Utfordringer

3.1 Forurensning

Det er mange faktorer som forurenser natur, vann og luft. I sentrumsområder, der det bor og virker flest mennesker, er forurensingen størst.  Tilførsel, utslipp og avrenning av næringsstoffer, partikler, bakterier, tungmetaller og søppel fra jordbruk, punktutslipp fra store og små avløpsanlegg, lekkasjer fra avløpsledninger, skogbruk, avrenning fra gamle gruver og deponier, fra veibygging og veitrafikk, miljøgifter fra industri og overvann er eksempler. I senere år har også betydningen av lys- og støyforurensning fått økende oppmerksomhet.   

Hva er forurensning?

Forurensning er spredning av stoffer til luft, vann eller jord som fører til ulempe eller skade på helse eller trivsel for mennesker, dyr og planter. Begrepet forurensning omfatter også plagsom støy, lys og nedfall som gir radioaktiv stråling (kilde: Store norske leksikon). 

Grunnforurensning

I Norge er det strenge krav til utslipp av miljøgifter. Det er i dag 75 stoffer og stoffgrupper på prioritetslisten til norske myndigheter, og målet er stoppe utslippet av disse.  Forekomster av miljøgifter i grunnen er ofte forårsaket av utslipp fra tidligere industri, avfallsfyllinger eller annen næringsvirksomhet. I Innlandet er det registrert mange steder med grunnforurensing, og opplysninger om disse er å finne i grunnforurensingsdatabasen. Opplysningene er i stor grad hentet gjennom kartlegging og registrering av saker som forurensningsmyndighetene har kjennskap til (Miljødirektoratet).

Vann

I Innlandet har vi mange elver, bekker og sjøer, og disse deles inn i hele 3 416 vannforekomster. Av disse er 80% i god eller svært god tilstand, og relativt lite påvirket. De resterende 20 % av vannforekomstene påvirkes slik at det går ut over kvaliteten på vannet.

Miljøtilstand- og miljømål-klassifisering

Landbruk og avløp påvirker vannet

De største kildene til påvirkning på vannet i Innlandet er landbruk og avløp. Avrenning fra mindre avløpsanlegg som ikke tilfredsstiller rensekravene er registrert som en påvirkning på over 1000 vannforekomster.

De siste årene har tilstanden i Oslofjorden også blitt kraftig forverret. Hovedårsaken til dette er økt nitrogeninnhold i fjorden som følge av utslipp fra avløp og jordbruk i elvene rundt Oslofjorden.

Innlandet står for en betydelig andel av næringstilførselen. Innlandet bidrar til dette gjennom at vannet fra våre områder ender i Drammensvassdraget og Glomma, og til slutt i Oslofjorden. Vi har derfor en stor oppgave de neste årene i å få redusert disse utslippene. Dette krever store tiltak, spesielt i landbruket og i kommunalt og privat avløp.

Les mer om Oslofjordplanen

Les mer om vannforvaltning

Opplysninger om tilstanden til vannet finner vi i databasene Vannmiljø og Vann-nett. 

Kilder til vannforurensning

Luft  

Hvor forurenset utelufta er måles som svevestøv (PM10 og PM2,5), nitrogendioksid (NO2), bakkenær ozon (O3) og svoveldioksid (SO2), og er de viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensing i byer og tettsteder i Norge.

Den største kilden til lokal luftforurensning i norske byer og tettsteder er veitrafikk med utslipp av eksos og veistøv fra piggdekkbruk. Vedfyring og oljefyring er også en viktig kilde til partikkelutslipp. Luftkvaliteten skal være under juridisk bindende grenseverdier, som er satt i forurensningsforskriften. Grenseverdien for PM10 er 50 µg/m3. 

Luftkvaliteten varierer mye med årstidene og gjennom dagen. Luftkvaliteten er generelt på sitt verste om vinteren og er verre på dagtid enn om natten. Årsakene er spesielle værforhold om vinteren og høyere forurensningsaktivitet på dagtid. Det har vært en økende trend i utslipp fra veitrafikk.

Les mer i kapittel 3.3 Klimaendringer og klimagassutslipp

Se luftkvaliteten der du er akkurat nå

Det er i alt seks målestasjoner for luftkvalitet i Innlandet fylke.  Vi har to i Lillehammer, én på Gjøvik, én i Brumunddal, én på Hamar og én i Elverum.

Se norske utslipp til luft og vann og generert avfall

Støy 

Kilder til støy kan stamme fra bane, veg, og flyplass, vindmøller, skytebaner og industrivirksomhet. Støy fra transport, som flyplasser, veger, jernbaner, havner og terminaler, er unntatt fra forurensingslovens bestemmelser (kilde: Miljødirektoratet). På Miljøstatus kan man se oversikten over støykilder i Innlandet. Det er mange støyutsatte i Norge. Veitrafikk omtales som den største støykilden.

Les mer i kapittel 8.3.6 Antall støyplagede 

Lys 

Lysforurensing fører til sløsing med energi, men har også konsekvenser for økologi og helse ved at nattehimmelen blir lysere (kilde: Store norske leksikon). Lysforurensning kan påvirke døgnrytmen vår og på den måten gi negative helseeffekter. Lys påvirker også naturmangfold negativt.

Plast på avveie 

Plastavfall på avveie utgjør også et stort miljøproblem, særlig fordi det brytes så langsomt ned. Spredning av mikroplast er et raskt økende og svært alvorlig globalt miljøproblem. 

Ryddenorge.no viser hvor mange ryddeaksjoner og hvor mange tonn søppel som er ryddet i Innlandet.

Forurensning er helseskadelig 

Forurensing er en utfordring siden den påvirker helsa vår og kan gi skade på mennesker, dyr og planter. Rent vann, luft og jord er også et grunnleggende vilkår for framtidig matproduksjon og næringsutvikling som er viktig for Innlandet. Klimaendringene vil forsterke utfordringene med forurensing.

Forurensning vil blant annet føre til dårligere vannkvalitet og påvirke drikkevann, vanningsvann til landbruket og badevannskvaliteten og føre til tap av naturmangfold.  

Avrenning av partikler kan føre til nedslamming av nærliggende bekker og dårligere leverkar for fisk og andre vannlevende organismer. Massetransport kan også føre til spredning av fremmede skadelige plantearter. Overskuddsmasser er en regional ressurs som bør ivaretas slik at de kan gjenbrukes.  

Lysforurensning er en økende utfordring, spesielt i områder med fritidsboliger som vi har mange av i Innlandet, og kan påvirke både dyr og mennesker negativt.  

Les mer om forurensning i kapitel 8.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

3.2 Nedbygging av arealer

Selv om kun en liten del av Innlandets areal er bebygd, setter vår aktivitet gjennom bebyggelse og hytter, jordbruk, skogbruk, veier og annen infrastruktur preg på store arealer.

Hvordan arealene brukes påvirker i stor grad naturen vår. Naturen vår er en begrenset ressurs. Ny bebyggelse og nye veier gir store utslipp av klimagasser, tap av naturmangfold og tap av produksjonsarealer for jord og skogbruk.

Det er også viktig å vurdere hvordan effektene av arealbruk ett sted vil kunne påvirke arealer andre steder.

Arealbruk

Arealbruk beskriver bebygde områder etter formål og kan for eksempel omfatte områder som brukes til bolig, næring, rekreasjon eller samferdselsformål (kilde: SSB).

Innlandet dekker et areal på over 52 000 km2 og er dermed Norges nest største fylke i areal etter  oppsplittingen av Troms og Finnmark. Topografien er variert med alt fra fjell og varig snø og isdekt areal til frodige dalfører, store skogområder og intense landbruksområder.

I Innlandet dekker skogen nesten 48 % av arealet, 25 % er åpen fastmark, 8 % er myr, nesten 2 % av arealet er bebygd og litt over 4 % er jordbruksareal.

Inngrepsfri natur er en viktig indikator på hvordan vi bruker areal

Inngrepsfri natur defineres som områder som ligger 1 km eller mer unna tyngre inngrep. I 2018 hadde vi 11,5% inngrepsfri natur i Norge, og under 4 % inngrepsfri natur i Sør-Norge (kilde: Miljødirektoratet). Årlig bygges det ned store arealer, og i 2022 ble det bygd ned nesten 300 km2 i Innlandet (kilde: Arealbruk - innlandsstatistikk.no).

