Gjennom et trygt og inkluderende oppvekstmiljø skal vi motvirke og redusere sosial ulikhet og fremme inkludering slik at flere ungdommer fullfører og består videregående skoler i Innlandet. Et kvalitativt godt oppvekstmiljø krever tidlig innsats, samordnede tjenestetilbud og en forankring i lokalsamfunnet gjennom åpen dialog.

Innlandet fylkeskommune samarbeider med grunnskolene gjennom rådgivernettverk for å sikre en god overgang fra grunnskole til videregående. Innlandet fylkeskommune legger vekt på kvalitet gjennom regionale rådgivernettverk, digitale tilbud og samarbeid med skoler, oppfølgingstjenesten og næringsliv.

Det er behov for å evaluere og samordne ny kunnskap som vi har tilegnet oss gjennom ulike satsinger og prosjekter initiert fra statlige og regionale myndigheter. Erfaringsgrunnlaget kan være med å bidra til å styrke kommunenes arbeid med å fremme et godt oppvekstmiljø, gjerne på tvers av kommunegrenser.

Målet er at flere unge og voksne skal gjennomføre videregående opplæring.

Tilbudsstrukturen i videregående opplæring for ungdom og voksne vektlegger fleksible utdanningsløp som er tilpasset elever og deltakere. For å lykkes med dette er vi avhengig av samarbeidet mellom aktørene i utdanning og arbeidsliv og skape en bedre kobling mellom utdanningstilbud og etterspørsel fra partene.

Dette gjøres ved å:

• videreutvikle og kontinuerlig oppdatere kunnskapsgrunnlaget om kompetansebehov, tilbud og etterspørsel i Innlandet
• etablere tidlig samarbeid mellom skole, karrieresenter og bedrift for å sikre praksis- og læreplasser
• mobilisere og motivere arbeids- og næringslivet (etterspørselssiden) til å definere egne utdanningsbehov i samarbeid med videregående skole, Karriere Innlandet, fagskole, høgskole og universitet
• utvikle alternative opplæringsmodeller som bidrar til at flere kan ta utdanning uavhengig av bo-/skolested
• utvikle flere fleksible, kortere tilbud innen enkeltemner eller kortere moduler på bakgrunn av etterspørsel etter tilbudet fra arbeidslivet
• styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og næringsklynger/bedriftsnettverk om utvikling av fleksible utdanningstilbud

Dette er et fast og strukturert lokalt/ regionalt samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Skolene har det overordnede ansvaret for å legge til rette for møter med lokale bedrifter knyttet til de yrkesfaglige programområdene skolen tilbyr. Målet er å sikre god sammenheng mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift, samt økt kvalitet i alle deler av yrkesopplæringen.

Temaer i nettverksmøter:

• Formidling og rekruttering
• Organisering og gjennomføring av YFF
• Læreplanforståelse
• Økt yrkesretting og -relevans i opplæringen
• Vurderingskompetanse
• Hospiteringsordning og kompetansetiltak

Læreplassgarantien i Innlandet fylkeskommune er en ordning som skal sikre at elever som oppfyller visse kriterier får læreplass etter Vg2. Garantien innebærer at man etter fullført og bestått Vg1 og Vg2 i et lærefag ved en av de skolene som omfattes, og oppfyller kravene, er man garantert læreplass.

Ordningen gjelder foreløpig for avgangselever fra Vg2 høsten 2025–2027 ved 5 videregående skoler i fylket innen 16 ulike lærefag.

Prosjektet Menn i helse i Innlandet er en del av et nasjonalt rekrutteringstiltak som skal få flere menn inn i helse- og omsorgsyrker med fagbrev som helsefagarbeider. Målgruppen er arbeidssøkende menn (og kvinner) fra ca. 25 år og oppover, registrert hos Nav, og norskferdigheter på nivå B1.

Deltakerne starter som helserekrutter og veksler mellom praksis og teori, med økonomisk støtte fra Nav og lønn fra kommunen underveis.

Prosjekt INNsats er et samarbeidsprosjekt (2023–26) mellom Innlandet fylkeskommune og Nav Innlandet. Målet med prosjektet er å tilby skreddersydde karrierelæringsaktiviteter og karriereplanlegging til personer i alderen 19–30 år, slik at de fullfører fag- og yrkesopplæring.

Alle regioner deltar i prosjektet, og personellmessig er det styrket karriereveiledningstjeneste i Kongsvinger-regionen og i Gjøvik-regionen.

NAV Innlandet og Innlandet fylkeskommune har søkt om og fått innvilget forsøksmidler til forsøket «Jobbveileder» for perioden 2024–2026. Jobbveileder-satsingen er knyttet til regionene Lillehammer og Sør-Østerdal.

Målsettingen for prosjektet er å utforske om en jobbveileder vil bidra til at flere arbeidssøkere/deltakere gjennomfører opplæring, økt bruk av opplæringstiltaket og øke andel voksne som fullfører videregående opplæring.

Innlandet fylkeskommune har inngått et samarbeid med Energisenteret om «Teststasjonen» og «Energimontøren».

Energisenteret har sammen med samarbeidspartnere og Innlandet fylkeskommune utviklet et pedagogisk tilbud om og for elektrisk sikkerhet.

Reis Ut er fylkeskommunes internasjonale servicekontor/fagmiljø som tilrettelegger for internasjonal erfaring i videregående opplæring. Kontoret er en sentral aktør i arbeidet med Erasmus+, Europas største program for utdannings- og utvekslingssamarbeid. Kontoret er knyttet til fagopplæringsenheten. Kontoret fungerer som en regional ressurs for internasjonale prosjekter og gir råd og støtte knyttet til utvikling, gjennomføring og kvalitetssikring av Erasmus+-prosjekter for skoler, samarbeidsorgan og lærebedrifter.

Reis Ut skal styrke videregående opplæring og senere arbeidslivets evne til å møte framtidige kompetansebehov. Erfaringsutveksling og læring gjennom internasjonalt samarbeid kan være nyttig og relevant for omstilling og utvikling av innlandssamfunnets næringsliv.

Gjennom strategisk bruk av Erasmus+ -programmet bidrar kontoret til kompetanseutvikling og innsikt i flerkulturelle utfordringer og mangfoldkompetanse hos elever, lærlinger og ansatte. Slik kan internasjonal erfaring kan overføres til regionalt arbeidsliv i Innlandet.

