Kunnskapsgrunnlag for Innlandsstrategien 2024–2028

  1. 1 Innledning
  2. 2 Kortversjon
  3. 3 Miljømessig bærekraft
    1. Utfordringer
    2. 3.1 Forurensning
    3. 3.2 Nedbygging av arealer
    4. 3.3 Klimaendringer og klimagassutslipp
    5. 3.4 Biologisk mangfold reduseres
    6. Muligheter
    7. 3.5 Bærekraftig arealforvaltning
      1. 3.5.1 Bærekraftig arealplanlegging
      2. 3.5.2 Lokalisering av fritidsboliger
      3. 3.5.3 Grønne bymiljøer
      4. 3.5.4 Særlige hensyn i områder utsatt for naturfare
      5. 3.5.5 Overvann som ressurs
      6. 3.5.6 Massehåndtering
      7. 3.5.7 Areal- og naturregnskap
      8. 3.5.8 Restaurering av natur
      9. 3.5.9 Verdsetting av natur
      10. 3.5.10 Naturressursene våre
    8. 3.6 Grønn omstilling i landbruket
    9. 3.7 Et sirkulært samfunn
    10. 3.8 God vann- og luftkvalitet
    11. 3.9 Klimatilpasning
    12. 3.10 Klimagasser skal reduseres
    13. 3.11 Særegen natur- og kulturarv
  4. 4 Sosial bærekraft
    1. Utfordringer
    2. 4.1 Sosioøkonomiske forskjeller
    3. 4.2 Demografisk utvikling
      1. 4.2.1 Demografien i Innlandet
      2. 4.2.2 Folketallsfremskriving for Innlandet
      3. 4.2.3 Hvorfor er demografien en utfordring?
    4. 4.3 Helse- og velferdstjenester under press
    5. 4.4 Utenforskap og uhelse
    6. Muligheter
    7. 4.5 Realistisk samfunnsplanlegging
    8. 4.6 Frivillighet
    9. 4.7 Godt og mangfoldig idretts- og friluftsliv
    10. 4.8 Gode kunst- og kulturtilbud
    11. 4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunn
    12. 4.10 Trygghet og trivsel
  5. 5 Økonomisk bærekraft
    1. Utfordringer
    2. 5.1 Tilgang til kapital
    3. 5.2 Kompetansemangel
    4. 5.3 Krafttilgang og nettkapasitet
    5. 5.4 Lav innovasjon
    6. Muligheter
    7. 5.5 Digital og teknologisk kompetanse
    8. 5.6 Biotek og bioøkonomi
    9. 5.7 Kraftproduksjon
    10. 5.8 Reiseliv og arrangement
    11. 5.9 Utdannings- og arbeidsmuligheter
  6. 6 Samfunnssikkerhet
    1. Utfordringer
    2. 6.1 Sammensatte trusler
    3. 6.2 Naturfare
    4. 6.3 Uro i verden og økonomiske endringer
    5. Muligheter
    6. 6.4 Arealplanlegging
    7. 6.5 Robust energiforsyning
    8. 6.6 Motstandsdyktig infrastruktur
    9. 6.7 Samarbeid om ressursene
    10. 6.8 Beredskap
  7. 7 Samarbeid og demokrati
    1. 7.1 Samarbeid
    2. 7.2 Demokrati
  8. 8 Folkehelseoversikten
    1. 8.1 Befolkningssammensetning
      1. 8.1.1 Befolkningsendringer
      2. 8.1.2 Befolkningsframskrivinger
      3. 8.1.3 Ung i Innlandet
      4. 8.1.4 Eldre i Innlandet
      5. 8.1.5 Personer med nedsatt funksjonsevne
      6. 8.1.6 Innvandrere
      7. 8.1.7 Nasjonale minoriteter
      8. 8.1.8 Oppsummering
      9. 8.1.9 Ressurser
    2. 8.2 Oppvekst- og levekårsforhold
      1. 8.2.1 Barn og unge
      2. 8.2.2 Barnehage
      3. 8.2.3 Grunnskole
      4. 8.2.4 Videregående skole
      5. 8.2.5 Utdannningsnivå
      6. 8.2.6 Arbeid
      7. 8.2.7 Alderdom
      8. 8.2.8 Levekår
      9. 8.2.9 Valgdeltakelse
      10. 8.2.10 Oppsummering
      11. 8.2.11 Ressurser
    3. 8.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
      1. 8.3.1 Drikkevannskvalitet
      2. 8.3.2 Luftkvalitet
      3. 8.3.3 Nærmiljø
      4. 8.3.4 Tilgang til friområder og friluftslivsområder
      5. 8.3.5 Gang- og sykkelvegnett
      6. 8.3.6 Antall støyplagede
      7. 8.3.7 Oppsummering
      8. 8.3.8 Ressurser
    4. 8.4 Skader og ulykker
      1. 8.4.1 Oppsummering
      2. 8.4.2 Ressurser
    5. 8.5 Helserelatert atferd
      1. 8.5.1 Fysisk aktivitet
      2. 8.5.2 Kosthold
      3. 8.5.3 Bruk av tobakk og rusmidler
      4. 8.5.4 Oppsummering
      5. 8.5.5 Ressurser
    6. 8.6 Helsetilstand og livskvalitet
      1. 8.6.1 Livskvalitet
      2. 8.6.2 Psykisk helse
      3. 8.6.3 Ikke-smittsomme sykdommer
      4. 8.6.4 Smittsomme sykdommer
      5. 8.6.5. Muskel- og skjelettplager
      6. 8.6.6 Tannhelse
      7. 8.6.7 Oppsummering
      8. 8.6.8 Ressurser