Nedbygging av arealer skyldes endret bruk av et arealområde. Dette kommer fra bebygde områder av boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, næring, offentlig og privat tjenesteyting, transport, telekommunikasjon og teknisk infrastruktur, bebygd område for landbruk og fiske og andre bebygde områder.

Fritidsboliger 

Innlandet er Norges største hyttefylke med flest fritidsboliger. I 2023 ble det registrert 88 591 fritidsboliger i Innlandet.

Det har vært en vekst i arealbruken til fritidsboliger i Innlandet på 10 % de siste ti årene. Det betyr at vi i 2023 hadde bygget ned ca. 94 kvadratkilometer til fritidsboliger. Areal knyttet til tilhørende infrastruktur som veger, parkering, vann- og avløp med mer er ikke regnet inn i dette tallet (kilde: innlandsstatistikk.no).

Landbruk 

Den mest grunnleggende ressursen for landbruk er produktivt landareal.

Per 2021 hadde Innlandet om lag 50 % skog- og 4 % jordbruksareal. Ser man på andel av Norges produktive jordbruksareal som per 2018 var 9868 km2, utgjør Innlandets andel 21 % og er det fylket som har mest landbruksareal i landet (kilde: SSB).

Kraftproduksjon og arealbruk

Kraftproduksjon krever nødvendig areal til å etablere og drifte anleggene og føre frem energien i ledningsnettet til forbrukeren.

Skal Innlandet dekke sitt framtidige energibehov må vi bli mer energieffektive, øke produksjonen og forsterke kraftnettet.

Eksempler på fornybar energi er solenergi, vindkraft, vannkraft og geotermisk energi (jordvarme). Innlandet har et stort uforløst potensial i bruk av biomasse (brensel som stammer fra trær og planter, gjødsel, brenntorv med mer) og restressurser til energiformål, som for eksempel biogass.

Kraftproduksjon krever nødvendig areal til å etablere og drifte anleggene og føre fram energien i ledningsnettet til forbrukeren.

Veg og annen infrastruktur for transport 

Infrastrukturen i Innlandet binder fylket og resten av landet sammen, noe som er viktig for både nasjonal og internasjonal transport. Dette gjelder både veg og bane, gods- og persontransport.  

I et stort fylke som Innlandet blir det mange kilometer med veg og jernbanestrekninger. Norge har totalt 97 746 km offentlig veg. Riksvegene utgjør 10 676 km og fylkesvegene utgjør 44 623 km. Av dette har Innlandet 1 414 km riks- og europaveger, 6 790 km fylkesveg, 3 884 km kommunal veg og 21 323 km er privat veg.  

Jernbanestrekningene som er i drift i Innlandet er Dovrebanen, Kongsvingerbanen, Rørosbanen (ikke elektrifisert), Solørbanen (ikke elektrifisert, kun godstrafikk i dag), Gjøvikbanen, Raumabanen (ikke elektrifisert). Denne infrastrukturen krever areal.

Fra 2020-2023 økte arealet til transport, telekommunikasjon og teknisk infrastruktur med 2,4 km2 i Innlandet ( kilde: Innlandsstatistikk - arealbruk ). 

Områder utsatt for naturfare

Innlandet har, og vil oppleve hendelser som flom, skred, isgang, tørke, vind og skogbrann. Vi har mer en 67 000 km elv og over 2000 km2 sjø (vann-nett). Mye av arealet som grenser til vassdragene er utsatt for flom. I nordlige deler av fylket har vi mye bratt terreng med skredfare, og i sørlige deler av fylket er det områder under marin grense med kvikkleie. Arealer som er utsatt for naturfare må vises særlig hensyn i arealplanleggingen. 

Fare og aktsomhetskart er utarbeidet av Norges vassdrags og energidirektorat (NVE). Disse viser flom, skred i bratt terreng, kvikkleire og ustabile fjellparti. Sammen med hendelser gir disse gode indikasjoner på områder som kan være utsatt for naturfarer. 

Det er verdt å merke seg at aksomhetskartene ikke er nøyaktige, og det gjenstår mye kartleggingsarbeid mange steder. Dette er en utfordring i arealplanleggingen. Det digitale kartgrunnlaget i InnlandsGIS har dreneringslinjer for å vise hvor overflatevann kan ta veien.

Hvorfor er arealendringer en utfordring? 

Landbruk, skogbruk, transport, boliger, hytter, næringsliv og kraftproduksjon bruker arealer. Samtidig som vi er helt avhengig av å bruke arealer, endrer de naturlige arealenes tilstand og funksjon.

Mange miljøproblemer har utspring fra arealbruken. Nedbygging av arealer fører til klimaendringer og utslipp av klimagasser, redusert mulighet til framtidig karbonbinding, tap av biologisk mangfold, tap av kulturminner, endring av kulturlandskap og forurensning av vann, jordbunn og luft.

Konsekvensene kan være direkte, f. eks. ødeleggelsen av naturlige habitater (levesteder) og landskaper, eller indirekte, som f. eks. jordforsegling og avskoging, som blant annet øker risikoen for flom (kilde: Om arealbruk – Det europeiske miljøbyrået).

Plassering av boliger, fritidsboliger og næringsbygg har også betydning for lokalsamfunnenes attraktivitet og næringsutvikling, i tillegg til muligheter for deltagelse i samfunnslivet for hele befolkningen. Dette må sees i sammenheng.

Les mer i kapitel 8.3.4. Tilgang på friområder og friluftsområder

Areal- og naturregnskap for Innlandet

Fylkeskommunen har utarbeidet et areal- og naturregnskap for Innlandet, som skal bidra til en bærekraftig arealforvaltning.

Les mer om areal- og naturregnskapet på fylkeskommunens nettsider

3.3 Klimaendringer og klimagassutslipp

Den globale oppvarmingen fører til at vi har et klima i endring og at klimaendringene vil øke i årene framover (kilde: FNs klimapanels sjette hovedrapport).

FNs klimapanel slår fast at pågående og fremtidig global oppvarming i all hovedsak er menneskeskapt. Klimaet vil også endre seg i Innlandet. For å begrense endringene må vi redusere utslippet av klimagasser. Samtidig vil vi oppleve mer ekstremvær, og dette må vi forberede oss på.

Hva er klima, klimaendringer og klimagasser? 

Klima er gjennomsnittlig vær over tid. Vi kler oss for været, men bygger hus tilpasset klimaet (kilde: Store norske leksikon).

Klimaendringer er endringer i hvor ofte ulike typer vær forekommer. Det kan være endring i middelverdier av temperatur, nedbør, vannføring eller vind. Det kan også være endringer i hvor ofte og intenst ekstremt vær inntreffer.

Ekstremvær er situasjoner der været utgjør en fare for liv, sikkerhet, miljø og materielle verdier, og kan omfatte ekstrem vind, store nedbørsmengder og ekstreme temperaturer. 

Klimagasser er gasser som påvirker klimaet ved å virke inn på jordens og atmosfærens strålingsbalanse (kilde: Store norske leksikon). Klimagassutslipp består av ulike klimagasser: karbondioksid, metan, lystgass og ulike fluorkarbongasser.   

Mer ekstremvær

Fram mot 2100 er gjennomsnittstemperaturen i Innlandet beregnet å øke med ca. 4,0 – 4,5 grader celsius. Den største temperaturøkningen er forventet å komme på vinteren, og kan bli ca. 5,0 grader høyere enn i dag.

Sommertemperaturen vil øke med ca. 3,5 grader celsius. Dette kan føre til at vekstsesongen vil øke med en til to måneder. Om vinteren blir lave temperaturer sjeldnere, mens det sommertid blir flere dager med middeltemperatur over 20 grader celsius.

Årsnedbøren i Innlandet er beregnet til å øke med ca. 15–20 %, mest om vinteren og minst om sommeren. Det er ventet flere episoder med kraftig nedbør, både i intensitet og hyppighet for alle årstider. Nedbørsmengden for døgn med kraftig nedbør er forventet å øke med 20 %. For nedbør som varer under et døgn er mengdene forventet å øke enda mer.

Det er forventet stor reduksjon i snømengdene og antall dager med snø i lavereliggende områder. Det kan bli opp til 1–4 måneder kortere snøsesong (kilde: Klimaprofilen for Hedmark og Klimaprofilen for Oppland).

Vegtrafikk og jordbruk er store utslippskilder

I 2021 utgjorde utslippene i Innlandet 2,37 millioner tonn CO2e. Sektorene veitrafikk, jordbruk og annen mobil forbrenning utgjør til sammen 90 % av utslippene våre.

