2 Kortversjon

Norge har gode forutsetninger for å nå mange av bærekraftsmålene innen 2030. Vi har likevel utfordringer med å nå målene om reduserte klimagassutslipp, ansvarlig forbruk, ressursbruk, bevaring av naturmangfold og mindre ulikhet. Dette er utfordringer som fylkeskommunene og kommunene må bidra til å løse gjennom planleggingen.

Innlandsstrategien skal besvare hvordan vi kan få en fremtidig bærekraftig utvikling i vårt fylke. Hvilke av mulighetene skal vi vektlegge? Hvordan skal vi gjøre det? Hvem skal gjøre det?

Kunnskapsgrunnlaget skal gi deg en forståelse av hvor vi står i Innlandet i dag. Vi beskriver våre store utfordringer, men løfter også frem mulighetsrommet på veien mot et bærekraftig samfunn.

Det som gror her

Innlandet er det nest største kornfylket. Marit Thobiassen Strande

I Innlandet er vi avhengige av det som gror. Vi har naturressurser i skogen, fruktbar jord og store beiteressurser. Vi er det fylket som har mest landbruksareal og størst verdiskaping i jordbruket. Vi er det største potetfylket og nest største kornfylket, har flest dyr på utmarksbeite og flest setre i drift.

I tillegg har vi komplette verdikjeder for mjølk, kjøtt, egg, korn, potet og grønsaker. Innlandet er med rette Norges matfat og viktig for landets matproduksjon, matsikkerhet og beredskap. Vi hogger også rundt 4,5 millioner kubikkmeter per år i skogene våre, med en førstehåndsverdi på om lag to milliarder kroner.

Jord- og skogbruk er viktige næringer, men naturen er også en begrenset ressurs og klimaendringer vil føre til at vi må tilpasse oss. Vår bruk belaster naturmangfoldet, som aldri har vært så truet som i dag. Ressursene som naturen gir oss, baserer seg på stabile livsmiljøer for dyr og planter med varierende artsmangfold, men arter forsvinner i et stadig høyere tempo.

Utfordringer med arealbruk

Bebyggelse, landbruk og infrastruktur setter preg på store arealer. Innlandet er Norges største hyttefylke med nesten 90 000 fritidsboliger. Det har vært en vekst i arealbruken til fritidsboliger i Innlandet på 10 % de siste ti årene. Mange miljøproblemer har utspring fra arealbruken.

Nedbygging av arealer er den største driveren for tap av biologisk mangfold og fører til tap av kulturminner, endring av kulturlandskap og forurensning. Konsekvensene er ødeleggelser av landskaper og levesteder for dyr og planter i tillegg til avskoging, som blant annet øker risikoen for flom.

I konflikten mellom menneskelig aktivitet og bevaring av naturmangfold, er det ofte naturverdiene som taper, selv i vernede områder. Arealbruksendringer gjør også at det tas opp stadig mindre mengder klimagasser fra atmosfæren, for eksempel ved nedbygging av myr og skoghogst. 

Store klimagassutslipp fra vegtrafikk

Global oppvarming er i all hovedsak menneskeskapt. For å begrense endringene må vi redusere utslippet av klimagasser. Innlandet er et fylke med mange nasjonale transportårer, og vegtrafikken står for 42 % av klimagassutslippene i Innlandet. Utslippene fra tunge kjøretøy er absolutt størst og utgjør en fjerdedel av de totale klimagassutslippene våre. Elektrifisering av bilparken er årsaken til at utslippene fra vegtrafikk har blitt redusert over tid, selv om mengden vegtransport har økt.

Jordbrukssektoren står for nest mest utslipp, med 37 % av klimagassutslippene våre. Samtidig ser vi at opptaket av klimagasser i naturen er synkende.

