Kunnskapsgrunnlag for Innlandsstrategien 2024–2028
Muligheter
Muligheter innenfor sosial bærekraft.
4.5 Realistisk samfunnsplanlegging
Innlandet har en relativt spredt bosatt befolkning. I tillegg har flere av kommunene i Innlandet fallende innbyggertall, og med en økende andel eldre og synkende andel yngre. Les om den demografiske utvikling i avsnitt 4.2.
Dette er en trend som med stor sannsynlighet vil fortsette i større eller mindre grad. Det medfører at man på en del områder må tenke annerledes når det gjelder å planlegge for fremtiden. Det vil påvirke store velferdssektorer, som skole og helse, men også andre arenaer, som kultur -og idrettstilbud, friluftsliv og fritidstilbud.
De fleste kommuner tenker vekst, økonomisk og sosialt. Vekst er viktig for et dynamisk samfunn, men ikke en nødvendighet for et godt liv. I fremtiden vil en del kommuner i Innlandet i større grad se på hva som er realistisk i sin samfunnsplanlegging, mer enn å konsentrere seg om vekst.
Attraktive lokalsamfunn
Søkelyset på vekst kan legge beslag på ressurser til å øke innbyggertall og skape økonomisk aktivitet. Det å flytte oppmerksomheten over på hva som er realistisk, betyr ikke at man gir opp tanken om vekst. Det kan til og med gi nye muligheter for å arbeide mer aktivt for å gjøre sine lokalsamfunn og kommuner mer attraktive for de som allerede bor der, og på den måten gjøre sitt sted attraktivt. På sikt vil det også kunne føre til flere innbyggere.
Realistisk samfunnsplanlegging er et utfordrende tema, fordi det berører grunnleggende tenkemåter, tradisjoner og økonomiske systemer knyttet til at vekst er nødvendig og ønskelig i samfunnsutviklingen og i planlegging på kommunalt nivå.
Dette er en diskusjon som vil tvinge seg frem på grunn av den demografiske utviklingen. Da er mulighetene som ligger i realistisk planlegging viktig å diskutere.
Les mer om dette tema i kapitel 8.3.3 Nærmiljø, samt i NOU Rapport – Det handler om Norge, i artikkelen En mer realistisk kommunal planlegging? samt i publikasjonene til Josefina Syssner.
Se også Distriktssenterets veileder om planlegging i små distriktskommuner på nettsiden enkelplanlegging.no.
Mulighetene i en realistisk samfunnsplanlegging
Hvilke muligheter ligger innenfor en realistisk samfunnsplanlegging?
Tjenesteinnovasjon
Flere eldre og færre yngre skaper nye utfordringer i skole- og helsesektoren, og man må se nye muligheter her. Tjenesteinnovasjon er en mulighet. Det være seg ny velferdsteknologi, også digitale, men også arealbruk og geografisk effektivisering.
Nye digitale hjelpemidler kan være med å effektivisere helse -og omsorgsarbeid, både i spesialisthelsetjenesten, på sykehjem og i hjemmetjenesten. Muligheten er den samme også i skolesektoren, med undervisning og vurderingsarbeid. Likevel er det viktig å huske på at kjernen i disse oppgavene er fysiske møter. En skjerm er ikke det samme som en varm hånd eller tilstedeværelsen til en lærer.
Tjenesteinnovasjon forutsetter tilgang til digital kompetanse.
Les mer kapitel 5.5 Digital og teknologisk kompetanse
Samarbeid
Samarbeid er en annen mulighet. Det foregår allerede mye godt og fruktbart samarbeid, både interkommunale og regionale, i Innlandet. Mange kommuner har de samme utfordringene og de samme mulighetene. De kan lære av hverandre om hva som fungerer for å gjøre sine kommuner og lokalsamfunn til enda bedre steder å bo.
Det kan være fordeler ved kommunalt samarbeid i faste konstellasjoner. Det sikrer stabilitet og forutsigbarhet i prosessene. Dersom kommunene i størst mulig grad har felles systemer, metoder og rutiner innenfor tjenesteområdene, blir det lettere å drive tjenesteutvikling og innovasjon i fellesskap.
Hvis kommunene samordner sine behov og interesser, er det enklere for ikke-kommunale aktører å samarbeide med kommunene. Samtidig skal ethvert sted, kommune eller region opprettholde og utvikle sine individuelle identiteter.
Boligutvikling
Boligutvikling er en annen og viktig mulighet. Hvor man bor, hvem man bor med eller rundt, og på hvilken måte man bor, påvirker livskvaliteten i stor grad.
Det er utfordrende å sikre et godt og variert boligtilbud i distriktskommuner med små og ensartede boligmarkeder preget av lave boligpriser og svak prisvekst. Byggekostnadene er ofte høyere enn boligverdien, noe som reduserer mobilitet og hindrer investeringer i det lokale boligmarkedet. Samtidig trengs gode boliger til en aldrende befolkning og for å beholde og rekruttere arbeidskraft.
Per 2023 finnes det over 200 000 boliger i Innlandet, og 2 av 3 boliger i Innlandet er eneboliger.
Flertallet av husholdningene i Innlandet eier selv boligen de bor i. Hele 7 av 10 har selveierbolig. 23 % leier, mens nesten 8 % har andels- eller aksjeeierbolig.
Boligtype og boligens størrelse samsvarer ikke alltid til husholdningens størrelse og behov. Over 74 000 av Innlandets befolkning bor alene, og mange husholdninger består av bare to personer. Likevel dominerer eneboliger samtlige av Innlandets kommuner.
Blant husholdninger med lavinntekt leier nesten 60 % boligen de bor i. I 2022 utgjorde dette 28 545 husholdninger i Innlandet. Blant husholdninger som mottar bostøtte er det over 70 % som leier boligen de bor.
Helhetlig lokal boligpolitikk forankret i kommunenes planverk og økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor om realisering av boliger, er nødvendig. Utvikling av regionalt og interkommunalt samarbeid, kompetansebygging og erfaringsutveksling kan bidra til utvikling av prosjekter. Her ligger det en stor mulighet for aktørene i Innlandet til å skape en positiv boligutvikling, på en realistisk og offensiv måte. Arbeidet er samtidig avhengig av statlig satsing gjennom treffsikre finansielle bidrag fra Husbanken.
Et annet tiltak for boligutviklingen er å ta vare på den boligmassen vi allerede har. Det er samtidig et viktig klimatiltak. Les mer om «Bevar bygg, bevar klima».
Aktive eldre
De eldre er en langt mer sammensatt og dynamisk gruppe i dag enn tidligere. De er jevnt over friskere, mer aktive og kan i større grad ta aktiv del i sine lokalsamfunn, også i kraft av at det blir flere eldre. Dette er en mulighet.
For det første kan mange eldre stå lengre i arbeid. De kjenner ofte sine nærmiljøer godt, og kan bidra aktivt gjennom arbeid i flere sektorer.
For det andre kan mange eldre delta i frivillig arbeid. Pensjonister har ofte god tid til å bidra inn i ulike aktiviteter i sine lokalsamfunn. Det er et gode for samfunnet, men også for den enkelte.
I fremtiden vil det å ta i bruk den humane kapitalen som mange eldre besitter, være meget viktig for å opprettholde aktivitet i lokalsamfunnet, men også for å holde sin eldre befolkning i aktivitet.
4.6 Frivillighet
Frivilligheten står sterkt i Innlandet. Lag og foreninger er viktige bidragsytere for inkludering og fellesskap i lokalmiljøet. Frivillige organisasjoner tilbyr et bredt spekter av fritidsaktiviteter.
Frivillig arbeid bidrar med verdiskaping
Den frivillige innsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer 142 000 årsverk (SSB, 2020), og 58 % av befolkningen over 15 år har utført frivillig arbeid i løpet av det siste året (Frivillighetsbarometeret, 2022). Frivillig arbeid bidro med en verdiskaping tilsvarende 78 milliarder kroner i 2018 (SSBs satellittregnskap for frivillig sektor, 2020).
I mai 2023 er det registrert totalt 119 351 frivillige lag/foreninger/innretninger i hele landet (Brreg.no, 2023). 9 002 av de er i Innlandet. Det vil si at frivillige lag i Innlandet utgjør 7,5 prosent av alle registrerte frivillige lag i Norge.
Innlandet har flest lag og foreninger innenfor kategorien idrett, kunst og kultur, rekreasjon og sosiale foreninger. Dette er på samme nivå som ellers i landet (Brreg.no, 2023).
I Innlandet finner vi til sammen 18 754 medlemmer i ulike organisasjoner. Av disse er 5169 medlem av korps, 5892 medlem av historielag, 4143 medlem av kor, 2756 medlem av husflidslag og 794 medlem av kunstlag. Total utgjør dette 50,5 medlemmer per innbygger, tredje høyest i landet. Aktiviteten i husflidslag er særlig høy i Innlandet.
I Innlandet har den samlede medlemsmassen hatt en negativ utvikling, på lik linje med utviklingen i Norge for øvrig. Innlandet har likevel fortsatt flere medlemmer i organisasjoner enn landsgjennomsnittet.
Høyest samlet medlemstall for frivillige lag og organisasjoner i kultursektoren finner vi i Lesja og Ringebu. Her finner vi over 200 medlemmer per 1000 innbyggere. Engerdal mottok mest MVA-kompensasjon i 2022 (kilde: Norsk kulturindeks).
Les mer på frivillighetnorge.no
Hvorfor er frivillighet viktig?
