Kunnskapsgrunnlag for Innlandsstrategien 2024–2028

  1. 1 Innledning
  2. 2 Kortversjon
  3. 3 Miljømessig bærekraft
    1. Utfordringer
    2. 3.1 Forurensning
    3. 3.2 Nedbygging av arealer
    4. 3.3 Klimaendringer og klimagassutslipp
    5. 3.4 Biologisk mangfold reduseres
    6. Muligheter
    7. 3.5 Bærekraftig arealforvaltning
      1. 3.5.1 Bærekraftig arealplanlegging
      2. 3.5.2 Lokalisering av fritidsboliger
      3. 3.5.3 Grønne bymiljøer
      4. 3.5.4 Særlige hensyn i områder utsatt for naturfare
      5. 3.5.5 Overvann som ressurs
      6. 3.5.6 Massehåndtering
      7. 3.5.7 Areal- og naturregnskap
      8. 3.5.8 Restaurering av natur
      9. 3.5.9 Verdsetting av natur
      10. 3.5.10 Naturressursene våre
    8. 3.6 Grønn omstilling i landbruket
    9. 3.7 Et sirkulært samfunn
    10. 3.8 God vann- og luftkvalitet
    11. 3.9 Klimatilpasning
    12. 3.10 Klimagasser skal reduseres
    13. 3.11 Særegen natur- og kulturarv
  4. 4 Sosial bærekraft
    1. Utfordringer
    2. 4.1 Sosioøkonomiske forskjeller
    3. 4.2 Demografisk utvikling
      1. 4.2.1 Demografien i Innlandet
      2. 4.2.2 Folketallsfremskriving for Innlandet
      3. 4.2.3 Hvorfor er demografien en utfordring?
    4. 4.3 Helse- og velferdstjenester under press
    5. 4.4 Utenforskap og uhelse
    6. Muligheter
    7. 4.5 Realistisk samfunnsplanlegging
    8. 4.6 Frivillighet
    9. 4.7 Godt og mangfoldig idretts- og friluftsliv
    10. 4.8 Gode kunst- og kulturtilbud
    11. 4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunn
    12. 4.10 Trygghet og trivsel
  5. 5 Økonomisk bærekraft
    1. Utfordringer
    2. 5.1 Tilgang til kapital
    3. 5.2 Kompetansemangel
    4. 5.3 Krafttilgang og nettkapasitet
    5. 5.4 Lav innovasjon
    6. Muligheter
    7. 5.5 Digital og teknologisk kompetanse
    8. 5.6 Biotek og bioøkonomi
    9. 5.7 Kraftproduksjon
    10. 5.8 Reiseliv og arrangement
    11. 5.9 Utdannings- og arbeidsmuligheter
  6. 6 Samfunnssikkerhet
    1. Utfordringer
    2. 6.1 Sammensatte trusler
    3. 6.2 Naturfare
    4. 6.3 Uro i verden og økonomiske endringer
    5. Muligheter
    6. 6.4 Arealplanlegging
    7. 6.5 Robust energiforsyning
    8. 6.6 Motstandsdyktig infrastruktur
    9. 6.7 Samarbeid om ressursene
    10. 6.8 Beredskap
  7. 7 Samarbeid og demokrati
    1. 7.1 Samarbeid
    2. 7.2 Demokrati
  8. 8 Folkehelseoversikten
    1. 8.1 Befolkningssammensetning
      1. 8.1.1 Befolkningsendringer
      2. 8.1.2 Befolkningsframskrivinger
      3. 8.1.3 Ung i Innlandet
      4. 8.1.4 Eldre i Innlandet
      5. 8.1.5 Personer med nedsatt funksjonsevne
      6. 8.1.6 Innvandrere
      7. 8.1.7 Nasjonale minoriteter
      8. 8.1.8 Oppsummering
      9. 8.1.9 Ressurser
    2. 8.2 Oppvekst- og levekårsforhold
      1. 8.2.1 Barn og unge
      2. 8.2.2 Barnehage
      3. 8.2.3 Grunnskole
      4. 8.2.4 Videregående skole
      5. 8.2.5 Utdannningsnivå
      6. 8.2.6 Arbeid
      7. 8.2.7 Alderdom
      8. 8.2.8 Levekår
      9. 8.2.9 Valgdeltakelse
      10. 8.2.10 Oppsummering
      11. 8.2.11 Ressurser
    3. 8.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
      1. 8.3.1 Drikkevannskvalitet
      2. 8.3.2 Luftkvalitet
      3. 8.3.3 Nærmiljø
      4. 8.3.4 Tilgang til friområder og friluftslivsområder
      5. 8.3.5 Gang- og sykkelvegnett
      6. 8.3.6 Antall støyplagede
      7. 8.3.7 Oppsummering
      8. 8.3.8 Ressurser
    4. 8.4 Skader og ulykker
      1. 8.4.1 Oppsummering
      2. 8.4.2 Ressurser
    5. 8.5 Helserelatert atferd
      1. 8.5.1 Fysisk aktivitet
      2. 8.5.2 Kosthold
      3. 8.5.3 Bruk av tobakk og rusmidler
      4. 8.5.4 Oppsummering
      5. 8.5.5 Ressurser
    6. 8.6 Helsetilstand og livskvalitet
      1. 8.6.1 Livskvalitet
      2. 8.6.2 Psykisk helse
      3. 8.6.3 Ikke-smittsomme sykdommer
      4. 8.6.4 Smittsomme sykdommer
      5. 8.6.5. Muskel- og skjelettplager
      6. 8.6.6 Tannhelse
      7. 8.6.7 Oppsummering
      8. 8.6.8 Ressurser
Til dokumentforside Last ned som PDF
Til dokumentforside Neste kapittel

