8.1 Befolkningssammensetning

I Innlandet bor det om lag 374 000 mennesker. Gjennom en årrekke har folketallet i Innlandet hatt en svak vekst. Utviklingen har vært noe lavere enn for mange andre fylker i Norge. 

Nesten 60 % av innlendingene bor i et tettsted, og 1 av 4 bor i en av de fem største byene: Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Elverum og Kongsvinger.

Innlandet kan i tida framover også forvente å bli flere, samtidig som sammensetningen og den geografiske fordelingen av befolkningen trolig vil endres. Det forventes at stadig flere vil trekkes mot de mest folkerike kommunene i Innlandet, slik at sentraliseringen vil bli enda tydeligere. Forventninger tilsier at det vil bli en høyere andel eldre i vår befolkning i Innlandet, og at andelen barn som fødes vil være lav. Sannsynligvis vil også innvandringen til Norge synke i årene fremover, og dermed forventes det svakere vekst i årene fremover enn det man har sett det siste tiåret for Innlandet.

Folketallsveksten i Innlandet er på et lavt nivå, hvis man sammenligner med snittet for Norge. Det skyldes først og fremst at det i Innlandet fødes færre enn det dør. Innlandet skiller seg ut ved å være det eneste fylket med flere døde enn fødte de siste årene (kilde: innlandsstatistikk.no).

8.1.1 Befolkningsendringer

Alder og kjønn

Rapportene over viser folketallsutvikling i ulike aldersgruppe i kommunene og hvilken alder som er vanligst.

Av innbyggerne i innlandet utgjorde kvinner  49,9 % av Innlandets befolkning i 2022. 

Innlandet har et betydelig fødselsunderskudd, selv i de mest sentrale kommunene. Det er flere grunner til dette, blant annet at de fleste kommunene har lav andel kvinner i alderen 20–39 år.

Les mer om aldersfordeling på innlandsstatistikk.no

Flytting

Hedmark har de siste årene hatt mer innenlandsk tilflytting enn utflytting, mens Oppland har vedvarende nettofraflytting. Innvandringen har minket, noe som gjør innenlandsk flytting enda viktigere for fortsatt befolkningsvekst. 

På kommunenivå ser man at det varierer hvorvidt man ender opp i pluss eller ikke når man ser på nettoinnflytting. 15 kommuner endte i 2020 opp med å ha flere som flytter til enn fra kommunen, mens resterende 31 kommuner endte opp med at flere flyttet ut enn til.

Et viktig kjennetegn på utflyttingsmønsteret er at mange av utflytterne også er innvandrere. 
Alder har også mye å si for når man flytter. Flyttingen er mest utbredt i aldersgruppen 20–29 år, og nest høyest for de i alderen 30–39 år. Utdannings- og jobbmuligheter er viktige årsaker til at man flytter til eller fra et sted. 

Les mer om flytting på innlandsstatistikk.no

Innvandring

Innvandring har i senere år vært en stor bidragsyter til befolkningsveksten i Innlandet. Uten innvandring fra utlandet ville det ha vært en betydelig befolkningsnedgang i nesten samtlige av kommunene i vårt fylke. 

Les mer om innvandring i kapittel 4.2.1 Demografien i Innlandet

Les mer om innvandring på innlandsstatistikk.no

Forventet levealder

Forventet levealder et enkelt år viser hvor lenge man forventer at barna som ble født dette året, vil leve. Lav forventet levealder betyr at det er mange som dør tidlig.

Innlandet er blant fylkene med lavest forventet levealder. Innlandet har hatt en svakere økning i forventet levealder enn for eksempel Oslo de siste 30 årene. Livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes, er de viktigste årsakene til tapte leveår i befolkingen i Innlandet.

Les mer om forventet levealder på innlandsstatistikk.no

8.1.2 Befolkningsframskrivinger

Det forventes mindre innvandring i årene fremover til Norge, og dermed forventes det at innvandring vil bidra noe mindre til befolkningsvekst også i Innlandet fremover. SSBs hovedalternativ for befolkningsframskriving for Innlandet viser en vekst fremover, men denne veksten er altså ikke like tydelig som den har vært i senere år, og veksten er lavere enn landsgjennomsnittene for Norge.

Utviklingen i befolkningen i Innlandet vil ikke være lik i alle kommuner. Det forventes at det vil være en vekst på 4,6 % for Innlandet totalt i hovedalternativet for framskrivning frem til 2050. Ser man på enkeltkommunene forventes det nedgang for halvparten av kommunene i Innlandet.

Les mer om befolkningsframskrivinger i kapittel 4.2.2 Folketallsfremskriving for Innlandet

Les mer om befolkningsutvikling på innlandsstatistikk.no

8.1.3 Ung i Innlandet

Innlandet er fylket med færrest yngre innbyggere, hvor bare 19 % av befolkningen er under 19 år (kilde: Innlandsstatistikk.no).

8.1.4 Eldre i Innlandet

Et tydelig trekk for befolkningsutviklingen er at Innlandet får flere eldre. Denne utviklingen gjelder for hele Norge, men Innlandet er det fylket som har størst andel eldre.

Innlandet er fylket med de eldste innbyggerne, hvor nesten 21 % av befolkningen er over 67 år.  Framover vil man se en mye større økning av eldre i distriktene enn i byene. Det skyldes både at unge mennesker ofte flytter til sentrale strøk, at innvandrere ofte bosetter seg i byer og at disse tilflytterne ofte også får barn i sentrale strøk. Når yngre voksne flytter fra distriktene, vil også antall barn i distriktene gå ned (kilde: innlandsstatistikk.no).

8.1.5 Personer med nedsatt funksjonsevne

Tradisjonelt har nedsatt funksjonsevne blitt sett på som en egenskap ved individet – personen med nedsatt funksjon. Det har vært knyttet til en medisinsk forståelse, der nedsatt funksjon er sett som en konsekvens av sykdom, skade, lyte eller andre biologiske avvik.

Som et motsvar til individ- og sykdomsfokuset ble fokuset etter hvert flyttet fra kun å se på nedsatt funksjon som et kjennetegn ved individet, til å vektlegge funksjonshemming som at samfunnet ikke er tilpasset den menneskelige variasjon. Nå er det ofte vanlig å snakke om samspillet mellom individuelle egenskaper, omgivelser og konkrete situasjoner (kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).

En aldrende befolkning fører til at større deler av befolkningen får nedsatt funksjonsevne (kilde: aldringoghelse.no).

Selv om flere eldre enn tidligere rapporterer god funksjonsevne og i større grad enn tidligere klarer hverdagens utfordringer, er det også mange som lever lenge med kroniske sykdommer. For personer med nedsatt funksjonsevne er tilgjengelighet viktig for samfunnsdeltakelse og et verdig liv.

Regjeringens visjon er at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Flere lover og forskrifter har blitt endret for å sikre universell utforming og økt tilgjengelighet (kilde: regjeringen.no).

Personer med funksjonsnedsettelse møter fortsatt barrierer som hindrer like muligheter til aktivitet og deltakelse. Det har vært svært langsom framdrift i innsatsen på dette området, og mange er urolig for om vi vil nå målet om et universelt Norge innen 2025. (kilde: regjeringen.no).

8.1.6 Innvandrere

Innvandring er viktig for Innlandet. Innlandet som helhet ville hatt en befolkningsnedgang på nesten 10 000 personer fra 2000 til 2019 hvis det ikke hadde vært for innvandring.

Norge hadde per 1. mars.2023 totalt 16 % innvandrere. Innlandet har en lavere andel innvandrere enn landet for øvrig, på 11 %. Norge hadde per 2022 en sysselsetting på 69 % av alle innvandrere i Norge. Sysselsettingen av innvandrere i Innlandet er noe lavere på 66 %.

Les mer om innvandrere på innlandsstatistikk.no

8.1.7 Nasjonale minoriteter

Innlandet har et etnisk mangfold med både urbefolkning og minoriteter. Innlandet har både sørsamisk urbefolkning og skogfinner, romani/tatere og jøder som tre av fem nasjonale minoriteter.

