Hva er en fylkeskommune?
Fylkeskommunen er et folkevalgt nivå mellom stat og kommune. Folkevalgt betyr at det er politikere som bestemmer. Politikerne blir valgt for fire år av gangen i fylkestingsvalget, som skjer samtidig med kommunevalget.
Fylkeskommunen tar seg av oppgaver som er for store til at hver kommune kan klare dem alene, og som det ikke er naturlig at staten har ansvaret for.
Hvor i fylket jobber de ansatte?
De ansatte i fylkeskommunen utfører det politikerne bestemmer.
Noen arbeider i administrasjonen som holder til i fylkeshusene på Hamar og Lillehammer, men de aller fleste jobber rundt om i hele Innlandet; ved de videregående skolene, ved karrieresentrene og på tannklinikkene.
Samferdselsavdelingen vår har også ansatte plassert rundt om i hele fylket.
Hva gjør en fylkeskommune?
Fylkeskommunen er både nær nok til å ha lokalkunnskap, og tilstrekkelig stor til å ha fagkunnskap det ikke er naturlig eller behov for at hver enkelt kommune har. Fylkeskommunen har også oppgaver som går på tvers av kommunene, for å ivareta helheten på vegne av fellesskapet.
Hvordan angår dette deg?
De aller fleste har et forhold til fylkeskommunen, selv om de kanskje ikke tenker over det.
Veldig mange er innom en av de videregående skolene våre – som elev/foresatt, eller kanskje for å trene på fritiden. Når du reiser kollektivt, er sjansen stor for at du sitter på en av våre busser – som ofte kjører på en fylkesveg som vi har ansvaret for. Når du skal til tannlegen, er det til en offentlig tannklinikk som vi har ansvaret for, i alle fall om du er under 19 år.
Fylkeskommunen bidrar også til gode friluftslivs-, kultur- og idrettsopplevelser i hele fylket. Pluss mye mer.
Innlandets visjon
Innlandet – eventyrlige muligheter
Et fylke med sterke røtter og store drømmer, med en ledende posisjon innen teknologi, industri, landbruk og reiseliv.
Overordnede mål
- bærekraftig utvikling basert på Innlandets muligheter og kulturelle verdier
- relevant kompetanse for et konkurransedyktig arbeids- og næringsliv
- velfungerende og sikker infrastruktur som fremmer bosetting og næringsutvikling
- levende byer og bygder og god livskvalitet for innbyggerne
Slik bruker fylkeskommunen pengene
Fylkeskommunens totalbudsjett er på vel 7 milliarder kroner.
- Rammetilskudd fra staten og skatteinntekter utgjør 5,4 milliarder kroner – cirka 77 prosent av totalbudsjettet.
- Andre inntekter er øremerkede tilskudd, brukerbetalinger, passasjerinntekter, utbytte m.m., som kommer de ulike tjenesteområdene til gode.
Slik fordeles pengene på de ulike områdene (nettotall):
Kakediagram som viser hvordan fylkeskommunen bruker pengene (PDF, 425 kB)
* Sentrale utgifter er i hovedsak knyttet til pensjonsutgifter, finansutgifter og overføringer til investeringsbudsjettet (egenfinansiering av investeringer).
Her får du en kortfattet oversikt over de viktigste tjenesteområdene våre:
Skole og utdanning
Fylkeskommunen eier og driver de offentlige videregående skolene i Innlandet. Vi har ansvaret for den videregående opplæringen, som er inngangsporten til både arbeidsliv og videre studier.
Den videregående opplæringen omfatter studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram.
Vi samarbeider med næringslivet, og har mange lærebedrifter som gir praktisk opplæring til våre lærlinger.
Vi gir også voksenopplæring gjennom karrieresentrene våre. I tillegg jobber vi med psykisk helse. Hver skole har flere rådgivere som elevene kan snakke med.
Fakta
Visste du at...?
- vi ga gratis karriereveiledning til 2600 voksne i fjor?
Fylkeskommunen har mange karrieresentre som tilbyr veiledning og ulike typer kurs og opplæring for voksne.
