Kunnskapsgrunnlag for Innlandsstrategien 2024–2028
8 Folkehelseoversikten
Etter folkehelseloven § 21 skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikt over folkehelsen og påvirkningsfaktorer skal bidra til systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid.
Oversiktens innhold er delt inn følgende i kapitler i tråd med helseoversiktsforskriften § 3:
a. befolkningssammensetning
b. oppvekst- og levekårsforhold
c. fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
d. skader og ulykker
e. helserelatert atferd og
f. helsetilstand og livskvalitet
I tråd med Helsedirektoratets veileder «Systematisk folkehelsearbeid» består kapitelene av informasjon om helsetilstanden og relevante påvirkningsfaktorer i befolkningen – hva som er status og trender. Dette illustreres gjennom tabeller, figurer og tekst. Videre handler det om å vurdere konsekvenser og årsaksforhold, samt definere hovedutfordringene og ressursene. Til slutt oppsummeres hovedutfordringene og ressursene som vil være et grunnlag for politikk, planlegging og tiltak både på kort og lang sikt.
Kommuner og fylkeskommuner skal videre ha løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for å kunne ivareta sine oppgaver etter folkehelseloven på en forsvarlig måte. Dette arbeidet vil blant annet bestå av å vurdere folkehelseprofilene som kommer fra Folkehelseinstituttet hvert år. I tillegg vil det være ny og oppdatert kunnskap om faktorer som påvirker befolkningens helse på innlandsstatistikk.no.
Sentrale definisjoner i folkehelsearbeidet
Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning (kilde: folkehelseloven).
Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen (kilde: folkehelseloven).
Sosial ulikhet i helse defineres som systematiske forskjeller i helsetilstand som følge av sosiale og økonomiske kategorier – særlig yrke, utdanning og inntekt (kilde: Helsedirektoratet).
Helseforskjeller er sosialt skapt og mulig å gjøre noe med. De handler ikke kun om de med mest og minst ressurser, men sosiale forskjeller danner mønster av en gradient eller et trappetrinn gjennom hele befolkningen.
Modell etter Whitehead & Dahlgren, 1991.
Faktorene som påvirker befolkningens helse og fordelingen av denne, kan være både helsefremmende, beskyttende eller risikofaktorer. Dette kan igjen påvirkes av individuelle, kommersielle eller politiske beslutninger.
Regnbuemodellen
Regnbuemodellen, som vist over, er mye brukt i folkehelsearbeidet.
I kjernen er de personlige egenskapene som kjønn, alder og arvelige faktorer.
Det første laget med påvirkningsfaktorer i modellen beskriver mestring og individuelle atferdsfaktorer.
Det andre laget med påvirkningsfaktorer omfatter samspillet mellom mennesker og deres nærmiljø som sosiale støtte og sosiale nettverk som kan bidra til å fremme mestring, tilhørighet, trygghet og opplevelse av mening.
I det tredje laget ligger påvirkningsfaktorer som leve- og arbeidsvilkår, matforsyning og tilgang til nødvendige varer og tjenester.
Alle forholdene som omtales i denne helseoversikten er påvirkningsfaktorer som kan plasseres i Whitehead og Dahlgrens modell og har betydning for befolkningens helse og livskvalitet og fordelingen av denne.
Klima-, natur- og miljøendringer og folkehelsearbeid
Klima-, natur- og miljøendringer kan påvirke helsen på mange måter – fra luftveis- og hjerte- og karsykdom, allergi, skader og død knyttet til ekstreme værhendelser til endringer i utbredelse og geografisk fordeling av smittsomme sykdommer og antimikrobiell resistens.
Direkte konsekvenser man ser er flom, skred eller tørke, hetebølger, skogbrann, fukt og råte, vind og luftforurensning. Indirekte konsekvenser man ser er nye sykdommer, mer allergi, migrasjon, vann- og matmangel og dårligere sanitærforhold, luftkvalitet, bomiljø.
Høyere temperaturer vil resultere i et bredt spekter av konsekvenser, mye innenfor helsesektoren, men løsningene ligger hovedsakelig i hvordan byer utformes for å sikre god livskvalitet og komfort selv ved høyere temperaturer (kilde: Folkehelseinstituttet).
8.1 Befolkningssammensetning
Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som blant annet antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet og flyttemønster. Slike data er viktige for å kunne tolke andre opplysninger og befolkningens helse og livskvalitet (kilde: forskrift om oversikt over folkehelsen).
Befolkningssammensetning er viktig som en forklaringsfaktor for helsetilstanden i befolkningen både i dag og i framtida. Befolkningsutvikling blir generelt sett vurdert som en viktig indikator for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold som blant annet fylkets og kommunenes inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft.
I Innlandet bor det om lag 374 000 mennesker. Gjennom en årrekke har folketallet i Innlandet hatt en svak vekst. Utviklingen har vært noe lavere enn for mange andre fylker i Norge.
Nesten 60 % av innlendingene bor i et tettsted, og 1 av 4 bor i en av de fem største byene: Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Elverum og Kongsvinger.
Innlandet kan i tida framover også forvente å bli flere, samtidig som sammensetningen og den geografiske fordelingen av befolkningen trolig vil endres. Det forventes at stadig flere vil trekkes mot de mest folkerike kommunene i Innlandet, slik at sentraliseringen vil bli enda tydeligere. Forventninger tilsier at det vil bli en høyere andel eldre i vår befolkning i Innlandet, og at andelen barn som fødes vil være lav. Sannsynligvis vil også innvandringen til Norge synke i årene fremover, og dermed forventes det svakere vekst i årene fremover enn det man har sett det siste tiåret for Innlandet.
Folketallsveksten i Innlandet er på et lavt nivå, hvis man sammenligner med snittet for Norge. Det skyldes først og fremst at det i Innlandet fødes færre enn det dør. Innlandet skiller seg ut ved å være det eneste fylket med flere døde enn fødte de siste årene (kilde: innlandsstatistikk.no).
8.1.1 Befolkningsendringer
Alder og kjønn
Rapportene over viser folketallsutvikling i ulike aldersgruppe i kommunene og hvilken alder som er vanligst.
Av innbyggerne i innlandet utgjorde kvinner 49,9 % av Innlandets befolkning i 2022.
Innlandet har et betydelig fødselsunderskudd, selv i de mest sentrale kommunene. Det er flere grunner til dette, blant annet at de fleste kommunene har lav andel kvinner i alderen 20–39 år.
Les mer om aldersfordeling på innlandsstatistikk.no
Flytting
Hedmark har de siste årene hatt mer innenlandsk tilflytting enn utflytting, mens Oppland har vedvarende nettofraflytting. Innvandringen har minket, noe som gjør innenlandsk flytting enda viktigere for fortsatt befolkningsvekst.
På kommunenivå ser man at det varierer hvorvidt man ender opp i pluss eller ikke når man ser på nettoinnflytting. 15 kommuner endte i 2020 opp med å ha flere som flytter til enn fra kommunen, mens resterende 31 kommuner endte opp med at flere flyttet ut enn til.
Et viktig kjennetegn på utflyttingsmønsteret er at mange av utflytterne også er innvandrere.
Alder har også mye å si for når man flytter. Flyttingen er mest utbredt i aldersgruppen 20–29 år, og nest høyest for de i alderen 30–39 år. Utdannings- og jobbmuligheter er viktige årsaker til at man flytter til eller fra et sted.
Les mer om flytting på innlandsstatistikk.no
Innvandring
Innvandring har i senere år vært en stor bidragsyter til befolkningsveksten i Innlandet. Uten innvandring fra utlandet ville det ha vært en betydelig befolkningsnedgang i nesten samtlige av kommunene i vårt fylke.
Les mer om innvandring i kapittel 4.2.1 Demografien i Innlandet
Les mer om innvandring på innlandsstatistikk.no
Forventet levealder
Forventet levealder et enkelt år viser hvor lenge man forventer at barna som ble født dette året, vil leve. Lav forventet levealder betyr at det er mange som dør tidlig.
Innlandet er blant fylkene med lavest forventet levealder. Innlandet har hatt en svakere økning i forventet levealder enn for eksempel Oslo de siste 30 årene. Livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes, er de viktigste årsakene til tapte leveår i befolkingen i Innlandet.
Les mer om forventet levealder på innlandsstatistikk.no
8.1.2 Befolkningsframskrivinger
Det forventes mindre innvandring i årene fremover til Norge, og dermed forventes det at innvandring vil bidra noe mindre til befolkningsvekst også i Innlandet fremover. SSBs hovedalternativ for befolkningsframskriving for Innlandet viser en vekst fremover, men denne veksten er altså ikke like tydelig som den har vært i senere år, og veksten er lavere enn landsgjennomsnittene for Norge.
Utviklingen i befolkningen i Innlandet vil ikke være lik i alle kommuner. Det forventes at det vil være en vekst på 4,6 % for Innlandet totalt i hovedalternativet for framskrivning frem til 2050. Ser man på enkeltkommunene forventes det nedgang for halvparten av kommunene i Innlandet.
Les mer om befolkningsframskrivinger i kapittel 4.2.2 Folketallsfremskriving for Innlandet
Les mer om befolkningsutvikling på innlandsstatistikk.no
8.1.3 Ung i Innlandet
Innlandet er fylket med færrest yngre innbyggere, hvor bare 19 % av befolkningen er under 19 år (kilde: Innlandsstatistikk.no).
8.1.4 Eldre i Innlandet
Et tydelig trekk for befolkningsutviklingen er at Innlandet får flere eldre. Denne utviklingen gjelder for hele Norge, men Innlandet er det fylket som har størst andel eldre.
Innlandet er fylket med de eldste innbyggerne, hvor nesten 21 % av befolkningen er over 67 år. Framover vil man se en mye større økning av eldre i distriktene enn i byene. Det skyldes både at unge mennesker ofte flytter til sentrale strøk, at innvandrere ofte bosetter seg i byer og at disse tilflytterne ofte også får barn i sentrale strøk. Når yngre voksne flytter fra distriktene, vil også antall barn i distriktene gå ned (kilde: innlandsstatistikk.no).
8.1.5 Personer med nedsatt funksjonsevne
En funksjonsnedsettelse viser til tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Dette kan eksempelvis dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- eller lungesykdommer.
Begrepet funksjonsnedsettelse er synonymt med nedsatt funksjonsevne eller redusert funksjonsevne (kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).
Tradisjonelt har nedsatt funksjonsevne blitt sett på som en egenskap ved individet – personen med nedsatt funksjon. Det har vært knyttet til en medisinsk forståelse, der nedsatt funksjon er sett som en konsekvens av sykdom, skade, lyte eller andre biologiske avvik.
Som et motsvar til individ- og sykdomsfokuset ble fokuset etter hvert flyttet fra kun å se på nedsatt funksjon som et kjennetegn ved individet, til å vektlegge funksjonshemming som at samfunnet ikke er tilpasset den menneskelige variasjon. Nå er det ofte vanlig å snakke om samspillet mellom individuelle egenskaper, omgivelser og konkrete situasjoner (kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).
En aldrende befolkning fører til at større deler av befolkningen får nedsatt funksjonsevne (kilde: aldringoghelse.no).
Selv om flere eldre enn tidligere rapporterer god funksjonsevne og i større grad enn tidligere klarer hverdagens utfordringer, er det også mange som lever lenge med kroniske sykdommer. For personer med nedsatt funksjonsevne er tilgjengelighet viktig for samfunnsdeltakelse og et verdig liv.
Regjeringens visjon er at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Flere lover og forskrifter har blitt endret for å sikre universell utforming og økt tilgjengelighet (kilde: regjeringen.no).
Personer med funksjonsnedsettelse møter fortsatt barrierer som hindrer like muligheter til aktivitet og deltakelse. Det har vært svært langsom framdrift i innsatsen på dette området, og mange er urolig for om vi vil nå målet om et universelt Norge innen 2025. (kilde: regjeringen.no).
8.1.6 Innvandrere
Innvandrere er definert som personer som selv har innvandret til Norge. De er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og som har fire utenlandsfødte besteforeldre (kilde: Statistisk sentralbyrå).
I debatten om innvandringspolitikken blandes iblant begrepene innvandrer, migrant, flyktning og asylsøker. Både flyktninger, asylsøkere og andre migranter er å regne som innvandrere dersom de flytter inn i landet. Innvandrere/migranter omfatter også for eksempel arbeidsinnvandrere, familieinnvandrere og utdanningsinnvandrere. Flyktninger omfatter både overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger, og asylsøkere som har fått innvilget beskyttelse (asyl) (kilde: Store norske leksikon).
Innvandring er viktig for Innlandet. Innlandet som helhet ville hatt en befolkningsnedgang på nesten 10 000 personer fra 2000 til 2019 hvis det ikke hadde vært for innvandring.
Norge hadde per 1. mars.2023 totalt 16 % innvandrere. Innlandet har en lavere andel innvandrere enn landet for øvrig, på 11 %. Norge hadde per 2022 en sysselsetting på 69 % av alle innvandrere i Norge. Sysselsettingen av innvandrere i Innlandet er noe lavere på 66 %.
Les mer om innvandrere på innlandsstatistikk.no
8.1.7 Nasjonale minoriteter
Innlandet har et etnisk mangfold med både urbefolkning og minoriteter. Innlandet har både sørsamisk urbefolkning og skogfinner, romani/tatere og jøder som tre av fem nasjonale minoriteter.
Les mer om mangfold som ressurs i kapittelet 4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunn
8.1.8 Oppsummering
Andelen eldre blir høyere, og Innlandet har den høyeste andelen med personer over 67 år i Norge, og den laveste andelen yngre.
Mange kommuner i Innlandet opplever en befolkningsnedgang. Noe av grunnen til dette er lave fødselstall over tid, en lav andel kvinner og høy utflytting blant unge voksne.
Mange ønsker å bo sentralt, der utdannings- og jobbmuligheter er større enn i distriktene.
Økende antall eldre er også en utfordring hvor den eldre befolkningen har større risiko for kroniske og sammensatte helseproblemer som ofte kommer med alderen, inkludert demens.