Les mer om mangfold som ressurs i kapittelet 4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunn

8.1.8 Oppsummering

Mange kommuner i Innlandet opplever en befolkningsnedgang. Noe av grunnen til dette er lave fødselstall over tid, en lav andel kvinner og høy utflytting blant unge voksne.

Mange ønsker å bo sentralt, der utdannings- og jobbmuligheter er større enn i distriktene.

Økende antall eldre er også en utfordring hvor den eldre befolkningen har større risiko for kroniske og sammensatte helseproblemer som ofte kommer med alderen, inkludert demens.

En økende andel eldre, samt at flere kommuner i perioder har mange deltidsinnbyggere vil gi et større press på helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

Les mer i kapittel 4.3 Helse- og velferdstjenester under press

Les mer i kapittel 4.2 Demografisk utvikling

8.1.9 Ressurser

Selv om Innlandet har en stadig større gruppe eldre, vil det også være en stadig voksende gruppe med friske eldre. Dette er en ressurs for kommunene blant annet i frivillig arbeid.

Med den befolkningssammensetningen vi har i Innlandet blir det viktig å legge til rette for aldersvennlige samfunn, hvor flest mulig kan fungere godt lengst mulig og kan delta på sosiale arenaer og møteplasser på tvers av funksjon og generasjoner. Samtidig er det viktig med gode oppvekstmiljø med helsefremmende barnehager, skoler og nærmiljøer som kan gjøre det attraktivt for barnefamilier å bosette seg i kommuner i Innlandet.

Et mer inkluderende samfunn, hvor man får innvandrere til å bli og bosette seg, vil også være sentralt for å bidra til en yngre befolkning i Innlandet.  Deltakelse i samfunnet spesielt for unge og eldre krever også at det er kollektivtilbud som gjør deltakelse mulig.

Flere av fylkets kommuner omtales også som hyttekommuner fordi det er mange fritidsboliger som bidrar til økt befolkning i perioder gjennom deltidsinnbyggere. I noen distriktskommuner er det like mange deltidsinnbyggere/hytter som det er faste innbyggere. Disse kan bidra til økt folkeliv og handel, redusert fraflytting og økt tilflytting av permanente innbyggere. 

Les mer om deltidsinnbyggere i kapittel 4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunn

8.2 Oppvekst- og levekårsforhold

8.2.1 Barn og unge

I Norge har det å vokse opp endret seg fra en barndom der barnet var sosialt integrert og hadde arbeid og plikter i familie og lokalsamfunn til en institusjonalisert barndom der barnet tilbringer mye av oppveksten i barnehager, skole og organisert fritid.

Barndom og oppdragelse er et viktig offentlig anliggende i den norske velferdsstaten. Fra barnet er født og avhengig av voksnes omsorg og beskyttelse, og til det er fysisk og mentalt i stand til å stå på egne ben og blir ungdom eller voksen fylles det i den vestlige kultur av oppdragelse, generasjonsoverføringer, lek, skole og fritid (kilde: Store norske leksikon). 

Det å skape et trygt oppvekst- og nærmiljø for barn og unge i omgivelser tilpasset deres egne behov er viktig.

Lavinntekt

Det er en klar sammenheng mellom inntekt og helse, hvor helsen blir bedre med økende inntekt.

Andelen med lavinntekt i Innlandet ligger noe høyere enn de nasjonale tallene, med 10,6 % på alle aldersgrupper og 12,9 % i aldergruppen 0-17 år (kilde: kommunehelsa statistikkbank).

Ifølge Oppvekstrapporten er fattige barn mer utsatt for å oppleve vanskelige hendelser i livet, med økt risiko for psykiske helseproblemer, økt risiko for frafall i skolen og for å bli arbeidsledige senere i livet (kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).

Det har siden 2010 vært en jevn økning i andelen barn med lavinntekt i Norge. Andelen nådde sin topp i 2018, men har gradvis falt i påfølgende år (kilde: statistisk sentralbyrå).

Les mer om lavinntekt i kapittel 4 Sosial bærekraft

Barn av eneforsørgere

Barn av eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Det er en del risikofaktorer knyttet til det å vokse opp med én forsørger. Eneforsørgere har ofte mindre ressurser i form av dårligere økonomi og mindre tid til barna. Dette kan føre til at barna ikke kan delta i sosiale aktiviteter og at tiden med tilgang på en voksen er mindre. 

Det kan være vanskelig å skille effekten av det å vokse opp med eneforsørgere fra andre faktorer som kan henge sammen med dette. For eksempel er eneforsørgere – spesielt alenemødre – ofte unge og har lavere utdannelsesnivå. Andel barn 0-17 år med mor eller far som eneforsørger er 16 % i Innlandet. Andelen i hele landet er 15 % (kilde: kommunehelsa statistikkbank).

Barnevern

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal dessuten bidra til trygge oppvekstkår for alle barn og unge (kilde: statsforvalteren.no).

Barnevernstiltak omfatter hjelpetiltak og omsorgstiltak. Andelen barn 0-17 år med barnevernstiltak i Innlandet for 2021 er på 4,7 %. Hele landet samlet hadde en andel på 3,9 % (kilde: kommunehelsa statistikkbank).

8.2.2 Barnehage

I 2022 hadde 15 626 barn i alderen 1-5 år plass i barnehage i Innlandet, med en andel på 94,1 %. Andelen barn i alderen 1-5 år som har plass i barnehage nasjonalt er 93,4 % (kilde: Statistisk sentralbyrå).

Kvaliteten på barnehagetilbudet er avgjørende for at alle barn skal oppleve trygghet, trivsel, tilhørighet og mestring, og for at barnehagen skal kunne utjevne sosiale forskjeller. Rammeplan for barnehagen viser til at personalet og deres kompetanse er en viktig ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, danning og læring (kilde: Utdanningsdirektoratet).

Både nasjonalt og i Innlandet er det en høy andel barn som går i barnehage som oppfyller normene for bemanning og pedagogtetthet, med 99 % bemanning og henholdsvis 92 % og 93 % pedagogtetthet (kilde: kommunehelsa statistikkbank).

For at barn skal være inkludert i barnehagen må alle ha lik tilgang til bygninger og uteområder. For noen barn er det viktig med ekstra tilrettelegging, men med universell utforming oppnår man inkludering og økt kvalitet for alle (kilde: Utdanningsdirektoratet). 

8.2.3 Grunnskole

Alle barn og unge fra 6-16 år har rett og plikt til grunnskoleopplæring, i et trygt og godt læringsmiljø der de får tilrettelagt opplæring.

For at elever skal være inkludert i skolen og SFO, må alle ha lik tilgang til bygninger og uteområder. For noen barn er det viktig med ekstra tilrettelegging, men med universell utforming oppnår man inkludering og økt kvalitet for alle (kilde: Utdanningsdirektoratet). 

Les mer om grunnskolepoeng i kapittel 5.9 utdannings- og arbeidsmuligheter

8.2.4 Videregående skole

Nesten alle ungdommer (over 98 %) fra hvert årskull begynner på videregående etter grunnskolen, og rundt 80 % av dem fullfører i løpet av fem/seks år. Stadig flere gjennomfører videregående opplæring (kilde: innlandsstatistikk.no).

For at elever skal være inkludert i skolen må alle ha lik tilgang til bygninger og uteområder. For noen barn er det viktig med ekstra tilrettelegging, men med universell utforming oppnår man inkludering og økt kvalitet for alle (kilde: Utdanningsdirektoratet).
Les mer om gjennomføring i videregående skole i kapittel 5.9 Utdannings- og arbeidsmuligheter

8.2.5 Utdannningsnivå

Utdanningsnivå har en sterk sammenheng med jobbmuligheter, livskvalitet og til og med estimerte leveår. Utdanningsnivået blant den voksne befolkningen i Innlandet er lavere enn nasjonalt, men det øker både i Innlandet og i landet for øvrig (kilde: innlandsstatistikk.no). 