Les mer på karriereinnlandet.no
- vi gir opplæring til alle barn og unge som bor på barnevernsinstitusjon eller er innlagt på sykehus?
Fylkeskommunen gir også opplæring til innsatte i fengslene i Innlandet.
- vi jobber med å styrke psykisk helse og folkehelsa i Innlandet?
Vi har blant annet utarbeidet en nettbasert veiledning for psykisk helse for våre ansatte og for bedrifter som har lærlinger.
- utdanningstilbudene som tilbys på videregående er en kombinasjon av hva næringslivet har behov for og hva elevene ønsker?
Målet er at flest mulig skal få jobb etter endt utdanning. Det er derfor viktig å samarbeide med næringslivet for å justere utdanningstilbudet etter hvilke yrker som blir etterspurt i framtida.
- vi også driver to folkehøgskoler og en fagskole?
Fylkeskommunen eier og driver Ringebu og Toten folkehøgskoler og Fagskolen Innlandet.
- lærlinger kan ta deler av læretida i utlandet?
Vi har rundt 70 lærlinger i utlandet som koordineres av Internasjonalt servicekontor.
Tannhelse
Fylkeskommunen har ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten i fylket. Den største gruppen pasienter er barn mellom 0 og 18 år som får gratis tannbehandling. Den første innkallingen kommer når barna er 3 år, og så følges de opp fram til de er 19 år.
Å ha god tannhelse når man forlater videregående skole, er en viktig forutsetning for god tannhelse resten av livet.
Fakta
- 40 tannklinikker
- 280 ansatte
- 120 000 pasienter
- Vi er best i landet på null hull blant 18-åringer. I 2020 hadde 39 % av 18-åringene i Innlandet «null hull».
Visste du at...?
- vi har cirka 25 000 voksne betalende pasienter?
Det viser at det er mange som velger de offentlige tannklinikkene også når de skal til tannlegen i voksen alder. Vi har dyktige folk, moderne utstyr og konkurransedyktige priser.
- vi gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper?
Det gjelder blant annet eldre med hjemmebasert omsorg, innsatte i fengsler, rusavhengige, enkelte barn med innvandrerbakgrunn, og barn med sammensatte medisinske utfordringer.
Les mer om hvilke pasientgrupper som får gratis tannbehandling
- fylkeskommunen har et eget tannhelseteam som behandler pasienter som har vært utsatt for tortur, overgrep eller har sterk angst for tannbehandling?
Teamet består av psykolog, tannlege og tannhelsesekretær. Vi har slike team i Lillehammer, Hamar og Elverum.
Les mer om tilbudet for pasienter med sterk angst for tannbehandling
Veg og trafikk
Innlandet er et langstrakt fylke. Vegnettet binder oss sammen og er viktig for både innbyggere, næringsliv og turister. Vårt hovedmål er at alle skal komme seg trygt fram.
I løpet av de neste fire årene skal vi bruke 1,9 milliarder til fylkesvegnettet i tillegg til 725 millioner til vanlig vedlikehold. Les mer i handlingsplan for fylkesveger
Fakta
- 6 800 km fylkesveg
- 530 fylkesveger
- 250 km gang- og sykkelveg
- 1 231 bruer, 4 tunneler
- 60 samarbeidspartnere brøyter, strør, asfalterer og jobber for å gjøre vegene trygge og gode
Visste du at...?
- de som brøyter, strør og gjennomfører kantslått og vårrengjøring, er tilgjengelige hele døgnet året rundt?
Vi har avtale med en rekke entreprenører om arbeid på fylkesvegene.
Les mer om drift og vedlikehold av fylkesvegene
- vi jobber for at flere kan gå, sykle eller ta bussen?
Det bidrar til bedre folkehelse, mindre støy og reduserte klimagassutslipp. Fram til 2026 skal vi bruke 277 millioner på nye gang- og sykkelveger i Innlandet.
- vi har 7 400 personer som har TT-kort og som til sammen fikk 112 000 taxiturer i fjor?
TT-kort er tilrettelagt transport for personer som har varige forflytningshemminger.
Les mer om TT-kort
- vi arbeider for å redusere antall trafikkulykker?