Over 84 prosent oppgir i Frivillighetsbarometeret at de mener folks frivillige engasjement er med på å utvikle og berike kommunen de bor i. 81 prosent mener det er viktig eller svært viktig at det offentlige tilrettelegger for frivillige organisasjoner og lag.
Det å delta aktivt inn i en frivillig organisasjon kan være en viktig arena for sosialt samvær og tilhørighet. Deltagelse i frivilligheten kan derfor bidra til at man som individ i større grad opplever å være inkludert. Videre er det en arena for å utvikle ferdigheter og kompetanse, eller få relevant erfaring som kan være nyttig i arbeids- eller utdanningssammenheng.
Regjeringen slapp våren 2023 en strategi for kulturfrivillighet. Daværende kulturminister Anette Trettebergstuen trakk fram innsatsen og engasjementet fra lokale ildsjeler og bidragsytere som avgjørende for kulturaktiviteten i lokalsamfunnene.
Formålet med strategien er å løfte frem mangfoldet og egenverdien av aktivitetene i kulturfrivilligheten. Dessuten skal den synliggjøre kulturfrivillighetens samfunnsbidrag.
I strategen blir kulturfrivillighet definert som den frivillige virksomheten som foregår på områdene musikk, scenekunst, visuell kunst, litteratur, dataspill, film og kulturarv.
Strategien fremhever målområder der kulturfrivillighetens bidrag er av særlig betydning for måloppnåelsen. Kulturfrivillighetens arbeid bidrar til å nå prinsippet i FNs bærekraftsmål om at ingen skal utelates.
Universelt utformede lokaler bidrar til inkluderende møteplasser for alle grupper. Det er avgjørende å ha tilgang til lokaler og møteplasser og steder hvor man kan samles, og at lokalene er egnet for den aktiviteten som skal gjennomføres. Egnede lokaler bidrar til å øke kvaliteten på aktiviteten og muligheten for rekruttering og lokalt engasjement.
Mange av lokalene som tilbys kulturfrivilligheten er lite egnet for aktiviteten som skal utføres der. Fire av fem lokaler som brukes til musikkøvelser i dag er ikke egnet til det formålet. (Kilde: Strategi for deltagelse (2023), som viser til Norsk musikkråd, Det blir ikke et øvingsrom bare fordi det er et rom å øve i – Musikklokaler.)
Hvordan styrke frivilligheten?
Frivilligheten kan ikke tas for gitt i fremtiden. Koronapandemien viste oss den kan være sårbar. I tiden etter pandemien har mange organisasjoner opplevd frafall av aktive medlemmer, mangel på frivillige, mangel på folk i verv, mangel på ressurser som tid og penger og mangel på kompetanse.
Dette innebærer at ulike virkemidler for å understøtte frivilligheten må brukes mest mulig samordnet og fornuftig. Samarbeid mellom offentlige og private aktører vil være viktig. Bruk av ny teknologi kan bidra til mer målrettet medlemsrekruttering, samt utvikling av nye produkter og tjenester.
For å få gode og veldrevne frivillige organisasjoner må også organisasjonen selv jobbe for at det skal være enklere og mer attraktivt å være frivillig. De må arbeide for en inkluderende frivilligkultur hvor alle føler seg velkomne og gjøre det enkelt og attraktivt å bidra.
Pensjonistene blir flere, men også friskere og oppegående lenger. Dette kan være en viktig ressurs inn i frivilligheten. 2/3 av befolkningen er mellom 67 og 80 år og bidrar allerede mye til frivillig arbeid. Får de bedre insentiver og tilrettelegging, kan og vil de sikkert bidra enda mer. Et insentiv er noe som motiverer personer til handling.
Dette kan for eksempel være bonuskort med poeng for frivillig innsats som kan byttes inn i kulturtilbud, hjelpetjenester eller liknende.
Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge. De arbeider for en helhetlig frivillighetspolitikk for å sikre vekst og utvikling i frivilligheten, som er en hjørnestein i norsk kultur og samfunnsliv.
Frivillighet Norge har mer enn 350 medlemsorganisasjoner, som til sammen representerer over 50.000 lag og foreninger over hele landet.
Les mer om frivillighetspolitikk
4.7 Godt og mangfoldig idretts- og friluftsliv
Idretten, friluftslivet og frivillig innsats er viktige ressurser i arbeidet med å utvikle lokalsamfunn og fremme aktive liv.
I Innlandet er sentrale aktører i dette samarbeidet fylkeskommunen, kommuner, idrettsråd, frivillige lag og foreninger, Innlandet Idrettskrets, særkretser, Olympiatoppen Innlandet, Høgskolen i Innlandet, NTNU, Forum for natur og friluftsliv, arrangementsselskap og privat næringsliv.
Dette er aktører som forsterker hverandre i arbeidet med å oppnå felles mål. Det bidrar til bedre ressursutnyttelse og en enda mer helhetlig og samordnet innsats.
Idrettstilbud til alle som ønsker det
Norges Idrettsforbund er landets største frivillige organisasjon med 1,9 millioner medlemskap i ordinære idrettslag.
I 2022 var det 131 406 medlemmer innenfor ulike idretter i Innlandet, fordelt på 742 idrettslag og bedriftsidrettslag.
Idrett spiller en stor rolle i mange menneskers liv, og idrettslagene er gjennom sin frivillige virksomhet en viktig og nødvendig del av gode lokalsamfunn. Idrettslagene tilbyr gode og verdifulle fellesskap og sunne oppvekstsvilkår.
Idrett bidrar til god helse, tilhørighet, stolthet og fellesskap. Idrett spiller en stor rolle for samfunnet, og endringer i samfunnet påvirker idretten. Det er ikke mulig å se på idrettens tilbud isolert fra samfunnets utvikling og behov.
75 % av all ungdom i aldersgruppen 13-19 år er i løpet av ungdomstiden innom den organiserte idretten. Det er svært mange, men samtidig er frafallet fra ungdomsidretten stort.
Jenter med minoritetsbakgrunn og personer med funksjonsnedsettelse er andre grupper hvor deltakelse i idrett og fysisk aktivitet kan være utfordrende.
Det største frafallet i organisert idrett er i ungdomsskolealder og overgang til Vg1. Vi ser i samme alder at de tidligere idrettsaktive ungdommene går over fra organisert idrett til ulike former for egenorganisert aktivitet (Rapport: Hva vet vi om mangfold og inkludering i idretten? NIF 2023).
Vi har nå et samfunn med økende sosial ulikhet og økte kostnader på mange områder. Idrettens organisasjonsledd i samarbeid med det offentlige må fortsatt levere idrett med kvalitet, med kunnskap og med kompetanse på alle nivåer uten at det resulterer i at en stor andel av befolkningen økonomisk blir ekskludert fra idrettsdeltakelse.
Muligheten for å styrke idretten som en helsefremmende arena med idrettsglede og deltakelse for alle som ønsker det, kan sammenfattes i tiltak som handler om bevisstgjøring, rekruttering og kompetanseheving.
Bevisstgjøring av holdninger: Vi må være bevisst på hvorfor deltakelse i idrett er positivt og hvorfor mangfold og inkludering er viktig.
Rekruttering innebærer tiltak for å rekruttere deltakere, frivillige og ansvarspersoner til idretten.
Kompetanseheving er tiltak for å heve kompetansen og dermed styrke kvaliteten i alle idrettens organisasjonsledd innen alle de oppgaver som idretten skal løse. Vi trenger også mer konkret kunnskap og erfaring rundt hvilke tiltak for økt fysisk aktivitet og idrett som kan gagne flest i befolkningen. For å øke kunnskapen om dette, må man vite hvilke barrierer befolkningen har for å øke sitt fysiske aktivitetsnivå, og hvordan infrastrukturen kan bedre aktivitetsnivået.
Toppidretten står sterkt i Innlandet
Olympiatoppen Innlandet (OLTI) er strategisk viktig for særidrettenes talent- og toppidrettsutvikling i Innlandet.
OLTI har som oppdrag å være pådriver for regional toppidrettsutvikling, samt være Olympiatoppen sin forlengede arm ut i regionen. Dette innebærer arbeid med talentutvikling, trenerutvikling, videregående utdanning og studier tilrettelagt for toppidrettssatsing og idrettsmedisinsk helsetilbud.
I 2022 var 29 utøvere med OLT-stipend bosatt i Innlandet, og vi er den regionen med flest stipendutøvere utenfor Oslo.
Toppidretten i Innlandet skaper regional stolthet, bolyst og tilflytting. Fylket har også ca. 210 toppidrettsstudenter. Videre er det minimum 450 arbeidsplasser i toppidretten i regionen med stor kompetanse innen bredde- og toppidrett (OLTI, 2022).
Unike muligheter for allsidig friluftsliv
Innlandet har en unik og mangfoldig natur som gir innbyggere og tilreisende gode muligheter for friluftsliv og rekreasjon.
Friluftslivsaktivitet er viktig for folkehelsa, for trivsel og for samfunnsøkonomien. Friluftsliv i nærmiljøet gir anledning til daglig fysisk aktivitet og kan skape uformelle møteplasser for folk med ulik bakgrunn og i alle aldre. Turstier og turløyper er den anleggstypen som brukes av flest.
7 % av den voksne befolkningen i Innlandet oppgir at de er aktive medlemmer i en organisasjon som driver med friluftsliv. Her er Innlandet på topp i landet, selv om forskjellene til øvrige landsdeler er liten.