Et klima i endring

Den globale oppvarmingen fører til et klima i endring. Fram mot 2100 ventes gjennomsnittstemperaturen i Innlandet å øke med ca. 4,0–4,5 grader. Den største temperaturøkningen ventes på vinteren og kan bli ca. 5,0 grader høyere enn i dag. Det er også forventet stor reduksjon i snømengdene. Sommertemperaturen vil øke med ca. 3,5 grader. Dette kan føre til at vekstsesongen vil øke med én til to måneder. Nedbøren vil øke med 15–20 %.

Klimaendringene gjør at vi må forvente flere episoder med kraftig nedbør, og økt fare for jord-, flom- og sørpeskred. Høyere temperaturer og økt fordamping kan føre til tørke og skogbrann om sommeren. Klimaendringene vil forsterke og endre naturfarene og påvirke matproduksjonen.

Det som truer oss

Hele fylkesveg 2874 Mønavegen i Nord-Aurdal fikk store skader på grunn av uværet «Hans» i august 2023. Arne Fredheim

Risikobildet er i endring, og Innlandet er påvirket av hendelser både lokalt, nasjonalt og globalt. Uønskede hendelser kan skje oftere, samtidig og vare lengre. Vi blir utfordret av at hendelser ofte er sammensatte og påvirker mange samfunnsfunksjoner samtidig. Vi er avhengig av varer og tjenester fra andre land, noe som gjør oss utsatt ved brudd i forsyningslinjer. Videre vil massetilstrømning av personer kunne utfordre kapasiteten i helse- og integreringstjenestene.

I vårt store fylke er det mange kilometer med veg og jernbanestrekninger. Infrastrukturen binder Innlandet sammen og forbinder oss til resten av landet. Infrastrukturen vår er viktig både for nasjonal og internasjonal gods- og persontransport. Uønskede hendelser knyttet til infrastrukturen vil ha store konsekvenser. Den økte bruken av elektroniske og digitale løsninger gjør oss også sårbare ved sammenbrudd.

Utfordringer med nok strøm

En stabil kraftforsyning er avgjørende for et velfungerende Innlandssamfunn. En stor del av de samfunnskritiske funksjonene og systemene vi har er avhengig av tilstrekkelig mengde og jevn strømforsyning hver dag, året rundt.

Svikt i kraftforsyning er et scenario med høy risiko. Det er også allerede i dag en utfordring for innlandsbedrifter at de opplever ikke å få tilgang til nok kraft for å få produsert sine produkter i det volum som er etterspurt. Kraftnettet i Innlandet bærer preg av høy alder, men ny nettutbygging fører med seg naturinngrep og er dyrt og tidskrevende.

Endret sikkerhetsbilde

Sikkerhetssituasjonen i verden er preget av økt spenning mellom vestlige land og autoritære stater. Russlands invasjon av Ukraina har ført til et endret sikkerhetsbilde i Europa. Dette kan påvirke samfunnssikkerheten også regionalt.

Utvidelsen av NATO vil videre kunne endre situasjonen og påvirke Innlandet, med vår grense til Sverige. Samtidig ser vi nå endring i den økonomiske sitasjonen. Prisveksten på nødvendige varer, som mat og strøm har det siste året økt mer enn tidligere, og bidratt til politiske spenninger. Tilgangen til varer er også i endring som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen, noe som igjen påvirker økonomien.

Vi må ta vare på det vi har  

Klimaet og naturen er fundamentet for vår eksistens. Den miljømessige bærekraften er utfordret, og vi må bruke alle midler for å opprettholde den. I 2022 skrev Norge under på Naturavtalen, COP 15. Avtalen sier at all natur skal forvaltes bærekraftig. Vi skal verne 30% av verdens hav- og landområder, og restaurere 30 % av naturen vi har ødelagt innen 2030. 

Vi kan kutte klimagassutslippene våre raskere, og i større omfang enn vi gjør nå. Klimamålet for Innlandet fylke er at vi skal redusere de direkte klimagassutslippene våre med minst 55 % innen 2030, i forhold til utslippene i 1990. For å nå målet, må de direkte klimagassutslippene reduseres med om lag 5 % hvert år. I løpet av de siste tre årene har vi redusert utslippene våre med 6,3 % i alt. 