8.2.6 Arbeid

Arbeid er viktig for helsa fordi det gir tilgang til sosiale relasjoner, identitet, personlig vekst, økonomisk trygghet og andre helsefremmende ressurser. Arbeid og arbeidsmiljø kan òg være bakgrunn til helsevansker, blant annet gjennom skader og eksponering for helseskadelige forhold i arbeidsmiljøet (kilde: Folkehelseinstituttet).

Arbeidsledighet

Arbeidsledighet har betydning for både helse, livskvalitet og levekår. Personer som står utenfor arbeidslivet har både dårligere helse og livskvalitet (kilde: Statistisk sentralbyrå).

I tidligere Hedmark har andel helt ledige arbeidssøkere ligget litt høyere enn landet for øvrig i noen perioder og litt lavere i andre perioder. I tidligere Oppland har andel helt ledige arbeidssøkere historisk sett ligget godt under landsgjennomsnittet.

Fra 2015 og frem til i dag, har andelen helt ledige arbeidssøkere ligget en god del lavere enn i landet. Dette gjelder både for tidligere Hedmark og Oppland, og for dagens fylke Innlandet. (kilde: innlandsstatistikk.no). 

Sykefravær

Sykefraværet i de tidligere fylkene Hedmark og Oppland og i dagens fylke Innlandet, har i mange år ligget høyere enn sykefraværet i landet (kilde: innlandsstatistikk.no). 

Uføretrygd

Uføretrygd er ment å være et sikkerhetsnett for dem som blir stående utenfor eller faller ut av arbeidslivet på grunn av dårlig helse. Det blir stadig flere uføre, og antall uføre øker mer i Innlandet enn landet som helhet (kilde: innlandsstatistikk.no).

Les mer i kapittel 5.2 Kompetansemangel

Les mer i kapittel 5.9. Utdannings- og arbeidsmuligheter

8.2.7 Alderdom

Verdens helseorganisasjon definerer eldre som mennesker mellom 60 og 74 år og gamle som mennesker fra 75 år og eldre. Man vet at dagens eldre og gamle er sprekere både fysisk og mentalt enn gårsdagens eldre og gamle.

Aldringens tegn kan man både se og måle. Blant annet ved at musklene svinner, leddene blir stivere, og knoklene blir svakere på grunn av kalktap. Dette øker faren for fall og brudd. Innlæringsprosesser og reaksjonstid blir langsommere ved økende alder. Hvis man lar eldre mennesker få ta den tiden de trenger for å tenke og bearbeide informasjon, viser det seg at den generelle intellektuelle kapasiteten er godt opprettholdt (kilde: Store norske leksikon).

Forskning tyder på at dagens og fremtidens eldre vil leve flere sunne og aktive år. Levevanene våre kan gjøre en betydelig forskjell for egen helse i alderdommen (kilde: aldringoghelse.no).

Gode, inkluderende lokalsamfunn der alle kan delta er viktig. Tilgjengeliggjøring av blant annet offentlige uterom, møteplasser og bygninger er viktig for alle, og et viktig ledd i utvikling av aldersvennlige lokalsamfunn. En sunn aldring innebærer at man får dekket alle basisbehov, at man har muligheten til å lære, utvikle seg, ta avgjørelser, være mobil, etablere og vedlikeholde vennskap og ha muligheten til å bidra i samfunnet (kilde: Kommunesektorens organisasjon).

8.2.8 Levekår

Levekår handler om de ressursene den enkelte har tilgang til og hvilke muligheter folk har til å dra nytte av ressursene og til å skape gode liv for seg og sine.

Bolig

Boligstandarden i Norge er generelt relativt høy. Likevel finnes det boliger som kan påvirke beboernes helse og livskvalitet i negativ retning. Med økte boligpriser og levekostnader fører dette til at de med lavest inntekt bor i boliger med lite areal og dårlig standard.
Flertallet av husholdningene i Innlandet eier selv boligen de bor i. Hele sju av ti har selveierbolig. Blant husholdninger med lavinntekt leier nesten 60 % boligen de bor i. 

Universell utforming handler blant annet om at produkter og omgivelser utformes på en slik måte at de kan ­brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Verdigrunnlaget for universell utforming er å legge til rette for at alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, deltakelse i samfunnet og livsutfoldelse. Et samfunn der alle kan delta er også et grunnleggende prinsipp i bærekraftsmålene. Samfunns- og arealplanlegging er et viktig virkemiddel for å oppnå dette (kilde: regjeringen.no). 

Les mer i kapittel 4.5 Realistisk samfunnsplanlegging 

Trangboddhet

De aller fleste i Innlandet bor romslig, med mange rom og kvadratmeter. Innlandet er blant fylkene i Norge hvor man bor mest romslig. Trangboddhet defineres som at antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller at én person bor på ett rom, og at antall kvadratmeter er under 25 kvm per person (kilde: Statistisk sentralbyrå). 

Les mer om boforhold på innlandsstatistikk.no

8.2.9 Valgdeltakelse

Valgdeltakelse er en indikasjon på at folket oppfatter styringssystemet som rettmessig styring, samtidig som høy valgdeltakelse gir politikerne rett til å utøve makt og myndighet og sikrer politikerne legitimitet. Jo større andel som deltar i valg, jo flere støtter opp om politikerne som styrer og som dermed gir dem demokratisk legitimitet.

Samlet var valgdeltakelse i kommunestyre- og fylkestingsvalg Innlandet i 2019 63 %. Stortingsvalget i 2021 hadde en valgdeltakelse på 76 % i Hedmark og 75 % i Oppland. 

Les mer om valgdeltakelse i kapittel 7.2 Demokrati

8.2.10 Oppsummering

Gode oppvekst- og levekårsforhold er viktige premisser for helse, trivsel og livskvalitet.

Oppvekst- og levekårsforhold handler om økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med høy- og lavinntekt og inntektsforskjeller.

Det finnes flere forklaringer på sammenhengen mellom inntekt og helse. For det første påvirker personlig økonomi helsen mer eller mindre direkte, gjennom ulike sosiale mekanismer. God økonomi gir større tilgang til sunne boliger, rekreasjonsmuligheter, kosthold og helsetjenester.

Innlandet kommer noe mer positivt ut på blant annet gjennomføring av videregående skole, lavere arbeidsledighet og boligstandard. 

Innlandet kommer noe mer negativt ut enn nasjonalt på blant annet lavinntekt, barn av eneforsørgere, andel barn med barnevernstiltak og utdanningsnivå.

8.2.11 Ressurser

Å jobbe for kvalitet på arenaene folk oppholder seg på, er effektive virkemidler for å skape inkludering, deltakelse og en robust befolkning.

Barn og unge tilbringer mye tid i barnehage og på skolen, noe som gjør disse til sentrale arenaer for å skape god helse og livskvalitet hos barn og unge, hvor deltakelse og fellesskap er viktige faktorer. Å jobbe med at barnehager og skoler er helse- og livskvalitetsfremmende for alle, er viktig både med tanke på utjevning av sosiale forskjeller, men også knyttet til barn og unges mestring, helse og livskvalitet.

Grunnleggende velferdsordninger er viktig for de om faller utenfor arbeidslivet. 

Ved planlegging av nye boligområder er viktig å ta hensyn til bokvalitet for alle, også med tanke på sosioøkonomiske forskjeller. 

8.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

8.3.1 Drikkevannskvalitet

Informasjon om drikkevannskvalitet finnes kun for den delen av befolkningen som er tilknyttet vannverk som forsyner minst 50 personer. Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E. coli er en av de mest sentrale parametere for kontroll.