Helse- og levekårsundersøkelsen, 2020 viser de fleste barn og unge (6-15 år) driver med friluftsliv. Den mest utbredte friluftslivsaktiviteten er korte fotturer i skog, mark eller på fjellet. Her svarte 92 % at de har vært på en slik tur det siste året, mot 89 % i 2013.
I 2020 svarte 69 % at de hadde vært på lange fotturer, mot 57 % i 2013. Også skiturer og sykkelturer er populære aktiviteter blant barn og unge, mens korte skiturer, alpint/snowboard, bær og sopptur, skøyter og ridning er mindre utbredte aktiviteter i 2020 sammenlignet med 2013.
Andel barn og unge (6-15 år) som deltar i ulike friluftslivsaktiviteter. (Kilde: Dalen H.B. 9 av 10 barn og unge går på tur, 2021)
Kartlegge friluftslivsområder
Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er et viktig kommunalt virkemiddel for å identifisere, utvikle og ivareta arealer for friluftslivet.
Dette vil sikre befolkningen mulighet til å drive et variert friluftsliv både i nærmiljøet og naturen ellers. 33 kommuner i Innlandet har så langt gjennomført kartlegging og verdsetting av sine friluftsområder.
I 2019 startet et ferdselsåreprosjekt, og 26 kommuner i Innlandet deltar i prosjektet.
Det er viktig å ivareta behovet for friområder og sammenhengende sti- og turveinett. Dette kan inspirere flere til å ta i bruk områdene. Folk starter med uorganisert aktivitet når nærmiljøet er tilrettelagt for det.
Våren 2023 oppfordret Norsk Friluftsliv, Den Norske Turistforening og Verdens naturfond (WWF) folk til å nominere hvilke naturopplevelser de er redde for å miste. 1459 nominasjoner kom inn, og en fagjury har sortert disse i kategorier som representerer bredden i naturopplevelser som nordmenn er redde for å miste. Det har resultert i følgende liste i tilfeldig rekkefølge:
- nærnatur
- urørt natur
- gammelskog
- stillhet og mørke
- kyst og strandsone
- levende hav og fjord
- fugleliv og naturlyder
- frodig flora og yrende dyreliv
- høsting på naturens premisser
- skigåing, årstider og snørike vintre
Gjøre friluftsaktivitet lett tilgjengelig
Innlandet fylke har også 81 statlig sikra områder for friluftsliv. Gjennom en tilskuddsordning kan kommuner og interkommunale friluftsråd søke om penger for å gjøre disse områdene lett tilgjengelige og attraktive å bruke for innbyggerne.
En annen satsing i Innlandet er dagsturhytteprosjektet. Målet er å få satt opp en dagsturhytte i hver kommune.
Per mai 2023 er det 37 kommuner som ønsker en dagsturhytte, og fem er allerede på plass. Dagsturhytter skal være et lavterskeltilbud som stimulerer til turer i nærmiljøet.
Alle dagsturhyttene blir utstyrt med vedovn og sitteplasser både ute og inne.
Tuva Marie Eiklid
Anlegg og områder for aktivitet
Idrett- og nærmiljøanlegg og lett tilgjengelige stier og parker er arenaer og møteplasser for sosialt samvær, aktivitet, idrett og fysisk utfoldelse uavhengig av alder og funksjonsevne. Moderne idrettsanlegg bidrar også til tilflytting, som studenter og toppidrettsutøvere som søker best mulig infrastruktur for sin utvikling.
I Innlandet er det mange som arbeider for en anleggsportefølje som gjør at befolkningen kan være fysisk aktive og drive med idrett, egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv slik de ønsker. Anleggene bør ligge der folk bor eller oppholder seg, og det bør være mulig å gå og sykle trygt til anlegg og fritidsaktiviteter.
Spilleoverskuddet fra Norsk Tipping til anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv utgjør en stor verdi i samfunnsutviklingen. I 2022 ble det overført 1 706 millioner kroner til fylkeskommunene som skal fordeles på søkere over hele landet. Av dette gikk ca. 127 millioner kroner til Innlandet. I fylket bygges det anlegg for ca. 500 millioner kroner hvert år, fordelt på drøyt 140 anlegg.
Å satse på idrettsanlegg er god økonomi
En rapport fra Vista Analyse, 2023 viser at for hver krone investert i idrettsanlegg, får samfunnet tre kroner tilbake. Den samfunnsøkonomiske gevinsten består av arbeidsgevinster og helsegevinster, hvorav arbeidsgevinstene utgjør brorparten av virkningene.
- Arbeidsgevinstene: den som trener og er i god form gjør en større innsats på jobb.
- Helsegevinstene: den som trener får flere leveår med kvalitet.
Siden 2014 har det offentliges investeringer i anlegg økt vesentlig. Idrettslag bygger flere anlegg, men det offentlige står for de dyreste anleggene. Sammenlignet med resten av landet er det få innbyggere pr. anlegg i Innlandet.
Innlandet har litt over 200 innbyggere pr. anleggstilbud, mens Oslo har nærmere 600 innbyggere pr. anleggstilbud. Dette betyr at Innlandet har god dekning, men på grunn av stort geografisk område, mindre befolkningsgrunnlag og spredt bosetting, bør det legges det til rette for kort avstand mellom anlegg og der folk bor.
Fremover vil det bli viktig med gode behovsvurderinger for å sikre en bærekraftig anleggsutvikling i Innlandet. Her har både det offentlige, private og frivillige lag og foreninger et ansvar. Utvikling av aktivitetstilbud, varierte anleggstilbud, utbygging av gang- og sykkelveier, økt fysisk aktivitet i skolehverdagen og gode møteplasser i nærmiljøet, er vesentlige tiltak for å motvirke utenforskap og inaktivitet.
Les mer i kapittel 5.8 Reiseliv og arrangement
4.8 Gode kunst- og kulturtilbud
urarvI eksisterende planstrategi for Innlandet (2020-2024) er kultur definert blant annet som noe som gjør livene våre rikere og som gjør fylket mer attraktivt. Kunsten trekkes også fram som arbeidsplass og grunnlag for næringsutvikling.
Innlandet har et rikt og levende kulturliv
Over tid er det iverksatt en rekke tiltak, ordninger og initiativ som har sørget for at den grunnleggende infrastrukturen er på plass i fylket. Et kulturliv med bredde og mangfold skapes i samspillet mellom kulturinstitusjoner, kunstnere, arrangement, frivillig arbeid, utdanningsmiljø og forvaltning.
Kulturliv skapes ved hjelp av en kombinasjon av et statlig, kommunalt og fylkeskommunalt virkemiddelapparat. De ulike regionene har også ulike kulturelle særpreg som bidrar til at mangfoldet av kulturtilbud i fylket er stort og variert.
Kulturlivet skal ikke bare underholde, men har i tillegg også en viktig lærende rolle og er en integrerende arena.
Sosiale møteplasser og kommunale tjenester er også avgjørende for gode liv og viktig for utjevning av sosial ulikhet.
Innlandet rangerer høyt på kultur for barn og unge
I Norsk kulturindeks er Innlandet rangert som nummer åtte av fylkene i 2022. I 2020 var Innlandet rangert som nummer syv av landets fylker.
De høyeste plasseringene i Innlandet finner vi innen kultur for barn og unge hvor vi er plassert som det nest beste fylke i landet. Vi har også gode plasseringer innen frivillighet (rangert som nr. 3 blant fylkene) og museum (rangert som nr. 4 blant fylkene). De laveste plasseringene er innen scenekunst (rangert som nr. 10 blant fylkene) og kino (rangert som nr. 10 blant fylkene).
Innlandet har som helhet en relativt lav plassering, men flere kommuner rangeres høyt. Nord Aurdal rangerer som nummer tre av landets kommuner samlet sett og både Lillehammer, Hamar og Tynset er blant de ti beste.
Kulturarv og matkultur
Norsk kulturindeks trekker fram at Innlandet bidrar vesentlig til den internasjonale og nasjonale kulturarven med blant annet ni bevarte stavkirker fra middelalder, unike brearkeologiske funn og omfattende spor etter villreinfangst.
Skibladner er verdens eldste hjuldamper i rutetrafikk. Innlandet har sentrale og viktige miljø innenfor tradisjonskultur som folkemusikk og folkedans, sterke håndverkstradisjoner og en økende interesse for matkultur. Tradisjonsmat og matkultur har store muligheter i Innlandet, men det er behov for tilrettelegging for samarbeid, utvikling, profesjonalisering og markedsadgang.
Les mer i kapittel 3.11 Særegen natur- og kulturarv
Det ligger store muligheter for mange kommuner i å satse mer på kultur. Kommuner er forskjellige og når gjerne høyt innenfor sine særtrekk. Vågå er på topp i landet når det gjelder bosatte kunstnere i forhold til befolkningstall. Os har det beste kulturtilbudet til barn og unge.
Bruker mer på kultur i Innlandet
Samlet sett brukte Innlandet fylkeskommune 418 kroner per innbygger på kultur i 2022. Det er 22 % høyere enn landsgjennomsnittet på 341 kroner. Den største andelen av utgiftene gikk til kunstformidling (53 %), etterfulgt av museer (21 %).
Kommunene i Innlandet brukte i snitt 1929 kroner på kultur per innbygger i 2022. Dette er 6 % lavere enn landsgjennomsnittet.
I Innlandet er det de små kommunene nord i fylket som bruker mest penger på kultur per innbygger. Lom, Vang og Stor-Elvdal bruker mer enn dobbelt så mye som landsgjennomsnittet på kultur per innbygger.