Klimamålet er ambisiøst, og vi må gripe alle muligheter til å redusere utslippet. Forskjellen vi som enkeltpersoner kan gjøre er stor. De viktigste og mest kraftfulle tiltakene er innen veitrafikk og landbruk, men det er også andre viktige tiltak, som reduksjon av matsvinn. Løsninger for indirekte utslipp ved f.eks. å redusere forbruket vårt av varer fra utlandet med store klimagassutslipp er også viktige.

Naturen er verdifull

Vi kan ta vare på verdifull natur. Både den truede, som sikrer naturmangfoldet, og hverdagsnaturen, som bidrar til livsglede, aktivitet og god helse for folk i hele fylket.

Vi må ta vare på både den truede naturen og hverdagsnaturen. Dessuten har vi et spesielt ansvar for å ivareta villrein. Mostafa Pourbayat

Vi har et spesielt ansvar for å ivareta villrein, siden noen av de siste viltlevende bestandene i Europa er å finne i Innlandet. For reiselivet må vi ta vare på naturområdene folk reiser hit for å besøke. Jakt og fiske er også en viktig ressurs for både matauke og rekreasjon, som vi må verne om.

Bruke ting om igjen

Vi kan skape en sirkulær økonomi hvor produktene varer lengre, repareres og gjenvinnes. Vi kan dele, leie og låne i stedet for å kjøpe nytt. Vi kan kaste mindre og for eksempel bruke avkapp fra skogbruket og husdyrmøkk som ressursstrømmer til nye produkter som biogass.

Virksomheter kan samles rundt felles lokaliteter og utnytte sirkulære materialstrømmer på tvers av aktører. Det vil også kunne gi oss et konkurransefortrinn. Å tenke sirkulært handler om å tenke helhetlig, og se etter nye måter å planlegge, bygge og gjennomføre prosjekter på.

Innlandet har store muligheter med våre enorme natur- og jordbruksressurser, og er motor for bioøkonomien i Norge. Vi har også de fremste kunnskapsmiljøene på bioteknologi. 

Samarbeid og god forvaltning

Vi kan ha en bærekraftig arealforvaltning som legger til rette for å ivareta naturen, samtidig som vi skaper et robust innlandssamfunn. Klimaendringer, flom og skred, pandemi, energimangel og krigen i Ukraina viser at vi skal være forberedte. Vi skal gjøre gode risikovurderinger og samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer.

Vi kan prioritere restaurering av natur og satse på en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging med bedre kollektivtilbud, veloverveiet lokalisering av fritidsboliger og grønne bymiljøer. Vi kan bevare kulturminner og etablere sosiale møteplasser og byrom tilpasset ulike brukergrupper.

I Innlandet har vi mye vann med god kvalitet og luft som ikke er forurenset. Dette gir de fleste innbyggere god drikke- og badevannskvalitet, mulighet for alle typer friluftsliv, sunn matproduksjon, et rikt og naturlig artsmangfold og god helse. Vi kan verne om dette gjennom en bærekraftig forvaltning.

Grønn omstilling og forebygging

Vi kan utnytte mulighetene som et endret klima gir oss og satse på grønn omstilling i landbruket. Vi kan sikre verdiskaping, naturmangfold og karbonlagring for framtiden ved å øke variasjonen i treslag og alder på trærne i skogene våre. Vi må sikre at Innlandets rolle som matprodusent blir styrket og ta vare på matjorda vår. Utmarka er en stor ressurs i Innlandet, og vi kan bruke denne mer i matproduksjonen. Vi kan praktisere et strengt jordvern ved forslag om omdisponering av areal til bolig-, nærings- og fritidsformål.

Klimaendringene fører til at vi må være forberedt på at værrelaterte hendelser kan skje oftere. Vi kan lage et klimatilpasset samfunn som håndterer konsekvensene av klimaendringene lokalt. Det vil være billigere og smartere å forebygge, enn å reparere skader i etterkant. 