En nasjonal arbeidsgruppe har utarbeidet en strategi og handlingsplan for en ny type avgangsfeiring fra 2026.

Regjeringen er opptatt av lokal forankring, og fylkestinget har nå behandlet forslag om ny avgangsmarkering for videregående skole. Hovedmålet er å legge til rette for en inkluderende feiring der alle kan delta. Som en del av dette arbeidet er det laget utkast til en felles kalender på tvers av fylkene for avslutningen av skoleåret 2025/2026. Her er de felles nasjonale eksamenene flyttet til før 17. mai.

Arbeidet har skjedd i samarbeid med russepresidenter, elevråd og skolenes avgangskontakter for å sikre en inkluderende markering. For å støtte opp om dette er det satt av midler til skolene, basert på elevtall, øremerket inkluderende arrangementer. Elevrådet ved den enkelte skole er involvert i hvordan disse midlene skal disponeres.

Ordningene evalueres senest etter tre år. Årlig bevilgning er 2 millioner kroner for perioden 2025–2028.

Det skal etableres voksenkontakt for bortebeboere ved alle skoler som skal veilede og hjelpe borteboerne. Her vil fylkeskommunen bidra til å etablere en kultur for gjensidig læring og utveksling av erfaring mellom skolesteder for å lære av hverandre for å finne og utvikle gode løsninger.

Årlig bevilgning er 5 millioner kroner i perioden 2025–2028.

Oppfølgingstjenestens mandat er å få unge mellom 15 og 24 år som ikke er i videregående opplæring, tilbake til skole eller arbeid. For å lykkes i arbeidet er oppfølgingstjenesten avhengige av å samarbeide med aktuelle aktører som videregående skoler, Nav, kommunene og Karriere innlandet for å kunne tilby gode og relevante tiltak. Tiltakene skal bygge bro til et opplæringsløp og være både aktiviserende og kvalifiserende.

Dette gjøres ved å tilby:

• råd og veiledning
• tiltak, opplæring og aktivitet
• livsmestring og sosialisering
• forebyggende tiltak

Et satsingsområde for oppfølgingstjenesten er å hindre frafall i videregående opplæring igjennom oppfølging av ungdom i overgangen mellom ungdomskolen og videregående skole. Oppfølgingstjenesten har tatt i bruk modellen MIO (motiverende individuelt overgangsarbeid) i samarbeid med kommunene.

Intensjonen med MIO er å gi veiledning og oppfølging til elever i ungdomskolen som grunnskolen vurderer kan ha utfordringer med gjennomføring av ordinær videregående opplæring. For å lykkes er det utviklet rutiner for tettere og mer systematisk samarbeid når det gjelder overgangsarbeid rette mot identifiserte elever i grunnskolen.

Det er et fireårig prosjekt der det etableres en læringsarena/enhet av UngInvest i Innlandet. UngInvest Innlandet skal jobbe for å motvirke utenforskap gjennom å investere i unge som er i ferd med å droppe ut, etter modell av UngInvest Buskerud.

Målet er økt innsats for å få unge tilbake til utdanning /jobb. Bevilgning 5 millioner kroner årlig for perioden 2026–2028 – forsterket innsats for inkludering.

Det er også fylkestingets intensjon at UngInvest skal bli hovedmodell for det styrkebaserte læringstilbudet og at det i løpet av fireårsperioden skal erstatte andre lignende og/eller tilstøtende tiltak som blant annet «Finn din vei» ved at antallet Unginvest-avdelinger utvides.

Evaluering for utrulling i hele fylket utføres i løpet av første halvår 2028.

Det er etablert et 3-årig prosjekt i samarbeid med Innlandet politidistrikt for perioden 01.01.2026–31.12.2028. Prosjektet er opprettet etter initiativ fra fylkesordføreren.

Prosjektet skal være en brobygger mellom politi og de videregående skolene i Innlandet. Målet er å forebygge kriminalitet blant ungdom.

Prosjektet skal iverksette tiltak i de videregående skolene og heve kompetanse blant ansatte i skolen og hos skoleeier. Tverrfaglig samordning og tidlig innsats er grunnpilarer i prosjektet.

Målet er å øke tilgangen til fleksible utdanningstilbud av høy kvalitet, tilpasset arbeidslivets og individers behov. Strategien styrker samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv, kobler tilbud og etterspørsel og sikrer tilgjengelighet i hele Innlandet.

Gode rammebetingelser, herunder økonomiske, for utdanningsinstitusjonene er et eget innsatsområde i strategien.

Fylkeskommunen koordinerer tilbud i samarbeid med NTNU Gjøvik, Universitetet i Innlandet, Fagskolen Innlandet, karrieresentrene og høgskolesentre i regionene. Et godt kunnskapsgrunnlag er avgjørende. Valdres-regionen utvikler et kvalitativt kartleggingsverktøy som testes i flere regioner for å supplere eksisterende kvantitative data med mer kvalitative innsikter.

Digitalt utenforskap er en utfordring for mange i dagens samfunn, og det er et mål å heve den digitale kompetansen for at flere skal oppleve å være inkludert.

Det er i samarbeid med Eldrerådet i Innlandet fylkeskommune, gjennomført en undersøkelse om hvilke tilbud som finnes i kommunene i Innlandet, hvilke tilbud som er ønsket og hva fylkeskommunen kan bidra med. Det kom svar fra 35 kommuner.

Med utgangspunkt i kartleggingen og diskusjoner i en arbeidsgruppe, er det laget en plan for det videre arbeidet. Det er lagt opp til bred deltakelse blant annet fra alle de fire fylkeskommunale rådene. En eller flere møteplasser planlegges for å øke kunnskapen om tilbud som finnes, erfaringsutveksling og arbeid med nye tiltak.

Gjennom ordningen Bedriftsintern opplæring (BIO) kan bedrifter som skal omstille seg få tilskudd for å gi ansatte ny, nødvendig kompetanse for å klare omstillingen.

I Bedriftsintern opplæring kobler bedriftene seg til kunnskapsleverandører på en effektiv måte, og opplæringen tilpasses behovene til den enkelte bedrift. BIO-ordningen er et viktig insitament for livslang læring og kan også bidra til inkludering og økt verdiskaping.

Ordningen har blitt godt mottatt, og videreføres i 2026.

Det er utarbeidet og godkjent et Kompetanseprogram om mangfold og inkludering. Dette skal bidra til økt kunnskap og forståelse av vårt flerkulturelle samfunn, inkludering/integrering og antidiskriminering. Det handler om alle mennesker.