Figuren under viser store forskjeller i driftsutgifter til kultur i fylkets kommuner:
Ganske tilfreds med muligheten til å delta
Tilfredsheten med muligheten til selv å delta i kulturaktiviteter, samt muligheten til å delta i foreningslivet, er relativt likt fordelt over hele landet. Her er tilfredsheten i Innlandet lik den gjennomsnittlige tilfredsheten i landet.
Tilfredsheten med muligheten til å være publikum, enten på kino, konserter og teater, eller på museer og utstillinger er en god del lavere enn landsgjennomsnittet i Innlandet.
Sterke kompetansemiljøer innen spillindustri
En global og sterkt voksende spill- og filmindustri tar den nyeste digitale kunnskapen og teknologien i bruk.
Innlandet har nasjonalt ledende kompetansemiljøer innen AR- og VR-teknologi, spillutvikling og informasjonssikkerhet. Dette er viktige miljøer i arbeidet med å utvikle nye industrinæringer i Innlandet.
- AR er en forkortelse for augmented reality, som kan kan oversettes til utvidet virkelighet.
- VR er en forkortelse for virtual reality, som kan oversettes til kunstig virkelighet.
Klynger bidrar i utviklingen av kreative næringer
I Kulturdirektoratets arbeid med kulturell og kreativ næring er disse bransjene omfattet:
- visuell kunst
- musikk
- scenekunst
- litteratur
- kulturarv
- film
- arkitektur
- design
- mote
- dataspill
Innlandet fylkeskommune ønsker å bidra til å styrke næringsgrunnlaget for disse.
Det er viktig med gode samarbeidsformer for å lykkes. Verdien av nettverk og tydelige klynger er sentralt i utviklingen av kreative næringer.
Vi må å koble kunnskapsparker, innovasjonsselskap og næringshager og øke deres kunnskap og kompetanse om denne bransjen.
Det vil også være nyttig med dialog med kulturutdanningene om hvordan de innarbeider kunnskap om entreprenørskap, innovasjon, økonomi og administrasjon i utdanningsløpet.
Bærekraftige besøk i fylket vårt
Besøksforvaltning er tatt i bruk som verktøy for å sikre bærekraftig utvikling og samtidig gi grunnlag for bred lokal verdiskaping.
I Innlandet finnes mange spektakulære arenaer som trekker mange tusen tilreisende til kulturopplevelser hvert år. Dette er en utvikling vi ønsker. Samtidig har vi et ansvar for å sikre natur- og kulturverdier slik at kommende generasjoner skal få samme muligheter for å glede seg over disse unike verdiene.
Les mer i kapittel 5.8 Reiseliv og arrangement.
4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunn
FNs bærekraftsmål 11 handler om å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige, slik at mennesker kan leve gode liv og utvikle seg økonomisk og sosialt (FN, 2022).
Steder som oppfyller dette målet kaller vi gjerne for attraktive. Byer, tettsteder og bygder skal være gode lokalsamfunn, og blir dermed attraktive for innbyggere, næringsliv og besøkende. Stedet vil da lettere kunne beholde innbyggere og trekke til seg nye.
Men hva gjør et sted attraktivt? Dette vil variere, da mennesker har forskjellige preferanser. Noen foretrekker storbyen med alle dens tilbud, noen vil bo i småbyen, mens andre ønsker å bo tett på naturen.
Telemarksforsking har laget modeller for et steds attraktivitet (Vareide m.fl. 2013). Bostedsattraktiviteten mener de skapes av fire faktorer:
- Bygninger og areal
- Tjenestetilbudet og de fysiske kvalitetene et sted har (ameniteter)
- Identitet og stedlig kultur
- Omdømme
For at et sted skal være attraktivt, bør det være tilgang til de tjenestene som enkeltmennesket definerer at det er behov for.
For de aller fleste er det viktig å ha tilgang til «besøksbaserte hverdagstjenester» i nærmiljøet, og at «blålystjenestene» ikke er for langt unna. «Hverdagstjenester» kan handle om barnehage, skole, primærhelse- og omsorgstjenester og dagligvarebutikk. Sosiale møteplasser og fritidstilbud for barn, unge og voksne vil også de fleste definere som nødvendige i hverdagen (kilde: Aasbrenn i "Utkantrettet tjenesteforsyningspolitikk" 2022).
Andre tjenester er det mulig å reise lengre for å få, og et regionsenter kan fylle viktige funksjoner for omlandet når det gjelder kultur- og utdanningstilbud og handel.
I tillegg til tjenester vil fysiske faktorer være en del av det som gjør et sted attraktivt. Det bør være trafikksikkert, med god tilrettelegging for mjuke trafikanter – det bør se pent ut, og det må være tilgang på boliger for forskjellige aldersgrupper og familietyper.
Identitet, stedlig kultur og omdømme er faktorer som er vanskelige både å måle og endre, men som kan være svært viktige for et steds attraktivitet.
Folkehelseundersøkelsen for Innlandet som ble gjennomført i 2023 viser lite variasjon i resultatene mellom regionene i fylket. Unntaket er en betydelig variasjon mellom regionene i andelen som oppgir god tilgang til tjenester og fasiliteter i nærmiljøet. Les mer om folkehelseundersøkelsen på Innlandsstatistikk.no.
Samskapingskommunen
Kommunenes utviklingsaktiviteter har i lang tid vært knyttet til rollen kommunene har som myndighetsutøver og tjenesteleverandør til befolkningen. Aktivitetene har derfor i stor grad handlet om å utvikle for innbyggerne i den enkelte kommune, i liten grad med.
Kommunenes rolle som innovatør er nå under omstilling i retning av mer å bli en tilrettelegger for samskaping av det nye velferdssamfunnet. Den viktigste oppgaven for kommunen er da å mobilisere og koordinere ressursene som finnes lokalt. Dette er også i tråd med formålsparagrafen i kommuneloven.
Samskapingskommunen kan forstås som en kommune der politikere og ansatte i størst mulig grad finner løsninger sammen med dem som løsningene handler om – enten det er enkeltpersoner, bygdelag, frivillige organisasjoner, næringsliv eller andre. Innbyggerne bør oppleve selvråderett og livskvalitet i alle livsfaser, og de bør i størst mulig grad være aktive, ta ansvar og mestre vanskelige livssituasjoner (kilde: NOU 2020, Det handler om Norge)
Fylkeskommunen vil gjennom satsinga «Tett på 2030» arbeide langsiktig med å utvikle distriktskommunene i fylket. Arbeidet rettes mot bosetting, kompetanse, verdiskaping og gode lokalsamfunn. Gjennom dette ønsker fylkeskommunen å gi innspill til innholdet i regjeringas satsing på distriktspolitikken.
Fram til 2026 er 25 kommuner omfatta av satsinga: Valdres, Nord-Gudbrandsdal, Nord-Østerdal, Sør-Østerdal (unntatt Elverum), Åsnes og Grue.
Etter denne perioden skal prosjektet utvides til å gjelde alle distriktskommunene i Innlandet.
I arbeidet skal planer og strategier på fylkesnivå legges til grunn, men innholdet i prosjektet konkretiseres i samhandling med partene på region- og kommunenivå.
Det er utvikla tre hovedmål for satsinga fram mot 2030:
- Bolysten i distriktskommunene er økt.
- De menneskelige og naturbaserte ressursene i distrikta blir brukt slik at attraktivitet, inkludering og verdiskaping er økt.
- Prosjektet har gitt bidrag til en ny og bedre distriktspolitikk, basert på gode erfaringer fra forsøk og pilotprosjekter i Innlandet.
Fylkeskommunen gir tilskudd til stedsutvikling.
Stedsutvikling handler om samarbeidsprosesser for videreutvikling av lokalsamfunnet med basis i stedlige ressurser. Fylkeskommunen bidrar med tilskudd og veiledning til kommunenes arbeid med vekt på kommunesentre i distriktskommunene.
Gjennom samarbeid og mobilisering av lokale krefter sikres tilslutning til valg av konkrete planer og felles løft og samarbeid om både aktiviteter og tiltak. Fysiske tiltak kan bidra til motivasjon og egeninnsats i tidkrevende plan- og utviklingsprosesser. Det offentliges innsats er en sentral katalysator, særlig i distriktskommunene.
Les mer i rapporten for stedsutvikling i Hedmark.
Trivsel blant unge
67 % av ungdomsskoleelevene i Innlandet er fornøyd med sitt lokalmiljø. Gutter er mer fornøyd enn jentene. Langt de flest føler seg trygge i sine nærområder. Samtidig svarer kun 49 % de synes at tilbudet av lokaler for å treffe andre unge på fritida er bra, mot 51 % i Norge. 69 % av de unge i Innlandet sier at de tror at de vil få et godt og lykkelig liv, mot 70 % på landsbasis (Kilde: Ungdata 2021)
Tilgjengelighet til grøntområder og møteplasser i bo- og nærmiljø påvirker barn og unges muligheter for utfoldelse, og er et viktig perspektiv i stedsutviklingen. For mange unge er kollektivtilbudet viktig for å kunne møtes med venner og bruke tilbudene i regionen. Spesielt unge i distriktene er avhengige av gode kollektivtilbud.
Les mer i kapittel 8.3.3 Nærmiljø
Sentralisering fra bygd til by og fra omland til bygd
Innlandet har Norges laveste andel av befolkningen i byer og tettsteder. I underkant av 60 % bor i byer og tettsteder, mot 82 % i Norge. Fylket har 107 tettsteder, og 36 % av dem har mer enn 1000 innbyggere.