Vi må sammen arbeide aktivt for å sette innbyggere og virksomheter i stand til å handtere utfordringer som følge av naturhendelser og andre trusler. Vi må ha god egenberedskap og oppmuntre til selvberging. Vi må bygge kompetanse i samfunnssikkerhet, ha planer for krisehåndtering og øve på krisesituasjoner.

Les mer i:

kapittel 3 Miljømessig bærekraft
kapittel 6 Samfunnssikkerhet
kapittel 7 Samarbeid og demokrati

Vi som bor her

I Innlandet bor det om lag 374 000 mennesker. Folketallet i fylket har økt gjennom årene på grunn av innvandring. Antall fødsler har vært minkende. De siste ti årene har folketallet steget med 2,2 % i Innlandet, mens det steg med 8,7 % i Norge. Vi kan i tida framover forvente å bli flere, samtidig som sammensetningen og den geografiske fordelingen av befolkningen trolig vil endres.

Vi føder færre barn

Vi har landets største fødselsunderskudd. Det betyr at vi ikke har noen naturlig tilvekst i befolkningen, siden antall barn som blir født er lavere enn antall personer som dør. Vi er derfor avhengige av innvandring eller tilflytting for folketilvekst. 

Fruktbarhetstallene er tidenes laveste og mors alder ved første fødsel går opp. Det har vært en utvikling hvor kvinner i fruktbar alder flytter fra regionen og distriktene, for eksempel i forbindelse med utdanning. Dette betyr at vi får en lavere andel barn og unge i Innlandet. En økende levealder og store etterkrigsgenerasjoner fører til en økende andel eldre.

Sterk sentralisering

Selv om folketallet for Innlandet har gått opp, så har veksten vært skjevt fordelt mellom kommunene. Folketallet har gått ned i et flertall av kommunene våre. Sentraliseringen ventes å bli enda sterkere fremover.

I dag bor nesten 60 % av innlendingene i en by, og nærmere 1 av 3 bor i en av de fem største byene. Innlandet har likevel Norges laveste andel av befolkningen i byer og tettsteder. Det gjenspeiler også vår næringsstruktur med en stor matproduksjon og skogbruk i hele fylket.  

Mange eldre – få unge

Det blir stadig flere eldre som skal forsørges av en synkende andel personer i arbeidsaktuell alder. 21 % av våre innbyggere er over 67 år. Innlandet er dermed fylket med høyest andel eldre i befolkningen.

Samtidig har vi den den laveste andelen unge under 20 år. Disse demografiske trekkene er ventet å forsterke seg de neste 30 årene.

Utfordringer for distriktskommuner

Kommunene har blant annet et grunnleggende ansvar for å ta vare på sikkerheten til befolkningen sin. Dessuten skal de sørge for gode og forsvarlige helse- og sosialtjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose. Den demografiske utviklingen kan føre til at de mest sårbare distriktskommunene ikke klarer å oppfylle oppgavene sine.

Mange kommuner opplever store rekrutteringsproblemer og kompetansemangel, blant innen helse- og omsorg. Mange av distriktene har også en kombinasjon av liten befolkning og store avstander, noe som kan gi utfordringer i forbindelse med jobb, beredskap og tjenesteorganisering.

Færre i jobb - flere på besøk

Kommunenes økonomiske forutsetninger for å levere tjenester er forskjellig, men mange er utfordret. Det blir også færre yrkesaktive og fraflytting påvirker rammetilskudd og skatteinntekter for kommunene negativt. Statsforvalteren vurderte i 2022 at sju kommuner i Innlandet hadde lite økonomisk handlingsrom. For kommuner med lavt befolkningstall kan det være krevende å tilby lovpålagte tjenester innenfor rammene de er tildelt.