En økende andel eldre, samt at flere kommuner i perioder har mange deltidsinnbyggere vil gi et større press på helse- og omsorgstjenestene i kommunene.
Les mer i kapittel 4.3 Helse- og velferdstjenester under press
Les mer i kapittel 4.2 Demografisk utvikling
8.1.9 Ressurser
Selv om Innlandet har en stadig større gruppe eldre, vil det også være en stadig voksende gruppe med friske eldre. Dette er en ressurs for kommunene blant annet i frivillig arbeid.
Med den befolkningssammensetningen vi har i Innlandet blir det viktig å legge til rette for aldersvennlige samfunn, hvor flest mulig kan fungere godt lengst mulig og kan delta på sosiale arenaer og møteplasser på tvers av funksjon og generasjoner. Samtidig er det viktig med gode oppvekstmiljø med helsefremmende barnehager, skoler og nærmiljøer som kan gjøre det attraktivt for barnefamilier å bosette seg i kommuner i Innlandet.
Et mer inkluderende samfunn, hvor man får innvandrere til å bli og bosette seg, vil også være sentralt for å bidra til en yngre befolkning i Innlandet. Deltakelse i samfunnet spesielt for unge og eldre krever også at det er kollektivtilbud som gjør deltakelse mulig.
Flere av fylkets kommuner omtales også som hyttekommuner fordi det er mange fritidsboliger som bidrar til økt befolkning i perioder gjennom deltidsinnbyggere. I noen distriktskommuner er det like mange deltidsinnbyggere/hytter som det er faste innbyggere. Disse kan bidra til økt folkeliv og handel, redusert fraflytting og økt tilflytting av permanente innbyggere.
Les mer om deltidsinnbyggere i kapittel 4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunn
8.2 Oppvekst- og levekårsforhold
Gode oppvekst- og levekårsforhold er viktige premisser for helse, trivsel og livskvalitet. Oppvekst- og levekårsforhold handler om økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med høy- og lavinntekt og inntektsforskjeller.
Med arbeid menes blant annet tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygd. Utdanningsforhold omfatter for eksempel andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole.
Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og den muligheter en har til å realisere disse på arenaer som for eksempel skole og arbeid (kilde: forskrift om oversikt over folkehelsen.)
Gode oppvekst og levekårsforhold er viktig for befolkningens helse og livskvalitet og er ofte bakenforliggende påvirkningsfaktorer for sosiale helseforskjeller i befolkningen. Utdanning, inntekt, arbeid, arbeidsforhold, bosted og forhold i lokalmiljøet er slike sentrale faktorer som påvirker folkehelsa og fordelingen av denne. Det er en sammenheng mellom utdanning og helse, men årsaksforholdene er sammensatte. Mange levekårsforhold varierer med utdanning som materiell levestandard, arbeidsforhold, livsstil og psykiske helse.
Utenforskap, der personer under pensjonsalder som blir stående utenfor skole og arbeidsliv, og dermed går glipp av sosiale og økonomiske muligheter, gir store personlige og samfunnsmessige kostnader.
8.2.1 Barn og unge
I Norge har det å vokse opp endret seg fra en barndom der barnet var sosialt integrert og hadde arbeid og plikter i familie og lokalsamfunn til en institusjonalisert barndom der barnet tilbringer mye av oppveksten i barnehager, skole og organisert fritid.
Barndom og oppdragelse er et viktig offentlig anliggende i den norske velferdsstaten. Fra barnet er født og avhengig av voksnes omsorg og beskyttelse, og til det er fysisk og mentalt i stand til å stå på egne ben og blir ungdom eller voksen fylles det i den vestlige kultur av oppdragelse, generasjonsoverføringer, lek, skole og fritid (kilde: Store norske leksikon).
Det å skape et trygt oppvekst- og nærmiljø for barn og unge i omgivelser tilpasset deres egne behov er viktig.
Livskvalitet handler om det som gjør livet godt å leve. For den enkelte er livskvalitet en subjektiv opplevelse av det livet man lever. Den vil være påvirket av hvor godt man trives og hvor fornøyd man er med livet sitt.
Livskvalitet vil også være knyttet til følelsen av å være nyttig og til opplevelsen av mestring og mening. De materielle omgivelsene vil også være viktig for den enkeltes livskvalitet. Ungdom som har det bra, har ofte et positivt selvbilde. En viktig del av livskvaliteten dreier seg derfor om hvordan vi ser på oss selv – på godt og på vondt.
Livskvalitet hos 10–12-åringer
Tall fra Ungdata junior i Innlandet, som er basert på spørreskjema-undersøkelse til barn fra 5.–7. trinn /10–12 år, viser at de aller fleste barn opplever å ha et bra liv og at de ser på seg selv på en positiv måte.
Viktig å spørre barna
Det er ikke nødvendigvis noe en-til-en-forhold mellom de objektive og subjektive sidene av livskvalitet. Personer med god helse og høy materiell levestandard kan oppleve lav tilfredshet med livet. På samme måte kan personer med nedsatt funksjonsevne eller lavere materiell levestandard oppleve stor grad av trivsel, mestring og mening. Det er derfor viktig å spørre om barnas egne opplevelser og vurderinger.
Barn som har det bra, har ofte et positivt selvbilde. Positive tilbakemeldinger kan bidra til et godt selvbilde og økt trivsel, mens stadig kritikk kan føre til det motsatte.
De fleste har et bra liv
Et hovedfunn er at de aller fleste barn opplever å ha et bra liv og at de ser på seg selv på en positiv måte. I Innlandet viser resultatene at 93 % var enten helt eller litt enig i at livet deres var bra. 75 % opplevde at de har alt de ønsker seg i livet, mens 85 % var veldig godt fornøyd med hvordan de er. Det store flertallet av barn – uansett sosioøkonomisk status og sentralitet – er godt fornøyd med livet de lever.
Det er samtidig verdt å merke seg at noen flere barn i familier med høy enn i familier i lav sosioøkonomisk status var enig i at livet deres var bra.
Det er videre en liten tendens til at andelen barn som er enige i de positive utsagnene om seg selv og livet sitt går ned i takt med lavere sentralitet. Forskjellene er imidlertid små.
Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse
Livskvalitet hos ungdom fra 13 år og oppover
I Ungdata er ungdom bedt om å svare på hvor tilfreds de er med livet sitt for tiden. Svarene fra de unge tyder på at det store flertallet er godt tilfreds. Så mange som åtte av ti plasserer seg over midtpunktet på skalaen – og halvparten ga seg selv åtte poeng eller mer.
At det står bra til med norsk ungdom og ungdom i Innlandet understrekes av andre spørsmål i Ungdata.
Ni av ti mener at livet deres er bra og nesten åtte av ti opplever at de har alt de ønsker seg i livet. De aller fleste ungdommer gir også uttrykk for en hverdag preget av glede og energi, og mange opplever mestringsfølelse, framtidsoptimisme og at de føler seg nyttige.
Målene på livskvalitet skiller lite etter alder. Det er derimot flere gutter enn jenter som uttrykker høy grad av livskvalitet.
Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
I både barne- og ungdomsårene fremstår venner som viktige.
Venner hos 10-12-åringer
Tall fra Ungdata junior i Innlandet viser at de aller fleste har venner.
94 % hadde venner de kan være sammen med på fritiden, og 97 % hadde venner å være sammen med i friminuttene på skolen.
64 % var sikre på at de hadde minst én venn som de kan stole på og snakke med om alt mulig. I tillegg var det mange som trodde at de har en slik venn (28 %).
Litt mer ensom på bygda
Alle har ikke fortrolige venner. 8 % var usikre på om de hadde en slik venn, mens 1 % svarte at de ikke har noen de vil kalle venner for tiden.
Nasjonalt ser man ikke at det forskjeller i andelen som oppgir å ha fortrolige venner etter kommunens sentralitet. Det er imidlertid en liten tendens til at andelen som ikke har noen å være sammen med og at andelen som ofte er ensomme er noe høyere i de minst sentrale kommunene.
Møter venner ute eller hjemme
De aller fleste barn er sammen med venner på fritiden – enten hjemme hos hverandre eller ute et sted. Det er imidlertid stor variasjon barna imellom når det gjelder hvor ofte de er sammen med vennene sine fysisk.
Samlet sett er det vanligere at barn møter vennene sine ute enn hjemme. Det er imidlertid noe variasjoner rundt om i landet. I de mest sentrale kommunene er det vanligere å treffes ute sammenlignet med de minst sentrale kommunene.
Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse
Venner hos ungdom fra 13 år og oppover
Ungdomstiden beskrives gjerne som en fase av livet der jevnaldrende framstår som spesielt viktige. Venner på egen alder vil for de fleste være en kilde til lek, glede, støtte, samhørighet og bekreftelse.
Hvilken rolle de jevnaldrende vennene spiller i hver enkelt ungdoms liv varierer. Mens noen trives godt med én eller to venner, er andre opptatt av å ha en stor vennegjeng eller å ha mange kontakter på sosiale medier.
Med online dataspill og sosiale medier kan ungdom uavhengig av tid og sted være sammen og holde kontakt. For mange vil kvaliteten på vennskapene likevel fremdeles bety mer enn hvordan man er sammen og hvor mange man er sammen med.
Venner er viktig
På lengre sikt har samspillet med jevnaldrende betydning for utvikling av selvbilde og sosial kompetanse. Mange knytter også vennskap i ungdomstiden som varer livet ut. Å ha venner er viktig fordi det gir en opplevelse av at man er godtatt. Hvilke venner man har markerer tilhørighet og sier også noe om hvem man er.
Ungdata viser at de aller fleste norske tenåringer har venner å være sammen med. Dette gjelder både før, under og etter pandemien. De fleste bruker en god del tid sammen med venner. De siste årene har det blitt vanligere at ungdom treffer hverandre ute om kvelden. Denne endringen representerer brudd på en lengre trend, der ungdom i langt mindre grad enn sine foreldre brukte fritiden sin på å henge med venner ute.
Færre har en fortrolig venn
89 % har en fortrolig venn som de kan stole på og snakke med om alt mulig. Denne andelen har gått noe ned de siste årene, og da spesielt på ungdomstrinnet. Noen mangler venner og for mange av disse ungdommene kan det oppleves som sårt. 2 % oppgir at de ikke har noen de vil kalle for venner nå for tida. 3 % har aldri eller som regel ingen å være sammen med i friminuttene på skolen. 7 % mangler noen å være sammen med på fritiden.
Tallene på dette området har ikke endret seg særlig mye de aller siste årene. Selv om mange ungdommer kan kjenne på ensomhet, er de aller fleste lite eller ikke plaget av det. I 2022 var totalt 10 % veldig mye plaget.
Flere ensomme jenter enn gutter
Det er omtrent dobbelt så mange jenter som gutter som opplever ensomhet. Ser vi det siste tiåret under ett, var det en økning i andelen som rapporterte å være mye plaget av ensomhet. Resultatene fra 2022 og fra årene før pandemien tyder på at kurvene for ensomhet har flatet ut. Endringene over tid kan virke overraskende, sett i lys av pandemien og alle restriksjonene som bidro til færre sosiale møter og treffpunkter ungdom i mellom.
Det har imidlertid vært en mindre nedgang i ensomhetstallene etter pandemien.
Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
Å vokse opp betyr å vokse opp på et bestemt sted. Forskjellige nærområder og lokalmiljøer kan gi ulike muligheter for aktiviteter og sosialt samvær.
Tilgang til organisasjoner, fritids- og kulturtilbud påvirker individuell utfoldelse og bidrar samtidig til å skape identitet og tilhørighet i et nærområde. Det samme gjelder tilgangen på åpne møteplasser, rekreasjonsområder og urørt natur.
Barn og unge bruker nærområdet i større grad og på en annen måte enn voksne. Trygge nærområder med god tilgang til ulike møteplasser er derfor særlig viktig for barns velferd og trivsel. Barn og unge kan også ha andre meninger enn voksne om hva som gir livskvalitet i nærområdet deres. Det er derfor viktig å spørre barna selv om hvordan de opplever nærområdet sitt.
Opplevelsen av lokalmiljøet hor 10-12-åringer
I Ungdata junior ble barna spurt om hvor fornøyd de er med nærområdet der de bor. Den store majoriteten er fornøyde. 60 % er veldig fornøyd og 28 % ganske fornøyd i Innlandet. Bare 3 % er ikke fornøyd i det hele tatt.
Andelen som er fornøyd med nærområdet varierer lite etter kjønn og alder. Det er en liten tendens til at andelen barn som er fornøyd med nærområdet sitt øker i takt med økende sosioøkonomisk status. Det er små eller ingen forskjeller på andelen barn som er fornøyd med nærområdet sitt rundt om i landet – mellom 86 % og 88 % oppgir at de er fornøyde.
De fleste føler seg trygge ute
En annen kvalitet ved nærmiljøet handler om å føle seg trygg når man er ute. Den store majoriteten av barna opplever dette som trygt. 96 % i Innlandet oppgir at de føler seg ganske eller veldig trygge når de er ute i området der de bor, og 92 % føler seg trygge på vei til og fra skolen. De resterende svarer at de ikke føler så trygge eller at de ikke er trygge i det hele tatt.
Det er små kjønnsforskjeller i opplevelse av trygghet i nærmiljøet. Litt større kjønnsforskjeller gjelder for andelen som føler seg trygge på skoleveien, hvor andelen gutter som føler seg trygge er litt større enn andelen jenter. Det er små eller ingen forskjeller på andelen barn som opplever seg trygge i nærområdet eller til og fra skolen rundt om i landet.
Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse
Opplevelsen av lokalmiljøet hos ungdom fra 13 år og oppover
Ungdata viser at 67 % i Innlandet er godt fornøyd med lokalmiljøet sitt. 14 % er derimot misfornøyd. Gutter er generelt mer fornøyd med lokalmiljøet sitt enn jentene. Mest fornøyd er elevene i 8. trinn.