Målet er å spre kunnskap, invitere til å bygge nettverk, dele erfaringer, bidra til at mangfoldet verdsettes, gode holdninger og samarbeid om positive tiltak.

Kompetanseprogrammet inneholder en lang rekke tiltak, men er ikke statisk og nye tiltak kan komme til.

Sentrale tiltak som er planlagt i 2026:

• Aktiv bruk av e-læringstilbudet som er utarbeidet om nasjonale minoriteter og urfolk som del av arbeidet mot rasisme
• E-læringstilbud om mangfoldkompetanse: E-læringstilbudet vi har laget om nasjonale minoriteter og urfolk har fått en meget god mottakelse, og vi har så langt presentert det i ulike sammenhenger, om lag 25 steder og blant annet på sosiale medier. Både flyktningetjenestene og Universitetet i Innlandet har ytret ønske om et samarbeid for å lage et tilbud for å styrke mangfoldkompetansen hos dem selv og andre, som næringslivet og Nav.
• Møteplasser: Det skal legges til rette for og gjennomføre regionale og lokale samlinger, møteplasser/ arenaer for samhandling og erfaringsdeling for å jobbe for bedre inkludering, arbeid mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Dette gjelder mennesker med mange ulike bakgrunner. Samtidig ønsker vi å benytte disse møteplassene til å løfte fram ulike former for kultur, spesielt fra minoriteter, og stimulere til aktiviteter og samarbeid med og mellom flere.
• Bistå i gjennomføringen av handlingsplanen mot hets fra Innlandet ungdomsråd: Ungdomsrådet i Innlandet har deltatt i prosjektet «Sammen mot samehets» i regi av Wergelandsenteret og Narviksenteret. Rådet utarbeider sin egen handlingsplan, som vil være forankret i rådets egen prinsipp- og strategiplan.

To tiltak som det er bevilget penger til gjennom driftsbudsjettet er også viktige og inngår som en del av programmet:

• Årlig konferanse om rasisme og bedre inkludering
• Økt satsting på skogfinner og romanifolk/tatere

Det ble i revidert budsjett i fylkestinget i februar bevilget 200 000 kroner til dette arbeidet. Dette vil inngå i Kompetanseprogrammet når det revideres.

Fylkeskommunen har i mange år arbeidet aktivt for å øke kunnskapen om samisk fortidig kultur i våre områder. At samisk bosetting og bruk strakte seg mye lenger vest og sør, og bakover i tid, enn tidligere antatt, ble tydelig med det oppsiktsvekkende funnet av en samisk boplass fra vikingtid ved Aursjøen i Lesja i 2006. I Nord-Østerdalen er det kjent en del samiske boplasser fra 1700- og 1800-tallet, men materialet vi har om samisk arkeologi i Innlandet er veldig mangelfullt.

I lys av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, er det klart at sørsamisk område har vært spesielt utsatt for historiske feiltolkninger, ved utstrakt bruk av den såkalte «framrykningsteorien», som hevdet at samer kom til Midt-Norge og Innlandet først på 1700-tallet. Hypotesen har påvirket samenes rettsvern og bidratt til sterk grad av fornorskning og usynliggjøring av sørsamisk kulturarv.

Vi i Innlandet må derfor ta ansvar og bidra til økt kunnskap om samisk kulturarv i fylket vårt. Det er nødvendig med innsats for å øke egen kompetanse, registrere kulturminner og andre historiske kilder, og ikke minst formidle kunnskap om sørsamisk kulturarv til befolkningen, med vekt på barn og unge.

Det er nødvendig med tett samarbeid med samiske tradisjonsbærere for å kunne arbeide med temaet på en god måte, deres kulturkompetanse og landskapsforståelse er essensiell. Innlandet fylkeskommune har samarbeidsavtale om samisk kulturminnevern med Sametinget, det er behov for å øke innsatsen og oppfølgingen av samarbeidsavtalen.

Målet med planen er økt gjennomføring av utdanningsløp, stabil tilknytning til arbeidslivet og økt deltagelse i sivilsamfunnet for innvandrere. Innlandet fylkeskommune har ansvar for regionalt integreringsarbeid, inkludert utarbeidelse av kvalifiseringsplan for innvandrere.

Med grunnlag i et omfattende, forskningsbasert kunnskapsgrunnlag, er nå status og muligheter for innvandreres kvalifisering og arbeidsinkludering i fylket kartlagt. Arbeidet er forankret i samarbeid med kommuner, interkommunale politiske råd (IPR), Nav Innlandet, og utdanningssektoren.

En sentral del av planen er å identifisere og adressere de barrierene som hindrer gjennomføring av utdanningsløp. Ved å styrke innvandreres kompetanse og utdanningsgrunnlag vil dette bidra til en mer robust og varig tilknytning til arbeidslivet. Det er også avgjørende å legge til rette for sosial integrering og tilhørighet, slik at innvandrere kan få en aktiv rolle i sine lokalsamfunn.

En viktig satsing i kvalifiseringsplanen er arbeidsinnvandrere. Utvikling av et helhetlig velkomsttilbud for arbeidsinnvandrere, som et strategisk verktøy for både arbeidsinkludering og sosial integrering, slik at Innlandet blir en attraktiv region for kompetanse og mangfold.

En helhetlig velkomstpakke bør tilbys tidlig i oppholdsfasen for å sikre en trygg start og rask integrering. Den gir informasjon om hverdagsliv, offentlige tjenester, språk- og utdanningstilbud, jobbmuligheter, Nav-ordninger og nettverksdeltakelse, supplert med digitale og flerspråklige ressurser.

Tiltaket utvikles i samarbeid med kommunene, Nav og sivilsamfunnet. Velkomstpakken støtter satsingene i T10-prosjektet (Envision Innlandet) ved å koble innvandrere til arbeidsgivere og utdanning gjennom digitale plattformer som MindDig og bidrar til å realisere målet om 10 000 grønne jobber innen 2030. Samtidig forebygger tidlig og helhetlig integrering utenforskap for kommende generasjoner ved å styrke tilhørighet, foreldrestøtte og barnas forutsetninger for utdanning og sosial deltakelse.