Innlandet har mange store hytteområder. Her fra Hafjell i Øyer. Leila Øvreseth

Deltidsinnbyggere og mange studenter oppholder seg i Innlandet store deler av året uten å være registrert en del av befolkningen i fylket. Det reelle folketallet i hyttekommunene går opp og ned avhengig av ukedag og sesong. Endret bruk av hyttene, spesielt det at flere oppholder seg der i lengre perioder, utfordrer de kommunale tjenestetilbudene og infrastrukturen.

Victor Normann utvalget (NOU Det handler om Norge) mener at infrastruktur og velferdssystem i større grad må tilpasses hvor innbyggerne oppholder seg til enhver tid. Utvalget mener at det vil være framtidsrettet at det legges opp til et system der inntektene i større grad følger brukerne og ikke bare innbyggerne. Dette vi i så fall slå positivt ut for Innlandet

Vi må ta vare på dem vi har

Sosialt bærekraftige samfunn er preget av tillit, trygghet, tilhørighet og tilgang til goder som arbeid, utdanning og gode nærmiljø. I folkehelseundersøkelsen for Innlandet 2023 rapporterte 67 % god eller svært god helse.

Langt de fleste sier at de er trygge i nærmiljøene sine. Det er mindre anmeldt kriminalitet i Innlandet enn gjennomsnittet for Norge. De fleste ungdommene i Innlandet er fornøyd med lokalmiljøet sitt og trives med å bo og leve i kommunen sin.

Attraktivt for dem som bor her

Innlandet har en spredt bosatt befolkning. I tillegg har flere av kommunene i Innlandet fallende innbyggertall med en økende andel eldre og synkende andel yngre. Det fører til at vi må tenke annerledes når vi planlegger for fremtiden. Befolkningsvekst er ikke nødvendig for et godt liv.

Det å flytte oppmerksomheten over på hva som er realistisk, betyr ikke at vi gir opp tanken om vekst. Det kan gi oss nye muligheter for å arbeide for å gjøre sine lokalsamfunn mer attraktive for dem som allerede bor der.

Tjenester for eldre

I fremtiden vil det å ta i bruk den humane kapitalen som mange eldre har, være viktig for å opprettholde aktivitet i lokalsamfunnet, men også for å holde den eldre befolkningen i aktivitet.

Vi kan også utnytte mulighetene i tjenesteinnovasjon og digitale hjelpemidler. Likevel vil det i mange kommuner være nødvendig å vri bruken av ressursene fra tjenester rettet mot barn og unge til tjenester rettet mot eldre.

Vi må bygge gode lokalsamfunn

Vi kan skape attraktive byer og regionsentre som styrker regionen i konkurranse med andre sentre og deler av landet. 

Vi kan verne om frivilligheten. Lag og foreninger er viktige bidragsytere for inkludering, fellesskap og beredskap  i lokalmiljøet og tilbyr et bredt spekter av fritidsaktiviteter.

Vi kan tilrettelegge for aktive liv med kultur, idrett og friluftsliv.

Friluftsliv i nærmiljøet gir anledning til daglig fysisk aktivitet. Turstier og -løyper er den anleggstypen som brukes av flest. Idretts- og nærmiljøanlegg og lett tilgjengelige stier og parker er møteplasser for sosialt samvær, aktivitet, idrett og fysisk utfoldelse uavhengig av alder og funksjonsevne.

Viktig med møteplasser og kultur

Bibliotekene er viktige møteplasser. Dette er Nord-Odal bibliotek. Helge Eek for BS Eurobib

Gratis og tilgjengelig sosiale møteplasser som for eksempel biblioteker er også viktige for utjevning av sosial ulikhet. Et bredt kulturtilbud gjør livene våre rikere og fylket mer attraktivt. Identitet, stedlig kultur og omdømme er faktorer som er vanskelige å måle og endre, men som kan være svært viktige for et steds attraktivitet.

Kulturen er også en viktig næring. Innlandet har også en lang og stolt tradisjon for gjennomføring av arrangement og er en av landets sterkeste arrangementsregioner med et stort mangfold av små og store idretts- og kulturarrangement og konferanser gjennom hele året.