Andelen som er fornøyd har vært relativt stabil det siste tiåret. Samtidig er det tendenser til økende kjønnsforskjeller blant elevene på ungdomstrinnet. Mens andelen gutter på ungdomstrinnet som er fornøyd med lokalmiljøet har vært stabil eller gått noe opp, har kurven de siste årene gått i negativ retning blant jentene.
Variasjoner mellom kommunene
Hva ungdom er fornøyd med og misfornøyd med, varierer mye fra kommune til kommune. De fleste er fornøyd med idrettsanleggene i nærområdet. Mange steder er ungdom også svært fornøyd med at det finnes lokaler der unge kan møtes, som for eksempel fritidsklubber. Andre steder mangler slike tilbud. Hvor fornøyd ungdom er med kollektivtilbudet er noe av det som varierer aller mest mellom steder i Ungdata.
Dette viser at kommunene og fylkeskommunene kan gjøre mye for å tilrettelegge for ungdommers trivsel.
85 % opplever at det er trygt å bevege seg ute om kvelden i nærmiljøet der de bor. Bare 3 % er direkte utrygge. Over tid har andelen som føler seg trygg i nærmiljøet blitt redusert. Nedgangen har vært større blant jenter enn blant gutter.
Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
Barn har rett til fritid, og hvert barn må gis like muligheter til deltakelse. Organiserte aktiviteter med voksne til stede utgjør en viktig arena, som tilbyr barn andre erfaringer enn det de vanligvis opplever i skole, i uformell lek, gjennom sosiale medier eller gaming. Samtidig krever deltakelse i fritidsaktiviteter ressurser av foreldrene, både til å følge opp, men også betalingsevne.
Digitale medier har fått stor betydning for barns hverdagsliv. Smarttelefoner, nettbrett og online gaming gjør at barn og unge kommer i kontakt med andre på nye måter, og at de kan være sammen uten å være fysisk til stede på samme sted.
Fritid hos 10–12-åringer
I Ungdata junior ble barna spurt om de for tiden er med på noen faste fritidsaktiviteter. I Innlandet svarte 71 % av barna at de var med på slike aktiviteter, mens 26 % har vært med tidligere og 3 % har aldri vært med. Sport eller idrett er den vanligste aktiviteten, men det er også en del som er med på kulturaktiviteter, går i fritidsklubb eller deltar i religiøse aktiviteter.
Det er litt lavere deltakelse i faste fritidsaktiviteter blant guttene enn jentene. Litt flere gutter enn jenter trener eller driver med sport, spiller et instrument og deltar i religiøse aktiviteter, mens flere jenter enn gutter driver med ridning og er på fritidsklubb.
Barn med høy sosioøkonomisk bakgrunn er i langt større grad (84 %) med på faste fritidsaktiviteter enn barn med lavere sosioøkonomisk status (67 %).
Litt forskjell på by og land
Hvor barna bor i landet gir jevnt over lite utslag i graden av deltakelse i faste aktiviteter, men det er litt variasjon i hvilke aktiviteter de vanligvis deltar på. Andelen som trener eller driver med sport er størst i de mest sentrale kommunene, mens det er en tendens til at deltakelse i fritidsklubb, religiøse aktiviteter, spille instrument og drive med ridning er vanligere i de mindre sentrale kommunene.
Blant de barna som deltar i faste fritidsaktiviteter er det mange som har et høyt aktivitetsnivå. 31 % er med på aktiviteter tre kvelder eller mer.
Mange barn bruker mye av fritiden sin på ulike skjermaktiviteter. 47 % av barna i Innlandet bruker vanligvis skjerm mer enn tre timer daglig. Flere gutter enn jenter bruker mye tid foran en skjerm, og særlig dataspilling bidrar til dette.
Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse
Fritid hos ungdom fra 13 år og oppover
De aller fleste norske barn og unge har gjennom oppveksten deltatt i organiserte fritidsaktiviteter. Noen er innom i kort tid, kanskje bare for å prøve seg. Andre velger å slutte i ungdomsårene med noe de har holdt på med fra de var små. Andre holder på med de samme aktivitetene langt inn i tenårene og noen også inn i voksenlivet.
Idretten står sterkt
I Norge er aktivitetsmangfoldet stort. Hva slags organiserte fritidsaktiviteter ungdom deltar i, avhenger av hvilket tilbud som finnes der de bor. Idretten står spesielt sterkt, og man finner idrettslag over hele landet. Men også andre aktiviteter for ungdom finnes de fleste steder i landet.
Ungdata i Innlandet viser at 12 % aldri har vært med på organiserte aktiviteter etter at de fylte ti år. Ser vi hele tenåringsgruppa i 2022 under ett, var rundt halvparten aktive i en organisasjon, en klubb, et lag eller en forening. Tallene varierer fra i overkant av 60 % deltakelse blant de yngste tenåringene til i overkant av 40 % blant de eldste. Gutter og jenter deltar omtrent i like stor grad.
Færre er med i organiserte aktiviteter
De siste årene har det vært en markert nedgang i andelen som er med i organiserte fritidsaktiviteter. Endringene er størst blant elevene på ungdomstrinnet, med en nedgang i deltakelse på 7–8 prosentpoeng siden midten av 2010-tallet. Nedgangen startet før pandemien.
Tallene viser samtidig at mesteparten av nedgangen skjedde i forbindelse med målingen foretatt under pandemien 2021. Tallene for 2022 viser fortsatt nedgang, men bare blant jenter.
Effekt av pandemien
I Ungdata blir ungdom spurt om deltakelse i ulike former for organiserte aktiviteter siste 30 dager. Resultatene fra pandemiåret 2021 viste en nedgang for alle typer aktiviteter. Den største endringen var knyttet til fritidsklubbene og til religiøse foreninger.
Årets tall viser at aktivitetstallene for disse aktivitetene har gått opp igjen. At de i 2022 er omtrent på samme nivå som før pandemien, tyder på at nedgangen kun var midlertidig.
Deltakelse i kulturorienterte organiserte aktiviteter som for eksempel korps, kor, kulturskole gikk også noe ned under pandemien. Årets tall viser ingen endring etter pandemien. Det samme gjelder idrett, der tallene i 2022 er nokså like som i pandemiåret. Tallene antyder at det har vært en viss effekt knyttet til selve pandemien på frafallet i disse organisasjonstypene.
Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
Foreldrene og de nærmeste foresatte er de viktigste omsorgspersonene i oppveksten. Foreldre har plikt til å sørge for økonomisk underhold og omsorg, de skal sikre en forsvarlig oppdragelse og at barnet får en utdanning.
De økonomiske, kulturelle og sosiale ressursene som finnes hjemme, legger grunnlaget for de unges levekår og livskvalitet. Studier tyder på at foreldre betyr mye både for unges utdanningsvalg, og for unges fritidsinteresser. Samtidig handler det å være ung om gradvis å løsrive seg fra foreldrene, og om å bli en selvstendig person.
Fornøyd med foreldre hos 10–12-åringer
Resultatene fra Ungdata junior viser at de aller fleste barn har gode og tette relasjoner til foreldrene sine. 96 % er ganske eller veldig godt fornøyd med egne foreldre i Innlandet. Tallet er nokså likt uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn og sentralitet. Blant jentene som nærmer seg slutten på barneskolen, er det imidlertid en liten tendens til at færre er fornøyd med foreldrene sine.
Gjennomgående rapporterer barn at foreldrene er gode til å gi dem ros. Det store flertallet opplever at foreldrene kjenner vennene deres og at de i all hovedsak vet hvor barna er i fritiden.
En mindre gruppe barn opplever imidlertid ikke foreldrene sine like positivt. Hvor mange dette gjelder avhenger av hva som er kartlagt, men gruppen utgjør om lag 5 %. Dette er barn som opplever foreldrene sine som lite støttende, som er misfornøyd med foreldrene sine eller som ikke liker å være sammen med dem. En del flere, 18 %, opplever at foreldre ofte kjefter på dem.
Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse
Fornøyd med foreldre hos ungdom fra 13 år og oppover
Etter hvert som barn blir eldre, blir deres egne meninger og interesser viktigere. For de fleste vedvarer likevel den emosjonelle nærheten til foreldrene utover i ungdomstiden. Selv om det også vil være uenigheter på tvers av generasjonene, har de fleste tenåringer i dag et tillitsfullt og nært forhold til sine foreldre. Mye tyder på at avstanden – eller generasjonskløften – vi har vært vant til å snakke om mellom ungdom og foreldregenerasjonen, er mindre i dag enn da dagens foreldre selv var ungdom. Dette understrekes av at 85 % i Innlandet er fornøyd med foreldrene sine og kun 9 % er litt eller svært misfornøyd.
Mer enn ni av ti unge opplever at foreldrene deres er svært interessert i livet deres. Normen i dag er et foreldreskap der ungdom står i sentrum, og der foreldre har god oversikt over hva ungdommene gjør i fritiden og hvem de er sammen med. Det er lite som tyder på at pandemien har rokket noe særlig ved dette.
Det har likevel vært endringer på noen områder. Sammenliknet med tiden før pandemien er flere gutter fornøyde med foreldrene sine. På videregående er det noen flere enn før som opplever at foreldrene har god oversikt over venner og fritiden deres.
Ikke åpne om alt
Fra ungdommenes ståsted er det mange som har et åpent forhold til foreldrene sine. Det betyr likevel ikke at ungdom er åpne om alt mulig. Ungdata viser at det finnes en del som er opptatt av å skjule fritiden sin fra foreldres innsyn.
I 2022 svarte 23 % i Innlandet at det stemte svært eller ganske godt at de holder mesteparten av fritiden skjult for foreldrene sine. På dette området har det skjedd nokså store forandringer over tid.
Andelen som holder fritiden sin skjult for foreldrene har økt mer blant gutter enn blant jenter. Det er vanskelig å si noe sikkert om hva dette handler om. En mulighet er at dette handler om at ungdom bruker stadig mer tid på nettet, og at nettet er en arena der foreldre har mindre oversikt over hva de driver med enn på andre fritidsarenaer.
Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
Å ha noen å snakke med om vanskelige eller triste ting kan være avgjørende når problemer dukker opp.
Å ha noen å snakke med hos 10–12-åringer
Mor er den som barna oftest oppgir som støtteperson. I Innlandet oppgir 79 % at de er sikre på at de kan snakke med mor, 68 % er sikre på at de kan snakke med far og 53 % er sikre på at de kan snakke med venner.
I tillegg er det mange som svarer «kanskje». Det er også mange som sier at de kan gå til søsken, men også læreren og skolehelsetjenesten.
Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse
Å ha noen å snakke med hos ungdom fra 13 år og oppover
Ungdata viser at 89 % av tenåringene i Innlandet har en fortrolig venn som de kan stole på og snakke med om alt mulig. Sammenliknet med perioden før pandemien har denne andelen sunket med et par prosentpoeng. Uansett kjønn og alder har omtrent 9 av 10 minst én fortrolig venn.
Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
Ensomhet er en subjektiv følelse, som kan oppstå når man opplever å ha mindre sosial kontakt med andre enn man ønsker, eller at kontakten ikke er av tilstrekkelig kvalitet. Ensomhet er ikke nødvendigvis det samme som sosial isolasjon, men personer med lite sosialt nettverk eller som ofte er alene har gjerne større sjanse for å føle seg ensomme.
Ensomhet måles best gjennom selvrapportering. Det er vanlig å stille ett direkte spørsmål om hvorvidt man føler seg ensom, slik det gjøres i Ungdata junior og Ungdata. Spørsmålet fanger opp hvor ofte barn og ungdom følte seg plaget av ensomhet i løpet av den siste uken.
Ensomhet hos 10–12-åringer
Undersøkelsen viser at 59 % av barna i Innlandet aldri opplever å være ensomme, mens 30 % føler seg ensom noen ganger. 11 % av barna er imidlertid ofte eller veldig ofte ensomme.
Tallet varierer nokså lite mellom de minst og mest sentrale kommunene – fra 11–13 %. Det er også små sosiale forskjeller, men adelen barn som oppgir at de ofte eller veldig ofte er ensomme, er noe høyere i gruppen med lav sosioøkonomisk status.
Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse
Ensomhet hos ungdom fra 13 år og oppover
Ungdata viser at de aller fleste ikke er særlig plaget av ensomhet. Over halvparten var ikke plaget i det hele tatt i Innlandet. Ytterligere 27 % var lite plaget. I 2022 var 10 % av ungdommene veldig mye plaget av ensomhet.
Ensomhet er mer utbredt blant jenter enn blant gutter. Tallene er nokså stabile gjennom ungdomsalderen, men både for gutter og jenter øker omfanget noe fram til de begynner på videregående.
Pandemien førte ikke til mer ensomhet
Ensomhetstallene i Ungdata økte noe gjennom hele 2010-tallet. Tallene fra de siste årene tyder på at kurvene for ensomhet har flatet ut og gått noe ned etter pandemien.
Resultatene fra Ungdata tyder med andre ord på at pandemien ikke førte til noe særlig mer ensomhet blant ungdom enn det som har vært vanlig.
Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
De siste tiårene har det foregått en digital revolusjon, som preger alle deler av samfunnet. For de fleste er det vanskelig å forestille seg et liv uten de mulighetene som ligger i den digitale teknologien. Dette gjelder ikke minst for de unge som har vokst opp med smarttelefoner og tilgang til internett 24/7.
Teknologien har gjort barn og unges verden større og ført til at de kan ha kontakt og være sammen med andre uten fysisk å være sammen.
Utviklingen betyr samtidig store sosiale omkostninger for de som ikke er til stede – eller blir utestengt – fra nettbaserte sosiale fellesskap.
Medier hos 10–12-åringer
De aller fleste barn bruker tid på skjermaktiviteter. I denne alderen er det imidlertid stor variasjon når det gjelder hvor mye tid hver enkelt bruker.
Blant gutter i Innlandet bruker 26 % skjerm mindre enn to timer, 22 % bruker skjerm 2–3 timer, 23 % bruker skjerm 3–4 timer, og 30 % bruker skjerm mer enn 4 timer. Hos jentene i Innlandet bruker 27 % skjerm mindre enn to timer, 24 % bruker skjerm 2–3 timer, 20 % bruker skjerm 3–4 timer, og 20 % bruker skjerm mer enn 4 timer.