Innlandet samlet har jevnt over en noe lavere prosentandel som har hygienisk kvalitet på sin drikkevannsforsyning med en andel på 92,5 %, mot 98 % i hele landet i 2021. Leveringsstabilitet er og jevnt over noe lavere enn tallene for hele landet med 76 % i Innlandet og 91,3 % i hele landet i 2021  (kilde: kommunehelsa statistikkbank).

8.3.2 Luftkvalitet

Fint svevestøv er den luftforurensningskomponenten man har mest kunnskap om når det gjelder helseeffekter. Det kan både forårsake sykdom og føre til for tidlig død. Svevestøv kan føre til forverring av eksisterende sykdommer som astma, KOLS, lungebetennelse, hjerteinfarkt og slag. Det er også den miljøfaktoren som i størst grad har vært knyttet til for tidlig død i Norge (og på verdensbasis) (kilde: kommunehelsa statistikkbank). 

8.3.3 Nærmiljø

72 % rapportere i folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 stor grad av trivsel i nærmiljøet. Regionalt er det variasjoner med høyest andel på 75 % i Nord-Østerdal og Hamar regionen. Stor grad av trivsel i nærområdet stiger med økende alder (kilde: folkehelseinstituttet).

På en skala fra 0-10 rapporterer innbyggerne i Innlandet i gjennomsnitt 8,95 på spørsmålet om hvor trygg du føler deg når du er ute å går i nærmiljøet. Regionalt har Nord-Østerdal det høyeste gjennomsnittet med 9,25. De eldre rapporterer en høyere gjennomsnittscore enn de yngre, og de med høyere utdanning rapporterer en høyere gjennomsnitt enn de med grunnskole eller mindre.

Folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 ser også på tilgjengelighet til kulturtilbud, idrettstilbud, butikker, spisesteder og andre servicetilbud.

Andelen som rapporterte god eller svært god tilgjengelighet til kulturtilbud for hele utvalget var 66 %. Det er store regionale forskjeller med en høyest andel i Lillehammer-regionen med 76 %. Andelen som rapporterer god eller svært god tilgjengelighet til kulturtilbud er økende med økende alder.

Andelen som rapporterte god eller svært god tilgjengelighet til idrettstilbud i Innlandet er samlet på 82 %. Dette er høyere sammenlignet med tidligere folkehelseundersøkelsene i andre fylker.

Andelen som rapporterte god eller svært god tilgjengelighet til butikker, spisesteder og andre servicetilbud for hele utvalget var på 76 %. Det er stor variasjon mellom regionene, med høyeste andel i Hamar-regionen med 84 %, og Lillehammer-regionen med 82 %. Andelen som rapporterer god eller svært god tilgjengelighet til butikker, spisesteder og andre servicetilbud er økende med økende alder (kilde: Folkehelseinstituttet).  

Les mer i kapittel 4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunn

8.3.4 Tilgang til friområder og friluftslivsområder

Fysisk aktivitet i friluft har positive helsemessige effekter, blant annet når det gjelder funksjonsevne for kretsløp, lunger og muskulatur. Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet viser også i følge studier bedre motorisk utvikling enn barn som har mer funksjonsbestemte og opparbeidete omgivelser. 

I sin kunnskapsoversikt over miljø og helse beskriver Folkehelseinstituttet at utnyttelsen av grøntområder faller ved økende avstand fra bolig. Spesielt barns aksjonsradius er begrenset.

Tilgjengelighet for alle gjennom Universell utforming er et sentralt prinsipp for å nå viktige grupper, og skal tilstrebes der det er hensiktsmessig og der det ikke er negativt for naturverdier og opplevelseskvaliteter (kilde: Regjeringen). 

Å senke barrierene for å delta i friluftslivet er viktig. For å lykkes med dette må naturen oppleves trygg og tilgjengelig for alle. Det handler om å senke barrierene for deltakelse, og gjøre områder tilgjengelige for alle, uavhengig av om man bruker rullestoler og rullatorer eller har med barnevogn.

I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 rapporterte 92 % at de har god eller svært god tilgang til natur- og friluftsområder. Andelen som rapporterte god eller svært god tilgang til natur og friluftsområder er på linje med de andre fylkene (kilde: Folkehelseinstituttet).  

Les mer i kapittel 3.2 Nedbygging av arealer

8.3.5 Gang- og sykkelvegnett

I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 rapporterte 52 % at gang- og sykkelveier er godt eller svært godt utbygde. Det er en del variasjon mellom regionene, med Lillehammer-regionen som rapporterer høyest andel. Andelen samlet i Innlandet er på linje med de andre fylkene (kilde: Folkehelseinstituttet).

8.3.6 Antall støyplagede

Støy anses som en forurensning etter forurensningsloven. Den kan påvirke helsa og kan bidra til mistrivsel og mindre velvære. SSB beregner hvor mange mennesker som er utsatt for støy fra veitrafikk, jernbane, lufttrafikk, industri og annen næringsvirksomhet. 21 300 av innbyggerne i Innlandet er utsatt for støy  ved boligen i følge SSB sine beregninger fra 2019. Dette utgjør en andel på i overkant av 5 % som er noe lavere enn den nasjonale andelen på i overkant av 7 % (kilde: Statistisk sentralbyrå). 

I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 rapporterte en andel på 10 % at de var plaget av støy fra trafikk hjemme. Andelen var høyere blant de med det laveste utdanningsnivået enn de med høyere utdanningsnivå. Andelen som var plaget av annen støy hjemme var 7 %. Andelen er høyere i de yngste aldersgruppene (18-29 år og 30-39 år) enn de eldre aldersgruppene (70-70 år og 80+) (kilde: Folkehelseinstituttet). 

Les mer i kapittel 3.1 Forurensning og kapittel 3.8 God vann- og luftkvalitet

8.3.7 Oppsummering

Helsefremmende nærmiljøer legger til rette for deltakelse og sosiale møteplasser, aktivitet og trygghet. God sosial støtte innebærer at en får kjærlighet og omsorg, blir aktet og verdsatt, og at en tilhører et sosialt nettverk og et fellesskap med gjensidige forpliktelser.

Det motsatte av god sosial støtte er ensomhet. Sosial støtte er viktig for fysisk og psykisk helse. Sosial støtte påvirker risikoen for både hjerte- og kar sykdommer, infeksjonssykdommer og depresjon. (kilde: Helsedirektoratet).

Kjennetegn på et godt nærmiljø om det er for barn, voksne eller et aldersvennlig nærmiljø er mange av de samme. Det handler om at det er er lagt til rette for aktivitet, deltakelse og å være selvhjulpen.

De gode nærmiljøene kjennetegnes blant annet av at det er gode turområder og enkelt å orientere seg, at det er attraktivt og trygt å bevege seg til fots, at området er universelt utformet, enkel tilgang til kollektivtransport og godt vedlikehold både vinter og sommer (kilde: Norske arkitekters landsforbund).

8.3.8 Ressurser

Frivillig sektor representerer en betydelig ressurs og bidrar til engasjement, meningsfulle aktiviteter og utfører viktige samfunnsoppgaver. Et rikt og mangfoldig organisasjonsliv er av stor betydning for demokrati, fellesskap og velferd.

Frivillighet er viktig som folkehelseressurs, og kan knyttes til blant annet livskvalitet, psykisk helse, friluftsliv og idrett, trivsel og aktivitet i nærmiljøene. Mennesker som deltar i frivillig arbeid ser ut til å ha bedre tilfredshet med livet og bedre mestringsfølelse enn de som ikke deltar (kilde: Helsedirektoratet).

Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, fant forskerne som gjennomførte Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag at alle som deltok i kulturelle aktiviteter i en eller annen form, opplevde bedre helse, var mer tilfreds med livet sitt og hadde mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke var så opptatt av kultur. Det vil si at enten du er korpsmusikant, spiller i rockeband, er ivrig kulturfestivaldeltager eller rett og slett fotballsupporter, så er den kulturaktiviteten du bedriver, helsebringende (kilde: National Library of Medicine).