Bærekraftig reiseliv

Innlandet er blant de fylkene som tiltrekker seg flest tilreisende hvert år. Reiselivet i Innlandet er spesielt viktig for lokaløkonomien og skaper en rekke arbeidsplasser.

Næringer i reiselivsindustrien gir ringvirkninger som bidrar til å opprettholde levedyktige småsamfunn, men det er viktig at vi da griper mulighetene i for å sikre et bærekraftig reiseliv.  

Mangfold som ressurs

Innlandet er, og har vært et grenseområde og mangfoldsamfunn. Her har norrøn og samisk befolkning levd side om side fra jernalderen, og vi har en lang grense mot Sverige, som både har delt og knyttet oss sammen. Det er både sørsamisk urbefolkning og skogfinner, romani/tatere, jøder og kvener.

Vi kan bruke vårt store mangfold som ressurs for lokalsamfunnene.

Veg og bolig

Fysiske faktorer bidrar også til å gjøre et sted attraktivt. God fysisk infrastruktur gir muligheter for å ta del i et større arbeidsmarked og få tilgang til et større utvalg av varer og tjenester. Det bør også se pent ut og være trafikksikkert, med god tilrettelegging for mjuke trafikanter. Det kan bidra til at flere velger miljøvennlige hverdagsreiser.

Boligutvikling er en viktig mulighet. Mange distriktsområder har «tynne boligmarkeder» med lite omsetning, lave boligpriser og lite nybygging. Det gir utfordringer med å finne egnet bolig og å få solgt nåværende bolig. Byggekostnadene er ofte høyere enn boligverdien, som gjør nybygging lite attraktivt. Helhetlig lokal boligpolitikk om realisering av boliger er nødvendig, samtidig som vi kan ta vare på den boligmassen vi allerede har. Det er i tillegg et viktig klimatiltak. Vi må sikre tilgang på boliger for forskjellige aldersgrupper og familietyper.

Desentralisert utdanning

Det å ha utdanningsinstitusjoner er viktig for mange lokalsamfunn. Det bidrar til kompetansearbeidsplasser og gjør at folk kan ta utdanning der de bor. Skoler er viktige som kulturbærere og møteplasser. Det å beholde og rekruttere yngre kvinner i distriktene er en forutsetning for å gjøre noe med fødselstallene.

Kvinner flytter ofte i forbindelse med utdanning. Å kunne tilby gode utdanningsløp der de bor i dag, kan være et viktig tiltak for å hindre fraflytting. Samtidig er det også nødvendig å ha tilstrekkelig størrelse på utdanningsinstitusjonene, slik at det etableres gode fagmiljøer som er attraktive for studenter og ansatte.

Mange kommuner har de samme utfordringer og muligheter, og da er samarbeid viktig. Samarbeid er en viktig forutsetning for at vi skal kunne lykkes med omstilling og endring og møte de utfordringene framtiden vil kreve. Det foregår allerede mye godt og fruktbart samarbeid, både interkommunale og regionale, i Innlandet.

Les mer i:

kapittel 4 Sosial bærekraft
kapittel 8 Folkehelseoversikten

Utdanning for helse og arbeid

Innlandet er blant fylkene med høyst andel personer i husholdninger med lavinntekt. Lav husholdningsinntekt bidrar ofte til materielle og sosiale mangler. Det er en klar sammenheng mellom inntekt og helse, hvor helsen blir bedre med økende inntekt. Personer med lav inntekt har oftere mindre sosial kontakt og de bor oftere alene. Utenforskap som følge av lav inntekt går gjerne i arv, ved at barn som vokser opp  i lavinntekt har lavere sannsynlighet for sysselsetting i voksen alder.

I Innlandet har vi også en høy og økende andel uføre. Det er svært store forskjeller i andelen uføre mellom kommunene med en variasjon på 10–20 %. Dette er med på å forsterke sosioøkonomiske forskjeller i samfunnet.
Arbeid og utdanning er ofte porten til sosiale relasjoner, læring og identitet. 10 prosent av de unge i Innlandet mellom 15–29 år står utenfor både skole, opplæring og arbeid.