Veitrafikk er den sektoren som slipper ut mest klimagasser i Innlandet med hele 42 %. Utslippene fra tunge kjøretøy er absolutt størst, og utgjør en fjerdedel av de totale klimagassutslippene våre. Personbiler har hatt den største reduksjonen i utslipp over tid. Det skyldes i hovedsak innfasing av elektriske biler. Elektrifisering er også årsaken til at utslippene fra veitrafikk har blitt redusert over tid, selv om mengden veitransport har økt.

Jordbrukssektoren står for 37 % av klimagassutslippene våre. Sektoren omfatter utslipp av metangasser fra fordøyelsesprosesser hos husdyr, lystgassutslipp fra jordbruksarealer (fra spredning av husdyrgjødsel og husdyrgjødsel sluppet under beite, bruk av kunstgjødsel og bruk av planterester, slam og annen organisk gjødsling), utslipp fra gjødsellager. Utslippene fra jordbruk har holdt seg ganske stabile over tid, med noe variasjon i utslippene fra jordbruksarealer. Disse tallene inkluderer ikke opptak av klimagasser.

Les mer i kapittel 3.6 Grønn omstilling i landbruket

«Annen mobil forbrenning» utgjør 11 % av utslippene våre. Sektoren omfatter utslipp som stammer fra bruk av avgiftsfri diesel og bensin til ikke-veigående motorredskaper som traktorer, anleggsmaskiner og snøscootere. Avgiftsfri diesel brukes blant annet i næringer som jordbruk, skogbruk og bygg og anlegg. Sektoren omfatter også maskineri som benyttes av private husholdninger. 

Kilde: Innlandsstatistikk og Miljøverndirektoratet

Utslipp fra bygg og anlegg og «andre næringer» varierer mest over tid. Utslipp fra jord- og skogbruksmaskiner og fra avfallsbehandling har vært stabile.

Opptaket av klimagasser i naturen er synkende. Selv om arealene i Innlandet fremdeles tar opp mer CO2e enn vi slipper ut, fører arealbruksendringer til at det tas opp stadig mindre mengder klimagasser fra atmosfæren. Det skyldes blant annet at skogen som ble plantet i etterkrigstida nå er hogstmoden og at vi stadig bygger ut karbonrike arealer.

Flom vil bli mer vanlig

Klimaendringene fører til at vi må være forberedt på at værrelaterte hendelser kan skje på andre steder, på andre tider av året enn vi er vant til, og at de kan skje oftere. Flere episoder med kraftig nedbør vil øke vesentlig både i intensitet og hyppighet i framtida noe som vil føre til flere og større regnflommer og mer vind. I mindre bekker og elver må vi forvente en økning i flomvannføringen. Utfordringer med overvann vil bli større enn i dag. Til sammen gir dette økt fare for jord-, flom- og sørpeskred. Høyere temperaturer og økt fordamping vil føre til økt sannsynlighet for tørke og skogbrann om sommeren.  

De siste ti årene har forsikringsselskapene i Norge utbetalt en samlet erstatning på rundt 30 milliarder kroner for skader på bygninger og innbo, samt skogskader som kan skyldes naturhendelser eller vær. Utbetalingene viser at Innlandet er hardest rammet i landet når man ser på erstatninger utbetalt etter flom- og skredhendelser. Om vi ikke forbereder samfunnet på et endret klima vil sannsynligheten for værrelaterte skadehendelser øke i årene framover. 

Klimaendringene vil blant annet

• forsterke naturfarene
• gi oss utfordringer med overvann
• føre til fare for økt forurensning
• føre til tap av naturmangfold
• føre til tap av kulturlandskap og kulturmiljø
• påvirke matproduksjon
• påvirke skogbruket
• påvirke vintersesongen vår i fremtiden

3.4 Biologisk mangfold reduseres

Naturen er kilde til de fleste goder vi nytter oss av i Innlandet. Pollinatorer må til for vellykkede matavlinger, skogen gir oss tømmer til bygging og oppvarming og de som driver med friluftsliv er avhengig av en natur å besøke.

Mesteparten av ressursene som naturen gir oss, baserer seg på stabile livsmiljøer med varierende artsmangfold.

Hva er biologisk mangfold?

Biologisk mangfold er mangfoldet av levende organismer og gjelder på både artsnivå og økosystemnivå. Begrepet omfatter ofte antall arter, men kan også brukes i forbindelse med genetisk mangfold, naturtyper og mangfoldige leveområder (kilde: Store norske leksikon).

De senere årene har biologisk mangfold blitt en indikator på miljøtilstand.

Mange truede arter og naturtyper i Innlandet 

Norsk rødliste for naturtyper 2018 viser at vi har 69 truede naturtyper i Innlandet.

I tillegg har vi 1595 rødlistede arter i Innlandet, hvorav 944 er truet (kilde: Norsk rødliste for arter 2021).

Konkrete utviklingstall for Innlandet er vanskelig å finne, men på landsbasis har antallet rødlistede arter holdt seg relativt stabil, mens andelen truede arter har en markant økning (kilde: artsdatabanken.no).

Forsvinner fortere

Arter forsvinner i et stadig høyere tempo (kilde: Statsforvalteren i Innlandet). 

Arealendringer er den største driveren for tap av biologisk mangfold, og nasjonalt påvirker det ni av ti truede arter. Fysiske inngrep som ikke er knyttet til skog- eller jordbruksaktivitet, påvirker 56 % av de truede artene på landsbasis negativt.

Les mer i kapittel 3.2 Nedbygging av arealer

Prioriterte arter

I Innlandet har vi spesielt ansvar for seks prioriterte arter: dragehode, elvesandjeger, fjellrev, svartkurle, rød skogfrue og elfenbenslav.

Over halvparten av de rødlistede artene i Innlandet har skog som hovedhabitat, og 444 av disse er definert som truet.  

290 truede arter er knyttet til kulturbetingede naturtyper (kilde: artsdatabanken.no).

Ansvar for villrein

Vi har et spesielt ansvar for villrein, siden noen av de siste viltlevende bestandene i Europa er å finne i Norge og i Innlandet.

Kvalitetsnormen for villrein

Klassifisering 2022: Ingen av de ti nasjonale områdene ble vurdert til grønn (god tilstand).

Tre områder med villreinareal i Innlandet ble gule (middels kvalitet): Forollhogna, Sølnkletten og Reinheimen-Breheimen.

Tre områder med villreinareal i Innlandet ble røde (dårlig kvalitet): Knutshø, Snøhetta og Rondane.

Vernet natur i Innlandet

Innlandet har Norges høyeste andel av vernet natur (21 %). 11 Nasjonalparker, 31 landskapsvernområder, 322 naturreservater og 26 områder med annet vern er å finne helt eller delvis i Innlandet. I juni 2023 vedtok kongen å opprette ni nye og utvide fire eksisterende naturreservater i Innlandet (Les mer hos Statsforvalteren om nye verneområder i Innlandet).

Det er stor variasjon i hvordan vernet er fordelt, men fjell er naturtypen som har størst grad av vern.

Det er åtte områder delvis eller helt innenfor Innlandets fylkesgrenser som omfavnes av en internasjonal våtmarkskonvensjon kalt Ramsar-konvensjonen. For å ta vare på den mangfoldige norske vassdragsnaturen er et utvalg av norske vassdrag vernet, der totalt 44 verna vassdrag er å finne helt eller delvis innenfor Innlandets fylkesgrense.

Ta vare på hverdagsnaturen

I forvaltningen av arealer er det også viktig å vektlegge hverdagsnaturen, og ikke bare ivareta spesiell natur (arter og naturtyper av særlig forvaltningsmessig betydning).

På lengre sikt kan vi dermed unngå at vanlige arter havner på rødlista.

Les mer i kapittel 8.3.4 Tilgang til friområder og friluftlivsområder

Over 50 % av arealet i Innlandet er skogområder (kilde: innlandsstatistikk.no), og over 60 % av Norges arter er å finne i skog. I Innlandet er det mest gran- og furuskog, men også en del lauvtredominert skog (kilde: NIBIO). 

6 % av Innlandets arealer kategoriseres som åpen myr. Våtmarker er viktige leveområder for mange spesialister, og står for flere viktige økosystemtjenester. Spesialister er arter som er tilpasset relativt snevre livsbetingelser (kilde: Store norske leksikon).