En såkalt sentralitetsindeks ble sist beregnet av SSB i juni 2023. Den sier noe om hvor enkelt det er å nå servicefunksjoner og arbeidsplasser for kommunens innbyggere. 1000 representerer høyst mulig sentralitet:
Les mer om sentraliseringsindeksen på ssb.no
Som ellers i landet foregår det også en sentraliseringsprosess i Innlandet med flytting fra distriktene til sentrale områder. Sentraliseringen viser seg ved vekst i byer, og spesielt i byer og tettsteder tett på de større byene.
Men det er ikke kun til byene sentraliseringen skjer, vi ser det også fra omlandene til bygdene. Mange steder er befolkningen liten, der andelen eldre øker og det blir færre unge.
Sentraliseringen sees over hele verdenen og er en drivkraft så sterk, at det er vanskelig å gjøre noe med. Sentraliseringen er altså ikke unik for Innlandet.
Regionsentrenes betydning
NIBR beskriver betydningen av regionsentra for regional utvikling i en rapport fra 2021.
Ifølge rapporten er det å skape attraktive regionsentre med på styrke regionen i konkurranse med andre sentre og deler av landet. Utviklingen i mindre byer og byregioner har vesentlig betydning for den regionale utviklingen og balansen i Norge, både innenfor og mellom landsdelene.
Hva er et regionsenter?
Et regionsenter er den største byen/tettstedet i senterkommunen til mindre bo- og arbeidsmarkedsregioner. Regionsentre har vanligvis viktige funksjoner og tjenester for et omland som går utover en enkelt kommune.
I Innlandet er det 13 mindre byer (inkl. bygdebyer) som er regionsentra i sine respektive bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det er fem små- og mellomstore byer som er regionsentra, dvs. Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Elverum og Kongsvinger og åtte bygdebyer/småsentra som er sentra i sine bo- og arbeidsmarkedsregioner (Flisa, Koppang, Tynset, Innbygda, Dombås, Otta, Vinstra, Fagernes). Hamarregionen og Gjøvikregionen har subregionsentre i hhv. Brumunddal og Moelv m.m. og Raufoss m.m.
Kvaliteter ved regionsentre
De mindre regionsentre har typisk viktige regionale funksjoner gjennom et mer variert service-, tjeneste- og arbeidstilbud innenfor en times reisetid for personer og bedrifter i regionen.
I en del av de litt større regionsentrene bidrar fylkeskommunale og statlige virksomheter (utdanning, sykehus m.m.) til noe flere spesialtjenester, større tilgang på kompetansearbeidsplasser og økt attraktivitet for bosetting for høgskoleutdannede m.fl.
Regionsentrene har noen demografiske egenskaper som er litt ulik omlandet, ved å ha flere unge mennesker, personer med høyere utdanning, kvinner som gir bedre kjønnsbalanse og større mangfold av innvandrere.
Rapporten fremhever en rekke kvaliteter ved regionsentre:
- Småskalafordeler – f.eks. mindre kø- og trengselskostnader, tomte- og boligpriser enn i byene
- Rurbane bostedskvaliteter (dvs. rurale og urbane kvaliteter på samme sted)
- Verdiskapingsmiljøer (innen bionæringer, teknologi, reiseliv m.m.) med høy kompetanse forankret til lokale/regionale ressurser og fortrinn
- Unikhet - mange mindre byer med omland har særpreg knyttet til kulturarv, natur, landskap mm.
Når man vurderer regionsentrenes rolle og funksjoner i regioner, er det nødvendig å nyansere etter regionsentrenes størrelser. Dette beskrives ytterligere i rapporten.
Omlandets betydning
Omlandet fyller viktige roller for regionens verdiskaping, og er typisk forankret til regionale ressurser og fortrinn. Basisnæringene her skaper ofte betydelig økonomiske ringvirkninger lokalt og regionalt inkludert i regionsenteret. De naturgitte egenskapene i omlandet er samtidig en viktig del av regionens attraktivitet for besøkende og bosetting.
Pendlingsmønstrene underbygger gjensidige avhengigheter mellom senter og omland, som komplementerer hverandre demografisk, økonomisk og i tjenester. Stedskvaliteter i omlandet påvirker også de mindre byregionenes karakter, attraktivitet og utvikling.
Senter- og omlandskommuner av altså gjensidige avhengige av hverandre, og besitter komplementære ressurser og aktiva. Gjennom godt samarbeid mellom senter- og omlandskommunene kan fortrinn og muligheter i regionen utnyttes bedre til nyskaping og økt attraktivitet for ulike grupper av bosatte og besøkende. Dette fordrer at det utvikles et godt samarbeidsklima mellom senter og omlandskommunene, basert på likeverdighet mellom kommuner uavhengig av størrelse og sentralitet.
Fått lite oppmerksomhet
Ifølge rapporten har regionsentra fått lite politisk oppmerksomhet sammenliknet med utkantdistrikter og storbyer. Spesielt mindre byregioners egenskaper og utfordringer har fått langt mindre oppmerksomhet og har falt litt mellom flere stoler til tross for dere viktige rolle for regional utvikling og regional balanse i landet.
Økende betydning
I det kommende tiåret med antatt demografisk «nullvekst» utenfor storbyene, økt konkurranse med storbyene om unge mennesker og digitaliseringens muligheter for desentralisert jobbskaping og utdanning, kan regionsentrene rolle og funksjoner bli enda viktigere for mindre byregioners attraktivitet og utviklingsevne.
Ifølge rapporten kan man styrke regionsentrene utviklingsevne, rolle og funksjon ved å:
- Utvikle kompakte regionsentre med urbane kvaliteter med et mangfold av service- og tjenestetilbud, arbeidsplasser og boliger.
- Skape en attraktiv fysisk sentrumutvikling
- Utvikle kompetanse- og innovasjonssenter i regionsenteret. F.eks. felles kontorlokaler og klynger.
- Samlokalisere statlige og private kompetanseintensive virksomheter..
- Styrke utdannings- og kompetansetilbudet og utvikle nye desentraliserte tilbud.
- Utvikle kunst- og kultursenter, kulturtilbud og arenaer for flere grupper.
- Utvikle politikk overfor regionens «deltidsbefolkning»
Kilde: NIBR-rapport 2021:2 Mindre byer og regionsentre-roller og funksjoner i regioner og regional utvikling
Grøntområder, offentlige rom og møteplasser
Natur og grønne omgivelser
Fylket har en unik og stor variasjon i natur som omkranser våre byer, tettsteder og lokalsamfunn. Vi har relativt god og trygg tilgang til rekreasjonsområder og nærturterreng. Dette vil vi fortsette å bevare og videreutvikle slik at det er enkelt å være fysisk aktiv der man bor.
Les mer i kapittel 8.3.4 Tilgang til friområder og friluftslivsområder
Møteplasser
Gode møteplasser bidrar til et sosialt bærekraftig samfunn og fremheves av både frivilligheten og forskningsmiljøer som viktige virkemiddel for inkludering. Møteplasser kan handle om aktiviteter innendørs, det kan handle om digitale møteplasser for utveksling av meninger og kunnskap, det kan handle om uteområder, idrettsanlegg, kulturarenaer, biblioteker, kafeer, og andre arenaer.
Hva som oppleves som en god og inkluderende møteplass kan variere for ulike grupper.
Husbanken og Universell Utforming AS (2017) har sett på hva som er inkluderende uterom.
Her har blant annet Ungdomsrådet i Kongsvinger bidratt med innspill til arbeidet.
Det fremgår fra dette heftet at det som kjennetegner gode og inkluderende uterom er:
- Det er tilrettelagt for variert bruk for alle aldersgrupper.
- Det inneholder møteplasser og sitteplasser.
- Det inneholder elementer som stimulerer alle aldersgrupper til fysisk aktivitet.
- Det har god kvalitet
- Det er grønt og attraktivt. Eksisterende natur er utnyttet positivt.
- Det er solbelyst og lunt
- Det er hyggelig å være der
- Det er tilgjengelig ved at det er lett å ta seg frem for de som er dårlige til beins eller triller på hjul
- Utformingen bidrar til at det er lett å finne frem
- Det føles trygt og sikkert
- Det er godt vedlikeholdt
- Beboerne har et eierforhold til uteområdet
- Det har gode gangforbindelser til nærmiljøet
Dette er kvaliteter som det er viktig å forvalte på en god måte slik at de ikke forsvinner.
Kilde: Kunnskapsgrunnlag til «Det inkluderende Innlandet» s 63.
Universell utforming er en forutsetning for at alle kan delta i samfunnslivet. Det er en nasjonal satsning, som er forankret i regjeringens handlingsplan for universell utforming for 2021-2025.
Universell utforming styrker og frigjør menneskelige ressurser med positive resultater for den enkelte og for samfunnet. Det er en strategi som sikrer et bærekraftig og likestilt samfunn gjennom utforming av fysiske og tekniske omgivelser.
I 2016 samarbeidet Hedmark og Oppland fylkeskommune om en felles strategi for universell utforming. Der viste man til at noen av de største utfordringene var:
- likeverdig deltagelse, sosialt og i arbeidslivet
- behov for oppgradering av eksisterende bygg og infrastruktur
- selvbetjeningssamfunnet, der service blir automatisert og erstatter det personlige møtet mellom kunde og tjenesteleverandør
I Innlandet må det jobbes for at alle skal ha like muligheter og at alle kan delta. Derfor er det viktig at produkter, tjenester og digitale løsninger lages med tanke på at alle skal kunne bruke dem. Bygninger du kan bevege deg fritt i. Nettsider alle kan bruke. Byrom som inviterer istedenfor å ekskludere. Produkter og tjenester som er intuitive og inkluderende i bruk.