Vi jobber med trafikksikkerhet på mange måter, blant annet ved å utbedre og sikre fylkesvegene gjennom ulike investeringstiltak. Vi samarbeider både med kommuner, skoler og andre for å redusere antall drepte og hardt skadde.
Viktige prosjekter innen trafikksikkerhet er:
Trygt hjem der vi gir ungdom tilbud om sikker transport hjem fra aktiviteter på kvelds- og nattetid i helger
Sett grenser – si i fra som er en holdningskampanje som gjennomføres på alle de videregående skolene
Hjertesone som jobber med trafikksikkerhet rundt skoler
Kollektivtransport
Fylkeskommunen har ansvaret for kollektivtransport i Innlandet gjennom Innlandstrafikk.
Hver dag kjører Innlandstrafikk innbyggere i fylket trygt fram til blant annet skole, jobb, venner, fritidsaktiviteter og ulike arrangementer.
Fakta
- 23 000 skoleelever tar bussen
- 6 millioner solgte billetter årlig
- 600 busser
- 1 700 sjåfører
Visste du at...?
- kundesenteret til Innlandstrafikk jobber fra Folldal?
De har åpent hver dag og hjelper deg som skal reise med buss i Innlandet. Du kan ringe dem på telefon 02040.
Du finner mer informasjon om ruter, priser m.m. på nettsiden innlandstrafikk.no.
- vi kjører 21 millioner kilometer med buss i året?
Det tilsvarer om lag 500 ganger rundt ekvator.
- 35 av bussene våre er el-busser og mange av de andre bussene våre går på biodiesel?
Å ta bussen er et miljøvennlig alternativ.
- du kan reise fra Innlandet til utlandet med våre busser?
Rute 120 tar deg fra Kongsvinger til Charlottenberg i Sverige.
- Innlandet har den bussholdeplassen i Norge som ligger høyest over havet?
Den ligger på over 1800 moh. ved Juvasshytta i Jotunheimen.
- vi har en ferjestrekning i Innlandet?
Den nye elektriske ferja Elrond går på Randsfjorden mellom Tangen og Horn og forbinder fylkesveg 34 med fylkesveg 245.
Les mer om Randsfjordferja
- Innlandet hadde Norges første rutebil i 1896?
Ruta gikk mellom Tretten og Ringebu og hadde plass til fem passasjerer.
Næringsutvikling
Vi hjelper deg som ønsker å etablere en bedrift i fylket vårt. Vi jobber også for at bedrifter skal samarbeide og dele kunnskap med hverandre. Slik blir næringslivet i Innlandet sterkere og mer konkurransedyktig.
Vi er spesielt opptatt av grønne næringer, og vi tror samhandling med gode kompetansemiljøer i Europa fører til mer utvikling i Innlandet.
Vi satser på bioøkonomi
Bioøkonomi er enkelt fortalt å tjene penger på alt som gror, uten at det skader naturen og miljøet. Det kan være alt fra trærne vi bygger husene våre av, til åkrene vi dyrker for å få mat på bordet. Innlandet jobber for å bli best på bioøkonomi i Norge.
Les mer om bioøkonomi
Derfor må vi skape flere grønne arbeidsplasser. Dette gjør vi blant annet gjennom tilskuddsordningen Grønn framtid.
Visste du at...?
- vi tilbyr kurs for alle som ønsker å starte egen bedrift?
Vi har også egne kurs tilpasset innvandrere.
Les mer om etablereropplæringen
- vi fordeler de statlige pengene til bredbåndsutbygging i distriktene?
I tillegg gir vi ekstra penger til utbygging av bredbånd fra fylkeskommunens eget budsjett.
Les mer om bredbånd
- vi samarbeider med Norges forskningsråd for å få flere bedrifter til å bruke forskning for å utvikle virksomheten?
Dette gjør vi gjennom Forregion (forskningsbasert innovasjon i regionene).
Vi gir også penger til forskning og utvikling gjennom Regionale forskningsfond (RFF).
Les mer om Forregion og Regionale forskningsfond
- vi deltar i flere internasjonale organisasjoner og prosjekter?