1 Innledning

Gode løsninger krever en god virkelighetsforståelse. Dette kunnskapsgrunnlaget er et verktøy for å skape et felles utgangspunkt for å etablere et godt samfunn. Vi blir bevisste på sterke og svake sider ved fylket vårt, og kan da gjøre tiltak mot en enda bedre fremtid.  Om vi finner balansen – bærekraften – er avgjørende. 

Et bærekraftig samfunn

FNs bærekraftsmål skal sikre en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner. En aktivitet er bærekraftig når den bidrar vesentlig til at vi oppnår minst ett av bærekraftsmålene. Den skal heller ikke ha betydelig negativ innvirkning på de øvrige målene. I tillegg må aktiviteten oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold.

Kjernen i bærekraftig utvikling er at økonomiske, sosiale og miljømessige forhold henger sammen. Alle tre må være tilfredsstillende ivaretatt, over hele kloden. Vi skal derfor jobbe helhetlig mot et bærekraftig samfunn og forholde oss til målkonflikter mellom bærekraftsmålene. 

Fylkeskommuner og kommuner er viktige for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling. De er nærmest befolkningen, bedriftene og organisasjonene. De har ansvar for store deler av den sosiale og fysiske infrastrukturen som påvirker befolkningens levekår og utviklingsmuligheter.  

Dette kunnskapsgrunnlaget er et av mange skritt på veien mot et mer bærekraftig samfunn. Derfor setter det også søkelyset på hvilke muligheter som finnes, og dette illustreres i Innlandskuben.

Innlandskuben – en illustrasjon av våre utviklingstrekk

Innlandskuben er en illustrasjon av våre viktigste utfordringer og muligheter i innlandssamfunnet. Det er disse som beskrives i kunnskapsgrunnlaget. Hver kube tilsvarer et kapittel. Kuben er inndelt etter farger som viser til de overordene kapitlene i kunnskapsgrunnlaget.

Figuren viser også hvordan forskjellige utfordringer og muligheter er relatert. Skal vi lykkes med å lage et bærekraftig samfunn, skal vi jobbe med helheten og forholde oss til målkonflikter.

Illustrasjon som viser kuber hvor hver kube tilsvarer et kapittel. Kuben er inndelt etter farger som viser til de overordene kapitlene i kunnskapsgrunnlaget.Lenke til kapittel 6.7 Samarbeid om ressurseneLenke til kapittel 6.4 ArealplanleggingLenke til kapittel 6.6 Motstandsdyktig infrastrukturLenke til kapittel 6.5 Robust energiforsyningLenke til kapittel 6.8 BeredskapLenke til kapittel 6 SamfunssikkerhetLenke til kapittel 6 SamfunssikkerhetLenke til kapittel 5.6 Biotek og bioøkonomiLenke til kapittel 5.7 KraftproduksjonLenke til kapittel 5.5 Digital og teknologisk kompetanseLenke til kapittel 5.8 Reiseliv og arrangementLenke til kapittel 5.9 Utdannings- og arbeidsmuligheterLenke til kapittel 5 Økonomisk bærekraftLenke til kapittel 5 Økonomisk bærekraftLenke til kapittel 6.1 Sammensatte truslerLenke til kapittel 6.3 Uro i veden og økonomiske endringerLenke til kapittel 6.2 NaturfareLenke til kapittel 5.4 Lav innovasjonLenke til kapittel 5.3 Krafttilgang og nettkapasitetLenke til kapittel 5.1 Tilgang til kapitalLenke til kapittel 5.2 KompetansemangelLenke til kapittel 7 Samarbeid og demokratiLenke til kapittel 7 Samarbeid og demokratiLenke til kapittel 3.10 Klimagasser skal reduseresLenke til kapittel 3.9 KlimatilpasningLenke til kapittel 3.8 God vann- og luftkvalitetLenke til kapittel 3.7 Et sirkulært samfunnLenke til kapittel 3.6 Grønn omstilling i landbruketLenke til kapittel 3.5 Bærekraftig arealforvaltningLenke til kapittel 3.11 Særegen natur- og kulturarvLenke til kapittel 3.1 ForurensingLenke til kapittel 3.3 Klimaendringer og klimagassutslippLenke til kapittel 3.2 Nedbygging av arealerLenke til kapittel 3.4 Biologisk mangfold reduseresLenke til kapittel 3 Miljømessig bærekraftLenke til kapittel 3 Miljømessig bærekraft (U)Lenke til kapittel 4.10 Trygghet og trivselLenke til kapittel 4.6 FrivillighetLenke til kapittel 4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunnLenke til kapittel 4.8 Gode fritids-, kunst- og kulturtilbudLenke til kapittel 4.7 Godt mangfoldig idretts- og kulturlivLenke til kapittel 4.5 Realistisk samfunnsplanleggingLenke til kapittel 4.4 Utenforskap og uhelseLenke til kapittel 4.1 Sosioøkonomiske forskjellerLenke til kapittel 4.2 Demografisk utviklingLenke til kapittel 4.3 Helse- og velferdstjenester under pressLenke til kapittel 4 Sosial bærekraftLenke til kapittel 4 Sosial bærekraft