For å sikre likeverdig deltagelse sosialt og i arbeidslivet vil behovet for universelt utformede boliger og kommunesentra være økende med en aldrende befolkning.
Les om personer med funksjonsnedsettelser i kapittel 8.1.3 Befolkningsgrupper
Utfordrende boligmarkeder
Mange distriktsområder har «tynne boligmarkeder». Det vil si lite omsetning, lave boligpriser og lite nybygging. Dette gir utfordringer både med å finne en egnet bolig og å få solgt nåværende bolig til en pris som gjør det mulig å kjøpe en ny. Byggekostnadene er ofte høyere enn boligverdien, noe som gjør nybygging lite attraktivt.
Det kan også være utfordringer med ensartet boligmasse med mange usentralt plasserte eneboliger og mangel på egnede boliger for eksempel for eldre. I slike områder er tilpasning av boliger et ekstra viktig tiltak i boligpolitikken.
I byer har mange stadig flere utfordringer med å etablere seg på boligmarkedet på grunn av høye boligpriser. I større byer er det derfor vanligere å leie bolig. Boliger til en overkommelig pris og en langsiktig boligplanlegging kan bidra til at blant andre førstegangsetablerere, barnefamilier og personer med lav til middels inntekt, kan bosette seg i byområder (kilde: Folkehelseprofil for Innlandet 2023).
Boligområder som utvikles ved knutepunkt med kort avstand til hverdagsarenaer bidrar til redusert transportbehov. I spredtbygde områder kan imidlertid gode transportmuligheter bidra til å gjøre tilbud og tjenester lettere tilgjengelig.
Fortetting kan øke attraktivitet, men kan samtidig prise ut grupper med lav inntekt.
I utviklingen av boligområder er det også nødvendig å ta hensyn til dagens og fremtidens miljøutfordringer, som for eksempel støy, luftforurensning, flom, overvann og ras. . Støy er en miljøfaktor som ofte rammer skjevt med tanke på sosioøkonomisk tilhørighet.
Transportmuligheter knytter oss sammen
Attraktive og levende byer, tettsteder og bygder handler også om gode transportmuligheter. Alle deler av transportinfrastrukturen er viktig for å binde sammen områder til større bo- og arbeidsmarkeder.
God fysisk infrastruktur gir muligheter for å ta del i et større arbeidsmarked og få tilgang til et større utvalg av varer og tjenester.
Et område blir dessuten mer attraktivt som bosted når det er mulig å flytte dit uten å skifte jobb, eller skifte jobb uten å flytte. Det gir ikke bare egne karrieremuligheter, men også muligheter for livsledsager (kilde: NOU 2020, Det handler om Norge s 187).
Innlandet har nærmere 7000 km med fylkesveg inkludert gang- og sykkelveger. Gjennom Mobilitetsstrategien for Innlandet 2021-2030 skal vi jobbe for enklere og mer sømløse overganger mellom ulike transportformer. Ny teknologi og andre samarbeidsformer legges til grunn for å få dette til. At flere velger bort privatbilen bidrar til reduksjon av klimagassutslipp direkte og indirekte i form av mindre slitasje på vegene.
Ifølge nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging 2023-2027 så har Norge gode forutsetninger for å nå mange av bærekraftsmålene innen 2030. Men det vil være utfordringer med blant annet å nå målene om reduserte klimagassutslipp fra vegtransport. Dette gjelder mest sannsynlig for Innlandet og, i og med at vi har et vegsystem med mye gjennomgangstrafikk, mange besøkende og deltidsinnbyggere.
Selv om bilparken endres fra fossile til utslippsfrie kjøretøy, vil vi ikke kunne bo og virke uten et funksjonelt og trafikksikkert vegnett i vårt spredtbygde fylke. Det vil også bidra til at det er enkelt å velge privatbilen istedenfor mer bærekraftige reisemåter som kollektiv, gange og sykkel. Samtidig er det vesentlig for samfunnssikkerhet og beredskap, produksjon og levering av varer og tjenester å ha et sammenhengende og godt transportsystem.
Ny teknologi endrer transporten
Ny teknologi og digitalisering påvirker all transport og har ført til endringer i både person- og godstransport. I følge en TØI-rapport vil trenden forsterkes i årene som kommer med videreutvikling av digitale plattformer, dele-mobilitet, mobilitet som tjeneste (MAAS), e-logistikk, intelligente transportsystemer (ITS), sammenkoblede biler (connected cars) og selvkjørende biler. Dette vil nok ha størst betydning i de mest befolkede byene i Norge, men vi vil også måtte vurdere hvordan framtidig transportbehov vil endres som følge av digitalisering og ny teknologi. Det er derfor viktig at vi vedlikeholder og tar vare på det vegnettet vi har, og utvikler og tilpasser det til et mer og mer digitalisert fleksibelt transportsystem.
Det å iverksette og ta i bruk nye mobiltetsløsninger og et mer digitalisert transportsystem fordrer også et godt samspill mellom trafikanten, kjøretøyet og infrastrukturen.
Ansvarsdeling og roller i det offentlige
Samferdselsdepartementet har det øverste politiske ansvaret for intelligente transportsystemer. Det inkluderer utvikling av overordnede politiske mål, utforming av lovverk, finansielle rammer og deltagelse i internasjonalt samarbeid. Les mer om Samferdselsdepartementets ansvar for ITS i departementets ITS-strategi (Regjeringen).
Statens vegvesen har ansvaret for implementeringen av ITS. Det inkluderer implementering av politiske mål og lovverk, tilrettelegging av prosjekter, kunnskapsutvikling og rollen som system- og tjenesteeier. Les mer om Statens vegvesens ansvar i Vegvesenets ITS-strategi.
Statens vegvesen er veg-, system- og tjenesteeier, og har ansvar for mye av den digitale infrastrukturen. Vegvesenet er i tillegg ansvarlig for å regulere ITS, og jobber med prosjekter for testing og implementering av ny teknologi:
Les mer på vegvesenets nettsider.
Mulighet for hurtigbåt på Mjøsa mellom Gjøvik og Hamar er under utredning. Foreløpige studier sier at en hurtigbåt mellom disse to byene vil redusere privatbilbruk mellom byene og økt turisme. Med en hurtigbåt vil folk også lettere kunne benytte seg av for eksempel kulturtilbudet på den andre siden av Mjøsa.
For å knytte sammen bo- og arbeidsmarkedet rundt Mjøsa er satsingen Mjøsbyen opprettet.
Mjøsbyen er et samarbeid om en felles areal- og transportstrategi for kommuner rundt Mjøsa. Samarbeidet skal bidra til å utvikle regionen til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region med attraktive og levende byer og tettsteder. Det skal også tilrettelegges for et godt og miljøvennlig transportsystem som knytter regionen tettere sammen, og som bidra til at flere reiser kollektivt, sykler og går.
Les mer om Mjøsbyen
Les mer i kapittel 8.3.5 Gang- og sykkelveinett
Redusere transportbehovet
For å omstille oss til et lavutslippssamfunn er det sentralt å redusere behovet for transport så mye som mulig. Både tilrettelegging for bruk av hjemmekontor og digitale møter, og transporteffektiv arealplanlegging er viktig for å redusere behovet for å reise. Byer og tettsteder må planlegges slik at avstanden mellom bosted og arbeidsplasser, barnehage, butikker, fritidsaktiviteter mm. blir kortere. Dette vil gjøre det lettere for flere å gå, sykle og bruke kollektivtransport i hverdagen.
I et lavutslippssamfunn er også redusert godstransport viktig. Ved å velge kortreist mat og andre varer, samt å redusere forbruket vårt, vil vi kunne bidra med dette. Redusert gods- og persontransport vil bidra til mindre belastning på transportinfrastrukturen og behovet for å utvide denne, og til lavere utslipp.
Klimautvalgets rapport “Omstilling til lavutslipp - veivalg for klimapolitikken mot 2050” fastslår at transportpolitikken og -planleggingen i større grad må legge vekt på å redusere behovet for, og dermed omfanget av, transport. Dette er viktig for å redusere samfunnets samlete bruk av ressurser og areal. I “Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippspotensial, barrierer og muligheter - 2023” understreker også Miljødirektoratet betydningen av å redusere etterspørselen etter transport.
Flest mulig skal velge grønne reiser
I samarbeid med mange av Innlandets kommuner satser fylkeskommunen strategisk på at flere skal velge miljøvennlige hverdagsreiser. Det er flere ulike satsinger på dette i fylket. Dette skjer blant annet gjennom forpliktende samarbeid om areal- og transportplanlegging; ATP-byer. Det er inngått avtaler med 7 byer i fylket om denne satsingen hvor hovedmålene er å redusere privatbilbruk til fordel for mer gåing, sykling og kollektivtransport.
For at flere skal kunne gå og sykle til skolen, bidrar Innlandet fylkeskommune i arbeidet med å etablere sikre trafikkmiljøer rundt skoler. Her samarbeider skoler og foreldreutvalg med kommunene om å definere soner rundt skolene hvor det skal være minst mulig motorisert trafikk, sonene kalles hjertesoner.