Det er etablert en helsefaglig nemnd for skoleskyssen i Innlandet. Denne skal bistå skoleskyssplanleggerne i Innlandstrafikk med medisinskfaglige vurderinger i saker knytta til søknad om spesialskyss (skoleskyss med legeerklæring). Et eksempel på dette kan være elever som har drosje alene pga. psykiske plager og lidelser.

Helsefaglig nemnd er etablert som et treårig prosjekt og består av en lege og en psykolog. Helsefaglig nemnd finansieres fra rammeområde kollektivtransport. Blant målene for prosjektet er at flere elever skal mestre ordinær skoleskyss. Samtidig er det et viktig at ikke skolefraværet øker som følge av prosjektet.

Det er vedtatt at ordningen skal evalueres årlig og etter tre år, men det er behov for midler til dette arbeidet. Deler av evalueringen kan gjøres som egenevaluering. Det søkes ikke om midler for 2026. Det kan være aktuelt å søke om midler i 2027, men det vil neste års erfaring med nemnda vise.

I tillegg er det ønskelig å etablere et forskningsprosjekt som kan gi mer innsikt og kunnskap i hvordan elever opplever skoleskyssen og hvilke tiltak som er effektive for å få flere elever til å mestre ordinær skoleskyss. Prosjektet har stor forskningsinteresse, og det kan være aktuelt å koble på masterstudenter.

Dette er en ny statlig tilskuddsordning som innfører et helhetlig system som skal erstatte tidligere enkeltstående strategier. Målet er å gi ledere, lærere og alle andre ansatte gode muligheter for utvikling gjennom hele yrkeslivet, samt gjøre sektoren til en attraktiv arbeidsplass for å rekruttere og beholde kompetanse.

Ordningen omfatter:

• Profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede: Alle nyutdannede lærere skal få veiledning de to første årene for å sikre en trygg overgang fra utdanning til yrke.
• Videreutdanning: Det innføres en tilskuddsordning der staten dekker 75 % av kostnadene for at kommuner/eiere kan gi ansatte permisjon med lønn for å ta videreutdanning. Dette gjelder nå også fagarbeidere og andre yrkesgrupper, ikke bare lærere.
• Kollektiv kompetanseutvikling: Tilskuddsordninger som skal løfte kompetansen til hele personalet på arbeidsplassen, basert på lokale behov og i partnerskap med universiteter, høyskoler eller fagskoler.
• Lederutvikling: Videreføring og utvikling av tilbud til styrere, rektorer og andre ledere.
• Spesialiserte roller og funksjoner: Etablering av karriereveier for lærere og andre ansatte som ønsker utvidet ansvar og faglig fordypning uten å bli ledere.

Systemet bygger på at kompetanseutviklingen skal være langsiktig, forutsigbar og basert på lokale behov. Det legges stor vekt på «likeverdige partnerskap» mellom barnehage/skole og universitets- og høyskolesektoren. Systemet fases inn gradvis. Enkelte endringer starter i 2025, mens nye forskrifter og tilskuddsordninger for videreutdanning og kollektiv kompetanseutvikling trer i kraft fra 2026.

Fylkeskommunen skal etablere et rådgivende samarbeidsforum. Forumets hovedfunksjon er å sikre at arbeidet med kompetanseutvikling er forankret i lokale behov og skjer i samarbeid mellom ulike aktører i sektoren.

Forumet skal ha en representativ sammensetning og inkluderer følgende aktører:

• Representanter for fylkeskommunale og private videregående skoler
• Lærebedrifter
• Universiteter, høyskoler, fagskoler eller andre relevante kompetansemiljøer
• Partene i arbeidslivet lokalt
• De mest sentrale arbeidstakerorganisasjonene

I tillegg kan andre relevante aktører som yrkesopplæringsnemnda, Statped og PP-tjenesten inviteres inn, og i aktuelle fylker kan statlige samiske videregående skoler inkluderes.

For å få bedre rekruttering til stillinger i distriktene, arbeider vi med å videreutvikle trainee-ordningene for nyutdannede studenter. Arbeidet er satt i gang i Nord-Østerdal og Valdres og koples opp mot eksisterende trainee-ordninger.

En trainee ansettes for ett eller to år og har arbeidsperioder i en til tre bedrifter/offentlig forvaltning. Dette gir offentlig og privat arbeidsliv tilgang til relevant, nyutdanna kompetanse og trainee-ene får en god start på yrkeslivet. Det viser seg at også mange blir værende i regionen etter trainee-perioden. Dette er avhengig av et godt faglig og sosialt opplegg i tillegg til den vanlige arbeidsdagen.

Det kan også være aktuelt å utvikle en trainee-ordning for innvandrere med høyere utdanning.

Vi må samarbeide og gjøre en felles innsats for å videreutvikle utdanningsinstitusjonene i Innlandet.

Dette handler om utdanningstilbud som treffer arbeidskraft- og kompetansebehovet i fylket.

Universitetet i Innlandet (INN) og NTNU Gjøvik er sentrale aktører. Arbeidet kobles til samarbeidsavtaler som nå skal fornyes. Det er igangsatt doktorgradsarbeid innenfor de tre nye planenes tematikk: inkludering, samfunnssikkerhet og klima, energi og miljø.

Vi må utvikle et innlandskonsept for inkluderende og likestilt arbeidsliv. Innlandet fylkeskommune Nav, KS, NHO, Statsforvalteren og LO går sammen om et forpliktende samarbeid om økt innenforskap i arbeidslivet Innlandet. Satsinger som Arbeidskraftløftet, Likestilt arbeidsliv og tiltak fra de andre partene er virkemidler som skal bidra til dette.

Fylkeskommunen har også satt av midler til andre inkluderingstiltak som kommer inn under dette felles løftet (A3). Fylkeskommunen og Nav Innlandet koordinerer og følger opp samarbeidet, og utarbeider felles kunnskapsgrunnlag og tiltaksplaner. Arbeidet følges opp ved hjelp av statistikk og analyse fra Innlandsstatistikk.

Likestilt arbeidsliv er en sertifiseringsordning for offentlige og private virksomheter for å utvikle en organisasjonskultur og virksomhetsstyring som fremmer inkludering, likestilling og mangfold. Det handler om helhetlig jobbing med mål og innsatsområder, kunnskapsbasert samarbeid og erfaringsdeling om hvordan skape et inkluderende og likestilt arbeidsliv som bidrar til å forebygge og redusere utenforskap.