Plan- og bygningsloven er et sentralt juridisk virkemiddel for å ta vare på biologisk mangfold i areal- og naturressursdisponeringen. Vel 80 % av arealene i Norge er gjennom vedtatte kommuneplaner lagt ut som landskaps-, natur- og friluftsområder, såkalte LNF-områder (kilde: Regjeringen).

Hvordan vil det gå når det biologiske mangfoldet reduseres, og hva er statusen?

Mye skog og våtmark går jevnlig tapt til utbygging av menneskelig infrastruktur. Alle de halvnaturlige naturtypene i Norge er oppført på rødlista på grunn av mangelen på jevnlig skjøtsel.

Viktige økosystemer i Innlandet 

Naturmangfoldet og menneskelig aktivitet

Naturen er en stor og viktig ressurs i Innlandet, som vi bygger verdiskapingen og næringsutviklingen vår på. Menneskelig aktivitet har endret naturen betydelig, og endringene har alvorlige konsekvenser for det biologiske mangfoldet.

I konflikten mellom menneskelig aktivitet og bevaring av naturmangfold, er det ofte naturverdiene som taper, selv i vernede områder.

Den stadig økende hytteutbyggingen krever store og viktige naturområder. Fragmentering og infrastruktur hindrer naturlige vandringsmønstre og bidrar til økt konkurranse om ressurser innenfor mindre områder. Her blir spesialiserte arter utkonkurrert av de mer tilpasningsdyktige artene.

Dette vil etter hvert føre til en utjevning av artsmangfoldet, som vil si at mangfoldet synker. For eksempel blir tilstanden i villreinstammene (som er avhengig av mye plass) stadig dårligere, ettersom leveområdene deres blir mindre på grunn av utbygging og forstyrrelser.  

Ta vare på naturområdene

På den andre siden er Innlandet et naturfylke, med store naturområder som benyttes mye i forbindelse med friluftsliv og folkehelse. For å opprettholde turismen, må en ta vare på naturområdene folk reiser for å besøke. Det er derfor en hårfin balansegang mellom videre utvikling av infrastruktur og bevaring av viktige naturverdier, og det blir viktig med bærekraftige løsninger.

Naturen er sammensatt av økologiske næringskjeder og næringsnett, der artene har ulike økosystemfunksjoner. Flere av dem er kjent, men det er fortsatt mange sammenhenger vi ikke vet om. En del endringer vil kunne reverseres ved hjelp av blant annet restaurering, men noen tap vil være irreversible. Med dette vil også artens rolle og funksjon i økosystemet være permanent borte. Tap av arter kan derfor ha større ringvirkninger på sikt på grunn av ukjente funksjonsområder, noe som forsterkes av økte klimaendringer.

Les mer om naturgoder

300 forslag til endringer

Sju norske miljøorganisasjoner lanserte i juni 2023 en veileder med over 300 forslag til endringer som må til for at Norge skal reversere tapet av natur og nå målene i naturavtalen. 

Veilederen skal hjelpe politikere til å trappe opp den norske naturpolitikken.

Les "For naturen — Sivilsamfunnets naturpolitiske løsninger fram mot 2030".

Muligheter

3.5 Bærekraftig arealforvaltning

I Innlandet har vi en ambisjon om å ta vare på og utvikle arealene våre effektivt, helhetlig og tilpasset lokale forhold. Arealene og naturen er under press, og det er mange verdier og ressurser vi skal ta vare på. Bærekraftig arealforvaltning legger til rette for å ivareta naturen, samtidig som vi skaper og utvikler et robust og inkluderende innlandssamfunn.

Ved å legge til rette for en bærekraftig arealforvaltning vil vi bruke arealene slik at vi

• i minst mulig grad bygger ned verdifull natur, matjord, friluftslivsområder og annet verdifullt areal
• reduserer tapet av biologisk mangfold
• unngår områder utsatt for naturfare
• legger til rette for gode og trygge bo og oppvekststeder

Skal vi gjennomføre en bærekraftig arealforvaltning må vi ha en bærekraftig arealplanlegging gjennom en samordnet bolig, areal og transportplanlegging, god lokalisering av fritidsboliger og grønne bymiljøer. Vi trenger bedre kunnskap om verdien av arealene vi allerede har og må prioritere restaurering av natur.

3.5.1 Bærekraftig arealplanlegging

Samordnet bolig- areal og transportplanlegging 

Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er et virkemiddel for å redusere arealbruken og klimagassutslippene knyttet til reiser og boliger. Det kan også bidra til å styrke lokal og regional identitet og de sosiale båndene.

Økt oppmerksomhet om lokalisering og samordnet planlegging av bolig-, areal- og transportbehovet i Innlandet er et virkemiddel for å forvalte arealene på en mer bærekraftig måte. Ved å se utbyggingsmønster og transportsystem i sammenheng vil transport- og arealbehovet kunne reduseres, og det kan legges til rette for mer klima- og miljøvennlige transportformer. 

I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. De elleve kommunene i Mjøsbyen har sluttet seg til nullvekstmålet og arbeider målrettet for å komme innunder en statlig tilskuddsordning. Gjennom Mjøsbyen-prosjektet har 11 kommuner sluttet seg til nullvekstmålet og jobber målrettet om en felles areal- og transportstrategi.

Å opprettholde og videreutvikle det forpliktende samarbeidet mellom kommunene, fylkeskommunen, Statens vegvesen og lokalt næringsliv om bolig-, areal- og transportplanlegging i regionsentrene i Innlandet og Mjøsbyen vil kunne bidra til en bærekraftig arealforvaltning. 

Les mer om Mjøsbyen

3.5.2 Lokalisering av fritidsboliger

Det bygges langt flere fritidsboliger enn boliger i store deler av Innlandet. Ved å følge de samme prinsippene som for boligutvikling, som eksempelvis fortetting og utvikling i tilknytning til allerede bebygde områder og eksisterende infrastruktur, vil arealbruken knyttet til nye fritidsboliger kunne reduseres. Dette vil også være i tråd med den nye rettlederen fra Kommunal- og distriktsdepartementet fra 2022.

Rettleiar om planlegging av fritidsbustader

Selv om fortetting i hovedsak er positivt fordi man unngår inngrep i nye områder, kan det i noen tilfeller også gi uheldige konsekvenser ved å generere mer ferdsel inn i sårbare områder der fritidsbebyggelsen allerede er uheldig plassert med tanke på dette.

Fylkeskommunens pågående arbeid med klimavennlig stedsutvikling i hyttekommuner i Innlandet skal gi kommunene økt kunnskap om lokalisering av fritidsboliger, fortetting, klimagassutslipp og lokal nærings- og stedsutvikling.

3.5.3 Grønne bymiljøer

Fortetting og klimaendringer stiller store krav til tettsteds- og byplanleggingen. Det gir også muligheter til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, med gode rammer for innbyggernes liv. 

Bærekraftige byer og lokalsamfunn er definert som et eget mål i FNs bærekraftsmål og ett av Innlandsstrategiens tre langsiktige hovedmål er Levende lokalsamfunn med bærekraftige byer, tettsteder og bygder. 

Bærekraftige byer, tettsteder og bygder forutsetter ren luft, akseptable støynivåer og gode muligheter for friluftsliv og rekreasjon i nærområdene. Her er det turveier, parker og grøntområder. 

Det er også lagt til rette for bevaring og bærekraftig bruk av kulturminner og kulturmiljøer, sosiale møteplasser og byrom tilpasset ulike brukergrupper. Eksisterende byrom og bygningsmasse får nytt liv gjennom ny bruk.

Utenfor byene har lokalsamfunn og tettsteder levende sentra med en god balanse mellom bosteder, handel og arbeidsplasser. Turveier, grønne lunger og friområder er kombinert med enkel tilgang til kultur, arbeid, skole og aktiviteter.

Selv om ikke alle kan gå eller sykle til jobb og skole, bidrar nullutslippskøretøy og bedre kollektivløsninger til at utslippene fra persontransport kuttes.

Kilde: regjeringen.no

3.5.4 Særlige hensyn i områder utsatt for naturfare

Naturfare er en fellesbetegnelse for naturlige prosesser som skyldes kombinasjonen klima, grunnforhold og topografi som skred, flom og stormflo.

Naturfarer sammen med et klima i endring vil utfordre kritiske samfunnsfunksjoner og infrastrukturen vår.

En kunnskapsbasert og framtidsrettet arealplanlegging og forvaltning, i tillegg til samarbeid på tvers av forvaltningsnivå, er viktig for å møte utfordringene klimaendringene gir oss i disse områdene.