 

Oppbygging av kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapsgrunnlaget for Innlandsstrategien 2024-2028 bygges på seks overordnede temaer: 

  1. Sosial bærekraft
  2. Miljømessig bærekraft
  3. Økonomisk bærekraft
  4. Samfunnssikkerhet
  5. Samarbeid og demokrati
  6. Folkehelseoversikten

Den tematiske inndelingen er valgt fordi den fremhever de tre dimensjonene i FNs bærekraftmål: sosial bærekraft, økonomisk bærekraft og miljømessig bærekraft. 

Temaet samfunnssikkerhet fremheves på grunn av aktuelle globale og lokale hendelser, som krig i Europa, økonomisk ustabilitet og klimaendringer med naturfare til følge. 

Samarbeid er en forutsetning for all utvikling: Å forsterke og videreutvikle samhandling, nettverk og partnerskap på ulike arenaer er viktig for å skape bærekraftig utvikling. 

Folkehelseoversikten er lovpålagt og fremheves som et eget kapittel, men inngår også i alle andre kapitler. Oversikten er en forutsetning for å kunne iverksette tiltak som har effekt på folkehelsen. 

Bilder av stedene hvor medvirkningskonferanse ble holdt: Østerdalen, Hamarregionen og Kongsvingerregionen, Gudbrandsdalen og Vestoppland - Klikk for stort bildeOversikt over medvirkningskonferanser våren 2023 Innlandet fylkeskommune

Våren 2023 ble det avholdt fire medvirkningskonferanser i Innlandet. Her ønsket vi innspill på muligheter og utfordringer for fylket. Kunnskapsgrunnlaget speiler de tematikker som det kom innspill på. 

Ordsky som viser hva som er de store utfordringene i Innlandet. - Klikk for stort bildeOrdsky som viser hva som ble fremhevet som de store utfordringene i Innlandet på medvirkningskonferansene. Norconsult

Kunnskapsgrunnlaget bygger på eksisterende kunnskap og opplyser litt om mange forskjellige tematikker. Vi viser til kilder hvor man kan finne mer informasjon om enkelttematikker. 

Kunnskapsgrunnlaget kan leses på nettsidene til fylkeskommunen eller lastes ned som en PDF-fil, som egner seg til utskrift. Lenke til PDF-filen finnes nederst på førstesiden av kunnskapsgrunnlaget. Bemerk at interaktive grafer ikke vil følge med i PDF-filen, og det vil derfor være mer statistikk tilgjengelig i nettversjonen. 

Det finnes i tillegg egne kunnskapsgrunnlag til de tre regionale planer:

Hva er et kunnskapsgrunnlag til regional planstrategi?

Kunnskapsgrunnlaget skal skape konsensus om våre viktigste utviklingstrekk, utfordringer og muligheter. Det skal gi grunnlag for å kunne samles om innhold i regional planstrategi og avklare planbehovet for neste periode. Medvirkning og informasjon om kunnskapsgrunnlaget løpende har derfor vært viktig. 

Kunnskapsgrunnlaget skal vektlegge det som er mulig å følge opp gjennom videre planlegging, samt temaer som nasjonale myndigheter forventer tas opp. Disse fremgår av de nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging.

Kunnskapsgrunnlaget skal beskrive hva statistikk og annen kunnskap viser, og formidle det på en lett tilgjengelig måte. 

Målgruppen for kunnskapsgrunnlaget er politikere og administrasjon i fylket og kommuner, regional stat, næringsliv, frivillige organisasjoner og innbyggere.

Besøk innlandsstatistikk.no

Bilde av nettsiden Innlandsstatistikk.no - Klikk for stort bildeBilde av nettsiden Innlandsstatistikk.no Innlandsstatistikk.no

Kunnskapsgrunnlaget gir et bilde av Innlandet, når Innlandsstrategien utarbeides i løpet av 2023/2024. Kunnskapsgrunnlaget vil ikke oppdateres deretter, da det skal vise hvor samfunnet står, når vi lager en ny planstrategi.

Skal vi utvikle samfunnet i riktig retning og ta de beste beslutningene, er det også viktig med kontinuerlig og aktuell kunnskap om Innlandet. Den finner du på innlandsstatistikk.no.

Til dokumentforside Neste kapittel