Arbeidet kan knyttes tett til IA-avtalen, aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillingsloven og FNs sosiale bærekraftdimensjon. Satsingen skjer i nært samarbeid med Agder fylke som har det nasjonale ansvaret for sertifiseringsordningen og utrullingen i alle landets fylker.

Regionalt arbeidskraftløft
NHO og NAV har initiert en regional satsing som retter søkelyset på hvordan vi sammen kan bidra til å løse samfunnets arbeidskraftbehov, med utgangspunkt i bedriftenes behov.

Arbeidskraftløftet inn i 2026 innebærer følgende satsingsområder:

• Økt innsats for oppfølging av ungdom
• Øke arbeidsinkluderingskompetansen hos både i offentlige og private virksomheter i Innlandet
• Å arbeide for en reduksjon i sykefraværet i Innlandet

Innlandet har et betydelig potensial i den ubrukte arbeidskraften som finnes i regionen. For å møte fremtidens arbeidskraftbehov og sikre et mer inkluderende samfunn, iverksettes en styrket innsats for å få flere tilbake i arbeid.

Tilskuddet skal brukes til å samordne ressurser i fylkeskommunen i tett samarbeid med Nav og næringslivet, med en tydelig målsetting om å inkludere flere i ordinært arbeidsliv. Dette arbeidet er avgjørende for å gi mennesker som står utenfor arbeidslivet en ny sjanse, samtidig som det bidrar til å møte det økende behovet for arbeidskraft i flere sektorer. 

Samarbeidet med arbeidsmarkedsbedrifter vurderes som en viktig del av strategien, da deres erfaring og kompetanse kan spille en sentral rolle i overgangen til arbeid. Samtidig vil kvalifisering og tilrettelegging for de som trenger det, sikre at arbeidsgivere får den støtten de trenger for å inkludere flere.

Denne satsingen handler ikke bare om å dekke arbeidsmarkedets behov, men om å skape muligheter for alle, bygge et sterkere samfunn og utnytte det potensialet som ligger i Innlandets arbeidsreserve. Det er en investering i mennesker, arbeidslivet og regionens fremtid. Forsterket innsats for inkludering av flere i næringslivet. Det samordnes i fylkeskommunen og med Nav og næringslivet som viktige samarbeidsparter. Det vurderes hvordan arbeidsmarkedsbedriftene kan trekkes inn. Dette er svært viktig for å sikre at flere blir inkludert i arbeidslivet og for bedre å dekke det framtidige arbeidskraftsbehovet.

Bevilgning for 2025: 4 millioner kroner.

Fylkestinget behandlet saken om fordeling av midler i oktober 2025: PS 85/2025.
Det er satt av midler til støtte og insentiver for arbeidsgivere, herunder innkjøp av veilederressurs knyttet til oppfølging i bedrift, kompensasjon for vikarbehov ifm. kompetanseheving, oppfølging og enkelttiltak ved behov «bedriftspakke» (for eksempel språkopplæring, tolketjenester).

Videre er det bevilget midler til livsmestringskurs for ungdom i samarbeid med oppfølgingstjenesten, forsterket og mer yrkesrettet språkopplæring og transportløsninger for flyktninger som trenger hjelp med å komme seg på jobb. Det settes også av midler til sertifiseringskostnader og kompetanseheving i rammen av sertifiseringsordningen Likestilt arbeidsliv. Tildelte midler for 2025 settes på fond og
videreføres inn i neste budsjettperiode.

Bondens nettverk er en systematisk arbeidsmetode for å forebygge psykisk uhelse i landbruket og et sikkerhetsnett hvis en ulykke eller krise rammer en bonde. Nettverket består av ulike aktører som har en rolle når en slik situasjon oppstår.

Nettverket er også viktig i forebyggende sammenheng for å avdekke bønder som trenger hjelp. Målet med Bondens nettverk er å gi bonden en tryggere hverdag. Det er etablert Bondens nettverk i de fleste kommunene i Innlandet.

Innlandet fylkeskommune har bevilget 1 million kroner årlig for perioden 2025–2028. Midlene til Bondens nettverk skal gå til tiltak som er med på å støtte og sikre bondens helse.

T10 – Innbygger og talentattrahering for Innlandet gjennom økosystem-tilnærming.

Gjennom å delta i prosjektet, vil bedrifter, organisasjoner og kommuner bidra til å tiltrekke seg og beholde nye innbyggere i Innlandet. Dette skal de gjøre ved å samarbeide, bruke ny teknologi og ha en felles markedsføring av ledige stillinger og av Innlandet som bosted.

Bakgrunnen for prosjektet er at vi mangler arbeidskraft i Innlandet. Dagens arbeidsmarked er i stor grad preget av at folk flytter mellom bedrifter i regionen. Det er stor konkurranse om talentene innen teknologi og grønn industri. Bedrifter, kommuner og andre aktører har tidvis markedsført seg nasjonalt og da spesielt mot Oslo-regionen. I dette prosjektet skal de markedsføre seg mot det internasjonale arbeidsmarkedet.

Fylkesutvalget har bevilget 8 millioner kroner i regional medfinansiering til prosjektet for perioden ut 2026.

Arbeidslivet i Innlandet står overfor store kompetanseutfordringer når det gjelder omstilling til det grønne skiftet. Mangel på arbeidskraft innebærer at det er nødvendig å prioritere kompetanse inn mot offentlig og privat virksomhet som er viktige for den nødvendige omstillingen.

En kompetansestrategi og et oppdatert kunnskapsgrunnlag vil være viktige verktøy for Kompetanseforum Innlandet. Strategien skal erstatte tidligere regional planer: Regional plan for kompetanse og arbeidskraft, Hedmark samt Regional plan for kompetanse, Oppland og Regional plan for verdiskaping, Oppland.

Det bør vurderes om denne strategien skal benevnes Strategi for kompetanse og arbeidskraft.

Innlandets arbeidsliv har behov for kompetanse og arbeidskraft. Rullering av strategier/handlingsplaner bør også legge til grunn inkluderingsperspektivet knyttet til arbeidsliv og arbeidsplassutvikling.

Innlandsporteføljen og handlingsplaner for jord- og skogbruk
Bioøkonomistrategien og Biovalley-prosjektet er sluttført. Satsingene innen bioøkonomi videreføres i oppfølgingen av Innlandporteføljen og gjennom Tiltaksplan for jordbruket i Innlandet 2025–2030 og Tiltaksplan for skog- og tresektoren i Innlandet 2022–2025. Sistnevnte skal nå rulleres. Partnerskap for landbruk er en viktig arena.