Prosjektet startet opp fra nasjonalt hold og er nærmere omtalt på Trygg trafikk sine nettsider www.hjertesone.no.
I Innlandet fylke er det også inngått trepartssamarbeid med Statens vegvesen og de seks byene Lillehammer, Gjøvik, Brumunddal, Hamar, Elverum og Kongsvinger om å satse på sykling som transportform. Dette har gitt en økning i sykkelbruken.
Les mer om sykkelbyene i Innlandet
Mangfold som ressurs for lokalsamfunnene
Innlandet er, og har vært et grenseområde og mangfoldsamfunn. Her har norrøn og samisk befolkning levd side om side fra jernalderen, og vi har en lang grense mot Sverige, som både har delt og knyttet sammen. Det er både sørsamisk urbefolkning og skogfinner, romani/tatere, jøder og kvener i Innlandet.
Noe av mangfoldet kan delvis knyttes til de store geografiske og landskapsmessige variasjonene Innlandet byr på, fra flatbygd til høyfjell. Noen kjenner seg som skogsfolk, andre som fjellfolk eller bygdemenneske. For mange er det byen eller industristedet som gir tilhørighet. Det finnes flere og skiftende identiteter.
Identitetene er avhengig av et samspill der ressurser og produkter, fortellinger og holdninger har vært utvekslet. Mangfoldet er i seg selv er en ressurs, som kan bidra til en felles identitet.
Kontakten mellom det norske samfunnet og minoritetene har i perioder også vært utfordrende. Sjøl om Norge var første land i verden som i 1991 ratifiserte ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolks rettigheter, har sørsamene og minoritetsgruppene blitt utsatt for en hard fornorskningspolitikk. Konvensjonen gir klar selvbestemmelse for urfolk over egen kultur.
Oppgjørene etter fornorskningspolitikken er først nylig blitt systematisk belyst gjennom rapporten NOU 2015:7 - Assimilering og motstand og i sluttrapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Inndragningen av jødenes eiendom under 2. verdenskrig utdypes i rapporten NOU 1997: 22.
I sluttrapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen foreslår kommisjonen en omfattende og langsiktig nasjonal satsing på samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur som en del av forsoningsarbeidet. Det skrives at det må legges til rette for at ikke bare samer, kvener/norskfinner og skogfinner, men også den øvrige befolkningen skal kunne delta i et kulturliv som oppleves relevant for alle.
Kommisjonen mener at de store nasjonale kulturinstitusjonene har en viktig rolle i dette, og mener videre at man ved å fremme inkludering i kulturlivet kan stimulere kulturaktører til å øke samarbeidet mellom gruppene.
Kommisjonen foreslår at Norsk Skogfinsk Museum/Norjan metsäsuomalaismuseo blir etablert som et selvstendig nasjonalt kunnskapssenter for hele den skogfinske minoriteten.
En gruppe som hyppigere føler seg ekskludert fra lokalsamfunnet er innvandrere og etniske minoriteter.
I en rapport fra Institutt for samfunnsforskning gjennomgås forskningen om likestillings- og diskrimineringsutfordringer som samer, nasjonale minoriteter og innvandrere står overfor. Resultatene viser at alle disse gruppene står overfor diskriminering, og at den forekommer på de fleste samfunnsområder (kilde: Midtbøen & Lidén, 2015).
Innvandrere har større problemer enn befolkningen for øvrig med å få seg jobb i Norge, selv med tilsvarende utdanning og like kvalifikasjoner.
Innvandrere opplever å bli forskjellsbehandlet på arbeidsmarkedet. Sannsynligheten for å bli kalt inn til intervju synker med 25 prosent for søkere med utenlandsk klingende navn. (kilde: SSB).
16 prosent av innvandrerne oppgir at de har opplevd forskjellsbehandling i arbeidslivet det siste året på grunn av sin etnisitet eller innvandrerbakgrunn. Det kommer frem at det her er store forskjeller ut fra hvilket land man kommer fra. Personer som har innvandret fra Iran, Irak, Pakistan og Afghanistan oppgir i større grad enn andre innvandrere å ha opplevd forskjellsbehandling. Innvandrere fra Sri-Lanka, Eritrea, Bosnia-Hercegovina og Vietnam opplever generelt mindre eller sjeldnere forskjellsbehandling (kilde: Levekårsundersøkelsen fra SSB og BUFDIR.
Personer med innvandrerbakgrunn svarer oftere at de mangler sosialt nettverk som kan få de inn i frivillig deltakelse (kilde: Eimhjellen og Segaard 2010). Fra Frivillighetsbarometeret ser vi at det å bli rekruttert via bekjente er den aller vanligste rekrutteringsformen til frivillighet i Norge.
Sammenliknet med resten av befolkningen er innvandrere også dobbelt så mye plaget av ensomhet. De mangler i større grad noen som står dem nær og som de kan snakke fortrolig med, som kan indikere at det kan være vanskelig å komme inn i frivilligheten for noen av de gruppene som kanskje hadde trengt det mest.
Skolen er også en arena hvor man finner rasisme og diskriminering. Ungdom opplever i liten grad at skolen følger opp ordentlig når noen blir utsatt for diskriminering og rasisme, ifølge en rapport fra Antirasistisk Senter.
Elever som er født i Norge og har innvandrerforeldre, har like resultater (eller bedre) som elever med foreldre født i Norge. Ut fra resultater er det derfor ingen grunn til å forvente økt risiko for utenforskap for denne gruppen. Men disse elevene har likevel lignende erfaringer med diskriminering som innvandrere i Norge. Derfor er dette trolig en gruppe som er ekstra utsatt for å kunne føle på utenforskap (kilde: BUFDIR).
Samisk kultur
Det er en stor samisk befolkning og flere reinbeitedistrikt i Innlandet fylkeskommune. Fylkeskommunen har et særskilt ansvar for sørsamisk og styrking og utvikling av sørsamisk språk.
Dette ivaretas gjennom flere tiltak, blant annet følgende:
Det er flere av tiltak i Regional plan for det inkluderende Innlandet som skal ivareta den samiske kultur.
Det gjelder spesielt følgende punkter i handlingsprogrammet:
K5a: Mangfoldkompetanse og integrering - kompetanseprogram
Dette er et kompetanseprogram for økt kunnskap og forståelse for vårt flerkulturelle samfunn, inkludering og antidiskriminering. Det handler om både innvandrere og flyktninger, nasjonale minoriteter og urfolk.
K5b: Migrasjon og integrasjon – nettverksbygging og erfaringsutveksling
Satsingen innebærer å styrke nettverksbygging, erfaringsutveksling og stimulere til økt samarbeid mellom kommunene og kommuner og frivillige organisasjoner i integrerings- og bosettingsarbeidet.
L2: Medvirkning og demokrati
Dette er en satsing for å styrke arbeidet i de lokale og interkommunale rådene og handler om kompetanseutvikling.
L4: Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter
Dette er en satsning for å styrke Glomdalsmuseet som kompetanse- og formidlingssenter for urfolk, nasjonale minoriteter og kulturelt mangfold for hele Innlandet.
Det skal videreutvikles nettverk og samarbeid med andre museer og kulturinstitusjoner om formidling om det flerkulturelle Innlandet.
Det skal utarbeides et formidlingsprogram om urfolk, nasjonale minoriteter og kulturelt mangfold.
Les om tiltakene i Regional plan for det inkluderende Innlandet.
En sørsamisk bokbuss vil fra og med høsten 2023 ha faste stopp på Engerdal barne- og ungdomsskole. Målet er økt litteraturformidling og bedre tilgang på sørsamisk litteratur.
Les mer om den sørsamiske bokbussen
Les mer om diskriminering og levekår blant etniske minoriteter i kapittel 4.4 Utenforskap og uhelse
Finn også tall om samer på Samiske tall forteller
Deltidsinnbyggeren i landets største hyttefylkedeltidsinnbygger
Stadig flere har flere bosteder og oppholder seg lengre tid enn tidligere i kommuner der de ikke er registrert som bosatt. Dette er en utvikling som kan forventes å forsterke seg framover, særlig etter hvert som mange yngre eldre går ut av arbeidslivet og får mer fritid.
I noen distriktskommuner er det like mange deltidsinnbyggere/hytter som det er faste innbyggere. Disse kan bidra til økt folkeliv, kjøp av lokale varer og tjenester, utvikling av innovative næringer, nye arbeidsplasser og økt tilflytting av permanente innbyggere.
Dette er fylkeskommunen i gang med å undersøke gjennom prosjektet «Klimavennlig stedsutvikling i hyttekommuner».
Les mer om prosjektet Klimavennlig stedsutvikling
Se kunnskapsstatus om fritidsboliger i Innlandet på Innlandsstatistikk.no
Det kan ligge et potensial i deltidsinnbyggere som ønsker å bidra i lokalsamfunnet, fremfor alt til utvikling av tilbud og aktiviteter i sitt nærområde. Det bør settes søkelys på hvordan denne ressursen kan fanges opp ved å etablere en arena for god dialog mellom kommune og deltidsinnbyggere.
Deltidsinnbyggeren påvirker tjenestetilbudet
Store forskjeller mellom antall deltidsinnbyggere og registrerte innbyggere har betydning for hvordan kommunene dimensjonerer tjenestene til innbyggerne, både de faste og deltidsinnbyggerne. Kommuner med mange fritidsboliger og turister har betydelige utgifter knyttet til dette. Samtidig får kommunene i hovedsak inntektene sine basert på hvor mange som er registrert som bosatt i dem.