Les mer i Regional plan for samfunnstryggleik

Miljødirektoratet om naturfare

3.5.5 Overvann som ressurs

Klimaendringene fører til at vi vil få flere episoder med styrtregn og utfordringer med overvann. Det er viktig å planlegge og bygge slik at overvannet håndteres i åpne løsninger. Dette er viktig for å redusere faren for oversvømmelser. Åpne overvannshåndtering gir muligheter for å utnytte vannet som en ressurs til vanning, lek, læring, rekreasjon og biologisk mangfold.

Veiledning for håndtering av overvann i arealplaner

Miljødirektoratet om overvann

3.5.6 Massehåndtering

Byggeaktivitet og opparbeiding av areal fører til bearbeiding av terreng og overskuddsmasser. En bevisst og bærekraftig bruk av masser vil virke positivt på miljø, klima og energiforbruk.

Det er nødvendig å løfte temaet regionalt med mål om å forenkle og tydeliggjøre for alle aktører hvordan masser skal håndteres på en forsvarlig måte. Dette gjelder både med tanke på transport og klimagassredusjon, ressursutnyttelse (gjenbruk av masser framfor utvinning av nye) og som et tiltak for å hindre erosjon og spredning av fremmede arter.

En regional plan eller en strategi kan være et godt verktøy for utbyggere, næringsaktører og entreprenører idet lovverket er innfløkt og iblant tvetydig.

3.5.7 Areal- og naturregnskap

For å kunne ha en bærekraftig arealforvaltning, må vi øke kunnskapen om arealene vi allerede har. Det er derfor utarbeidet et areal- og naturregnskap som kan tas i bruk som kunnskapsgrunnlag for arealforvaltningen lokalt og regionalt.

I Regjeringens forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027 står det i kapittel 2 punkt 17.  at “Samfunns- og arealplanleggingen baseres på et oppdatert og godt kunnskapsgrunnlag. Kommunene bør utarbeide et arealregnskap som del av et slikt kunnskapsgrunnlag”.

Du finner areal- og naturregnskapet på fylkeskommunens nettsider

Gir kommunene oversikt

Regnskapet gir oss kunnskap om dagens arealbruk fordelt på kategorier, og en mulighet til å følge utviklingen over tid. Dette gir kommunene oversikt over arealer som er tatt i bruk, hvilke arealer som er øremerket for framtidig bruk i kommunens arealplaner (arealreserver). Målet er at dette skal gi en større forutsigbarhet i arbeid med arealplaner og legge et bedre grunnlag for arealgjenbruk fremfor å ta i bruk nye arealer.

Arealregnskapet skal suppleres med et natur- eller økosystemregnskap. Da inkluderes kunnskap om verdien av arealene og økosystemtjenestene. For å kunne utvikle et godt naturregnskap er det svært viktig med gode naturkartlegginger. Dessverre er dette i mange tilfeller mangelfullt, spesielt utover rødlistede og svartlistede arter.

Arealnøytralitet

For kommuner som ønsker å vedta arealnøytralitet vil et areal- og naturregnskap være et viktig verktøy. Arealnøytralitet er en økende trend blant kommuner på landsbasis, og i 2022 jobbet 35 kommuner med dette (ca. 10%).

Arealnøytralitet er å bygge opp arealer av natur for å kompensere for natur tapt ved utbygging andre steder. I sum blir da det samlede arealet til natur som før.

3.5.8 Restaurering av natur

I arbeidet med å hindre videre tap av biologisk mangfold er det ikke nok å kun bremse videre tap, men også viktig å bygge opp igjen allerede ødelagte naturområder til en tilstand med god økologisk funksjonalitet.

Norge har forpliktet seg

Ved å signere COP15-avtalen i 2022 har Norge forpliktet seg til å restaurere 30 % av landets ødelagte naturområder innen 2030. Ved å restaurere ødelagte naturområder vil vi også få en økt mengde naturressurser vi kan nytte oss av, samtidig som vi tar vare på det biologiske mangfoldet. FNs tiår for naturrestaurering startet i 2021 og vil vare til og med 2030.

Restaurering kan være omfattende og kostbart, i tillegg til at det er svært vanskelig å gjenopprette natur til den naturlige tilstanden. Det vil derfor i de fleste tilfeller være enklere og rimeligere å la naturen stå. Der man av tungtveiende, samfunnsmessige årsaker må bygge ned arealer, bør dette kompenseres gjennom å restaurere andre tilsvarende områder. Dette er også omtalt i kunnskapsgrunnlaget til Regional plan for klima, energi og miljø (2023), og vist til som tiltakshierarkiet (se figur). Ved å implementere tiltakshierarkiet enda mer i planarbeid, detaljreguleringer og reguleringsplaner, vil vi kunne begrense unødvendig tap av naturmangfold og sikre kompensasjon for det som eventuelt går tapt. Les mer om dette på Miljødirektoratet.no.

Ikke alle tiltak er kostbare

Ikke alle restaureringstiltak er like kostbare, spesielt gjelder dette prosjekter av mindre omfang. I flere tilfeller kan mye av økosystemet være intakt. For eksempel vil noen drenerte myrer kun trenge tetting av grøfter og tilførsel av vann for å i løpet av kort tid gjenoppta naturlige økosystemfunksjoner. Det vil riktignok ta lang til før karbonlageret i myra blir tilsvarende som før inngrepet.

Ved å kartlegge denne typen prosjekter kan vi restaurere en god del naturområder uten alt for høy kostnad. På den andre siden er det også svært viktig å restaurere områder som har stor økologisk verdi, selv om dette kan innebære høyere kostnader.

3.5.9 Verdsetting av natur

Naturgoder som den levende naturen gir oss kalles økosystemtjenester. Økosystemtjenester er et verktøy  for å gjøre oss bevisste på hvordan naturen er viktig for oss.

Innlandet har store naturverdier som utgjør en viktig ressurs for fylket. Skog, husdyrbeite, dyrket mark, jakt og fiske for å nevne noe.

Økosystemtjenester deles inn i:

• forsynende (eksempel mat, bioenergi, vann, fiber, medisin)
• regulerende (eksempel pollinering, flomdemping, klimaregulering)
• kulturelle (eksempel naturopplevelse, forskning, kunst)
• støttende tjenester (eksempel fotosyntese, kretsløp (vann, næring), arts-samarbeid).

Les mer om økosystemtjenester i kapittel 3.4 Biologisk mangfold reduseres

3.5.10 Naturressursene våre

3.6 Grønn omstilling i landbruket

Innlandet er Norges matkammer. Sammen med våre store skog- og beiteressurser gir dette muligheter. For å møte de store samfunnsutfordringene vi står ovenfor, kreves det økt satsing på bioøkonomi, sirkulærøkonomi og fokus på grønn omstilling i landbruket. Dette vil være med å legge til rette for et levedyktig, stabilt og bærekraftig landbruk i hele Innlandet.

Innlandet er viktig for Norges matproduksjon

Innlandet er landets største jordbruksfylke målt i verdiskaping, er landets største potetfylke og nest største kornfylke, har flest dyr på utmarksbeite og flest setre i drift, samt komplette verdikjeder for mjølk, kjøtt, egg, korn, potet og grønnsaker.  Innlandet er derfor viktig for Norges matproduksjon, matsikkerhet og beredskap.

Figur XX Agroklimatiske soner i Innlandet (NIBIO 2022) NIBIO 2022

Store skogressurser

Vi har store skogressurser, og den årlige tilveksten er på 5,8 millioner kubikkmeter. En aktiv satsing på skogkulturarbeid er viktig for å fortsette den positive utviklingen. Vi hogger rundt 4,5 millioner kubikkmeter per år i skogene våre, med en førstehåndsverdi på om lag to milliarder kroner. Dette gir over 1800 sysselsatte i skogbruket, og med trelast og trevareindustrien gir skogen grunnlag for over 5000 arbeidsplasser spredt rundt i hele fylket. Innlandet har over 40 prosent av Norges avvirkning og nesten 30 prosent av landets produktive skogareal. Skogen har derfor en nøkkelrolle i den bioøkonomien, sirkulær økonomi og grønne omstillingen, og har stor betydning for næringsutviklingen i Innlandet.