Reiselivsstrategi for Innlandet
Ny reiselivsstrategi ble vedtatt av fylkesutvalget i juni 2025. Strategien har som mål å øke lønnsomheten i reiselivsnæringen.

I 2023 ble Nasjonalt fjellandbrukssenter etablert. Senteret har finansiering over statsbudsjettet og fikk finansiering fra Innlandet fylkeskommune i etablerings- og oppstartsfasen.

Senteret skal blant annet jobbe med møteplasser og formidling av kunnskap. Senteret samarbeider blant annet med Storsteigen videregående skole, som er landets eneste naturbruksskolen i en fjellkommune.

Storsteigen videregående skole tilbyr i tillegg til naturbruksutdanning fagskoleutdanning innen grovfôrbasert husdyrproduksjon for fjellandbruket og voksenagronom.

I regioner i fjellområder uten naturbruksskoler, er andelen gårdbrukere med landbruksutdanning lavere enn i Nord-Østerdalen, hvor Storsteigen er lokalisert.

Landbrukskontorene, faglaga i landbruket og landbruksorganisasjonene er sentrale aktører for å skape lavterskel møteplasser.

Mange distriktskommuner strever med rekruttering av fagfolk, særlig innenfor barnehage, skole, helse og sosial, plan og teknisk og kulturfeltet.

Et styrket samarbeid handler om å skape attraktive arbeidsplasser i distriktene gjennom å videreutvikle interkommunale, faglige samarbeid og nettverk. I tillegg må det satses på systematisk kompetanseutvikling for de ansatte.

Arbeidet knyttes til bygdevekstavtaler og lokalsamfunnsutvikling. T10 skal iverksettes og gjelder hele fylket. Dette handler om å rekruttere og beholde arbeidskraft.

Kommunene Engerdal, Trysil, Våler og Åmot har inngått avtale med staten om å prøve ut virkemiddelet bygdevekstavtale.

Hensikten med avtalen er å teste ut ny distriktspolitikk som fremmer vekst i de minst sentrale kommunene og som styrker samordninga av offentlige tiltak og virkemidler.

Innlandet fylkeskommune er også part i avtalen, som har som hovedmål å øke rekrutteringa til helsesektoren. Delmål for å oppnå dette handler om utdanning, rekruttering fra arbeidskraftreserven og boligsatsing.

2 millioner kroner til oppfølging.

Vi må forsterke samarbeidet mellom næringsklynger og kompetanse- og forskningsmiljøene om inkluderende arbeidsliv.

Formålet er å styrke innovasjon og nyskaping med vekt på arbeid for alle, grønne arbeidsplasser og digitalisering i regionene.

Gjennom prosjektet Innlandsporteføljen, er målet å identifisere grønne og innovative vinnerprosjekter med størst verdiskapingspotensial i Innlandet. Prosjektet drives av Innlandet fylkeskommune i samarbeid med Statsforvalteren i Innlandet og Innovasjon Norge Innlandet.

Les mer på innlandsportefoljen.no

NCE Manufacturing er en nasjonal kompetanseklynge for vareproduserende industri som organiserer ca. 60 industribedrifter fra Innlandet. De ivaretar klyngeledelse, næringspolitiske interesser og flere kompetanse- og utviklingsprosjekter. Læringsfabrikken er NCEs plattform for kompetanseutvikling – med fokus på opplæring, utdanning og etter- og videreutdanning.

Læringsfabrikken er etablert under eget navn og samler klyngens arbeid med kompetanse med vekt på videregående opplæring, samarbeid med Fagskolen Innlandet og ulike tilbud for etter- og videreutdanning.

Læringsfabrikken har et uttalt mål om å bli et nasjonalt kompetansesenter for industrifag. Satsingen har særlig fokus på styrket rekruttering til teknologiske og industrielle yrkesfag, reduksjon av frafall i videregående opplæring, samt sikring av tilgang på kvalifisert arbeidskraft i Innlandet.

Helt fra oppstarten i 2021 har bidraget fra fylkeskommunen har hatt stor betydning for utvikling av konseptet og etablering av aktivitetene i Læringsfabrikken gjennom samarbeidsavtale og leieavtale.

Støtten for utvikling i perioden 2021–2025 utgjør til sammen 8,9 mill. kroner.

Læringsfabrikken ble også tildelt stimuleringsmidler for oppfølging av Regional plan for det inkluderende Innlandet 2023/2024 for å tilrettelegge for inkludering i arbeidslivet gjennom ordningen Fagbrev på jobb.

Følgende kommuner var representert: Vestre Toten, Østre Toten, Gjøvik, Søndre Land og Hadeland.

Fylkestingets vedtak (PS 68/2025) 21.10.2025 ber om ny sak med informasjon om:

• bruk av tilbudet og hvordan Læringsfabrikken fungerer som del av den fylkeskommunale opplæringsstrukturen
• hvordan samarbeidet kan videreutvikles innenfor lovverk og eksisterende avtaler

Innlandsregionene Kongsvinger, Gjøvik og Hamar samt Gran kommune i Hadeland-regionen har geografisk nærhet til Oslo- og Akershusregionen, og mange innbyggere i Innlandet fylke arbeider også der.

Østlandssamarbeidet er en sentral samarbeidsarena, som i sin nye strategi fra desember 2024 prioriterer områdene samferdsel, her under regionforstørring og klima, energi og miljø. Innenfor den nasjonale satsingen Matnasjonen Norge, er Innlandet både en del av Osloregionen og Fjellregionen, som er arenaer for felles satsing på mat og reiseliv.

Osloregionens Europakontor i Brussel er et annet viktig møtepunkt der Østlandsfylkene samhandler innen Europa-politikken.

Innlandet fylkeskommune har samarbeidsavtale med Region Värmland, og vi samarbeider med Dalarna i Grensekomiteen Innlandet-Dalarna. Kommunene i Kongsvingerregionen samarbeider med nabokommunene i Vestre Värmland gjennom Grensekomiteen ARKO.

EU-programmet Interreg Sverige–Norge er både en politisk arena og et viktig finansieringsinstrument for felles strategiske satsinger på tvers av grensen.