Et viktig virkemiddel for å påvirke til sosiale møteplasser og sunn helseatferd er gjennom planlegging og tilrettelegging av de fysiske omgivelsene. Det gjelder både tilrettelegging for gange og sykling, men også ved at lokale tjenester og tilbud er tilgjengelig i rimelig nærhet slik at det er mulig å være aktiv i nærmiljøet. Videre er det viktig at en i nærmiljøutvikling legger til rette for fysisk aktivitet gjennom grønne områder, gang- og sykkelveier, lekeplasser og liknende.

I et spredtbygd fylke som Innlandet er det sentralt å kunne ha et godt kollektivtilbud. Spesielt for ungdom er det å kunne delta på sosiale arrangement og arenaer viktig. Trygt hjem er et godt eksempel på en ordning som gjør det lettere for ungdom å delta på ulike aktiviteter i helgene. 

8.4 Skader og ulykker

Det har vært en nedgang i dødsulykker de siste 40-50 årene i Norge, blant annet på grunn av langt færre dødsfall i trafikken. Likevel er skader og ulykker fremdeles en stor utfordring for folkehelsen.

Innlandet har flere innleggelser i somatiske sykehus pr. innbygger med skader, 14,2 per 1000, mot 13,7 per 1000 i hele landet. Dødelighet etter ulykker i Norge er også høyere i Innlandet enn i hele landet. I grove trekk samsvarer dette bildet med geografiske forskjeller i dødelighet totalt. Nasjonalt er dødelighet etter ulykker først og fremst knyttet til fall (40 %), forgiftningsulykker, inkludert overdoser (17 %) og trafikkulykker (8 %).  Skader og ulykker representerer en belastning for dem som skades, men ofte også for deres nærmeste, helsevesenet og samfunnet.

Høy andel utsatt for skade siste år

I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 rapporterte 19 % at de var utsatt for skade de siste 12 måneder (en eller flere skader som førte til at man oppsøkte lege eller tannlege). Sammenlignet med de andre fylkene har Innlandet den høyeste andelen som rapporterte å være utsatt for skade siste 12 måneder (kilde: Folkehelseinstituttet).  

Om lag 2 500 personer dør hvert år av skader (voldsomme dødsfall) i Norge. Om lag 2 000 av disse dødsfallene skyldes ulykker, de øvrige er i hovedsak selvmord.

I samtlige aldergrupper er det flere menn enn kvinner som dør på grunn av ulykker. Kjønnsforskjellene er størst blant voksne i aldergruppen 24-34 år. Blant skadepasienter er det en klar overvekt av menn i de yngre aldersgruppene. Fra 50-års alderen behandles derimot kvinner oftere for skade en menn.

Personer fra lavere sosioøkonomiske grupper er mer utsatt for skader enn personer fra høyere sosioøkonomiske grupper. Det er trolig en rekke ulike mekanismer både på det individuelle nivået og via våre omgivelser som ligger bak disse forskjellene (kilde: Folkehelseinstituttet).

Fall

Fallskader utgjør nesten halvparten av alle ulykkesdødsfall og er rangert som den syvende viktigste bidragsfaktoren til helsetap i Norge. Dette er større enn helsetapet forbundet med både kreft og hjerte- og karsykdommer.

Spesielt eldre mennesker rammes av fallulykker. Dødeligheten av ulykker øker med alderen og er særlig høy for eldre over 80 år. I denne aldersgruppen er risikoen for å dø som følge av en ulykke over ti ganger høyere enn i de yngre aldersgruppene. Fall og bruddskader, samt den samlede påkjenningen av andre helseplager (samsykelighet) blant eldre, er en viktig del av dette bildet (kilde: Folkehelseinstituttet). 

Innlandet har den høyeste andelen av personer over 67 år i Norge. Folkehelsemeldinga viser til tall fra Norsk pasientregister om at hver tiende sykehusinnleggelse i 2021 kom av personskade. De fleste ulykker skjer i hjemmet.

Trafikkulykker

Systematisk og målrettet ulykkesforebyggende arbeid har, godt hjulpet av en innarbeidet sikkerhetskultur i transportsektoren, bidratt til en kraftig reduksjon i omfanget av transportulykker.

Landtransport er den dominerende transportformen i Norge, og det er her de fleste transportulykker skjer. De siste fem årene har dødsfall i landtransport utgjort om lag 85 % av alle ulykkesdødsfall i transportsektoren. Landtransportulykker kategoriseres i grupper som viser til den skaddes transportmåte eller rolle i trafikken. Dette inkluderer skader blant fotgjengere, syklister, fører/passasjer av moped, motorsykkel, personbil, lastebil, buss, tog, T-bane, trikk, hestekjøretøy samt annet spesialkjøretøy (f.eks. traktor og ATV).

De aller fleste landtransportulykker er veitrafikkulykker, det vil si ulykker som skjer på offentlig eller privat vei, gate eller plass åpen for alminnelig ferdsel, og som involverer minst ett kjøretøy i bevegelse (kilde: Folkehelseinstituttet). 

8.4.1 Oppsummering

I de siste 50 årene har det vært en kraftig nedgang i dødelighet etter skader og ulykker, men i Norge er det fortsatt ulykker som forklarer høyest andel dødsårsaker for dem under 45 år.

Skader og ulykker representerer en belastning for dem som skades, men ofte også for deres nærmeste, helsevesenet og samfunnet. Det er gode muligheter for å forebygge mange skader og ulykker, og effekten av tiltak kommer raskt.

Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet.

Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv.

Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker.

8.4.2 Ressurser

Fylkeskommunen er en av flere sentrale aktører i trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhetsarbeidet i Innlandet fylkeskommune er basert på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i vegtrafikken.

Les mer om trafikksikkerhetsarbeid i Innlandet fylkeskommune

Innlandet fylkeskommune er medlem i Skadeforebyggende forum. Skadeforebyggende forum  arbeider med spesifikke innsatsområde som fallulykker, drukning og brannforebygging. I tillegg arbeider de med lokalt skadeforebyggende arbeid gjennom Trygge lokalsamfunn.

Les mer om Skadeforebyggende forum

Regjeringen la i 2023 frem ny eldrereform – Bo trygt hjemme. Reformen skal bidra til et mer aldersvennlig samfunn – at flere eldre kan leve aktive liv lenger og oppleve trygghet ved å bo i eget hjem. Levende lokalsamfunn, bostedstilpasning og planlegging, kompetente og myndiggjorte medarbeidere og trygghet for brukere og støtte til pårørende er hovedbudskapet.

Ler mer om Bo trygt hjemme

Fallforebyggende trening er det enkelttiltaket som er mest effektivt for å forebygge fall blant hjemmeboende eldre. Balanse- og styrkeøvelser to til tre ganger i uken anbefales for å opprettholde fysisk funksjon og forebygge fall (kilde: Helsenorge).

Frisklivssentralene har tilbud knyttet til fallforebyggende trening.  Sterk og stødig, som er treningsgrupper tilpasset for seniorer som opplever ustøhet med begynnende funksjonssvikt, er et eksempel på  aktivitetstiltak i kommunene (kilde: aldringoghelse.no). 

8.5 Helserelatert atferd

8.5.1 Fysisk aktivitet

I gjennomsnitt oppfyller ca. 30 % av den voksne befolkningen de nasjonale minimumsanbefalingene om fysisk aktivitet. Andelen varierer noe ut ifra alder og utdanningsnivå. De fleste 6-åringer oppfyller minimumsanbefalingene, men andelen faller jo eldre barna blir, og blant 15-åringene oppfyller kun halvparten anbefalingene.

Kunnskapsgrunnlag om fysisk aktivitet blant befolkningen i Innlandet viser til levekårsundersøkelsen om idrett og friluftsliv 2021 hvor 56 % av befolkningen i Innlandet oppgir at de trener eller mosjonerer flere gangen i uken. Litt over 14 % svarer at de aldri trener.