Grønn omstilling av jordbruket

Satsingsområder for grønnomstilling av jordbruket er

• å sikre god jordhelse. Produksjonsgrunnlaget og arealene for matproduksjon skal bli ivaretatt. Sentrale faktorer er
  • jordas evne til å lagre og drenere vann, hindre avrenning av næringsstoffer og jord fra jordbruksarealer til vassdrag
  • jordas evne til å motstå tørke og erosjon
  • binding av karbon i jorda
  • å opprettholde biomangfold
  • økologiske prinsipper i konvensjonelt landbruk
• å opprettholde aktiv seterdrift som vil bidra til å ivareta naturmangfold
• å sikre god utnyttelse av beiteressursene i utmark
• omlegging til fornybar energi i landbruket fra fossil energi. Dette bidrar til mindre klimagassutslipp ved oppvarming og ved bruk av maskiner i landbruket.
• at jordbruket kan bidra i sirkulære energiløsninger. Bruk av husdyrgjødsel til produksjon av biogass på gårder kan gi strøm og varme. Husdyrgjødsla kan inngå i industrielle biogassanlegg. Da kan gassen erstatte fossile oppvarmingskilder og fossilt drivstoff.
• å bidra til innovasjon, utvikling og forskning innen teknologi- og prosessutvikling i landbruket. Dette kan bidra til optimalisert produksjon, økonomi, agronomi og økt bærekraft i landbruket.

Fremtidens skogbruk

På landsbasis bidrar skog og arealregnskap nå med netto binding av CO2-ekvivalenter på nesten 28 millioner tonn. På lang sikt kan dette økes med høyere innsats av viktige klimatiltak i skogen.

Siden Innlandet utgjør 26 prosent av det produktive skogarealet i landet, er det viktig at Innlandet går foran i dette arbeidet. Det er samtidig viktig å være bevisst på tidsperspektivet rundt binding av CO2. Tiltak som på kort sikt gir negativ effekt, vil kunne gi positiv effekt på lang sikt. På samme måte vil det å unngå hogst gi positiv effekt for karbonbinding på kort sikt, men på lang sikt vil virkningen være negativ. Den beste kombinasjonen er bruk av skogen til produkter som lagrer karbon i lang tid.

Et endret klima vil påvirke både skjøtsel og drift av skogen. Varmere klima gir bedre vekst, men mildere og våtere sammen med tørre perioder utfordrer driftsforhold og øker risiko for klimaskader. Produksjonsskogen må i framtida tilpasses mer ekstremvær.

Vernet produktivt skogareal etter naturmangfoldloven er 3,6 prosent. Totalt vernet skogareal er 4,8 prosent. En del områder er også i praksis vernet siden de ikke er drivverdige på grunn av utfordrende topografi. Det er et nasjonalt mål at 10 prosent av skogarealet skal vernes. I 2023 ble den mest offensive miljøstandarden i skogbruket noen gang vedtatt av skog-organisasjonene i felleskap med de fleste miljøvernsorganisasjonene i Norge.

Strategier og tiltaksplaner

Flere tiltak og satsningsområder for grønn omstilling i landbruket kan du lese om i disse strategiene og tiltaksplanene:

• Klimaplanen for landbruket
• Tiltaksplan for jordbruket i Innlandet (PDF, 2 MB)
• Tiltaksplan for skog
• Bioøkonomistrategien (PDF, 18 MB)
• Regional plan for klima, energi og miljø
• Regionalt miljøprogram
• Innlandsporteføljen
• Nytt kunnskapsgrunnlag i landbruket (under utarbeiding)
• Skogstandarden

3.7 Et sirkulært samfunn

Et sirkulært Innlandssamfunn har bærekraftig forbruk og produksjon. Vi jobber mot dette gjennom større grad av delingsøkonomi, bærekraftig forvaltning og bruk av naturressursene våre, en tettere kobling mellom bioøkonomien og den sirkulære økonomien ved utnyttelse av restmaterialer og gjenvinning.

Hva er sirkulær økonomi?

Sirkulærøkonomi handler i hovedsak om å få mer ut av mindre ressurser. En mer sirkulær vare krever uansett like god kvalitet og bør ikke ha høyere pris enn sine lineære konkurrenter for å være økonomisk bærekraftig og konkurransedyktig (kilde: Norges Handelshøyskole). 

Miljødirektoratet sier at i en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan materialene gjenvinnes og brukes i andre produkter.

Direktoratet beskriver også digitalisering og delingsøkonomi som en viktig brikke i en mer sirkulær verden. Det offentlige kan gå foran ved å velge mer sirkulære tjenester og produkter i sine offentlige innkjøp.

Dele, leie eller låne

Delingsøkonomi handler om at vi kanskje i større grad skal dele på produkter og leie av hverandre, eller fra utstyrshubber. En hub kan også beskrives som et nav eller et knutepunkt.

Dette er i stedet for at alle skal kjøpe det de trenger kun noen ganger, og som da for det meste av tiden står i boder og støver ned. Konseptet BUA blir nå stadig mer populært og finnes i mange kommuner i Innlandet. På BUA kan hvem som helst låne utstyr de trenger til fritidsaktiviteter i opp til en uke (kilde: bua.no).

Også deling mellom private som bildeling (f. eks. no.getaround.com) eller deling av utstyr (f. eks. hygglo.no) brukes av mange, også i Innlandet i dag.

Sirkulærøkonomien gir muligheter 

Ifølge NHO er bioøkonomien og sirkulærøkonomi tett knyttet sammen. For Innlandet med store ressurser gjennom skog og landbruk viser de til behovet for sterkere kobling til havbruket og sidestrømmene av materialer som også finnes der. Fiskeavfall, slam, avkapp fra skogbruket og husdyrmøkk kan alle være ressursstrømmer til nye produkter som biogass, gjødsel og lignende.

I Innlandsporteføljen har man sett at sirkulærøkonomien er viktig og at flere virksomheter som samles rundt større felles lokaliteter eller hubber, vil gi flere muligheter for sirkulære materialstrømmer på tvers av aktører. Klarer disse hubbene å utnytte potensialet i å utnytte hverandres ressurser, kan det bli et stort konkurransefortrinn i fremtiden for Innlandet.  

Slik får vi sirkulærøkonomi i Innlandet 

Vi må reparere og bruke igjen 

I den lineære økonomien vi lever etter i dag har veldig mange produkter kort levetid. Ofte kastes produkter selv med minimale skader, fordi det er enklere og tidvis billigere å kjøpe nytt. Mange ser at dette er svært negativt.

Vi må begynne å reparere klær og holde utstyr i stand så det holder lenger. Her har vi kanskje også mye kompetanse blant den eldre delen av befolkningen i Innlandet, og det er potensial for deling av kunnskap på tvers av generasjoner.

Lokale aktører som Sirkula har satset stort på gjenbruk og reparasjon med sitt nye moderne senter Resirkula i Hamar. Flere aktører, eksempelvis turistforeninger, har nå også tilbud om syere, så folk kan levere ødelagte turklær og få disse reparert eller redesignet. Det kommer også stadig flere som satser på salg av brukte ting og klær på nye måter.   

Vi må kaste mindre hjemme

I den lineære økonomien blir det ekstremt mye avfall og ofte blir mange produkter solgt billig med kort holdbarhet. Følgen av dette er mye husholdningsavfall. 

For å oppnå en større grad av gjenbruk, må vi ha konkret handling fra alle aktører og kanskje strengere regler og retningslinjer. Sirkulærøkonomi handler i stor grad om å kutte unødvendig forbruk som egentlig kan være ganske enkelt! Så blir det litt mer komplisert å designe smartere produkter og samtidig beholde en konkurransedyktig pris.

Litt avhengig av ulike typer materialer og produkter er det mulig å designe nye varer som er rigget for lengre varighet. I tillegg bør det være gode reparasjonsmuligheter, med en flerbrukstanke og mulighet til gjenbruk i nye materialstrømmer.

Vi må ha en effektiv og sirkulær arealbruk 

Et eksempel på effektiv og sirkulær arealbruk er grønnstruktur i bygdene. På en del felter fortsetter vi å utvide byggefelt og lage hager og bygg akkurat slik vi har gjort siden 80-tallet.

Det hjelper ikke å legge et solpanel på taket, ha vannbåren varme fra solfanger eller å bore etter grunnvarme til oppvarming alene. Disse smarte tiltakene må gjøres samtidig som man tenker nytt om knutepunkt, arealplaner, deleløsninger for transport og utstyr og flere smarte løsninger som vi kanskje ikke kjenner enda. 

Skal vi egentlig ha store hager med flate, lite mangfoldige, gressplener?. Trenger vi å hugge ned all naturlig vegetasjon for å lage et gjennomsyret urbant miljø?