Victor Normann utvalget (NOU Det handler om Norge) mener at infrastruktur og velferdssystem i større grad må tilpasses hvor innbyggerne oppholder seg til enhver tid. Utvalget mener at det vil være framtidsrettet at det legges opp til et system der inntektene i større grad følger brukerne og ikke bare innbyggerne. Dette vi i så fall slå positivt ut for Innlandet
Stadig flere har flere bosteder og oppholder seg lengre tid enn tidligere i kommuner der de ikke er registrert som bosatt. Dette er en utvikling som kan forventes å forsterke seg framover, særlig etter hvert som mange yngre eldre går ut av arbeidslivet og får mer fritid.
I NOU rapport 2020, Det handler om Norge mener utredningsutvalget at infrastruktur og velferdssystem i større grad må tilpasses hvor innbyggerne oppholder seg til enhver tid. Utvalget mener at inntektssystemutvalget bør komme opp med forslag til hvordan dette kan gjøres i praksis. Utvalget mener at det vil være framtidsrettet at det legges opp til et system der inntektene i større grad følger brukerne og ikke bare innbyggerne.
Inntektssystemutvalget har sett på dette og konkludert med at det ikke skal løses innenfor inntektssystemet.
4.10 Trygghet og trivsel
Tillit, trygghet, tilhørighet og tilgang til goder som arbeid, utdanning og gode nærmiljø kjennetegner et sosialt bærekraftige samfunn (kilde: FHI).
71 % av innbyggerne i folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 rapporterte stor grad av trivsel i nærmiljøet. Regionalt er det variasjonen fra en andel på 66 % som rapporterer stor grad av trivsel i nærmiljøet i Valdres, til 75 % i Nord-Østerdal og Hamar regionen. Stor grad av trivsel i nærområdet stiger med økende alder.
På en skala fra 0-10 rapporterer innbyggerne i Innlandet i gjennomsnitt 8,95 på spørsmålet om hvor trygg føler du deg når du er ute å går i nærmiljøet. Regionalt har Nord-Østerdal det høyeste gjennomsnittet med 9,25. De eldre rapporterer en høyere gjennomsnittscore enn de yngre, og de med høyere utdanning rapporterer en høyere gjennomsnitt enn de med grunnskole eller mindre.
Les mer om trygghet, trivsel og nærmiljøet i kapittel 8.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
God livskvalitet er en viktig verdi og et ønskemål for de fleste av oss. Livskvaliteten er i gjennomsnitt høy i Norge og i Innlandet, men den er skjevfordelt, og noen grupper opplever dårlig livskvalitet.
Trygghet og sosioøkonomi forklarer særlig forskjellene i livskvalitet. Det er også en klar sammenheng mellom selvrapportert økonomisk situasjon og hvor fornøyd man er med livet, tillit, mening og trygghet. Jo vanskeligere man opplever sin egen økonomiske situasjon, jo lavere skårer man på livskvalitet (kilde: FHI om livskvalitet).
Hva som skaper trygghet varierer. Det kan være å kunne gå ute alene på kveldstid, oppleve godt naboskap og at barna kan leke fritt i nærområdet, men det kan også være å ha fast inntekt og gode relasjoner.
Å skape trygge samfunn handler også om å sikre innbyggerne en rettferdig fordeling og lik tilgang på goder og ressurser.
Kriminalitet
Det er mindre anmeldt kriminalitet i Innlandet enn gjennomsnittet for Norge. I 2022 var det 46 anmeldte lovbrudd per 1000 innbyggere i Innlandet. Antallet for hele landet er 55.
Antall anmeldte lovbrudd har blitt redusert over en årrekke, særlig på grunn av færre eiendomstyverier. Det var riktignok en liten økning i anmeldt kriminalitet fra 2021 til 2022.
Trafikkovertredelser (10 per 1000 innbyggere) og eiendomstyveri (10 per 1000 innbyggere) utgjør størsteparten av de anmeldte lovbruddene i fylket.
Innlandet har spesielt lavt antall eiendomstyverier (10 per 1000 innbyggere, mot 17 i Norge). Samtidig har vi litt flere trafikkovertredelser enn landsgjennomsnittet. Det samme gjelder for annen vinningslovbrudd og seksuallovbrudd.
Det har vært en reduksjon i antall rusmiddellovbrudd i Innlandet. Antallet er gått fra 6,8 per 1000 innbyggere i 2020 til 4,7 i 2022. Anmeldelser av rusmiddellovbrudd avhenger i stor grad av politiets og tolletatens kontrollvirksomhet.
Kriminalitet - flere tall på ssb.no, tabell 08486
Vaksinedekning
Siden de første vaksinene ble utviklet for over 200 år siden, har vaksiner blitt et av de viktigste verktøyene i folkehelsearbeidet. For mange potensielt farlige sykdommer er vaksinasjon det mest effektive forebyggende tiltaket man kjenner. Tall på vaksinasjonsdekning kan være til hjelp i vurdering av smittevernet i befolkningen samt vaksinasjonsprogrammets effektivitet.
Ved et effektivt vaksinasjonsprogram med høy vaksinasjonsdekning vil det sirkulere lite smitte i befolkningen, og det vil føre til at de uvaksinerte indirekte blir beskyttet. Dette kalles flokkimmunitet.
Vaksinasjon er frivillig i Norge. For at folk skal ville ta vaksiner, må de oppfatte at fordelene er større enn ulempene. Siden de fleste ikke har dyp kunnskap om vaksiner selv, er valget om å la seg vaksinere avhengig av at de har tillit til den informasjonen de får av helsepersonell og helsemyndigheter.
I Norge er det tradisjonelt sett høy oppslutning om vaksinasjon, noe som tyder på gjennomgående høy tillit. For eksempel har barnevaksinasjonsprogrammet stabil høy oppslutning rundt 95 % og dekningen av HPV-vaksine blant yngre kvinner er blant de høyeste i verden.
Vi ser det samme i Innlandet. Barnevaksinasjonsprogrammet har stabil høy oppslutning, rundt 95 %. HPV-vaksine hos yngre kvinner har økt fra 80,9 % i 2026 til 93 % i 2022.
Influensa kan gi alvorlig sykdom og i verste fall forårsake dødsfall hos personer i risikogruppene. Personer over 65 år er den største risikogruppen. Disse anbefales influensavaksine i tillegg til andre risikogrupper. Effekten av influensavaksine varierer fra år til år, men ligger i gjennomsnitt på cirka 60 prosent. Det vil si at omtrent 6 av 10 av de som vaksineres er beskyttet mot influensasykdom. Effekten avhenger av egenskaper ved viruset, vaksinen og de som vaksineres. Noen får influensa til tross for vaksine. For disse ser det likevel ut til at vaksinen kan redusere risikoen for alvorlige sykdomsforløp.
Andelen av de som er eldre en 65 år som har fått influensavaksine i Innlandet har økt fra 36,5% i 2018 til 61,6% i 2023. Vi ligger likevel under landsgjennomsnittet i vaksinasjonsdekning for denne gruppen som er på 62,3%.
Covid-19 er en luftveisinfeksjon som forårsakes av SARS-CoV-2, et koronavirus i familien coronaviridae. SARS-CoV-2 forårsaket en stor pandemi i perioden mellom 2019 og 2022. Viruset har fortsatt stor utbredelse i store deler av verden, og sirkulerer fremdeles i Norge. Befolkningsimmuniteten er høy, men beskyttelsen mot smitte blir lavere med tiden. Vaksinasjon og gjennomgått sykdom gir imidlertid god beskyttelse mot alvorlig forløp av covid-19 hos de aller fleste.
SARS-CoV-2-viruset kan gi alt fra asymptomatisk infeksjon til alvorlig sykdom og i sjeldne tilfeller død. Alvorlig sykdom og død er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer, men kan også forekomme hos personer uten kjente risikofaktorer.
Kommunene har ansvaret for å tilby koronavaksinasjon til personer som oppholder seg i kommunen. Antall vaksinasjoner (samlet for alle doser) for Covid-19 har Innlandet gått med fra 705 177 i 2021 til 182 010 i 2022 og til 68 347 pr 14.12.2023.
Les mer om vaksinasjonsdekning på norgeshelsa.no
Målet er null drepte i trafikken
Stortinget vedtok i 2002 Nullvisjonen. Visjonen har satt et mål om null drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Nullvisjonen innebærer et delt ansvar mellom myndigheter og trafikanter.
Nasjonal transportplan for 2023–2033 har et etappemål for utviklingen i antall drepte og hardt skadde på maksimalt 350. I Innlandet jobbes det kontinuerlig med å oppnå visjonen og målene.
Innlandet har over de siste ti årene hatt en positiv reduksjon i trafikkulykker. Antallet av drepte er også gått ned over tid, selv om det dessverre har vært en økning de siste to årene.
I figuren under vises utviklingen for antall drepte og hardt skadde i Innlandet. Bruk også pilene til å navigere i rapporten for å få mer informasjon.
Tiltak for å forhindre ulykker
Trygg trafikk i Innlandet jobber for at ingen blir drept eller alvorlig skadd i trafikken. Dette skjer gjennom vedvarende innsats i mange kommuner.
Flere kommuner har blitt godkjent eller regodkjent som trafikksikker kommuner gjennom trafikksikkerhetsarbeidet, hvor dette har en sentral rolle for barnehager og skoler.
Les mer om trafikksikkerhetsarbeidet i fylkeskommunen