I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 rapporterte 22 % at de var minst 30 minutter moderat fysisk aktive fire dager eller mer i uken. Andelen er på lik linje med de andre fylkene.

Det er noe variasjon mellom regionene i Innlandet med høyest andel i Lillehammer-regionen.

Det er store forskjeller i andel ut fra utdanningsnivå. Andelen var på 15 % blant kvinner og 14 % blant menn med grunnskole eller mindre, mens blant de med høyskole eller universitetsutdanning fire år eller lengre var andelen på 29 % blant kvinner og 31 % blant menn (kilde: Folkehelseinstituttet). 

8.5.2 Kosthold

Kosthold er viktig for å fremme god fysisk og psykisk helse og for å forebygge sykdom. Et sunt og variert kosthold kan gi flere gode leveår, og gi samfunnsgevinster ved at man har bedre helse gjennom livet.

I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 var andelen som rapporterte inntak av sukkerholdig brus/saft/leskedrikk oftere enn to til tre ganger i uken 28 %. For både kvinner og menn synker andelen med økende utdanningsnivå fra vgs-nivået og oppover.

Andelen som rapporterte daglig inntak av frukt eller bær var 28 %.

Andelen som rapporterte  daglig inntak av grønnsaker var 36 %. For både kvinner og menn økte andelen betydelig med stigende utdanningsnivå.

Andelen som rapporterte at de spiser fisk to til tre ganger i uken eller oftere var 46 %.  For både kvinner og menn økte andelen med stigende utdanningsnivå, og med stigende alder (kilde: Folkehelseinstituttet).

8.5.3 Bruk av tobakk og rusmidler

Tobakk, røyk og snus

Sigarettrøyking er fortsatt den enkeltfaktoren som bidrar mest til sykdom og tidlig død i Norge i dag. I likhet med andre vestlige land er røyking i Norge nå mest vanlig blant personer med kort utdanning, lav inntekt, de som står utenfor arbeidslivet eller personer som jobber i praktiske yrker. Røyking er en av hovedårsakene til sosial ulikhet i helse i de fleste vestlige land, inkludert Norge.

Andelen som rapporterte daglig røyking i folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 var 9 %. Andelen er høyest blant de med lavest utdanning med 19 % blant kvinner og 17 % blant menn. Andelen blant de med høyest utdanning var 3 % blant kvinner og 4 % blant menn (kilde: Folkehelseinstituttet).

Andelen som rapporterte daglig snusing var 14 %. En klart høyere andel menn enn kvinner rapporterte daglig snusing innen alle aldersgrupper, unntatt de eldste (kilde: Folkehelseinstituttet).

Andelen på videregående skole som oppgir at de røyker daglig eller ukentlig er noe lavere enn landet for øvrig. Andelen som snuser daglig er noe høyrer enn i landet for øvrig.

Les mer i Ungdata Innlandet videregående

Les mer om kroniske luftveissykdommer i kapittel 8.6 Helsetilstand 

Alkohol

Alkoholbruk fører til tap av friske leveår i befolkningen. Høyt inntak av alkohol er vanligere i grupper med lav utdanning og bidrar dermed til den sosiale ulikheten i helse i befolkningen.

Andelen som drakk alkohol to til tre ganger i uken eller oftere i folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 var 20 %. For både menn og kvinner øker andelen med stigende utdanningsnivå. Innlandet kommer mer gunstig ut på utfall knyttet til alkoholinntak enn de andre fylkene (kilde: Folkehelseinstituttet). 

De fleste debuterer med alkohol i løpet av årene på videregående. På Vg1 oppgir 45 % av guttene og 43 % av jentene i Innlandet at de aldri har smakt alkohol eller bare har smakt noen få ganger. Andelen synker til 17 % blant guttene og 10 % blant jentene på Vg3.

Les mer i ungdata Innlandet videregående 

Doping

Antidoping Norge opplever at ungdom har mer liberale holdninger til bruk av dopingmidler enn tidligere, og at bruken i enkelte treningsmiljøer er i ferd med å bli normalisert.

Dopingbrukere i Norge mottar behandling gjennom Steroideprosjektet (TSB), og 76 % av brukerne er vanlige folk som ikke driver med idrett, fitness eller kroppsbygging. Anabole steroider anses å stimulere samme belønningsmekanismer som narkotika, men ikke i samme utstrekning og heller ikke på samme akutte måte.

I Ungdata-undersøkelsen 2021 svarer mer enn 600 elever i Innlandet ja på spørsmålet: «Kunne du tenker deg å bruke ulovlige dopingmidler for å få større muskler?». 1000 elever svarer ja på spørsmålet: «Kunne du tenke deg å bruke ulovlige dopingmidler for å gå ned i vekt?».

8.5.4 Oppsummering

Selv om kostholdet i Norge over tid har hatt en positiv utvikling, er det fortsatt et stykke igjen for å nå målsettingene for et sunt kosthold i befolkningen i tråd med Nasjonal handlingsplan for et bedre kosthold.

I innlandet ser man, som nasjonalt, at det er betydelig sosial ulikhet i kosthold. Dette skyldes et komplekst samspill
av levekår og miljø, begrensninger og muligheter. De med lang utdanning har et sunnere kosthold. Også blant barn og unge er det forskjell i kostvaner etter familiens sosioøkonomiske status (kilde: Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017-2021).

Under pandemien økte den registrerte alkoholomsetninga. Data fra to spørreundersøkelser fra 2020 viser at 5–10 % av dem som bruker alkohol, økte forbruket sitt. Undersøkelsene viser også at forekomsten av stordrikkere økte, på tross av liten eller ingen endring i det totale forbruket blant de som drikker alkohol. Undersøkelsene kan kan tyde på en mer polarisert alkoholbruk i befolkningen.

Folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 viser at Innlandet kommer mer gunstig ut når det kommer til andelen som rapporterte episodisk høyt alkoholforbruk månedlig eller oftere (kilde: Folkehelseinstituttet).

Folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 viser at andelen som røyker eller bruker snus daglig eller av og til er på over 40 % i aldersgruppene 18-29 år, 30-39 år og 50-59 år blant menn. Både rapportert daglig røyking og daglig snusing synker med økende utdanningsnivå (kilde: Folkehelseinstituttet).

8.5.5 Ressurser

Et mer aktivitetsvennlig samfunn, der alle uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial bakgrunn gis mulighet til bevegelse og fysisk aktivitet er viktig.

I handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029 blir dette løftet opp i innsatsområdene helhetlig planlegging, tilrettelegge for gåing og sykling, utvikle flere nærnaturområder og mer aldersvennlige omgivelser.

I tillegg er hovedinnsatsområdene fritidsarenaer med idrettsaktivitet for alle og hverdagsarenaer med bedre utemiljø i barnehager og skoler nevnt (kilde: Helsedirektoratet). 

Matvarebransjen og nasjonale myndigheter samarbeider om en intensjonsavtale om et sunnere kosthold som skal bidra til å redusere inntaket av salt, tilsatt sukker og metta fett i befolkningen, og øke forbruket av frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk og sjømat. (kilde: merav.no).

På alle forvaltningsnivåer og i alle sektorer kan man bedre kostholdet i befolkningen ved å tilgjengeliggjøre mer frukt og grønt. Spesielt er det viktig å legge til rette for gode mat- og måltidsvaner i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Dette er også viktige tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller siden slike tiltak når de fleste barn og unge. Kunnskapsoppsummeringer fra folkehelseinstituttet peker på internasjonal forskning som indikerer at gratis skolemåltid har positive effekter på deltakelse, kosthold, læring, fravær og vektutvikling (kilde: Folkehelseinstituttet). 

Matjungelen er et gratis aktivitetsprogram for SFO og barnehager, der barn kan utforske og lære om mat som er bra for kroppen og kloden.

Les mer om Matjungelen

Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Norges Sjømatråt for å øke forbruk av fisk og sjømat og utjevne sosiale forskjeller i kostholdet.