Blant prosjektene vi deltar i, er et EU-prosjekt for å redusere risikoen for flomskader i fjellandskap, et reiselivsprosjekt for å bruke teknologi på en smartere måte i reiselivet og to prosjekter knyttet til samarbeid og nyskaping innenfor bioøkonomi.
Les mer om vårt internasjonale arbeid
- vi er Norges største hyttefylke?
Derfor har reiselivet stor betydning som næring for distriktene. Fylkeskommunen bidrar gjennom rådgiving og gjennom en støtteordning som aktørene i reiselivet kan søke på. Målet er blant annet å sikre flere arbeidsplasser og innbyggere i distriktene.
Les mer om hvordan vi jobber med reiseliv
- vi samarbeider med statlige aktører som Innovasjon Norge og Siva?
Sammen med Innovasjon Norge, er vi med på å øke næringslivets evne til innovasjon og omstilling. Med Siva samarbeider vi om programmer for næringshager og inkubatorer. Disse programmene hjelper både folk som vil etablere nye bedrifter og eiere som ønsker å utvikle bedriften sin.
- vi har mange støtteordninger for næringslivet?
Se våre tilskuddsordninger
Kultur
Fylkeskommunen jobber for at alle skal ha gode livsvilkår. Vi skal skape inkluderende oppvekstmiljøer og attraktive lokalsamfunn. Det gjør vi blant annet gjennom gode idretts-, kunst- og kulturtilbud for alle.
Kultur gir oss identitet og samhørighet og er en forutsetning for et godt, inkluderende og opplyst samfunn.
Visste du at...?
- UKM (Ung Kultur Møtes) er en landsomfattende møteplass for kreativ ungdom?
Vi arrangerer to store UKM-fylkesfestivaler i året.
Les mer om UKM
- DKS Innlandet (Den kulturelle skolesekken) er fylkets største «scene»?
Vi gjennomfører over 3 000 forestillinger i barne-, ungdoms- og videregående skole.
Les mer om DKS
- fylkeskommunen deler ut rundt fem millioner i utviklingsmidler til nye kunstprosjekter hvert år?
Også kunstnere og tradisjonshåndverkere kan få stipend fra fylkeskommunen.
Se tilskuddsordninger innen kunst og kultur
- det finnes en egen nettside som heter Kulturnett Innlandet?
Nettsiden har en kalender som viser arrangementer fra hele Innlandet
- vi arbeider med brearkeologi, og har sikret 3500 funn i fra høyfjellet?
Over halvparten av verdens brearkeologiske funn er funnet i Innlandet fylke.
Les mer på Secrets of the ice
- vi hjelper folk med å ta vare på kulturarven vår?
Vi gir blant annet støtte til eiere av freda bygg og fartøy, og tekniske og industrielle kulturminner. I 2021 fordelte vi 41 millioner statlige kroner til ulike tiltak i Innlandet.
Se tilskuddsordningene innen kulturarv
- du kan få hjelp av en arkeolog hvis du har funnet noe som er veldig gammelt?
Driver du med metallsøking?
Les mer om hva du gjør hvis du har funnet noe gammelt
- vi fordeler cirka 110 millioner kroner hvert år til rundt 140 anlegg for idrett og fysisk aktivitet rundt om i hele fylket?
Les mer om tildeling av spillemidler
- vi bidrar til utvikling av sportsarrangementer i fylket vårt?
Se tilskuddsordningene våre innen idrett og friluftsliv
- hver kommune i Innlandet får tilbud om å bygge en dagsturhytte på et utvalgt turmål innen 2025?
Dette gjør vi for å lokke flere ut på tur. Vi støtter også mange andre aktiviteter innen friluftsliv.
Les mer om Dagsturhytte-prosjektet
- Bokbussen i Innlandet sprer leselyst og leseglede til 4 000 skoleelever på 31 skoler i fylket?
Bokbussen har som mål å øke leselysten og leseferdighetene blant barn og unge gjennom aktiv formidling.
Les mer om bokbussen
- du kan låne e-bøker gratis på mobil og nettbrett hjemmefra døgnet rundt?
Innlandet fylkesbibliotek tilbyr lese- og utlånsappen BookBites som du kan laste ned fra App Store eller Google Play.