Å tenke sirkulært handler om å tenke helhetlig, og se etter nye måter å planlegge, bygge og gjennomføre prosjekter på. Innlandet har store muligheter med våre enorme natur- og jordbruksressurser.

3.8 God vann- og luftkvalitet

I Innlandet har vi mye vann med god kvalitet og luft som ikke er forurenset. Dette gir de fleste innbyggere god drikke- og badevannskvalitet, mulighet for alle typer friluftsliv, sunn matproduksjon, et rikt og naturlig artsmangfold og god helse.

Les mer i kapitel 3.1 Forurensning

I områdene vi ser at elver, bekker og sjøer har for dårlig vannkvalitet må vi gjennomføre tiltak. Oslofjorden har også for dårlig miljøtilstand, og vannet som kommer fra Innlandet er med å påvirke dette. Tiltak må også gjøres for å sikre best mulig luftkvalitet. Lokalt er dette særlig viktig for å begrense mengden svevestøv vi puster inn.​

​Tiltak for bedre luftkvalitet

Det er kommunen som er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Flere kommuner har satt i verk en rekke tiltak for å bedre den lokale luftkvaliteten. 
I tillegg gjør andre forurensere, kalt anleggseiere, som for eksempel Statens vegvesen, også tiltak for å bedre luftkvaliteten.

Tiltak for et godt vannmiljø

For å bevare og forbedre vannkvaliteten må vi hele tiden forebygge og gjøre tiltak på en rekke områder:

3.9 Klimatilpasning

Klimaendringene påvirker oss, og vi må sammen jobbe for et mest mulig klimarobust innlandssamfunn. Siden klimaendringene påvirker alle deler av samfunnet betyr dette at alle samfunnsaktører må bidra for et klimatilpasset samfunn.

Kommunene er spesielt viktige i klimatilpasningsarbeidet, siden de håndterer mange av konsekvensene av klimaendringene lokalt. Det vil også være mye billigere å forebygge og ta hensyn til klimaendringer tidlig i planlegging og gjennomføring av tiltak, enn å reparere skader i etterkant.

Klimatilpasning handler om å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg og iverksette tiltak for på den ene siden å hindre eller redusere skade og på den andre siden utnytte mulighetene som endringene kan innebære.

Gjennom klimatilpasning forbereder og tilpasser samfunnet seg både på dagens og framtidas klima. Framtidige tiltak må forebygge de negative konsekvensene og utnytte de positive konsekvensene klimaendringene gir. Ansvaret ligger hos oss alle, både myndighetene, næringslivet og enkeltpersoner. I juni 2023 la regjeringen fram en ny stortingsmelding om klimatilpasning: Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn

+ statlige planretningslinjer?

Det viktigste tiltaket for å redusere klimaendringene er å redusere utslippet av klimagasser. Samtidig må vi tilpasse alle deler av samfunnet til et endret klima.

Les mer i kapittel 3.10 Klimagasser skal reduseres

Vi må være forberedt

Klimaendringene fører til at vi må være forberedt på at værrelaterte hendelser kan skje på andre steder og på andre tider av året enn vi er vant til, og at de kan skje oftere.

I Innlandet forventer vi at episoder med kraftig nedbør vil øke vesentlig både i intensitet og hyppighet i framtiden. Vi må forvente flere og større regnflommer og mer vind. I mindre bekker og elver må vi forvente en økning i flomvannføringen. Utfordringer med overvann vil bli større enn i dag.

Dette påvirker samfunnssikkerheten vår ved økt fare for jord-, flom- og sørpeskred. Høyere temperaturer og økt fordamping vil føre til økt sannsynlighet for tørke og skogbrann om sommeren. I Regional plan for samfunnstryggleik er naturfare og klimaendringer beskrevet nærmere.

Mer nedbør og større risiko for naturfare vil påvirke viktige sektorer i Innlandet, men vi må også evne å se og utnytte mulighetene et endret klima gir.

Les mer i kapittel 3.3 Klimaendringer og klimagassutslipp

Mer om klimaendringer på Norsk klimaservicesenter

Slik forbereder vi oss og utnytter et endret klima

3.10 Klimagasser skal reduseres

Utslipp av klimagasser kan måles gjennom klimafotavtrykket som er en sum av direkte og indirekte utslipp. 

De direkte utslippene skjer innenfor et avgrenset geografisk område. 

Indirekte utslipp kobles til forbruk av varer og tjenester som importeres inn til et geografisk område, mens utslippet skjer i et annet sted. 

Innlandet har muligheter for å kutte i både indirekte og direkte utslipp, og politikerne må ta store beslutninger som fremmer reduksjon av klimagasser. 

Klimamålet for Innlandet fylke er at vi skal redusere de direkte klimagassutslippene våre med minst 55 % innen 2030, i forhold til utslippene i 1990.

For å nå målet, må de direkte klimagassutslippene reduseres med om lag 5 % hvert år. I løpet av de siste tre årene har vi redusert utslippene våre med 6,3 % i alt. Klimamålet er ambisiøst, og man må gripe alle muligheter til å redusere utslippet. Forskjellen vi som enkeltpersoner kan gjøre er stor. 

I 2021 utgjorde de direkte utslippene i Innlandet 2,35 millioner tonn CO2e. Sektorene "veitrafikk", "jordbruk" og «annen mobil forbrenning» utgjorde til sammen 90 % av utslippene våre. Les mer om dette i utfordringsavsnittet om klimaendringer og klimagassutslipp.

Figuren under fra Miljødirektoratet/Nibio viser utslipp og opptak fra sektoren "skog og annen arealbruk". 

Negative tall betyr opptak av klimagasser, mens positive tall betyr utslipp. Den stiplede linjen viser netto utslipp eller opptak.

2010 er startåret. I denne søylen vises utslippet eller opptaket som hver kategori har hatt dette året. For eksempel kan en skog ha vokst seg større og tatt opp karbon, mens bearbeiding av jord eller forråtnelsesprosesser av biomasse kan ha ført til utslipp.

I løpet av perioden fra 2010 til 2015 kan det ha vært bruksendringer på noe areal. For eksempel kan noe skog ha blitt ryddet for å bygge hus. Tallene for 2015 inkluderer derfor både data for arealene slik de foreligger dette året, samt utslipp og opptak som finner sted i forbindelse med overgangen fra en arealbrukskategori til en annen (arealbruksendringer).

Løsninger for direkteutslipp

Mange tiltak må igangsettes for å nå målene innenfor de tre største utslippssektorene i Innlandet. De viktigste og mest kraftfulle tiltakene er som følger.

Veitrafikk

Å redusere reisebehovet vil gi størst effekt på utslippene fra transportsektoren og bør derfor være det viktigste målet for veitrafikken. Sekundært må vi også kutte utslipp fra reiser som fortsatt er nødvendige ved å forbedre eksisterende teknologi og transportmetoder.

Unngå, flytte, forbedre-rammeverket (UFF) fra FNs bærekraftspanel er et konsept for å 
tilfredsstille transportbehovet i samfunnet, samtidig som hensynet til klima og miljø ivaretas. 

UFF-pyramiden fra FNs bærekraftspanel (unngå, flytte, forbedre-rammeverket)

Redusere reisebehovet

Tiltak som vil bidra til å redusere reisebehovet i Innlandet er blant annet:

• Helthetlig arealplanlegging for å redusere privatbilbruk og legge opp til mer bruk av mer sykkel og gange og kollektivtransport.
• Sørge for å nå statens nullvekstmål i trafikken, det vil si at all vekst i persontransport skal skje ved hjelp av sykkel, gange og kollektiv.
• Spre inspirerende og motiverende holdningskampanjer for å velge å reise kollektivt, sykkel og gange. Å skape indre vilje til å endre reisevaner er avgjørende for å få til det grønne skiftet.
• Gjennomføre tiltak og aktivt følge opp handlingsplaner i eksiterende planer og strategier.

Les mer om betydningen av å redusere reisebehovet i avsnitt 4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunn

Redusere utslipp fra nødvendig vegtrafikk

Tiltak for å redusere utslipp fra veitrafikk er blant annet:

• Følge opp statens mål om å fase ut salg av nye fossilbiler innen 2025.
• Etablere energistasjoner for elektrisk/hydrogen/biodrivstoff slik at tungtransporten også blir fossilfri innen kort tid.
• Etablere tilskuddsordninger for næringsdrivende som investerer i nullutslippskjøretøy.
• Overføre en stor del av godstransporten fra vei til jernbane ved å ruste opp jernbanenettet framfor å bygge ut motorveier.