Les mer om Fiskesprell

Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Alle frisklivssentraler har tilbud som hjelper deg med å: bli mer fysisk aktiv, få et sunnere kosthold, slutte å snuse eller røyke og bli sterkere psykisk.

Les mer om Frisklivssentral

Innlandet fylkeskommune sin handlingsplan for rusforebygging skal bidra til at ansatte blir tryggere i mote med elever som ruser seg.

Les mer i handlingsplan for rusforebygging

8.6 Helsetilstand og livskvalitet

Helse

Verdens helseorganisasjon definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller svakheter».

Psykisk helse

De definerer videre at psykisk helse er «en tilstand av velvære der individet realiserer sine egne evner, kan håndtere livets normale påkjenninger, kan arbeide produktivt og fruktbart og er i stand til å gi et bidrag til samfunnet».

Fysisk helse

Når man snakker om fysisk helse snakkes det ofte om at menneskekroppen er skapt for bevegelse og forfaller om den ikke brukes. Muskler som ikke stimuleres, blir svekket. Dette gjelder både hjerte- og skjelettmuskulatur.

Inaktivitet gjør at leddenes funksjon svekkes, og dette øker risikoen for skader og overbelastning. Særlig utsatt er vektbærende ledd som hofte- og kneledd. Belastning gjennom daglig fysisk aktivitet styrker skjelettet, mens inaktivitet gjør at skjelettet taper kalk og benmasse, med risiko for benskjørhet, som igjen øker faren for brudd (kilde: Martinsen, 2018).

Fysisk form

Fysisk form beskriver kapasiteten til å utføre fysisk aktivitet, som innebærer hjerte- og lungekapasitet, muskulær styrke og utholdenhet, fleksibilitet og kroppssammensetning (kilde: Åstrand, 2003).

Livskvalitet

Livskvalitet innebærer et helhetsperspektiv på livet til enkeltmennesker og grupper både på ett tidspunkt og over livsløpet.  Det er et normativt begrep som understreker at et godt liv har flere kjennetegn, både av materiell og ikke-materiell art. Hvilke kjennetegn dette er varierer, men blant de mest sentrale finner man frihet og autonomi, trygghet og mening, helse og livsglede, deltakelse og engasjement, mestring og selvutvikling, samt fravær av unødig lidelse. Disse kjennetegnene representerer mål i seg selv, de er det som virkelig betyr noe og ikke bare midler til å nå andre mål (kilde: Barstad).

Sosial støtte, gode relasjoner og sosial deltagelse er av stor betydning for livskvaliteten og kan påvirkes på ulike vis – for eksempel ved byutvikling og bomiljøintervensjoner som tilgjengelige offentlige møteplasser og gode arealer til lek for barn og grønne lunger for rekreasjon, arenaer for fysisk aktivitet, kulturelle arrangementer og sosiale møter (kilde: Folkehelseinstituttet). 

8.6.1 Livskvalitet

God livskvalitet er en viktig verdi og et ønskemål for de fleste av oss. Trivsel, engasjement og livsglede er gunstig både for den enkeltes helse og levealder, men også familie-, arbeids- og samfunnsliv. Livskvaliteten er i gjennomsnitt høy i Norge, men den er skjevfordelt, og noen grupper opplever dårlig livskvalitet. 

Forskjellene i livskvalitet

Trygghet og sosioøkonomi forklarer særlig forskjellene i livskvalitet. Det er også en klar sammenheng mellom selvrapportert økonomisk situasjon og hvor fornøyd man er med livet, tillit, mening og trygghet. Jo vanskeligere man opplever sin egen økonomiske situasjon, jo lavere skårer man på livskvalitet (kilde: Folkehelseinstituttet). 

Det er svært små forskjeller mellom norske fylker i hvor fornøyd innbyggere er med livene sine. På en skala fra 0 (lavest nivå) til 10 (høyest nivå) ligger Innlandet på 7,3, mens de andre fylkene ligger fra 7,2 til 7,4. Livskvalitet ser ut til å bli bedre med alderen inntil 70 år, for så å flate ut og synke i veldig høy alder. Den laveste livskvaliteten rapporteres bland de yngste (kilde: Folkehelseinstituttet). 

Mindre fornøyd i Innlandet

I folkehelseundersøkelsen i fylkene ser man at det er forholdsvis små forskjeller mellom fylkene i utfall knyttet til livskvalitet. Innlandet kommer samtidig relativt sett dårlig ut på flere av livskvalitetsmålene.

Sammenlignet med de andre fylkene har Innlandet den laveste gjennomsnittsskåren på spørsmålene om fornøydhet med livet, fremtidsoptimisme, meningsfullhet og positive følelser. Det samme gjelder sosiale mål, der Innlandet har det laveste gjennomsnittet på støttende og givende sosiale relasjoner, tillit til andre og stedstilhørighet. Gjennomsnittsskåren på negative følelser og trygghet i nærmiljøet er på linje med de andre fylkene. 

Resultatene på livskvalitet viser en klar utdanningsgradient, der høyere utdanningsnivå er knyttet til gunstigere skår sammenlignet med lavere utdanningsnivå.

Seksuell orientering

De nasjonale livskvalitetsundersøkelsene viser at seksuell orientering ser ut til å ha betydning for personers livskvalitet. Skeive oppgir i større grad at de er mindre tilfreds med livet sammenliknet med befolkningen generelt, særlig når det gjelder egen økonomi og psykiske helse.

8.6.2 Psykisk helse

Psykisk helse handler  om  hvordan en oppfatter selv og andre, hvordan en har det i hverdagen og hvordan en takler utfordringer.

På samme måte som at alle har en fysisk helse, har alle også en psykisk helse. Mens den fysiske helsa dreier seg om hva slags tilstand kroppen er i, handler den psykiske helsa om tankene og følelsene, og om hvordan en har det med seg selv, i møte med andre og i hverdagen. Fysisk og psykisk helse henger tett sammen, og påvirker hverandre gjensidig. 

Psykisk helse blir brukt som et overordnet begrep, og dekker alt fra god psykisk helse og livskvalitet til psykiske plager og lidelser (Kilde: Helsenorge).

Psykiske plager

Arveligheten for psykiske plager, depresjon, angstlidelser og personlighetsforstyrrelser er forholdsvis moderat. Det betyr at miljøforhold samlet er noe viktigere enn gener for disse lidelsene.

Stort sett er det enighet om at en trygg tilknytning til omsorgspersoner i barndommen har betydning for senere psykisk helse. Gjennom hele livet gir sosial isolasjon og ensomhet økt risiko, mens sosial støtte og nærhet til andre mennesker beskytter. Traumatiske opplevelser, som alvorlige ulykker eller vold mot en selv eller ens nærmeste, kan gi varige psykiske skader. Daglige og vedvarende belastninger er vel så viktige som traumatiske hendelser.

Flere belastningsfaktorer som virker sammen over lang tid, gir høy risiko, tilsynelatende høyere enn summen av risiko knyttet til hver enkelt faktor.

God selvfølelse er viktig

Tilsvarende kan beskyttelsesfaktorer som for eksempel nære og trygge forhold til andre mennesker, gi ekstra beskyttelse mot hendelser eller belastninger som ellers ville ha medført høy risiko. En god selvfølelse, og spesielt følelsen av å kunne mestre utfordringer og problemer, har stor betydning for god psykisk helse. Selvrapporterte psykiske plager blant ungdom fra Ungdata undersøkelsene viser at Innlandet har en lavere andel enn landet for øvrig (Kilde: kommunehelsa statistikkbank).

Når man ser på antall personer i kontakt med fastlege eller legevakt for psykiske symptomer og lidelser er det små forskjeller mellom Innlandet og landet for øvrig (Kilde: kommunehelsa statistikkbank). 