Å se på serier og YouTube er den vanligste aktiviteten, men mange bruker også mye tid på dataspill eller spill på mobilen. En god del i denne alderen bruker sosiale medier, men det er langt vanligere blant de på 7. trinn enn de på 5. trinn. De fleste barn bruker også noe tid på å lese bøker, men bare en mindre gruppe bruker mye tid på dette.
Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse
Medier hos ungdom fra 13 år og oppover
Resultatene fra Ungdata bekrefter at stort sett alle bruker mye av sin fritid på digitale aktiviteter. De siste årene har tidsbruken foran en skjerm økt. Mens pandemien bidro til å forsterke en utvikling som startet lenge før pandemien, viser tallene for 2022 at tidsbruken på skjermaktiviteter er på samme nivå som året før.
Andelen som bruker mye tid foran en skjerm er likevel høyere enn før pandemien. I 2022 brukte 74 % mer enn tre timer daglig foran en skjerm utenom skoletiden – mot 65 % i tiden før pandemien. Tidsbruken øker gjennom årene på ungdomstrinnet, men flater ut fra 10. trinn.
Noe forskjell på gutter og jenter
Mens gutter tidligere brukte noe mer tid foran en skjerm enn jenter, er det i tiden fra pandemien startet ikke lenger noen kjønnsforskjeller i tidsbruken. Det er derimot fortsatt store forskjeller i hvilke aktiviteter gutter og jenter driver med. Jenter generelt bruker langt mer tid på sosiale medier enn gutter. De fleste gutter er mer opptatt av å spille dataspill enn de fleste jenter.
Ser vi de siste årene under ett, bruker både gutter og jenter mer tid enn før på sosiale medier. Det har også vært en økning i andelen som bruker mye tid på elektroniske spill, men endringen er mindre markert enn for sosiale medier.
Andelen unge som ser på TV har derimot gått kraftig nedover, men utviklingen de siste årene viser en økning eller utflating. Også det å bruke tid på å lese bøker har over tid gått en del ned. Tallene for 2021 og 2022 viser derimot en viss økning blant jenter.
Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
Mobbing er ofte et alvorlig problem for de som blir rammet.
En stor majoritet oppgir at de aldri eller nesten aldri har blitt stengt ute, blitt plaget eller truet av andre barn eller unge på skolen eller i fritida. En av ti opplevde å bli utsatt for dette minst en gang hver 14. dag.
Det er flere jenter enn gutter som var utsatt.
Mobbing og negative hendelser på nett og mobil hos 10–12-åringer
Flere har opplevd negative hendelser digitalt. Barna ble også spurt om de opplevde negative hendelser på nett eller mobil, som det å bli utestengt eller truet, eller om noen hadde skrevet eller delt sårende tekster, bilder eller videoer av dem. Totalt har 35 % opplevd minst en slik episode i løpet av de siste månedene i Innlandet.
Det vanligste er å oppleve at noen skriver sårende ting til eller om dem. Om lag en av fem opplevde å bli stengt ute fra sosiale ting på nettet. En mindre andel opplevde trusler eller at noen la ut sårende bilder eller videoer av dem.
Flere jenter enn gutter
For mange barn har dette vært enkelthendelser eller noe de opplevde noen få ganger. For de som opplever slike ting gjentatte ganger, vil det kunne defineres som nettmobbing, men også enkeltepisoder vil kunne oppleves som krenkende for de som blir utsatt. Andelen som har opplevd en eller flere negative hendelser på nett og mobil, er omtrent den samme i alle klassetrinn.
Opplevelser av negative hendelser på nett og mobil er imidlertid langt mer utbredt blant jentene enn guttene, spesielt i 7. trinn.
Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse
Mobbing og negative hendelser på nett og mobil hos ungdom fra 13 år og oppover
Samlet opplever rundt 8 % i Innlandet at de omtrent hver 14. dag eller oftere blir utsatt for plaging, trusler og utfrysing fra jevnaldrende på skolen og i fritiden. 4 % opplever at de blir utsatt for mobbing på nett omtrent hver 14. dag eller oftere.
Det er små kjønnsforskjeller i andelen som blir utsatt for mobbing, men omfanget reduseres utover i tenårene.
Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
Lavinntekt
Det er en klar sammenheng mellom inntekt og helse, hvor helsen blir bedre med økende inntekt.
Andelen med lavinntekt i Innlandet ligger noe høyere enn de nasjonale tallene, med 10,6 % på alle aldersgrupper og 12,9 % i aldergruppen 0-17 år (kilde: kommunehelsa statistikkbank).
Ifølge Oppvekstrapporten er fattige barn mer utsatt for å oppleve vanskelige hendelser i livet, med økt risiko for psykiske helseproblemer, økt risiko for frafall i skolen og for å bli arbeidsledige senere i livet (kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).
Det har siden 2010 vært en jevn økning i andelen barn med lavinntekt i Norge. Andelen nådde sin topp i 2018, men har gradvis falt i påfølgende år (kilde: statistisk sentralbyrå).
Les mer om lavinntekt i kapittel 4 Sosial bærekraft
Barn av eneforsørgere
Barn av eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Det er en del risikofaktorer knyttet til det å vokse opp med én forsørger. Eneforsørgere har ofte mindre ressurser i form av dårligere økonomi og mindre tid til barna. Dette kan føre til at barna ikke kan delta i sosiale aktiviteter og at tiden med tilgang på en voksen er mindre.
Det kan være vanskelig å skille effekten av det å vokse opp med eneforsørgere fra andre faktorer som kan henge sammen med dette. For eksempel er eneforsørgere – spesielt alenemødre – ofte unge og har lavere utdannelsesnivå. Andel barn 0-17 år med mor eller far som eneforsørger er 16 % i Innlandet. Andelen i hele landet er 15 % (kilde: kommunehelsa statistikkbank).
Barnevern
Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal dessuten bidra til trygge oppvekstkår for alle barn og unge (kilde: statsforvalteren.no).
Barnevernstiltak omfatter hjelpetiltak og omsorgstiltak. Andelen barn 0-17 år med barnevernstiltak i Innlandet for 2021 er på 4,7 %. Hele landet samlet hadde en andel på 3,9 % (kilde: kommunehelsa statistikkbank).
8.2.2 Barnehage
I 2022 hadde 15 626 barn i alderen 1-5 år plass i barnehage i Innlandet, med en andel på 94,1 %. Andelen barn i alderen 1-5 år som har plass i barnehage nasjonalt er 93,4 % (kilde: Statistisk sentralbyrå).
Kvaliteten på barnehagetilbudet er avgjørende for at alle barn skal oppleve trygghet, trivsel, tilhørighet og mestring, og for at barnehagen skal kunne utjevne sosiale forskjeller. Rammeplan for barnehagen viser til at personalet og deres kompetanse er en viktig ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, danning og læring (kilde: Utdanningsdirektoratet).
Både nasjonalt og i Innlandet er det en høy andel barn som går i barnehage som oppfyller normene for bemanning og pedagogtetthet, med 99 % bemanning og henholdsvis 92 % og 93 % pedagogtetthet (kilde: kommunehelsa statistikkbank).
For at barn skal være inkludert i barnehagen må alle ha lik tilgang til bygninger og uteområder. For noen barn er det viktig med ekstra tilrettelegging, men med universell utforming oppnår man inkludering og økt kvalitet for alle (kilde: Utdanningsdirektoratet).
8.2.3 Grunnskole
Alle barn og unge fra 6-16 år har rett og plikt til grunnskoleopplæring, i et trygt og godt læringsmiljø der de får tilrettelagt opplæring.
For at elever skal være inkludert i skolen og SFO, må alle ha lik tilgang til bygninger og uteområder. For noen barn er det viktig med ekstra tilrettelegging, men med universell utforming oppnår man inkludering og økt kvalitet for alle (kilde: Utdanningsdirektoratet).
Fornøyd med skolen de går på
Skolen er ikke bare er et sted for læring, fag og disiplin, men også en viktig arena for sosialt samvær. Skolen er et sted hvor vennskap utvikles – i timene og i friminuttene, men også på skoleveien. I en tid der digitale kommunikasjonsformer preger mye av fritiden til barn, utgjør skolehverdagen – og det fysiske samværet som finner sted der – en viktig faktor i barns sosiale liv. Det er derfor viktig at de fleste barn på mellomtrinnet i Innlandet er fornøyd med skolen de går på. 46 % er veldig fornøyd og ytterligere 35 % ganske fornøyd.
Trivsel på skolen
91 % av barna oppgir videre at de trives på skolen og 93 % opplever at lærerne deres bryr seg om dem. 86 % føler at de passer inn blant elevene i klassen og 88 % forteller at de alltid har det bra i friminuttene. Det er samtidig mange barn, 67 % som kjeder seg i timene, og 24 % av barna i Innlandet gruer seg ofte til å gå på skolen.
Kjønnsforskjeller
Generelt er det små kjønnsforskjeller i skoletrivsel. Kjønnsforskjeller ser man på spørsmålene i Ungdata som handler om det å grue seg til å ha prøve eller det å føle seg redde når de skal snakke foran klassen. En god del flere jenter enn gutter gir uttrykk for dette. Andelen jenter som synes dette er utfordrende, øker også fra 5. til 7. trinn. Blant guttene finner vi ingen tilsvarende økning. Kjønnsforskjellene ser med andre ord ut til å øke med alderen.
Lekser eller annet skolearbeid
De aller fleste bruker en del tid på lekser og annet skolearbeid etter skoletid. Vanligst er det å bruke mellom en halv time og en time. For begge kjønn øker imidlertid tiden de vanligvis bruker på lekser med økende alder og samtidig øker også kjønnsforskjellene.
Mens guttene og jentene i gjennomsnitt bruker like mye tid på lekser i 5. trinn, rapporterer jenter på 6. og 7. trinn at de bruker mer tid enn guttene. Forskjellen er størst på 7. trinn.
Forskjeller på de minst sentrale kommunene og de mest sentrale kommunene
Det er videre en klar tendens i Ungdata til at barn i de mest sentrale kommunene bruker noe mer tid på lekser og annet skolearbeid enn barn i de minst sentrale kommunene, mens det skiller lite etter barnas sosioøkonomiske status. Det er også en liten tendens til at en høyere andel av barna i de minst sentrale kommunene kjeder seg i skoletimene og gruer seg til å gå på skolen.
Nasjonalt ser man at andelen av barna som er fornøyd med skolen sin varierer også noe, med lavest andel som er fornøyd i de minst sentrale kommunene (77 %) og høyest i de mest sentrale kommunene (82 %)
Les mer i Ungdata junior Innlandet 5.-7. klasse
Trivsel og inkludering
Ungdata viser at de aller fleste ungdommer opplever skolen som et sted for trivsel og inkludering. Forholdet til lærerne er gjennomgående bra, og de aller fleste føler seg inkludert i elevmiljøet. På den annen side gir et stort flertall av norsk ungdom uttrykk for at de kjeder seg på skolen, og over halvparten rapporterer at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet. 18 % i Innlandet svarer at de er litt eller svært misfornøyd med skolen de går på.
Skolemotivasjon
Å være motivert for skolen er et godt utgangspunkt for elever som ønsker å gjennomføre utdanningen sin. Skolemotivasjon kommer til syne på ulike måter, gjennom arbeidsinnsats, elevenes utdanningsvalg og om de slutter opp om skolens formål og regler. Å skulke skolen – særlig når dette skjer gjentatte ganger – signaliserer det motsatte. Årsakene bak skoleskulk kan være mange og handler i mange tilfeller om forhold som ikke direkte har med skolen å gjøre.
Skulk mer utbredt
Skulk regnes ofte som en risikofaktor som gir økt sannsynlighet for negativ utvikling i ungdomsårene. Særlig alvorlig er det når skoleskulk opptrer sammen med andre risikofaktorer, og der ungdommen har få beskyttende faktorer i det miljøet han eller hun befinner seg i. Et mindretall velger å skulke, men tilbøyeligheten til å gjøre det øker med alder.
Omfanget av skoleskulk har blitt mer utbredt i løpet av de siste årene, spesielt blant elevene på ungdomstrinnet. Tall fra Ungdata 2022 tyder på at det har vært en markert økning fra 2021 i andelen som har skulket skolen, særlig blant elevene i videregående.
Ler mer i ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer om grunnskolepoeng i kapittel 5.9 utdannings- og arbeidsmuligheter
8.2.4 Videregående skole
Nesten alle ungdommer (over 98 %) fra hvert årskull begynner på videregående etter grunnskolen, og rundt 80 % av dem fullfører i løpet av fem/seks år. Stadig flere gjennomfører videregående opplæring (kilde: innlandsstatistikk.no).
For at elever skal være inkludert i skolen må alle ha lik tilgang til bygninger og uteområder. For noen barn er det viktig med ekstra tilrettelegging, men med universell utforming oppnår man inkludering og økt kvalitet for alle (kilde: Utdanningsdirektoratet).
Les mer om gjennomføring i videregående skole i kapittel 5.9 Utdannings- og arbeidsmuligheter
8.2.5 Utdannningsnivå
Utdanningsnivå har en sterk sammenheng med jobbmuligheter, livskvalitet og til og med estimerte leveår. Utdanningsnivået blant den voksne befolkningen i Innlandet er lavere enn nasjonalt, men det øker både i Innlandet og i landet for øvrig (kilde: innlandsstatistikk.no).
8.2.6 Arbeid
Arbeid er viktig for helsa fordi det gir tilgang til sosiale relasjoner, identitet, personlig vekst, økonomisk trygghet og andre helsefremmende ressurser. Arbeid og arbeidsmiljø kan òg være bakgrunn til helsevansker, blant annet gjennom skader og eksponering for helseskadelige forhold i arbeidsmiljøet (kilde: Folkehelseinstituttet).
Arbeidsledighet
Arbeidsledighet har betydning for både helse, livskvalitet og levekår. Personer som står utenfor arbeidslivet har både dårligere helse og livskvalitet (kilde: Statistisk sentralbyrå).