Les mer om e-bøker
- Innlandet fylkesarkiv er den største databasen med informasjon om Innlandssamfunnet fra 1700-tallet fram til dags dato?
Les mer om fylkesarkivet
Fylkeskommunen som samfunnsutvikler
Å være en regional samfunnsutvikler betyr blant annet at vi hjelper kommuner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører til å samarbeide om å utvikle Innlandet til beste for alle innbyggerne. Vi lager også felles planer for hele Innlandet.
Nå arbeider vi med planer for inkludering, klima, energi og miljø og samfunnssikkerhet. Målet er at vi alle skal leve godt i trygge og inkluderende nærmiljøer.
Vi skal
- tenke langsiktig og legge planer for samfunnsutviklingen
- få andre til å samarbeide godt
- fordele penger fra staten på best mulig måte
Visste du at...?
- Innlandsstrategien danner grunnlaget for de tre regionale planene vi jobber med?
Planene for inkludering, samfunnssikkerhet og klima, energi og miljø er under utarbeidelse.
Les mer om arbeidet med disse planene
- vi jobber aktivt med å forbedre folkehelsa i Innlandet?
Vi jobber mye med barn og unges psykiske helse og trivsel. I 2021 fordelte vi over sju millioner kroner til folkehelsearbeid i 20 kommuner.
Les mer om folkehelsearbeidet vårt
- vi lanserer nettstedet Innlandsstatistikk i slutten av januar?
Dette er en kunnskapside for hele Innlandet der du kan finne brukervennlige rapporter om befolkning, arbeid og næringsliv, klima og miljø, utdanning og mye mer.
Nettsiden lanseres 25. januar på innlandsstatistikk.no
- vi tar et ekstra ansvar for klima og miljø?
Vi jobber etter FNs bærekraftsmål i alt vi gjør og har et eget klimabudsjett. Vi arrangerer blant annet et klimamesterskap for elever i videregående skole, satser på klimavennlig transport og jobber med god vannkvalitet i hele fylket. God vannkvalitet er viktig for både fiske, bading, friluftsliv, jordbruk og næringsliv.
- også fylkeskommunen jobber med integrering?
Vi arbeider blant annet med å fordele flyktninger til kommunene og å gi dem grunnskole-, videregående- og voksenopplæring.
Hva er IKKE fylkeskommunens ansvar?
Det er ikke så lett å holde styr på hva de ulike forvaltningsnivåene (kommune, fylkeskommune og staten) har ansvar for. Her nevner vi de tjenestene som det oftest er spørsmål om:
Sykehusene
Mange tror fortsatt at det er fylkeskommunen som har ansvaret for sykehusene. Det er ikke riktig. Det ansvaret ble overført til staten gjennom regionale helseforetak i 2002.
Spesialisthelsetjenesten
Spesialisthelsetjenesten omfatter sykehus, andre institusjoner og ambulansetjenesten, og det er staten som har ansvar for dette.
Primærhelsetjenesten
Primærhelsetjenesten består av fastlegeordningen og pleie- og omsorgstjenester i kommunen din, og det er kommunene som har ansvar for dette.
Eldreomsorg
Eldreomsorg er kommunenes ansvar.
Barnehage
Kommunene har ansvar for de offentlige barnehagene.
Barneskoler og ungdomsskoler
Kommunene har ansvar for de offentlige barne- og ungdomsskolene.
Universitet og høgskole
Det er staten som har ansvar for offentlige universitet og høgskoler.
Kommunale veger, riksveger, europaveger
- Kommunen har ansvar for kommunale veger.
- Staten har ansvar for riksveger og europaveger.
- Fylkeskommunen har kun ansvar for fylkesvegene.
Skilsmisse
Skal du søke om skilsmisse, må du kontakte Statsforvalteren.
Statsforvalteren
Mange forveksler Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) med fylkeskommunen. Statsforvalteren er statens og regjeringens representant i fylket, og er det regionale leddet for en rekke departementer og direktorater. Statsforvalteren har en sentral rolle i å formidle og samordne regjeringens politikk overfor kommunene.
Vil du vite mer om fylkeskommunen?