Satsingen handler om samarbeid for å forsterke bo- og arbeidsregionene der vi fokuserer på sosial bærekraft, inkludering og rekruttering. Gjennom grenseoverskridende samarbeid og partnerskap skal partene:

• dele kunnskap og erfaringer
• utvikle et konkurransedyktig næringsliv gjennom kompetanseutvikling og grønn omstilling
• samordne utviklingsstrategier
• utvikle livskraftige lokalsamfunn med balansert alderssammensetning
• øke det kulturelle utbyttet

Fylkeskommunen har et omfattende europapolitisk engasjement med aktiv deltakelse i flere europeiske organisasjoner og nettverk.

Fylkestinget har med budsjettvedtak for 2025 vedtatt å styrke fylkeskommunens internasjonale engasjement ytterligere med bakgrunn i den geopolitiske situasjonen. Dette gjør internasjonalt samarbeid, høyaktuelt, både interskandinavisk og europeisk.

Det gjelder forsvar, sikkerhet og beredskap, men i særdeleshet samarbeid og interessearbeid med tanke på handel og næringsliv. Flertallet i fylkestinget mener at det trengs økt kunnskap og kompetanse både regionalt og kommunalt, slik at engasjement, virkelighets- og behovsforståelse imøtekommer dagens og framtidige utfordringer.

Strategi for Innlandet fylkeskommunes internasjonale arbeid (PDF, 4 MB)

Det vil bli utviklet en ny kunnskapsbase om boligsituasjonen i Innlandet. Denne er tenkt å være til nytte for kommunene i deres planlegging og boligutvikling. Kunnskapsbasen vil også være til hjelp for prosjektene Bolig for velferd og Boligutvikling i distriktene.

Dette er et samarbeid på velferdsområdet, hvor boligsosialt arbeid og innsatsen mot barn, unge og barnefamilier sees i sammenheng.

Boligsosialt arbeid retter seg mot kommunens helhetlige boligpolitikk, planarbeid og organisering. Det handler om å skaffe bolig for vanskeligstilte samt boligtilgang for ulike oppfølgingstjenester som jobber for bolig på individnivå. Behovet er forsterket gjennom økt mottak av flyktninger, og temaet er satt tydeligere på dagsorden gjennom boligsosial lov som trådte i kraft sommeren 2023.

Det tilbys bistand til kartlegging, veiledning og erfaringsdeling mellom kommunene via tema- og fagnettverk samt kunnskapssamlinger.

Nye innbyggere som kommer som innvandrere eller flyktninger er viktig for befolkningsutviklingen i fylket. Også i 2024 har det vært vekst i Innlandets folketall. For mange av kommunene i Innlandet har bosetting av ukrainske flyktninger bidratt til befolkningsvekst.

Det er viktig at nye innbyggere blir tatt godt imot med tilgang til helsetjenester, skole og utdanning. Unge tilflyttere er opptatt av godt oppvekstmiljø, mulighet til en sikker jobb og gode kommunale tjenester. Kommunene bør synliggjøre jobbmuligheter, samt jobbe for åpne og inkluderende lokalsamfunn.

Innbyggerne ønsker å føle seg trygge og verdsatte. Når de unge voksne eventuelt etablerer seg, blir arbeid og bolig- og familiemotivene viktigere.

Vi jobber direkte sammen med kommunene i forbindelse med anmodning om bosetting og integrering. Det er etablert ledernettverk for bosetting- og flyktningarbeidet i kommunene og ett for
saksbehandlere. Innlandet fylkeskommune koordinerer disse nettverkene, der det er kommunene som tar stilling til temaer som til enhver tid er aktuelle for dem.

Det er også samarbeid med kommuner om frivilligheten som arena for inkludering. 

Medvirkning i kommunenes plan- og utviklingsarbeid er både nødvendig og lovpålagt. Kommunale og interkommunale råd er sentrale i dette arbeidet, eksempelvis ungdomsråd, flerkulturelle råd, eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

En satsing for å styrke arbeidet i de lokale og interkommunale rådene handler om kompetanseutvikling både for sekretariat og rådsmedlemmer. De fylkeskommunale rådene vil ta en rolle og å bidra til inspirasjon, kunnskaps- og erfaringsdeling, samt nettverksbygging på tvers av kommunegrenser og mellom forvaltningsnivåene.

For å bidra til at ungdomsrådene i kommunene har best mulig forutsetninger for å kunne medvirke på en god måte, legges det til rette for et regionalt nettverk for ungdomskoordinatorene. Dette skal være en arena for å bli kjent med hverandre, dele erfaringer og for felles kompetanseløft.

Arenaen vil i hovedsak være digital, men det kan også legges opp til fysiske samlinger. Målet er å få en mer helhetlig tilnærming til barn og unges medvirkning i Innlandet.

For å styrke omdømmet til Inn på Tunet (IPT) som et kvalitetssikret og aktuelt velferdstilbud, skal det gjennomføres et kommunikasjonsprosjekt rettet mot kommuner og andre relevante målgrupper for tilbudet. Prosjektet skal ha som mål å synliggjøre IPT som en løsning på samfunnsutfordringer knyttet til utenforskap, psykisk helse, arbeidstrening og demensomsorg, og fremheve gårdene i Innlandet som en unik arena for mestring, utvikling og trivsel.

Tiltak i prosjektet vil inkludere etablering av en kommunikasjonsplan og strategi, produksjon av innhold/video og markedsføring i relevante kanaler. Andre relevante tiltak kan også være gjennomføring av 1–2 inspirasjonssamlinger i 2026 rettet mot relevante målgrupper i Innlandet.

Dette er en satsing initiert av Pensjonistforbundene i Hedmark og Oppland. Målet er å sikre bedre inkludering av eldre. Det handler om å skape gode, trygge møteplasser og fellesskap. Sosialt liv og aktivitet vil styrke helse og livskvalitet både for de som bidrar og deltar.

Pensjonistforbundene vil i samarbeid med Innlandet fylkeskommunes eldreråd, kommuner, lokale eldreråd og lokale frivillige organisasjoner stimulere og forsterke aktivitet og møteplasser for eldre og på tvers av generasjoner.

Fylkesutvalget behandlet sak i oktober 2025: PS 115/2025

En samarbeidsavtale mellom Innlandet fylkeskommune og Pensjonistforbundene i Hedmark og Oppland for perioden 2026-2029 skal sikre forsterket innsats og utvikling av nye samhandlingsformer.

Satsingen sees også i sammenheng med Frivillighetsstrategien og handlingsplanen for oppfølging av denne.