I tidligere Hedmark har andel helt ledige arbeidssøkere ligget litt høyere enn landet for øvrig i noen perioder og litt lavere i andre perioder. I tidligere Oppland har andel helt ledige arbeidssøkere historisk sett ligget godt under landsgjennomsnittet.
Fra 2015 og frem til i dag, har andelen helt ledige arbeidssøkere ligget en god del lavere enn i landet. Dette gjelder både for tidligere Hedmark og Oppland, og for dagens fylke Innlandet. (kilde: innlandsstatistikk.no).
Sykefravær
Sykefraværet i de tidligere fylkene Hedmark og Oppland og i dagens fylke Innlandet, har i mange år ligget høyere enn sykefraværet i landet (kilde: innlandsstatistikk.no).
Uføretrygd
Uføretrygd er ment å være et sikkerhetsnett for dem som blir stående utenfor eller faller ut av arbeidslivet på grunn av dårlig helse. Det blir stadig flere uføre, og antall uføre øker mer i Innlandet enn landet som helhet (kilde: innlandsstatistikk.no).
Les mer i kapittel 5.2 Kompetansemangel
Les mer i kapittel 5.9. Utdannings- og arbeidsmuligheter
8.2.7 Alderdom
Verdens helseorganisasjon definerer eldre som mennesker mellom 60 og 74 år og gamle som mennesker fra 75 år og eldre. Man vet at dagens eldre og gamle er sprekere både fysisk og mentalt enn gårsdagens eldre og gamle.
Aldringens tegn kan man både se og måle. Blant annet ved at musklene svinner, leddene blir stivere, og knoklene blir svakere på grunn av kalktap. Dette øker faren for fall og brudd. Innlæringsprosesser og reaksjonstid blir langsommere ved økende alder. Hvis man lar eldre mennesker få ta den tiden de trenger for å tenke og bearbeide informasjon, viser det seg at den generelle intellektuelle kapasiteten er godt opprettholdt (kilde: Store norske leksikon).
Forskning tyder på at dagens og fremtidens eldre vil leve flere sunne og aktive år. Levevanene våre kan gjøre en betydelig forskjell for egen helse i alderdommen (kilde: aldringoghelse.no).
Gode, inkluderende lokalsamfunn der alle kan delta er viktig. Tilgjengeliggjøring av blant annet offentlige uterom, møteplasser og bygninger er viktig for alle, og et viktig ledd i utvikling av aldersvennlige lokalsamfunn. En sunn aldring innebærer at man får dekket alle basisbehov, at man har muligheten til å lære, utvikle seg, ta avgjørelser, være mobil, etablere og vedlikeholde vennskap og ha muligheten til å bidra i samfunnet (kilde: Kommunesektorens organisasjon).
8.2.8 Levekår
Levekår handler om de ressursene den enkelte har tilgang til og hvilke muligheter folk har til å dra nytte av ressursene og til å skape gode liv for seg og sine.
Bolig
Boligstandarden i Norge er generelt relativt høy. Likevel finnes det boliger som kan påvirke beboernes helse og livskvalitet i negativ retning. Med økte boligpriser og levekostnader fører dette til at de med lavest inntekt bor i boliger med lite areal og dårlig standard.
Flertallet av husholdningene i Innlandet eier selv boligen de bor i. Hele sju av ti har selveierbolig. Blant husholdninger med lavinntekt leier nesten 60 % boligen de bor i.
Universell utforming handler blant annet om at produkter og omgivelser utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Verdigrunnlaget for universell utforming er å legge til rette for at alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, deltakelse i samfunnet og livsutfoldelse. Et samfunn der alle kan delta er også et grunnleggende prinsipp i bærekraftsmålene. Samfunns- og arealplanlegging er et viktig virkemiddel for å oppnå dette (kilde: regjeringen.no).
Les mer i kapittel 4.5 Realistisk samfunnsplanlegging
Trangboddhet
De aller fleste i Innlandet bor romslig, med mange rom og kvadratmeter. Innlandet er blant fylkene i Norge hvor man bor mest romslig. Trangboddhet defineres som at antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller at én person bor på ett rom, og at antall kvadratmeter er under 25 kvm per person (kilde: Statistisk sentralbyrå).
Les mer om boforhold på innlandsstatistikk.no
8.2.9 Valgdeltakelse
Valgdeltakelse er en indikasjon på at folket oppfatter styringssystemet som rettmessig styring, samtidig som høy valgdeltakelse gir politikerne rett til å utøve makt og myndighet og sikrer politikerne legitimitet. Jo større andel som deltar i valg, jo flere støtter opp om politikerne som styrer og som dermed gir dem demokratisk legitimitet.
Samlet var valgdeltakelse i kommunestyre- og fylkestingsvalg Innlandet i 2019 63 %. Stortingsvalget i 2021 hadde en valgdeltakelse på 76 % i Hedmark og 75 % i Oppland.
Les mer om valgdeltakelse i kapittel 7.2 Demokrati
8.2.10 Oppsummering
Gode oppvekst- og levekårsforhold er viktige premisser for helse, trivsel og livskvalitet.
Oppvekst- og levekårsforhold handler om økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med høy- og lavinntekt og inntektsforskjeller.
Det finnes flere forklaringer på sammenhengen mellom inntekt og helse. For det første påvirker personlig økonomi helsen mer eller mindre direkte, gjennom ulike sosiale mekanismer. God økonomi gir større tilgang til sunne boliger, rekreasjonsmuligheter, kosthold og helsetjenester.
Innlandet kommer noe mer positivt ut på blant annet gjennomføring av videregående skole, lavere arbeidsledighet og boligstandard.
Innlandet kommer noe mer negativt ut enn nasjonalt på blant annet lavinntekt, barn av eneforsørgere, andel barn med barnevernstiltak og utdanningsnivå.
8.2.11 Ressurser
Å skape gode oppvekst og levekårsforhold for barn og unge er en av de viktigste oppgavene i samfunnet, og hvor flere sektorer har et ansvar.
Å jobbe for kvalitet på arenaene folk oppholder seg på, er effektive virkemidler for å skape inkludering, deltakelse og en robust befolkning.
Barn og unge tilbringer mye tid i barnehage og på skolen, noe som gjør disse til sentrale arenaer for å skape god helse og livskvalitet hos barn og unge, hvor deltakelse og fellesskap er viktige faktorer. Å jobbe med at barnehager og skoler er helse- og livskvalitetsfremmende for alle, er viktig både med tanke på utjevning av sosiale forskjeller, men også knyttet til barn og unges mestring, helse og livskvalitet.
Grunnleggende velferdsordninger er viktig for de om faller utenfor arbeidslivet.
Ved planlegging av nye boligområder er viktig å ta hensyn til bokvalitet for alle, også med tanke på sosioøkonomiske forskjeller.
8.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø kan blant annet være drikkevannskvalitet, luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til friområder og friluftsområder, sykkelvegnett og antall støyplagede. Indikatorer på sosialt miljø kan være organisasjonsdeltagelse, valgdeltagelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser (kilde: forskrift om oversikt over folkehelsen).
8.3.1 Drikkevannskvalitet
Informasjon om drikkevannskvalitet finnes kun for den delen av befolkningen som er tilknyttet vannverk som forsyner minst 50 personer. Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E. coli er en av de mest sentrale parametere for kontroll.
Innlandet samlet har jevnt over en noe lavere prosentandel som har hygienisk kvalitet på sin drikkevannsforsyning med en andel på 92,5 %, mot 98 % i hele landet i 2021. Leveringsstabilitet er og jevnt over noe lavere enn tallene for hele landet med 76 % i Innlandet og 91,3 % i hele landet i 2021 (kilde: kommunehelsa statistikkbank).
8.3.2 Luftkvalitet
Fint svevestøv er den luftforurensningskomponenten man har mest kunnskap om når det gjelder helseeffekter. Det kan både forårsake sykdom og føre til for tidlig død. Svevestøv kan føre til forverring av eksisterende sykdommer som astma, KOLS, lungebetennelse, hjerteinfarkt og slag. Det er også den miljøfaktoren som i størst grad har vært knyttet til for tidlig død i Norge (og på verdensbasis) (kilde: kommunehelsa statistikkbank).
8.3.3 Nærmiljø
72 % rapportere i folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 stor grad av trivsel i nærmiljøet. Regionalt er det variasjoner med høyest andel på 75 % i Nord-Østerdal og Hamar regionen. Stor grad av trivsel i nærområdet stiger med økende alder (kilde: folkehelseinstituttet).
På en skala fra 0-10 rapporterer innbyggerne i Innlandet i gjennomsnitt 8,95 på spørsmålet om hvor trygg du føler deg når du er ute å går i nærmiljøet. Regionalt har Nord-Østerdal det høyeste gjennomsnittet med 9,25. De eldre rapporterer en høyere gjennomsnittscore enn de yngre, og de med høyere utdanning rapporterer en høyere gjennomsnitt enn de med grunnskole eller mindre.
Folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 ser også på tilgjengelighet til kulturtilbud, idrettstilbud, butikker, spisesteder og andre servicetilbud.
Andelen som rapporterte god eller svært god tilgjengelighet til kulturtilbud for hele utvalget var 66 %. Det er store regionale forskjeller med en høyest andel i Lillehammer-regionen med 76 %. Andelen som rapporterer god eller svært god tilgjengelighet til kulturtilbud er økende med økende alder.
Andelen som rapporterte god eller svært god tilgjengelighet til idrettstilbud i Innlandet er samlet på 82 %. Dette er høyere sammenlignet med tidligere folkehelseundersøkelsene i andre fylker.
Andelen som rapporterte god eller svært god tilgjengelighet til butikker, spisesteder og andre servicetilbud for hele utvalget var på 76 %. Det er stor variasjon mellom regionene, med høyeste andel i Hamar-regionen med 84 %, og Lillehammer-regionen med 82 %. Andelen som rapporterer god eller svært god tilgjengelighet til butikker, spisesteder og andre servicetilbud er økende med økende alder (kilde: Folkehelseinstituttet).
Les mer i kapittel 4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunn
8.3.4 Tilgang til friområder og friluftslivsområder
Fysisk aktivitet i friluft har positive helsemessige effekter, blant annet når det gjelder funksjonsevne for kretsløp, lunger og muskulatur. Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet viser også i følge studier bedre motorisk utvikling enn barn som har mer funksjonsbestemte og opparbeidete omgivelser.
I sin kunnskapsoversikt over miljø og helse beskriver Folkehelseinstituttet at utnyttelsen av grøntområder faller ved økende avstand fra bolig. Spesielt barns aksjonsradius er begrenset.
Tilgjengelighet for alle gjennom Universell utforming er et sentralt prinsipp for å nå viktige grupper, og skal tilstrebes der det er hensiktsmessig og der det ikke er negativt for naturverdier og opplevelseskvaliteter (kilde: Regjeringen).
Å senke barrierene for å delta i friluftslivet er viktig. For å lykkes med dette må naturen oppleves trygg og tilgjengelig for alle. Det handler om å senke barrierene for deltakelse, og gjøre områder tilgjengelige for alle, uavhengig av om man bruker rullestoler og rullatorer eller har med barnevogn.
I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 rapporterte 92 % at de har god eller svært god tilgang til natur- og friluftsområder. Andelen som rapporterte god eller svært god tilgang til natur og friluftsområder er på linje med de andre fylkene (kilde: Folkehelseinstituttet).
Les mer i kapittel 3.2 Nedbygging av arealer
8.3.5 Gang- og sykkelvegnett
I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 rapporterte 52 % at gang- og sykkelveier er godt eller svært godt utbygde. Det er en del variasjon mellom regionene, med Lillehammer-regionen som rapporterer høyest andel. Andelen samlet i Innlandet er på linje med de andre fylkene (kilde: Folkehelseinstituttet).
8.3.6 Antall støyplagede
Støy anses som en forurensning etter forurensningsloven. Den kan påvirke helsa og kan bidra til mistrivsel og mindre velvære. SSB beregner hvor mange mennesker som er utsatt for støy fra veitrafikk, jernbane, lufttrafikk, industri og annen næringsvirksomhet. 21 300 av innbyggerne i Innlandet er utsatt for støy ved boligen i følge SSB sine beregninger fra 2019. Dette utgjør en andel på i overkant av 5 % som er noe lavere enn den nasjonale andelen på i overkant av 7 % (kilde: Statistisk sentralbyrå).
I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 rapporterte en andel på 10 % at de var plaget av støy fra trafikk hjemme. Andelen var høyere blant de med det laveste utdanningsnivået enn de med høyere utdanningsnivå. Andelen som var plaget av annen støy hjemme var 7 %. Andelen er høyere i de yngste aldersgruppene (18-29 år og 30-39 år) enn de eldre aldersgruppene (70-70 år og 80+) (kilde: Folkehelseinstituttet).
Les mer i kapittel 3.1 Forurensning og kapittel 3.8 God vann- og luftkvalitet
8.3.7 Oppsummering
Nærmiljøene der man lever og bor med sine fysiske og sosiale miljøer kan enten fremme eller hemme mulighetene for god helse og livskvalitet.
Helsefremmende nærmiljøer legger til rette for deltakelse og sosiale møteplasser, aktivitet og trygghet. God sosial støtte innebærer at en får kjærlighet og omsorg, blir aktet og verdsatt, og at en tilhører et sosialt nettverk og et fellesskap med gjensidige forpliktelser.
Det motsatte av god sosial støtte er ensomhet. Sosial støtte er viktig for fysisk og psykisk helse. Sosial støtte påvirker risikoen for både hjerte- og kar sykdommer, infeksjonssykdommer og depresjon. (kilde: Helsedirektoratet).
Kjennetegn på et godt nærmiljø om det er for barn, voksne eller et aldersvennlig nærmiljø er mange av de samme. Det handler om at det er er lagt til rette for aktivitet, deltakelse og å være selvhjulpen.