Flere har psykiske plager i Innlandet enn i andre fylker

I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 hadde utvalget en gjennomsnitt på 1,57 (skala 1-4) på psykiske plager (HSCL-5). Høyere skår indikerer høyere grad av psykiske plager. Gjennomsnittskåren på psykiske plager var høyere i Innlandet sammenlignet med andre fylker. HSCL-5 omfatter spørsmål om nervøsitet eller indre uro, redsel eller engstelse, følelse av håpløshet med tanke på fremtiden, nedtrykthet eller tungsindighet, bekymring eller uro.

For begge kjønn synker gjennomsnittsskåren med økende utdanningsnivå. Blant kvinner og menn synker gjennomsnittsskåren med økende alder frem til 60-69 år, for siden å jevne seg ut med økende alder. Kvinner har i gjennomsnitt høyere skår på psykiske plager enn menn i de fleste aldersgrupper. Kjønnsforskjellen er spesielt stor i den yngste aldersgruppen.

Les mer i kapittel 4.3 Helse- og velferdstjenester under press

8.6.3 Ikke-smittsomme sykdommer

Med ikke-smittsomme sykdommer (noncommunicable diseases, NCD) menes i hovedsak de definerte sykdomsgruppene kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kronisk lungesykdom.

Norge har hatt en nedgang på 17 % i tidlig død fra 2015 til 2021. Dette tyder på at Norge er på vei til å nå målet om 33 % nedgang innen 2030. Likevel kan den største utfordringa for Norge være at man allerede nå kan ha tatt ut noen av effektene ved at mange har slutta å røyke (kilde: Folkehelseinstituttet). 

8.6.4 Smittsomme sykdommer

En smittsom sykdom er en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av mikroorganismer (bakterier, virus, sopp eller parasitter) eller andre smittestoff som kan overføres fra, til eller mellom mennesker. Frem til for cirka 100 år siden var epidemier og ulike typer infeksjonssykdommer de dominerende folkesykdommene i Norge. Etter hvert ble folkehelsen bedre, og man fikk betydelig lavere forekomst av flere infeksjonssykdommer.

I dag ser man imidlertid at internasjonal handel, migrasjon og klimaendringer bidrar til spredning av infeksjonssykdommer til nye områder. Utfordringer som vaksineskepsis og utvikling av antibiotikaresistens viser at kampen mot infeksjonssykdommer på ingen måte er vunnet, og at målrettet innsats fortsatt er nødvendig for å holde infeksjonssykdommene under kontroll.

Infeksjonssykdommer rammer et stort antall mennesker i Norge hvert år, men for de fleste er de ikke livstruende. De gir først og fremst akutt sykdom med lite helsetap over tid. Den store majoriteten av infeksjonsdødsfallene er forårsaket av nedre luftveisinfeksjoner hos personer over 70 år. Beregninger viser at nedre luftveisinfeksjoner var årsaken til om lag 7 % av dødsfallene i denne aldersgruppen i Norge i 2019 (Kilde: Folkehelseinstituttet). 

8.6.5. Muskel- og skjelettplager

Samlet sett er muskel- og skjelettsykdommer den diagnosegruppen som «plager flest og koster mest», selv om de fleste tilstandene ikke medfører betydelig overdødelighet. I Norge er diagnosegruppen muskel- og skjelettsykdommer de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet. Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager omfatter en lang rekke ulike tilstander som har det til felles at de er forbundet med smerte og eventuelt nedsatt funksjon knyttet til muskel- og skjelettsystemet.

Risikofaktorer, og dermed også mulighetene for forebygging, avhenger av diagnose. Sett under ett har mange typer muskel- og skjelettsykdommer og -plager sammenheng med økende alder, stillesittende livsstil og til dels også overvekt. Det er sosial ulikhet i muskel- og skjelettsykdommer.

Forekomsten er høyere i Norge enn i mange andre europeiske land. Betydelig flere kvinner enn menn sier at de har kroniske smerter, og kvinner er også i langt større grad enn menn sykemeldt og uføre som en følge av kronisk smerte.

Både arbeidsmiljø, psykososiale forhold og sosioøkonomisk status ser ut til å ha betydning for muskel- og skjelettsykdommer.

I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 ble det spurt om muskel- og skjelettplager. Andelen som rapporterte korsryggsmerter siste 28 dager var 48 %.  Andelen som rapporterte nakkesmerter siste 28 dager var 44 % (kilde: Folkehelseinstituttet).

8.6.6 Tannhelse

God tannhelse er viktig for den generelle helsen, for velvære og livskvalitet. I tillegg kan tannhelsen i befolkningen si noe om kosthold, munnhygiene og levevaner generelt. Uheldige kostholdsvaner, som høyt sukkerinntak, kan utgjøre en trussel mot bedringen i tannhelsen til barn og unge.

​Tannhelseresultatene for barn og unge i Innlandet har i lengre tid ligget på norgestoppen. Det vil si at barn og unge i vårt fylke har de beste tennene, og færrest tenner med karieserfaring (hull eller fylling) i Norge. Les mer om tannhelse på innlandsstatistikk.no. 

8.6.7 Oppsummering

De som oppgir dårlig livskvalitet er særlig personer med levekårsrelaterte problemer som dårlig økonomi, arbeidsledige, uføre, personer som har redusert psykisk eller fysisk helse, som lever med nedsatt funksjonsevne, de skeive og de unge (kilde: Folkehelseinstituttet).

Psykisk helse blir brukt som et overordnet begrep og dekker alt fra god psykisk helse og livskvalitet til psykiske plager og lidelser. Folkehelseundersøkelsen i Innlandet viser at kvinner har i gjennomsnitt høyere skår på psykiske plager enn menn i de fleste aldersgrupper. Kjønnsforskjellen er spesielt stor i den yngste aldersgruppen (kilde: Folkehelseinstituttet).

Norge har hatt en nedgang på 17 % i tidlig død  i ikke-smittsomme sykdommer fra 2015 til 2021. Dette tyder på at Norge er på vei til å nå målet om 33 % nedgang innen 2030 (kilde: Folkehelseinstituttet).

Det har vært en betydelig bedring i tannhelsen de siste 30 årene. Samtidig er det et potensial for forebygging, og informasjon om tannhelse kan derfor være nyttig kunnskap i det lokale folkehelsearbeidet (kilde: kommunehelsa statistikkbank). 

8.6.8 Ressurser

Det livskvalitetsfremmende arbeidet kan foregå ved å tilføre og styrke positive faktorer og mestringsmuligheter (for eksempel livsmestringsferdigheter og trygge arbeidsplasser) eller ved å redusere risikomomenter og belastninger (for eksempel sosial ulikhet, mobbing og korrupsjon).

Tiltak rettet mot hele befolkningen, for eksempel knyttet til samfunnsøkonomi, arbeids- og boforhold, barnehager, skoler og arbeidsplasser, er antageligvis både mer virkningsfulle og kostnadseffektive enn tiltak rettet mot enkeltpersoner eller risikogrupper samlet sett. Dette er tiltak som treffer de bakenforliggende faktorene som påvirker vår psykiske og fysiske helse.

God oppvekst og betydningen av barndom og tidlig intervensjon er viktig. Utvikling av tidlige livsferdigheter gjør det lettere å erverve senere ferdigheter. Såkalte høykvalitetsbarnehager, som kjennetegnes av små barnegrupper, tilstrekkelig, godt utdannet og personlig egnet, stabilt voksenpersonell, ser ut til å være et godt livskvalitetsfremmende tiltak. Dette viser seg blant annet i form av gunstige effekter på språkutvikling og atferdsvansker og ved å forebygge negative effekter av barnefattigdom.

Sosial støtte, gode relasjoner og sosial deltagelse er av stor betydning for livskvaliteten og kan påvirkes på ulike vis – for eksempel ved nærmiljøutvikling som fremmer tilgjengelige offentlige møteplasser og gode arealer til lek for barn og grønne lunger for rekreasjon, arenaer for fysisk aktivitet, kulturelle arrangementer og sosiale møter (kilde: Folkehelseinstituttet).