Vanskelig å få rett kompetanse

Skal vi utføre oppgaver, løse problemer og muliggjøre fremgang, trenger vi rett kompetanse til rett tid i arbeidslivet. Innlandet har lavt utdanningsnivå. Om lag 1/3 av voksne innlendinger har grunnskole som høyeste fullførte utdannelse. 

Over halvparten av bedriftene i Innlandet melder at de har problemer med å rekruttere riktig kompetanse. I mange distriktskommuner er den største utfordringen ikke mangel på arbeidsplasser, men at offentlige og private virksomheter mangler arbeidskraften de trenger. Det er et spesielt behov for ansatte med fagbrev, teknisk kompetanse og ingeniører. Den grønne omstillingen vil forsterke dette behovet ytterligere. Digital kompetanse vil også være nødvendig i alle deler av samfunnet. Samtidig er Innlandet blant de laveste i landet på å søke seg til realfag og teknologi.

Større behov for høy utdanning

Fremover blir trolig behovet for bachelor- og masterkompetanse større. Samtidig vil behovet for ansatte med fagbrev fortsatt være høyt.

Det er stadig viktigere at elever fullfører videregående opplæring. Hamar katedralskole

Betydningen av å gjennomføre videregående skole blir stadig større. Annenhver elev som ikke fullfører og består videregående opplæring blir avhengig av langvarige offentlige ytelser. Svake prestasjoner i grunnskolen er den klart viktigste enkeltforklaringen på manglende gjennomføring av videregående opplæring. Det er derfor viktig med god kvalitet på hele vårt oppvekst- og utdanningsløp.

God og tilstrekkelig samhandling mellom arbeidsliv og utdanning er også viktig. Dimensjonering av utdanningstilbud på alle nivåer skal svare opp etterspørselen etter kompetanse fra arbeidslivet.

Dårlig på innovasjon

Innovasjon er en svært viktig aktivitet for å oppnå eller opprettholde konkurransekraft, for å løse utfordringer for samfunnet, næringslivet eller det offentlige.

Innlandet er rangert som den svakeste regionen, innovasjonsmessig, i Norden. Innovasjonsaktivitet gir oss evne til å tilpasse oss økt internasjonal aktivitet og handel, klimaendringer, så vel som politiske, økonomiske og militære konflikter. Med vår lave innovasjonsaktivitet kan vi stå dårlig stilt til å møte de endringene vi står ovenfor i tiårene som kommer.

Vi må utvikle verdiene våre

Vi kan tilrettelegge for å øke sysselsettingsgraden. En høy og stabil yrkesaktivitet har både stor betydning for enkeltindividet og samfunnsøkonomien.

Innlandet er store på næringer som reiseliv og jordbruk, hvor det typisk er en høy andel ansatte i midlertidige / sesongbaserte jobber. Dette er også næringer som har mange sysselsatte i deltidsstillinger. Helse- og sosialtjenester samt undervisning har også mange i midlertidige stillinger og deltid.

Innlandet har et lavere ledighetsnivå enn snittet for Norge, men vi har samtidig en stor arbeidskraftreserve, hvis flere av dem som står utenfor arbeidslivet blir inkludert. Det kan være de som er på arbeidsavklaringspenger, på uføretrygd, de med kortere og lengere sykefravær og eldre som ønsker å jobbe. Arbeids- og inkluderingsbedriftene er viktige for å få flere inkludert i arbeidslivet.

Øke antall arbeidsplasser

En positiv arbeidsplassutvikling er viktig for regional og lokal utvikling. Bortfall av arbeidsplasser vil over tid føre til fraflytting og redusere muligheten for innflytting. Dette vil igjen redusere mulighetene for å utnytte ressursene i Innlandet.