De gode nærmiljøene kjennetegnes blant annet av at det er gode turområder og enkelt å orientere seg, at det er attraktivt og trygt å bevege seg til fots, at området er universelt utformet, enkel tilgang til kollektivtransport og godt vedlikehold både vinter og sommer (kilde: Norske arkitekters landsforbund).
8.3.8 Ressurser
Frivillig sektor representerer en betydelig ressurs og bidrar til engasjement, meningsfulle aktiviteter og utfører viktige samfunnsoppgaver. Et rikt og mangfoldig organisasjonsliv er av stor betydning for demokrati, fellesskap og velferd.
Frivillighet er viktig som folkehelseressurs, og kan knyttes til blant annet livskvalitet, psykisk helse, friluftsliv og idrett, trivsel og aktivitet i nærmiljøene. Mennesker som deltar i frivillig arbeid ser ut til å ha bedre tilfredshet med livet og bedre mestringsfølelse enn de som ikke deltar (kilde: Helsedirektoratet).
Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, fant forskerne som gjennomførte Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag at alle som deltok i kulturelle aktiviteter i en eller annen form, opplevde bedre helse, var mer tilfreds med livet sitt og hadde mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke var så opptatt av kultur. Det vil si at enten du er korpsmusikant, spiller i rockeband, er ivrig kulturfestivaldeltager eller rett og slett fotballsupporter, så er den kulturaktiviteten du bedriver, helsebringende (kilde: National Library of Medicine).
Et viktig virkemiddel for å påvirke til sosiale møteplasser og sunn helseatferd er gjennom planlegging og tilrettelegging av de fysiske omgivelsene. Det gjelder både tilrettelegging for gange og sykling, men også ved at lokale tjenester og tilbud er tilgjengelig i rimelig nærhet slik at det er mulig å være aktiv i nærmiljøet. Videre er det viktig at en i nærmiljøutvikling legger til rette for fysisk aktivitet gjennom grønne områder, gang- og sykkelveier, lekeplasser og liknende.
I et spredtbygd fylke som Innlandet er det sentralt å kunne ha et godt kollektivtilbud. Spesielt for ungdom er det å kunne delta på sosiale arrangement og arenaer viktig. Trygt hjem er et godt eksempel på en ordning som gjør det lettere for ungdom å delta på ulike aktiviteter i helgene.
8.4 Skader og ulykker
Det har vært en nedgang i dødsulykker de siste 40-50 årene i Norge, blant annet på grunn av langt færre dødsfall i trafikken. Likevel er skader og ulykker fremdeles en stor utfordring for folkehelsen.
Innlandet har flere innleggelser i somatiske sykehus pr. innbygger med skader, 14,2 per 1000, mot 13,7 per 1000 i hele landet. Dødelighet etter ulykker i Norge er også høyere i Innlandet enn i hele landet. I grove trekk samsvarer dette bildet med geografiske forskjeller i dødelighet totalt. Nasjonalt er dødelighet etter ulykker først og fremst knyttet til fall (40 %), forgiftningsulykker, inkludert overdoser (17 %) og trafikkulykker (8 %). Skader og ulykker representerer en belastning for dem som skades, men ofte også for deres nærmeste, helsevesenet og samfunnet.
Høy andel utsatt for skade siste år
I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 rapporterte 19 % at de var utsatt for skade de siste 12 måneder (en eller flere skader som førte til at man oppsøkte lege eller tannlege). Sammenlignet med de andre fylkene har Innlandet den høyeste andelen som rapporterte å være utsatt for skade siste 12 måneder (kilde: Folkehelseinstituttet).
Om lag 2 500 personer dør hvert år av skader (voldsomme dødsfall) i Norge. Om lag 2 000 av disse dødsfallene skyldes ulykker, de øvrige er i hovedsak selvmord.
I samtlige aldergrupper er det flere menn enn kvinner som dør på grunn av ulykker. Kjønnsforskjellene er størst blant voksne i aldergruppen 24-34 år. Blant skadepasienter er det en klar overvekt av menn i de yngre aldersgruppene. Fra 50-års alderen behandles derimot kvinner oftere for skade en menn.
Personer fra lavere sosioøkonomiske grupper er mer utsatt for skader enn personer fra høyere sosioøkonomiske grupper. Det er trolig en rekke ulike mekanismer både på det individuelle nivået og via våre omgivelser som ligger bak disse forskjellene (kilde: Folkehelseinstituttet).
Fall
Fallskader utgjør nesten halvparten av alle ulykkesdødsfall og er rangert som den syvende viktigste bidragsfaktoren til helsetap i Norge. Dette er større enn helsetapet forbundet med både kreft og hjerte- og karsykdommer.
Spesielt eldre mennesker rammes av fallulykker. Dødeligheten av ulykker øker med alderen og er særlig høy for eldre over 80 år. I denne aldersgruppen er risikoen for å dø som følge av en ulykke over ti ganger høyere enn i de yngre aldersgruppene. Fall og bruddskader, samt den samlede påkjenningen av andre helseplager (samsykelighet) blant eldre, er en viktig del av dette bildet (kilde: Folkehelseinstituttet).
Innlandet har den høyeste andelen av personer over 67 år i Norge. Folkehelsemeldinga viser til tall fra Norsk pasientregister om at hver tiende sykehusinnleggelse i 2021 kom av personskade. De fleste ulykker skjer i hjemmet.
Trafikkulykker
Systematisk og målrettet ulykkesforebyggende arbeid har, godt hjulpet av en innarbeidet sikkerhetskultur i transportsektoren, bidratt til en kraftig reduksjon i omfanget av transportulykker.
Landtransport er den dominerende transportformen i Norge, og det er her de fleste transportulykker skjer. De siste fem årene har dødsfall i landtransport utgjort om lag 85 % av alle ulykkesdødsfall i transportsektoren. Landtransportulykker kategoriseres i grupper som viser til den skaddes transportmåte eller rolle i trafikken. Dette inkluderer skader blant fotgjengere, syklister, fører/passasjer av moped, motorsykkel, personbil, lastebil, buss, tog, T-bane, trikk, hestekjøretøy samt annet spesialkjøretøy (f.eks. traktor og ATV).
De aller fleste landtransportulykker er veitrafikkulykker, det vil si ulykker som skjer på offentlig eller privat vei, gate eller plass åpen for alminnelig ferdsel, og som involverer minst ett kjøretøy i bevegelse (kilde: Folkehelseinstituttet).
8.4.1 Oppsummering
I de siste 50 årene har det vært en kraftig nedgang i dødelighet etter skader og ulykker, men i Norge er det fortsatt ulykker som forklarer høyest andel dødsårsaker for dem under 45 år.
Skader og ulykker representerer en belastning for dem som skades, men ofte også for deres nærmeste, helsevesenet og samfunnet. Det er gode muligheter for å forebygge mange skader og ulykker, og effekten av tiltak kommer raskt.
Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet.
Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv.
Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker.
8.4.2 Ressurser
Skader og ulykker har sterk negativ innvirkning på folkehelsa og kan føre med seg lidelse, redusert livskvalitet og store samfunnsøkonomiske kostnader.
Fylkeskommunen er en av flere sentrale aktører i trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhetsarbeidet i Innlandet fylkeskommune er basert på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i vegtrafikken.
Les mer om trafikksikkerhetsarbeid i Innlandet fylkeskommune
Innlandet fylkeskommune er medlem i Skadeforebyggende forum. Skadeforebyggende forum arbeider med spesifikke innsatsområde som fallulykker, drukning og brannforebygging. I tillegg arbeider de med lokalt skadeforebyggende arbeid gjennom Trygge lokalsamfunn.
Les mer om Skadeforebyggende forum
Regjeringen la i 2023 frem ny eldrereform – Bo trygt hjemme. Reformen skal bidra til et mer aldersvennlig samfunn – at flere eldre kan leve aktive liv lenger og oppleve trygghet ved å bo i eget hjem. Levende lokalsamfunn, bostedstilpasning og planlegging, kompetente og myndiggjorte medarbeidere og trygghet for brukere og støtte til pårørende er hovedbudskapet.
Ler mer om Bo trygt hjemme
Fallforebyggende trening er det enkelttiltaket som er mest effektivt for å forebygge fall blant hjemmeboende eldre. Balanse- og styrkeøvelser to til tre ganger i uken anbefales for å opprettholde fysisk funksjon og forebygge fall (kilde: Helsenorge).
Frisklivssentralene har tilbud knyttet til fallforebyggende trening. Sterk og stødig, som er treningsgrupper tilpasset for seniorer som opplever ustøhet med begynnende funksjonssvikt, er et eksempel på aktivitetstiltak i kommunene (kilde: aldringoghelse.no).
8.5 Helserelatert atferd
Med helserelatert atferd menes atferd som har vist å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kan være for eksempel fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler.
Det kan også omfatte for eksempel risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker (kilde: forskrift om oversikt over folkehelsen).
8.5.1 Fysisk aktivitet
I gjennomsnitt oppfyller ca. 30 % av den voksne befolkningen de nasjonale minimumsanbefalingene om fysisk aktivitet. Andelen varierer noe ut ifra alder og utdanningsnivå. De fleste 6-åringer oppfyller minimumsanbefalingene, men andelen faller jo eldre barna blir, og blant 15-åringene oppfyller kun halvparten anbefalingene.
Kunnskapsgrunnlag om fysisk aktivitet blant befolkningen i Innlandet viser til levekårsundersøkelsen om idrett og friluftsliv 2021 hvor 56 % av befolkningen i Innlandet oppgir at de trener eller mosjonerer flere gangen i uken. Litt over 14 % svarer at de aldri trener.
I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 rapporterte 22 % at de var minst 30 minutter moderat fysisk aktive fire dager eller mer i uken. Andelen er på lik linje med de andre fylkene.
Det er noe variasjon mellom regionene i Innlandet med høyest andel i Lillehammer-regionen.
Det er store forskjeller i andel ut fra utdanningsnivå. Andelen var på 15 % blant kvinner og 14 % blant menn med grunnskole eller mindre, mens blant de med høyskole eller universitetsutdanning fire år eller lengre var andelen på 29 % blant kvinner og 31 % blant menn (kilde: Folkehelseinstituttet).
I en tid der skjermbaserte aktiviteter opptar stadig mer av fritiden, har flere vært bekymret for at unge ikke er nok fysisk aktive.
Stillesittende aktiviteter
Objektive målinger viser at de aller fleste ungdom bruker over 90 % av sin våkne tid enten til stillesittende aktiviteter eller til fysisk aktivitet der man verken blir svett eller andpusten. Under halvparten tilfredsstiller myndighetenes anbefalinger om 60 minutters fysisk aktivitet hver dag. Forskning tyder likevel ikke på at dagens ungdom er særlig mye mindre fysisk aktive enn for noen år siden. På samme måte viser ungdomsforskning at det er omtrent like mange unge i dag som bruker fritiden sin til å trene som for tretti år siden.
Stabil utvikling
I perioden fra 2010 har andelen som trener minst en gang i uka vært forholdsvis stabil på rundt 80 %. Selv om mange til daglig er lite fysisk aktive, har altså trening en sterk posisjon blant ungdom. I Innlandet i 2022 trente 80 % fast minst én gang i uka, mens 14 % trente sjelden eller aldri. Andelen som trener er omtrent det samme for gutter og jenter, mens det er noe vanligere blant ungdomsskoleelever å trene enn blant de i videregående, spesielt blant jentene.
Treningsvaner
Andelen som har brukt treningsstudio har økt mer etter pandemien enn det gikk ned under pandemien. Denne økningen er en del av en trend vi har sett en god stund, der treningsstudio er blitt mye mer utbredt og da særlig blant gutter. Når det gjelder trening i idrettslag, viste tallene under pandemien en nedgang blant elever på ungdomstrinnet på 3-4 prosentpoeng. Tallene for 2022 tyder på at nedgangen har fortsatt blant jentene. Blant guttene har tallet ikke kommet seg opp på samme nivå som før pandemien. Blant elever på videregående har tallene for idrettslag vært mer stabile. Men også her har det vært en mindre nedgang blant jenter fra 2021 til 2022.
Les mer i Ungdata Innlandet Ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet Videregående
8.5.2 Kosthold
Kosthold er viktig for å fremme god fysisk og psykisk helse og for å forebygge sykdom. Et sunt og variert kosthold kan gi flere gode leveår, og gi samfunnsgevinster ved at man har bedre helse gjennom livet.
I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 var andelen som rapporterte inntak av sukkerholdig brus/saft/leskedrikk oftere enn to til tre ganger i uken 28 %. For både kvinner og menn synker andelen med økende utdanningsnivå fra vgs-nivået og oppover.
Andelen som rapporterte daglig inntak av frukt eller bær var 28 %.
Andelen som rapporterte daglig inntak av grønnsaker var 36 %. For både kvinner og menn økte andelen betydelig med stigende utdanningsnivå.
Andelen som rapporterte at de spiser fisk to til tre ganger i uken eller oftere var 46 %. For både kvinner og menn økte andelen med stigende utdanningsnivå, og med stigende alder (kilde: Folkehelseinstituttet).
I ungdomstiden utvikler kroppen seg raskt, og behovet for næringsstoffer øker. Gode kostholdsvaner etableres tidlig og tas med videre i livet. Et sunt kosthold og god ernæring kan redusere risikoen for en rekke sykdommer, og er avgjørende for vekst og utvikling i ungdomstiden.
Resultater fra ungdata i Innlandet viser at over 60 % av ungdommene på ungdomstrinnet vanligvis spiser frokost før de begynner på skolen. 18 % spiser vanligvis ikke frokost før skolen. 76 % spiser matpakke eller lunsj på skolen hver dag, mens 7 % vanligvis ikke gjør det. Det er større variasjoner ungdom imellom når det gjelder hvor mange som spiser grønnsaker, frukt eller bær på skolen. Etter hvert som ungdom blir eldre er det færre som spiser frokost og lunsj. I videregående i Innlandet viser ungdata at 50 % spiser frokost før de begynner på skolen, og 69 % spiser matpakke eller lunsj på skolen. Litt flere gutter enn jenter spiser jevnlig frokost og lunsj. Motsatt er det litt flere jenter enn gutter som spiser frukt eller grønt i løpet av skoledagen.