7 Samarbeid og demokrati

2030-agendaen legger vekt på at de enkelte bærekraftmålene er gjensidig avhengige av hverandre. De henger tett sammen, og oppfyllelsen av målene på ett område er avhengig av oppfyllelsen av målene på andre områder. Det betyr at vi ikke kan løse ett og ett bærekraftmål, men at målene må løses parallelt gjennom helhetlig arbeid. Det forutsetter samarbeid og et demokratisk samfunn.

7.1 Samarbeid

Betydningen av tillit og demokrati

Samarbeid er en viktig forutsetning for at vi skal kunne lykkes med omstilling og endring og møte de utfordringene framtiden vil kreve:

  • omstilling til et klimanøytralt samfunn
  • sikre artsmangfold og grunnlag for matproduksjon
  • sikre grønn omstilling, sirkulær økonomi og nye arbeidsplasser

Å forsterke og videreutvikle samhandling, nettverk og partnerskap på ulike arenaer er viktig for å lykkes med ulike satsinger både lokalt og regionalt. Å skape en bærekraftig utvikling i Innlandet vil kreve tverrfaglig samhandling på tvers av forvaltningsnivåene.

Samhandling er viktig på flere nivåer:

  • innad i fylket mellom kommuner og regioner, men også mellom kommuner, frivillige organisasjoner og arbeidslivets organisasjoner
  • samarbeidet med regionale og nasjonale aktører og myndigheter
  • internasjonalt samarbeid og det grenseregionale-samarbeidet

Samarbeid skaper samhold og kultur

Innlandet er et stort fylke i areal. Til sammen har fylket 46 kommuner, og 36 av disse er mindre distriktskommuner.

Samarbeid er en forutsetning for å finne nye og innovative løsninger på utfordringer som den enkelte kommune ikke klarer håndtere alene. Kommunene i Innlandet er spesielt viktige samarbeidsparter. Samhandling via de interkommunale politiske rådene vil kunne forsterke samhold og felles innsats både mellom regionalt og lokalt nivå, og mellom kommunene.

Innlandet er et nytt fylke som ble etablert i 2020. Det er et klart mål, gjennom samarbeid og samhold, å forsterke fylkets interesser, innsats og profilering. Særlig viktig blir dette arbeidet inn mot nasjonale myndigheter.

Samarbeid bygger relasjoner og trygge nettverk, og det er enkelt å spørre om hjelp og støtte når det er behov. Samarbeid er utgangspunktet for en naturlig kulturbygging og skaper samhold. Vi skal forsterke denne kulturen.

Partnerskap/samarbeidsarenaer i Innlandet

Fylkeskommunens samfunnsutviklingsrolle krever en åpen og dynamisk kommunikasjon både intern og eksternt. Det handler om å finne nye og gode samhandlingsformer. Dette vil styrke demokrati og deltakelse og bidra til at flere kan delta. De positive virkningene er flere:

  • Åpen dialog og godt tilrettelagte medvirkningsprosesser legger grunnlag for samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå.
  • Nye ideer og innovasjon kommer oftere frem og gis mulighet for konkretisering.
  • Felles forståelse av utfordringsbildet og vi gjør en samlet innsats for å nå felles mål.

Innlandet har stort mangfold av samarbeidsarenaer.

7.2 Demokrati

Hva er et demokratisk samfunn? 

Ordet demokrati er opprinnelig gresk og betyr «folkestyre». Demokrati er en styreform hvor innbyggerne bestemmer hva slags politikk som skal utøves. Demokrati skiller seg fra styreformer der én person eller en liten gruppe personer styrer, uten at befolkningen har stor påvirkning på hvem disse personene er eller hva de skal bestemme.

Det finnes ulike former for demokratisk styreform. Direkte demokrati gir befolkningen mulighet til å stemme over politiske spørsmål, mens indirekte demokrati innebærer at en velger representanter som styrer på vegne av folket.

I Norge har vi indirekte demokrati, men vi har hatt innslag av direkte demokrati når det gjelder enkelte beslutninger, som f.eks EU-medlemskap.