Utvikling av næringslivet handler ikke kun om antall arbeidsplasser. Like viktig er hvilke arbeidsplasser, hva slags yrker, kompetanse, arbeidsforhold og lønnsnivå. Næringsstruktur og lønnsnivå henger tett sammen. Innlandet har mange små bedrifter og lønnsnivået er lavere enn ellers i Norge, fordi vi har et stort antall næringer med lav lønn. 

Verdiskaping i grønn omstilling

Verdiskapingen i Innlandet utgjør cirka 6 % av den totale verdiskapingen i Norge. Den største verdiskapingen skjer i varehandelen. Vi har også en rekke kompetansemiljøer, klynger, næringsliv og akademia som er ledende innenfor bioøkonomien i tillegg til digital og teknologisk kompetanse.

Vi kan utnytte dette i den grønne omstillingen. Innlandsporteføljen har identifisert seks næringer med stort potensial for verdiskaping, eksport, sysselsetting og utslippskutt: industri, bionæringen, teknologi, fornybar energi, bygg og anlegg og reiseliv. De er alle i skjæringspunktet mellom bærekraft, energiskiftet og teknologi.

Mer fornybar kraftproduksjon

Vi kan matche de nasjonale målene om økt fornybar kraftproduksjon. For å lykkes må vi utnytte alle muligheter for ny energiproduksjon innen vann-, sol- og vindkraft, bioenergi med mer. Tilgang på fornybar energi er avgjørende for økt verdiskaping, eksport og reduksjon i klimagassutslipp.

Mer kraftproduksjon åpner for muligheter i elektrifisering og utvidelser av eksisterende industri og nyetableringer. Det er også en mulighet i seg selv ved at det skaper nye, grønne arbeidsplasser.

Men selv om det generelt er gode forutsetninger for ulike typer kraftproduksjon i Innlandet er det flere utfordringer med fornybar kraft. Det kan handle om natur- og arealkonflikter, lokal motstand og uforutsigbare rammebetingelser. Helhetlig samfunnsplanlegging er derfor viktig.

Vi må skaffe mer kapital

Tilgang på kapital er avgjørende for å opprette, opprettholde og utvikle virksomheter. Vi må ha gode prosjekter, god og riktig kompetanse og erfaring i det å selge inn og hente inn finansiering.

Innlandet har næringer som kan spille en sterk rolle i klimakrisen. Til tross for potensialet hentes lite investeringsmidler. Innlandet er nederst blant norske fylker i innvilgede lån, garantier og risikokapital. Vi henter inn færre og mindre bevilgninger både fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder. Det er muligheter for mer innovasjon, vekst og utvikling hvis Innlandet får større utbytte av mulighetene i virkemiddelapparatet. 

En god samhandling mellom bedrifter, kunnskapsinstitusjoner og offentlig virkemiddelapparat i klynger og nettverk bidrar til et mer innovativt næringsliv gjennom blant annet samhandling om kompetanseheving- og deling. Klynger og nettverk er viktige kompetansedrivere og gir mulighet for økt innovasjon, produktivitet, verdiskaping og internasjonalisering.

Les mer i kapittel 5 Økonomisk bærekraft

Hvordan utvikler vi Innlandet for fremtiden?

Mange av mulighetene som er beskrevet her, er behandlet i de tre nye regionale planer for Innlandet: 

• Regional plan for det inkluderende Innlandet    
• Regional plan for klima, energi og miljø 
• Regional plan samfunnssikkerhet

Men det gjenstår fortsatt mange muligheter som kan løftes frem og prioriteres. Helhetlig og bærekraftig arealpolitikk er eksempel på et område det er stort fokus på. Energikrise, matsikkerhet og naturmangfold har bidratt til at dette har blitt enda viktigere.

Det er også mange målkonflikter mellom ulike mulighetsrom, for eksempel mellom bruk og vern.

På bakgrunn av nasjonale føringer, regionale og lokale oppgaver og interesser skal det politiske nivået vurdere hva som er viktig å prioritere inn i en ny Innlandsstrategi.