Les mer i Ungdata Innlandet ungdomstrinnet
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
8.5.3 Bruk av tobakk og rusmidler
Tobakk, røyk og snus
Sigarettrøyking er fortsatt den enkeltfaktoren som bidrar mest til sykdom og tidlig død i Norge i dag. I likhet med andre vestlige land er røyking i Norge nå mest vanlig blant personer med kort utdanning, lav inntekt, de som står utenfor arbeidslivet eller personer som jobber i praktiske yrker. Røyking er en av hovedårsakene til sosial ulikhet i helse i de fleste vestlige land, inkludert Norge.
Andelen som rapporterte daglig røyking i folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 var 9 %. Andelen er høyest blant de med lavest utdanning med 19 % blant kvinner og 17 % blant menn. Andelen blant de med høyest utdanning var 3 % blant kvinner og 4 % blant menn (kilde: Folkehelseinstituttet).
Andelen som rapporterte daglig snusing var 14 %. En klart høyere andel menn enn kvinner rapporterte daglig snusing innen alle aldersgrupper, unntatt de eldste (kilde: Folkehelseinstituttet).
Andelen på videregående skole som oppgir at de røyker daglig eller ukentlig er noe lavere enn landet for øvrig. Andelen som snuser daglig er noe høyrer enn i landet for øvrig.
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
Les mer om kroniske luftveissykdommer i kapittel 8.6 Helsetilstand
Alkohol
Alkoholbruk fører til tap av friske leveår i befolkningen. Høyt inntak av alkohol er vanligere i grupper med lav utdanning og bidrar dermed til den sosiale ulikheten i helse i befolkningen.
Andelen som drakk alkohol to til tre ganger i uken eller oftere i folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 var 20 %. For både menn og kvinner øker andelen med stigende utdanningsnivå. Innlandet kommer mer gunstig ut på utfall knyttet til alkoholinntak enn de andre fylkene (kilde: Folkehelseinstituttet).
De fleste debuterer med alkohol i løpet av årene på videregående. På Vg1 oppgir 45 % av guttene og 43 % av jentene i Innlandet at de aldri har smakt alkohol eller bare har smakt noen få ganger. Andelen synker til 17 % blant guttene og 10 % blant jentene på Vg3.
Les mer i ungdata Innlandet videregående
Alkohol
Det er generelt små forskjeller i andelen gutter og jenter som bruker alkohol. Siden årtusenskiftet har det vært en markert nedgang i bruken av alkohol, i Norge så vel som i mange andre land. Nedgangen har vært størst blant de yngste tenåringene. Utviklingen det aller siste tiåret har derimot vært stabil, men alkoholbruken gikk noe ned under pandemien.
Tallene for 2022 viser at andelen som jevnlig bruker alkohol har gått opp igjen og blant jenter på videregående er tallet i 2022 høyere enn før pandemien. Andelen som har vært beruset siste år viser en litt annen utvikling, noe som kan skyldes at målingen omfatter siste års bruk og dermed fanger opp tiden under pandemien.
Tobakk
Strenge restriksjoner knyttet til røyking og høyt trykk på forebygging, har nærmest uten sidestykke i norsk sosialhistorie ført til en nedgang i andelen dagligrøykere. Siden starten av 2010-tallet har ungdoms røykevaner vært nokså stabile på et lavt nivå, mens andelen som snuser har gått en del tilbake.
Narkotiske stoffer
Hasj og marihuana er de vanligste narkotiske stoffene blant ungdom. Ungdata i Innlandet viser at 11 % av tenåringer hadde brukt cannabis i løpet av siste år. De fleste som har erfaring med narkotiske stoffer, har prøvd en eller noen få ganger. Bruken er mer vanlig blant gutter enn blant jenter. Andelen som har prøvd narkotiske stoffer øker markant i løpet av tenårene.
Siden midten av 2010-tallet har det vært en økning i andelen unge som har brukt narkotiske stoffer blant elever i videregående. I denne aldersgruppen har økningen i cannabisbruk de aller siste årene vært større blant jenter enn gutter, mens det har vært en tydelig økning i bruken av andre narkotiske stoffer for begge kjønn. Tallene for cannabis har i hovedsak vært stabile på ungdomstrinnet.
Les mer i Ungdata Innlandet videregående
Doping
Antidoping Norge opplever at ungdom har mer liberale holdninger til bruk av dopingmidler enn tidligere, og at bruken i enkelte treningsmiljøer er i ferd med å bli normalisert.
Dopingbrukere i Norge mottar behandling gjennom Steroideprosjektet (TSB), og 76 % av brukerne er vanlige folk som ikke driver med idrett, fitness eller kroppsbygging. Anabole steroider anses å stimulere samme belønningsmekanismer som narkotika, men ikke i samme utstrekning og heller ikke på samme akutte måte.
I Ungdata-undersøkelsen 2021 svarer mer enn 600 elever i Innlandet ja på spørsmålet: «Kunne du tenker deg å bruke ulovlige dopingmidler for å få større muskler?». 1000 elever svarer ja på spørsmålet: «Kunne du tenke deg å bruke ulovlige dopingmidler for å gå ned i vekt?».
8.5.4 Oppsummering
Selv om kostholdet i Norge over tid har hatt en positiv utvikling, er det fortsatt et stykke igjen for å nå målsettingene for et sunt kosthold i befolkningen i tråd med Nasjonal handlingsplan for et bedre kosthold.
I innlandet ser man, som nasjonalt, at det er betydelig sosial ulikhet i kosthold. Dette skyldes et komplekst samspill
av levekår og miljø, begrensninger og muligheter. De med lang utdanning har et sunnere kosthold. Også blant barn og unge er det forskjell i kostvaner etter familiens sosioøkonomiske status (kilde: Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017-2021).
Under pandemien økte den registrerte alkoholomsetninga. Data fra to spørreundersøkelser fra 2020 viser at 5–10 % av dem som bruker alkohol, økte forbruket sitt. Undersøkelsene viser også at forekomsten av stordrikkere økte, på tross av liten eller ingen endring i det totale forbruket blant de som drikker alkohol. Undersøkelsene kan kan tyde på en mer polarisert alkoholbruk i befolkningen.
Folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 viser at Innlandet kommer mer gunstig ut når det kommer til andelen som rapporterte episodisk høyt alkoholforbruk månedlig eller oftere (kilde: Folkehelseinstituttet).
Folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 viser at andelen som røyker eller bruker snus daglig eller av og til er på over 40 % i aldersgruppene 18-29 år, 30-39 år og 50-59 år blant menn. Både rapportert daglig røyking og daglig snusing synker med økende utdanningsnivå (kilde: Folkehelseinstituttet).
8.5.5 Ressurser
Alle elever og ungdommer i Innlandet skal ha en rusfri skole og et rusfritt opplæringsmiljø.
Et mer aktivitetsvennlig samfunn, der alle uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial bakgrunn gis mulighet til bevegelse og fysisk aktivitet er viktig.
I handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029 blir dette løftet opp i innsatsområdene helhetlig planlegging, tilrettelegge for gåing og sykling, utvikle flere nærnaturområder og mer aldersvennlige omgivelser.
I tillegg er hovedinnsatsområdene fritidsarenaer med idrettsaktivitet for alle og hverdagsarenaer med bedre utemiljø i barnehager og skoler nevnt (kilde: Helsedirektoratet).
Matvarebransjen og nasjonale myndigheter samarbeider om en intensjonsavtale om et sunnere kosthold som skal bidra til å redusere inntaket av salt, tilsatt sukker og metta fett i befolkningen, og øke forbruket av frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk og sjømat. (kilde: merav.no).
På alle forvaltningsnivåer og i alle sektorer kan man bedre kostholdet i befolkningen ved å tilgjengeliggjøre mer frukt og grønt. Spesielt er det viktig å legge til rette for gode mat- og måltidsvaner i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Dette er også viktige tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller siden slike tiltak når de fleste barn og unge. Kunnskapsoppsummeringer fra folkehelseinstituttet peker på internasjonal forskning som indikerer at gratis skolemåltid har positive effekter på deltakelse, kosthold, læring, fravær og vektutvikling (kilde: Folkehelseinstituttet).
Matjungelen er et gratis aktivitetsprogram for SFO og barnehager, der barn kan utforske og lære om mat som er bra for kroppen og kloden.
Les mer om Matjungelen
Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Norges Sjømatråt for å øke forbruk av fisk og sjømat og utjevne sosiale forskjeller i kostholdet.
Les mer om Fiskesprell
Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Alle frisklivssentraler har tilbud som hjelper deg med å: bli mer fysisk aktiv, få et sunnere kosthold, slutte å snuse eller røyke og bli sterkere psykisk.
Les mer om Frisklivssentral
Innlandet fylkeskommune sin handlingsplan for rusforebygging skal bidra til at ansatte blir tryggere i mote med elever som ruser seg.
Les mer i handlingsplan for rusforebygging
8.6 Helsetilstand og livskvalitet
Opplysninger om helsetilstand vil i hovedsak være informasjon om forekomst av forebyggbare sykdommer som psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type 2-diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies og ulykkesskader (kilde: forskrift om oversikt over folkehelsen).
Livskvalitet handler om å oppleve glede og mening, vitalitet og tilfredshet, om å bruke personlige styrker, føle interesse, mestring og engasjement og utgjør således en viktig verdi i seg selv. I tillegg har livskvalitet sammenheng med helserelaterte gevinster som bedre fysisk og psykisk helse, sunnere livsstilvalg, sterkere nettverk og sosial støtte. Lykke og livskvalitet styrker også motstandskraften i møte med belastninger. Opplevd livskvalitet er viktig for den enkelte, og kan også bidra til gode familierelasjoner, oppvekstkår, fungering i arbeidslivet, og for befolkningens generelle helse. Fokus på livskvalitet er derfor viktig i det moderne folkehelsearbeidet.
Helse
Verdens helseorganisasjon definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller svakheter».
Psykisk helse
De definerer videre at psykisk helse er «en tilstand av velvære der individet realiserer sine egne evner, kan håndtere livets normale påkjenninger, kan arbeide produktivt og fruktbart og er i stand til å gi et bidrag til samfunnet».
Fysisk helse
Når man snakker om fysisk helse snakkes det ofte om at menneskekroppen er skapt for bevegelse og forfaller om den ikke brukes. Muskler som ikke stimuleres, blir svekket. Dette gjelder både hjerte- og skjelettmuskulatur.
Inaktivitet gjør at leddenes funksjon svekkes, og dette øker risikoen for skader og overbelastning. Særlig utsatt er vektbærende ledd som hofte- og kneledd. Belastning gjennom daglig fysisk aktivitet styrker skjelettet, mens inaktivitet gjør at skjelettet taper kalk og benmasse, med risiko for benskjørhet, som igjen øker faren for brudd (kilde: Martinsen, 2018).
Fysisk form
Fysisk form beskriver kapasiteten til å utføre fysisk aktivitet, som innebærer hjerte- og lungekapasitet, muskulær styrke og utholdenhet, fleksibilitet og kroppssammensetning (kilde: Åstrand, 2003).
Livskvalitet
Livskvalitet innebærer et helhetsperspektiv på livet til enkeltmennesker og grupper både på ett tidspunkt og over livsløpet. Det er et normativt begrep som understreker at et godt liv har flere kjennetegn, både av materiell og ikke-materiell art. Hvilke kjennetegn dette er varierer, men blant de mest sentrale finner man frihet og autonomi, trygghet og mening, helse og livsglede, deltakelse og engasjement, mestring og selvutvikling, samt fravær av unødig lidelse. Disse kjennetegnene representerer mål i seg selv, de er det som virkelig betyr noe og ikke bare midler til å nå andre mål (kilde: Barstad).
Sosial støtte, gode relasjoner og sosial deltagelse er av stor betydning for livskvaliteten og kan påvirkes på ulike vis – for eksempel ved byutvikling og bomiljøintervensjoner som tilgjengelige offentlige møteplasser og gode arealer til lek for barn og grønne lunger for rekreasjon, arenaer for fysisk aktivitet, kulturelle arrangementer og sosiale møter (kilde: Folkehelseinstituttet).
8.6.1 Livskvalitet
God livskvalitet er en viktig verdi og et ønskemål for de fleste av oss. Trivsel, engasjement og livsglede er gunstig både for den enkeltes helse og levealder, men også familie-, arbeids- og samfunnsliv. Livskvaliteten er i gjennomsnitt høy i Norge, men den er skjevfordelt, og noen grupper opplever dårlig livskvalitet.
Forskjellene i livskvalitet
Trygghet og sosioøkonomi forklarer særlig forskjellene i livskvalitet. Det er også en klar sammenheng mellom selvrapportert økonomisk situasjon og hvor fornøyd man er med livet, tillit, mening og trygghet. Jo vanskeligere man opplever sin egen økonomiske situasjon, jo lavere skårer man på livskvalitet (kilde: Folkehelseinstituttet).
Det er svært små forskjeller mellom norske fylker i hvor fornøyd innbyggere er med livene sine. På en skala fra 0 (lavest nivå) til 10 (høyest nivå) ligger Innlandet på 7,3, mens de andre fylkene ligger fra 7,2 til 7,4. Livskvalitet ser ut til å bli bedre med alderen inntil 70 år, for så å flate ut og synke i veldig høy alder. Den laveste livskvaliteten rapporteres bland de yngste (kilde: Folkehelseinstituttet).
Mindre fornøyd i Innlandet
I folkehelseundersøkelsen i fylkene ser man at det er forholdsvis små forskjeller mellom fylkene i utfall knyttet til livskvalitet. Innlandet kommer samtidig relativt sett dårlig ut på flere av livskvalitetsmålene.
Sammenlignet med de andre fylkene har Innlandet den laveste gjennomsnittsskåren på spørsmålene om fornøydhet med livet, fremtidsoptimisme, meningsfullhet og positive følelser. Det samme gjelder sosiale mål, der Innlandet har det laveste gjennomsnittet på støttende og givende sosiale relasjoner, tillit til andre og stedstilhørighet. Gjennomsnittsskåren på negative følelser og trygghet i nærmiljøet er på linje med de andre fylkene.