Landbruk

Vi kan få et mer klimavennlig jordbruk ved å følge opp «Intensjonsavtalen mellom jordbruket og regjeringen for reduserte klimagassutslipp» og ved å legge til rette for at vi når målene i Landbrukets klimaplan. Følger man opp tiltakene i denne planen vil man kunne redusere mellom 4-6 millioner CO2-ekvivalenter fram til 2030 på landsbasis. Intensjonsavtalen gjelder for perioden 2021-2030, og er utgangspunktet for statens klimaarbeid i jordbrukssektoren. 

Avtalen innebærer blant annet at regjeringen vil jobbe for å redusere matsvinn, samt tiltak innen blant annet avl, transport, oppvarming, gjødselhåndtering og bruk av ny teknologi.

Etableringen av Bionova i Innlandet er også en viktig pådriver for å bidra til reduksjon av klimagassutslipp og økt opptak og lagring av karbon i jord på gårdsnivå. De bidrar også til en økt verdiskapning gjennom en mer ressurseffektiv og sirkulær bioøkonomi.

Annen mobil forbrenning

Utslipp fra annen mobil forbrenning kommer fra alt utsyr som går på avgiftsfri diesel; anleggsmaskiner, traktorer, aggregat og så videre. Utslippene i denne sektoren omfatter derfor aktivitet innen bygg og anlegg, jordbruk og annen næringsvirksomhet. 

For å redusere utslipp fra denne sektoren består løsninger å gå over til bærekraftig drivstoff som biogass, hydrogen og elektrisk på alle typer innen mobil forbrenning.

Dette kan eksempelvis gjøres ved å: 

• stille krav til fossilfrie og utslippsfrie byggeplasser i Innlandet 
• øke produksjonen av avansert biodrivstoff for å øke markedsandelen av dette produktet 
• forbedre logistikk og øke effektivisering på bygge- og anleggsplasser 
• satse på nye løsninger som bruk av mobile batteri-konteinere til å lade elektriske maskiner, på anleggsplasser der det er lite strøm 
• nullutslippsløsninger på jernbanen som benytter ikke-veigående anleggsmaskiner 

Opptak av klimagasser

I innlandet er det større opptak enn utslipp av klimagasser. Dette skyldes at det er store opptak i hovedsak skog og andre arealer. På sikt kan dette endre seg, på grunn av lavere tilvekst av skog, myr og andre typer arealer som tildrar til karbonopptak. 

For å snu trenden må vi iverksette tiltak som øker karbonopptaket i skog ved å bevare skogen og andre karbonrike arealer som myr og kutte utslipp fra annet arealbruk. Å ivareta og skjøtte de produktive skogarealene vil være viktig for å beholde og øke opptak i skog. Dette må gjøres på en måte som ikke er til skade for økosystemene.
 
 

Løsninger for indirekte utslipp

Det indirekte utslippet fra Innlandet er mange ganger større enn de direkte utslippene. Det er her vi kan gjøre stor innsats der vi finne nye måter å forbruke varer og tjenester på, med mindre forbruk og mer gjenbruk. Gjenbruk av materialer og bygg kan være klimabesparende i det lange løp og vi må stille strengere krav til klima- og miljøhensyn i større anskaffelser.

Muligheter i Innlandet fylke

Regional plan for klima, energi og miljø har meislet ut strategier for hvordan vi skal oppnå reduksjon av klimagassutslippet ved å:

• Videreutvikle innlandssamfunnets kompetanse innenfor klima, miljø og energibruk for å forsterke innsatsen med klimagassreduserende tiltak.
• Være pådrivere for å halvere utslippene fra vegtrafikken i Innlandet. Dette gjør vi ved å stimulere til smartere reisevalg, få flere til å gå, sykle og reise kollektivt, og ved å legge til rette for grønn nyttetransport, transportterminaler og -korridorer.
• Vi stiller krav om fossilfrie bygg- og anleggsplasser. Vi stiller også krav om rehabilitering før nybygging, og vi bygger med lavt klimafotavtrykk.
• Legge til rette for at målene i Landbrukets klimaplan kan nås.
• Legge til rette for at hele innlandssamfunnet gjør nødvendige forbruksendringer, slik at vi sammen får en reduksjon av forbruksbaserte utslipp.
• Forebygge avfallsproduksjon ved å øke andelen ombruk og materialgjenvinning, og sikrer god utnyttelse av avfall.
• Redusere nedbygging og omdisponering av skog, myr og andre karbonrike arealer. Vi forsterker arbeidet med skogtiltak for å øke opptaket av klimagasser.
• Øker den offentlige innkjøpskompetansen innen klima, miljø og energibruk, slik at offentlige innkjøp kan bli mer klima- og miljøvennlige.

3.11 Særegen natur- og kulturarv

Kulturarven i Innlandet er knyttet til landskapet og naturen. I klima og naturbetingelsene ligger forutsetningene og rammen rundt kulturarven.  

Hva er kulturarv? 

Noen steder er kulturarven synlig f. eks. i form av monumentale gravhauger, et stort gårdstun eller finnetorp med verneverdige bygninger, en gammel bydel eller et godt skjøttet seterlandskap. Da kaller vi det en materiell kulturarv.

Kulturarven trenger ikke være synlig. Landskapsformasjoner som det er knyttet sagn, tro og tradisjon til, tilhører også kulturarven. Tradisjonelt håndverk som er håndbåren og dermed utføres uten hjelp av tegninger, synes heller ikke. Da kaller vi det en immateriell kulturarv.

Både den materielle og den immaterielle kulturarven har fått sin form og sitt særpreg gjennom århundrers veksling mellom impulser utenfra og lokale forhold. Den immaterielle kulturarven er et kjennetegn ved den norrøne, sør-samiske, middelalderske, skogfinske og romani kulturen.

Hvorfor er kulturarven viktig? 

I Innlandet er våre omgivelser et resultat av en tusenårig utvikling. Innlandets historie og kulturarv er en kilde til kunnskap, tilhørighet og undring. Den får oss til å reflektere over hvem vi er og har vært og hvem vi i framtida ønsker å være.  

Kulturarven forbinder oss med fortida, og synliggjør de historiske sammenhengene og fellesskapene vi inngår i, og noen ganger bruddene og konfliktlinjene som har oppstått. Samlet er dette umistelige ressurser, som gir forankring og inspirasjon.

Innlandets kulturarv – en helhetlig klima- og miljøforvaltning  

Til alle tider har mennesket måttet tilpasse seg rådende klimaforhold. Kulturminner er tradisjonelt blitt til og vedlikeholdt på en måte som satte beskjedne klimaavtrykk. Materialene har vært miljøvennlige, kortreiste og holdbare, og inngrepene i landskapet var begrenset til det mest nødvendige. 

I Stortingsmelding 16: Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold settes kulturarven i en helhetlig miljøforvaltning. Formålet med stortingsmeldingen er å presentere nye nasjonale mål i kulturmiljøpolitikken og å tydeliggjøre kulturminnefeltet som en viktig del av klima- og miljøpolitikken. Stortingsmeldingen beskriver et behov for å fornye kulturminneloven, og det er satt ned et utvalg som arbeider med dette.

Rett forvaltning av kulturmiljø

Riksantikvarens klimastrategi framhever at kulturmiljøforvaltningen er en del av løsningen på klimautfordringen. Skal klimaendringene stoppes, må kulturmiljøene forvaltes gjennom samordna arealplanlegging slik at klimagassutslipp reduseres.

Bygninger må brukes på en måte som reduserer klimagassutslipp og ivaretar bygningsmiljøene. Enøktiltak må tilpasses tradisjonell byggeskikk. Kulturmiljøforvaltningen må øke kompetansen til å ta vare på kulturmiljø i et klima i endring, og sette i gang risikoanalyser og sikringstiltak. 

Kulturmiljøer, og kunnskap om disse, må integreres bedre i beredskapsarbeid fordi de vil bli mer utsatt for flom og råte, men også tørke og brann.  Digitale kartløsninger (GIS) må benyttes på en innovativ måte, og dette må forankres grundig politisk.  

Les mer om dette i de regionale planer: 

Det grønne Innlandet: regional plan for klima, energi og miljø

Saman om eit tryggere fylke: regional plan for samfunnstryggleik

Mer om de ulike områdene innenfor kulturarv

 Innlandet gjennom historien