Offentlig diskusjon og debatt

For at et land skal kunne betegnes som et demokrati, må det ha demokratiske regler og institusjoner som virker, og demokratiske rettigheter må respekteres. I et velfungerende demokrati bestemmes politikken på bakgrunn av offentlig diskusjon og debatt, med fri presse, en uavhengig domstol og et aktivt sivilsamfunn. Dette innebærer å beskytte minoriteters rettigheter i møtet med flertallets innflytelse.

En definisjon på demokrati som inkluderer respekten for menneskerettighetene kalles ofte for et liberalt demokrati. Da er det imidlertid ikke nok at flertallet i befolkningen bestemmer, selv om det er viktig. Hva befolkningen kan bestemme, må være begrenset av regler for hvordan disse avgjørelsene skal tas og av rettigheter som gis til minoriteter, de som ikke er i flertall.

Demokratisk legitimitet

Skal demokratiet fungere, må det ha oppslutning i befolkningen. Dette gjelder lokalt, regionalt og nasjonalt. Legitimiteten til demokratiet forutsetter at det legges til rette for deltakelse, og at folk har en tillit til at deres og alle andres stemme teller med og blir hørt.  

Valgdeltakelse er en indikasjon på at folket oppfatter styringssystemet som rettmessig styring, samtidig som høy valgdeltakelse gir politikerne rett til å utøve makt og myndighet og sikrer politikerne legitimitet. Jo større andel som deltar i valg, jo flere er det som støtter opp om politikerne som styrer, og som dermed gir dem demokratisk legitimitet.

Valgdeltakelsen i Innlandet  

Ved fylkestingsvalget i 2019 var det 57 % av de stemmeberettigede i Innlandet som stemte. Tall for Hedmark og Oppland i 2015 var henholdsvis 534 og 53 %. Ved stortingsvalget i 2021 var valgdeltakelsen i Norge på 77 %, mens den i kommunevalget i 2019 lå på 65 %. 

Bruk rapporten under til å finne ulike tall om valgdeltakelsen.

Valgdeltakelse blant ungdom 

I kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 var det 58 % av de unge i aldersgruppen 18-19 år som stemte, mens det var 47 % i aldersgruppen 20-24 år som avga stemme. Ved stortingsvalget i 2021 avga 72 % av 18 og 19 åringene stemme, mens det var 64 % i aldersgruppen 20-24 år.

Innvandrere og valgdeltakelse 

I de tre siste stortingsvalgene lå valgdeltakelsen på 80 % for øvrige norske borgere, mens den var rundt mellom 55 og 50 % blant innvandrerne. Blant innvandrere samlet sank deltakelsen fra 55 % i 2017 til 50 % i 2021.

Valgdeltakelse i kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 var 45 % blant innvandrere som er blitt norske statsborgere, 46 % blant norskfødte med to innvandrerforeldre og 31 % blant utenlandske statsborgere. 

Betydningen av tillit og demokrati  

Demokratisk legitimitet er tett forbundet med politisk tillit. De nordiske landene utmerker seg ved å ha både stor tillit til nasjonalforsamlingen og relativt høy valgdeltakelse.

Innbyggerne har svært høy tillit til domstolene og politiet. Innbyggerne har høy tillit til både Storting, regjering og offentlig forvaltning, mens kommunestyre og byråd oppnår lavest tillit av alle de offentlige institusjonene som er målt. Det er generelt få som har svært lav tillit til de ulike institusjonene, men innbyggerne har lavest tillit til mediene og de politiske partiene (kilde: Innbyggerundersøkelsen 2021).

Norge og de skandinaviske landene kjennetegnes også av høy sosial tillit (stoler på andre) i befolkningen. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring  har i sin innbyggerundersøkelse (2021) målt at gjennomsnittlig sosial tillit i Innlandet ligger på 71 % (snitt i Norge var 73 %). Flere forskere har funnet at sosial tillit er viktig av flere grunner.

Folk som stoler på andre:

  • deltar mer i politikken og i samfunnet ellers
  • er mer tolerante ovenfor minoriteter
  • ser lysere på mulighetene til å bestemme over eget liv
  • samarbeider bedre med andre 

Innlandet har dermed gode forutsetninger for å bygge opp et inkluderende samfunn hvor en samarbeider om en god utvikling for innbyggerne.

Feilinformasjon kan være en trussel for demokratiet

Ytringsfrihet er et grunnleggende prinspp i demokratiet. Kampen om troverdig informasjon blir stadig viktigere desto mer den digitale informasjonsflyten øker. Det kan være mange årsaker til at noen for eksempel oppretter falske kontorer på sosiale medier, fra at «vi fikk det til», til at det gjøres bevisst som en informasjonsbrikke i et større geopolitisk spill (NSM, Roar Thon, 2018). 

Fremmede staters og trusselaktørers bruk av teknologi kan komme til å utvikle seg raskere enn åpne demokratiers evne til å beskytte seg. Autoritære regimer vil kunne utnytte informasjonsteknologi på måter som rammer demokratier med åpne informasjonsmiljøer hardest (kilde: sikkerhetsfaglig råd, NSM, 2023)