Resultatene på livskvalitet viser en klar utdanningsgradient, der høyere utdanningsnivå er knyttet til gunstigere skår sammenlignet med lavere utdanningsnivå.
Seksuell orientering
De nasjonale livskvalitetsundersøkelsene viser at seksuell orientering ser ut til å ha betydning for personers livskvalitet. Skeive oppgir i større grad at de er mindre tilfreds med livet sammenliknet med befolkningen generelt, særlig når det gjelder egen økonomi og psykiske helse.
8.6.2 Psykisk helse
Psykisk helse handler om hvordan en oppfatter selv og andre, hvordan en har det i hverdagen og hvordan en takler utfordringer.
På samme måte som at alle har en fysisk helse, har alle også en psykisk helse. Mens den fysiske helsa dreier seg om hva slags tilstand kroppen er i, handler den psykiske helsa om tankene og følelsene, og om hvordan en har det med seg selv, i møte med andre og i hverdagen. Fysisk og psykisk helse henger tett sammen, og påvirker hverandre gjensidig.
Psykisk helse blir brukt som et overordnet begrep, og dekker alt fra god psykisk helse og livskvalitet til psykiske plager og lidelser (Kilde: Helsenorge).
Psykiske plager
Arveligheten for psykiske plager, depresjon, angstlidelser og personlighetsforstyrrelser er forholdsvis moderat. Det betyr at miljøforhold samlet er noe viktigere enn gener for disse lidelsene.
Stort sett er det enighet om at en trygg tilknytning til omsorgspersoner i barndommen har betydning for senere psykisk helse. Gjennom hele livet gir sosial isolasjon og ensomhet økt risiko, mens sosial støtte og nærhet til andre mennesker beskytter. Traumatiske opplevelser, som alvorlige ulykker eller vold mot en selv eller ens nærmeste, kan gi varige psykiske skader. Daglige og vedvarende belastninger er vel så viktige som traumatiske hendelser.
Flere belastningsfaktorer som virker sammen over lang tid, gir høy risiko, tilsynelatende høyere enn summen av risiko knyttet til hver enkelt faktor.
God selvfølelse er viktig
Tilsvarende kan beskyttelsesfaktorer som for eksempel nære og trygge forhold til andre mennesker, gi ekstra beskyttelse mot hendelser eller belastninger som ellers ville ha medført høy risiko. En god selvfølelse, og spesielt følelsen av å kunne mestre utfordringer og problemer, har stor betydning for god psykisk helse. Selvrapporterte psykiske plager blant ungdom fra Ungdata undersøkelsene viser at Innlandet har en lavere andel enn landet for øvrig (Kilde: kommunehelsa statistikkbank).
Når man ser på antall personer i kontakt med fastlege eller legevakt for psykiske symptomer og lidelser er det små forskjeller mellom Innlandet og landet for øvrig (Kilde: kommunehelsa statistikkbank).
Flere har psykiske plager i Innlandet enn i andre fylker
I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 hadde utvalget en gjennomsnitt på 1,57 (skala 1-4) på psykiske plager (HSCL-5). Høyere skår indikerer høyere grad av psykiske plager. Gjennomsnittskåren på psykiske plager var høyere i Innlandet sammenlignet med andre fylker. HSCL-5 omfatter spørsmål om nervøsitet eller indre uro, redsel eller engstelse, følelse av håpløshet med tanke på fremtiden, nedtrykthet eller tungsindighet, bekymring eller uro.
For begge kjønn synker gjennomsnittsskåren med økende utdanningsnivå. Blant kvinner og menn synker gjennomsnittsskåren med økende alder frem til 60-69 år, for siden å jevne seg ut med økende alder. Kvinner har i gjennomsnitt høyere skår på psykiske plager enn menn i de fleste aldersgrupper. Kjønnsforskjellen er spesielt stor i den yngste aldersgruppen.
Les mer i kapittel 4.3 Helse- og velferdstjenester under press
8.6.3 Ikke-smittsomme sykdommer
Med ikke-smittsomme sykdommer (noncommunicable diseases, NCD) menes i hovedsak de definerte sykdomsgruppene kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kronisk lungesykdom.
Norge har hatt en nedgang på 17 % i tidlig død fra 2015 til 2021. Dette tyder på at Norge er på vei til å nå målet om 33 % nedgang innen 2030. Likevel kan den største utfordringa for Norge være at man allerede nå kan ha tatt ut noen av effektene ved at mange har slutta å røyke (kilde: Folkehelseinstituttet).
Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange.
Antall unike personer med hjerte- og kardiagnose med samlede tall for sykehusinnleggelser og dødsfall i Innlandet viser at andelen er noe lavere enn nasjonale tall. Antall sykehusinnleggelser er noe lavere enn landet for øvrig, mens antall dødsfall er høyere enn landet for øvrig. Antall døde i aldergruppen 0-74 år viser en høyere andel tidlig død grunnet hjerte- og karsykdommer i Innlandet enn landet for øvrig for både menn og kvinner (kilde: kommunehelsa statistikkbank).
Kreft er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår.
Kosthold, fysisk aktivitet, røyke- og alkoholvaner er faktorer som har betydning for kreftforekomsten. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. En endring i befolkningens levevaner har derfor et stort potensiale til å redusere risikoen for å utvikle kreft.
Kreftforekomst og -dødelighet varierer med hvor man befinner seg på den sosiale rangstigen. Om lag 20 % av kreftdødsfallene blant menn og 30 % blant kvinner ville vært unngått dersom alle hadde hatt samme dødelighet som det gruppen med høyere høyskole- og universitetsutdanning har.
Nye tilfeller av kreft, totalt alle krefttyper (C00-96, D32-33, D45-47) per år viser at Innlandet ligger noe lavere enn landet for øvrig. Både menn og kvinner ligger lavere enn landet for øvrig (kilde: kommunehelsa statistikkbank).
KOLS er en sykdom som kan gi betydelig funksjonsnedsettelse. Røyking er den vanligste årsaken til KOLS og forklarer to av tre tilfeller. Risikoen øker med økende tobakksforbruk og antall år man har røyket. Personer som arbeider i et miljø med bl.a. kvartsstøv og metallholdige gasser, eller som arbeider i gruver og tunneler, har også økt risiko for KOLS. Det er også mulig at utendørs forurensing, fysisk inaktivitet og kostholdsfaktorer kan påvirke risikoen, men her er det mangelfull kunnskap.
KOLS-pasienter har økt risiko for å få flere andre sykdommer samtidig. Eksempler er hjerte- og karsykdom, lungekreft, depresjon og beinskjørhet. Har man først utviklet KOLS, kan ikke behandling reparere den tapte lungefunksjonen. Røykestopp kan bremse forverring av sykdommen og ytterligere tap av lungefunksjon. Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus på grunn av KOLS pr 1000 innbygger per år er noe høyere i Innlandet enn landet for øvrig (kilde: Folkehelseinstituttet).
Les mer om tobakk, røyk og snus i kapittel 8.5 Helserelatert atferd
Det er sosioøkonomiske og geografiske forskjeller i forekomst av diabetes type 2. Behandling av sykdommen varierer. Riktig kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Rundt 70 % av pasientene må behandles med blodsukkersenkende legemidler. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor si noe om befolkningens kosthold og fysisk aktivitet. Røyking er også en risikofaktor for å utvikle diabetes.
Brukere av legemidler forskrevet på resept til behandling av type 2-diabetes i aldersgruppen 30-74 år viser en høyere andel brukere i Innlandet enn landet for øvrig (kilde: kommunehelsa statistikkbank).
8.6.4 Smittsomme sykdommer
En smittsom sykdom er en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av mikroorganismer (bakterier, virus, sopp eller parasitter) eller andre smittestoff som kan overføres fra, til eller mellom mennesker. Frem til for cirka 100 år siden var epidemier og ulike typer infeksjonssykdommer de dominerende folkesykdommene i Norge. Etter hvert ble folkehelsen bedre, og man fikk betydelig lavere forekomst av flere infeksjonssykdommer.
I dag ser man imidlertid at internasjonal handel, migrasjon og klimaendringer bidrar til spredning av infeksjonssykdommer til nye områder. Utfordringer som vaksineskepsis og utvikling av antibiotikaresistens viser at kampen mot infeksjonssykdommer på ingen måte er vunnet, og at målrettet innsats fortsatt er nødvendig for å holde infeksjonssykdommene under kontroll.
Infeksjonssykdommer rammer et stort antall mennesker i Norge hvert år, men for de fleste er de ikke livstruende. De gir først og fremst akutt sykdom med lite helsetap over tid. Den store majoriteten av infeksjonsdødsfallene er forårsaket av nedre luftveisinfeksjoner hos personer over 70 år. Beregninger viser at nedre luftveisinfeksjoner var årsaken til om lag 7 % av dødsfallene i denne aldersgruppen i Norge i 2019 (Kilde: Folkehelseinstituttet).
8.6.5. Muskel- og skjelettplager
Samlet sett er muskel- og skjelettsykdommer den diagnosegruppen som «plager flest og koster mest», selv om de fleste tilstandene ikke medfører betydelig overdødelighet. I Norge er diagnosegruppen muskel- og skjelettsykdommer de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet. Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager omfatter en lang rekke ulike tilstander som har det til felles at de er forbundet med smerte og eventuelt nedsatt funksjon knyttet til muskel- og skjelettsystemet.
Risikofaktorer, og dermed også mulighetene for forebygging, avhenger av diagnose. Sett under ett har mange typer muskel- og skjelettsykdommer og -plager sammenheng med økende alder, stillesittende livsstil og til dels også overvekt. Det er sosial ulikhet i muskel- og skjelettsykdommer.
Forekomsten er høyere i Norge enn i mange andre europeiske land. Betydelig flere kvinner enn menn sier at de har kroniske smerter, og kvinner er også i langt større grad enn menn sykemeldt og uføre som en følge av kronisk smerte.
Både arbeidsmiljø, psykososiale forhold og sosioøkonomisk status ser ut til å ha betydning for muskel- og skjelettsykdommer.
I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 ble det spurt om muskel- og skjelettplager. Andelen som rapporterte korsryggsmerter siste 28 dager var 48 %. Andelen som rapporterte nakkesmerter siste 28 dager var 44 % (kilde: Folkehelseinstituttet).
8.6.6 Tannhelse
God tannhelse er viktig for den generelle helsen, for velvære og livskvalitet. I tillegg kan tannhelsen i befolkningen si noe om kosthold, munnhygiene og levevaner generelt. Uheldige kostholdsvaner, som høyt sukkerinntak, kan utgjøre en trussel mot bedringen i tannhelsen til barn og unge.
Tannhelseresultatene for barn og unge i Innlandet har i lengre tid ligget på norgestoppen. Det vil si at barn og unge i vårt fylke har de beste tennene, og færrest tenner med karieserfaring (hull eller fylling) i Norge. Les mer om tannhelse på innlandsstatistikk.no.
8.6.7 Oppsummering
Livskvaliteten i Norge er generelt høy, men skjevfordelt.
De som oppgir dårlig livskvalitet er særlig personer med levekårsrelaterte problemer som dårlig økonomi, arbeidsledige, uføre, personer som har redusert psykisk eller fysisk helse, som lever med nedsatt funksjonsevne, de skeive og de unge (kilde: Folkehelseinstituttet).
Psykisk helse blir brukt som et overordnet begrep og dekker alt fra god psykisk helse og livskvalitet til psykiske plager og lidelser. Folkehelseundersøkelsen i Innlandet viser at kvinner har i gjennomsnitt høyere skår på psykiske plager enn menn i de fleste aldersgrupper. Kjønnsforskjellen er spesielt stor i den yngste aldersgruppen (kilde: Folkehelseinstituttet).
Norge har hatt en nedgang på 17 % i tidlig død i ikke-smittsomme sykdommer fra 2015 til 2021. Dette tyder på at Norge er på vei til å nå målet om 33 % nedgang innen 2030 (kilde: Folkehelseinstituttet).
Det har vært en betydelig bedring i tannhelsen de siste 30 årene. Samtidig er det et potensial for forebygging, og informasjon om tannhelse kan derfor være nyttig kunnskap i det lokale folkehelsearbeidet (kilde: kommunehelsa statistikkbank).
8.6.8 Ressurser
Det livskvalitetsfremmende arbeidet kan foregå ved å tilføre og styrke positive faktorer og mestringsmuligheter (for eksempel livsmestringsferdigheter og trygge arbeidsplasser) eller ved å redusere risikomomenter og belastninger (for eksempel sosial ulikhet, mobbing og korrupsjon).
Tiltak rettet mot hele befolkningen, for eksempel knyttet til samfunnsøkonomi, arbeids- og boforhold, barnehager, skoler og arbeidsplasser, er antageligvis både mer virkningsfulle og kostnadseffektive enn tiltak rettet mot enkeltpersoner eller risikogrupper samlet sett. Dette er tiltak som treffer de bakenforliggende faktorene som påvirker vår psykiske og fysiske helse.
God oppvekst og betydningen av barndom og tidlig intervensjon er viktig. Utvikling av tidlige livsferdigheter gjør det lettere å erverve senere ferdigheter. Såkalte høykvalitetsbarnehager, som kjennetegnes av små barnegrupper, tilstrekkelig, godt utdannet og personlig egnet, stabilt voksenpersonell, ser ut til å være et godt livskvalitetsfremmende tiltak. Dette viser seg blant annet i form av gunstige effekter på språkutvikling og atferdsvansker og ved å forebygge negative effekter av barnefattigdom.
Sosial støtte, gode relasjoner og sosial deltagelse er av stor betydning for livskvaliteten og kan påvirkes på ulike vis – for eksempel ved nærmiljøutvikling som fremmer tilgjengelige offentlige møteplasser og gode arealer til lek for barn og grønne lunger for rekreasjon, arenaer for fysisk aktivitet, kulturelle arrangementer og sosiale møter (kilde: Folkehelseinstituttet).