Fra Hedmark og Oppland til Innlandet - Innlandet fylkeskommune

Fra Hedmark og Oppland til Innlandet

Opptakten til det som nå er Innlandet fylkeskommune startet i juni 2015.

Da ble landets fylkeskommuner bedt om å innlede prosesser med sikte på sammenslåing med ett eller flere av sine nabofylker.

Regjeringen fulgte opp med en stortingsmelding våren 2016, hvor den foreslo en regionreform fra 2020, samtidig med kommunereformen. Regjeringens ambisjon var å redusere fra 19 fylker til rundt 10 regioner.

Både Hedmark og Oppland sa nei

Hedmark og Oppland fylkeskommuner gjennomførte nabosamtaler i 2016. De to fylkestingene bestilte i juni en utredning for å få et beslutningsgrunnlag for å si ja eller nei til å gå videre med mål om en sammenslåing av de to fylkene. Utredningen En ny region – Hedmark og Oppland (PDF, 6 MB) ble lagt fram på høsten – men fylkestingene i begge fylker sa 14. desember 2016 nei til sammenslåing.

8. juni 2017 vedtok Stortinget likevel sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Den politiske ledelsen i begge fylker valgte imidlertid å sitte på gjerdet til over valget i september, i påvente av om valgresultatet kunne føre til reversering av Stortingets vedtak. Det skjedde ikke.

Forhandlet om avtale for sammenslåingen

Forhandlingsutvalget i Hedmark øverst i bildet besto av (fra venstre) Rune Øygarden (H), fylkesråd Aasa Gjestvang og fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen (Ap). Forhandlingsutvalget i Oppland besto av (fra venstre) Aud Hove (Sp), fylkesordfører Even Aleksander Hagen (Ap) og Kari-Anne Jønnes (H).I oktober 2017 oppnevnte fylkestingene i Hedmark og Oppland hver sine forhandlingsutvalg på tre personer for å framforhandle en avtale om sammenslåing. 24. oktober kalte Kommunal- og moderniseringsdepartementet inn til felles fylkesting.

Den framforhandlede avtalen (PDF, 228 kB) om sammenslåing ble offentliggjort 20. desember, og vedtatt av to enstemmige fylkesting 15. januar 2018. Navnet til den nye fylkeskommunen – Innlandet fylkeskommune – ble konfirmert av Stortinget våren 2018.

Fellesnemnda ble etablert

Fellesnemnda ble etablert som beslutningsorgan for prosessen med sammenslåing. Den besto av de to fylkestingene pluss fylkesrådet i Hedmark – totalt 74 personer, og ble ledet av fylkesordfører i Oppland, Even Aleksander Hagen. Fylkesrådsleder i Hedmark, Per-Gunnar Sveen, var nestleder. Fellesnemnda hadde sitt første møte 16. januar 2018.

Fellesnemnda med tilhørende arbeidsutvalg (18 personer) styrte sammenslåingsprosessen fram til høsten 2019 og valget av det første fylkestinget for Innlandet. Fylkestinget består av 57 representanter.

Even Aleksander Hagen (Ap) ble valgt til fylkesordfører på konstituerende møte for Innlandet på fylkestinget 29. oktober 2019. Aud Hove (Sp) ble valgt til fylkesvaraordfører.

Innlandet fra 1.1.2020

Fra 1. januar 2020 var Hedmark og Oppland fylkeskommuner historie.

De ble erstattet av Innlandet fylkeskommune, med samme geografiske område som de to tidligere fylkeskommunene - med unntak av kommunene Jevnaker og Lunner, som begge valgte å gå inn i Viken.

Omkamp om fylkesstrukturen

Etter stortingsvalget og regjeringsskiftet høsten 2021 ble det åpnet for at sammenslåtte fylker kunne deles opp igjen. 

Fylkestinget i Innlandet behandlet dette spørsmålet i desember 2021. Fylkeskommunedirektøren innstilte på videreføring, men fylkestinget valgte med en stemmes overvekt å gjennomføre en rådgivende folkeavstemning blant innbyggerne før de tok stilling til en eventuell oppdeling. I tillegg ble det vedtatt å ha en større høringsrunde, samt gjennomføre en medarbeiderundersøkelse blant de ansatte i fylkeskommunen, for å få et best mulig beslutningsgrunnlag.

Vedtak om videreføring av Innlandet

Folkeavstemningen ga et knepent flertall for deling av Innlandet - med 50,8 mot 48,2 prosent. Kun 3 738 stemmer skilte de to alternative. Nær halvparten – 46,7 prosent – av de stemmeberettigede deltok i folkeavstemningen.

Onsdag 23. februar 2022 vedtok fylkestinget likevel å videreføre Innlandet fylkeskommune. Vedtaket ble gjort med 34 mot 23 stemmer.

Regionreformen 

Regjeringens ambisjon var å redusere 19 fylker til rundt 10 regioner. 

Målet med regionreformen var å få en fylkesinndeling som var bedre tilpasset til samfunnsutfordringene, og å styrke fylkeskommunenes rolle som samfunnsutvikler.

Regjeringen ønsket et sterkere regionalt nivå under folkevalgt styring.

 

Til toppen