Regionale ungdomssatsinger skal gi gode fritidstilbud på tvers av kommunegrenser, for og med ungdom. Satsingene er tverrfaglige, og de fungerer som nettverksbyggere på ungdomsfeltet i kommunene og regionene gjennom sentrale samarbeidspartnere. Satsingene er ulikt organisert og tilpasset regionale forhold, og ungdomsmedvirkning er høyt prioritert.

Fem regioner i den vestlige delen av Innlandet har utviklet disse satsingene med støtte fra fylkeskommunen over mange år, og de er godt forankret i kommunene og regionene.

I 2023 ble det startet opp fire nye satsinger i den østlige delen av Innlandet. Disse er i startfasen og godt i gang med arbeidet.

Satsingene er viktige nettverksbyggere på ungdomsarbeid i regionene og jobber for gode lavterskel og inkluderende tilbud og aktiviteter for ungdom i Innlandet.

Alle de ni regionale ungdomssatsingene støttes av fylkeskommunen gjennom treårige avtaler 2023–2025.

Vi må styrke Glomdalsmuseet som kompetanse- og formidlingssenter for urfolk, nasjonale minoriteter og kulturelt mangfold for hele Innlandet, gjerne som et nasjonalt senter slik fylkestinget foreslo i sin høringsuttalelse til Stortinget om Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

I 2024 inviterte museet sammen med fylkeskommunen blant annet til en felles konferanse for alle de nasjonale minoritetene og samene, for første gang ble skogfinnenes dag og de reisendes dag markert med fellesarrangementer på museet i Elverum og en egen samisk aktivitetspark ble åpent ved Blokkodden villmarks-museum i Engerdal.

Planen er å etablere parken «De åtte årstiders folk» også på Glomdalsmuseet så snart det er økonomisk løsbart.

Nettverk og samarbeid med andre museer, kulturinstitusjoner, fylkeskommunen og andre om formidling om det flerkulturelle skal fortsette og utvikles.

Årlig bevilgning i 2025 og 2026 er 800 000 kroner.

Innlandet fylkeskommune vedtok i februar 2026 en ny frivillighetsstrategi med visjonen om at frivillige lag og foreninger skal skape inkluderende og trygge fellesskap. Målet er en sterk, selvstendig og mangfoldig frivillig sektor i hele fylket. Strategien bygger på frivillighetens uavhengighet, og målet er å legge til rette for bred deltakelse og økt rekruttering av grupper som deltar lite i dag.

Strategien skal styrke fylkeskommunens samarbeid og dialog med frivillig sektor, og sikre gode rammevilkår gjennom forutsigbar økonomi, tilgang til møteplasser og anlegg og partnerskap i prosjekter. Det er også en intensjon å få til bedre samordning og forenkling av støtteordninger.

Satsingsområder fram mot 2034:

• Samarbeid og samskaping, blant annet avklare hvordan arbeidet internt skal organiseres
• Møteplasser, nettverk og kompetanseutvikling, inkludert et frivillighetsseminar i 2026
• Synlighet og anerkjennelse av frivillig sektor
• Rekruttering og inkludering, blant annet se på hvordan vi i større grad kan mobilisere de mange eldre i Innlandet, som er en ressurssterk gruppe
• Gode rammebetingelser, særlig økonomi og tilgang på lokaler og anlegg
• Samordning, forenkling og utvikling av relevante tilskuddsordninger blir sentralt

Handlingsprogram knyttet til Frivillighetsstrategien er under utarbeidelse

Innlandet fylkeskommunes folkehelse- og livskvalitetsstrategi skal gi mål og retning for det systematiske folkehelsearbeidet i fylket i tråd med revidert folkehelselov og nasjonal livskvalitetsstrategi.

Strategien skal gi rammer for folkehelsemidler (folkehelseprogrammet og ABC for god psykisk helse) som allerede fra 2026 kommer inn i rammen til fylkeskommunen.

Strategien skal belyse hvordan livskvalitet kan være et mål på og for samfunnsutviklingen. Arbeidet innebærer nettverksarbeid nasjonalt og regionalt.

Innlandet fylkeskommune deltar i Fremsam – WHOs norske nettverk for helsefremmende samfunn. Her arbeides det med livskvalitetsøkonomi og -budsjett sammen med andre fylker og kommuner basert på erfaringer fra blant annet New Zealand, Wales, Skottland og Island. En del av arbeidet vil være å vurdere om det skal utarbeides et livskvalitetsbudsjett (wellbeing economy) basert på internasjonal og nasjonal utvikling på området.

Program for folkehelsearbeid i kommunene handler om å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet i barnehager, skoler og nærmiljø. Programmet vil inngå i delen om barn og unge i livskvalitetsstrategien. Fra folkehelseprogrammet er det bevilget 34 millioner kroner til Innlandet for perioden 2024–2026.

Strategien skal i tillegg bidra til tverrsektorielt samarbeid og understøttelse av kommunene for et samfunn der flest mulig opplever god livskvalitet. Den erstatter Folkehelsestrategi for Hedmark og Regional plan for folkehelse i Oppland.

Vi må utvikle fornyet strategi og satsing for å sikre universell utforming både innenfor fylkeskommunens egne ansvarsområder (skole, tannhelse og kollektivtransport) men også som samfunnsutvikler i utviklingen av tilgjengelige og inkluderende lokalsamfunn. Dette må koples til vår rolle som veileder og rådgiver knyttet til kommunenes plan- og utviklingsarbeid gjennom veiledning, dialog og ulike tiltak og tilskuddsordninger.

Universell utforming handler om at alle kan delta i et bredt perspektiv. Det handler både om å endre holdninger, øke kompetanse, bedre kommunikasjon, og fysisk tilrettelegging. Satsingen innebærer tilgjengelighet og mulighet for alle til å delta innenfor:

• kompetanse og livslang læring
• arbeidsliv og arbeidsplassutvikling
• lokalsamfunn, møteplasser og kultur
• universelle reiselivsdestinasjoner (for eksempel samarbeidet om utvikling av Beitostølen)

Strategiarbeidet kobler på fagmiljøet på Beitostølen Helsesportssenter og Øystre Slidre kommune. Forskningsprosjektet ACCESSTOUR, i regi av Nordlandsforskning er aktuell for å øke kunnskap om bærekraftige lokalsamfunn og naturbaserte reiselivsdestinasjoner. Satsingen knyttes også til arbeidet som skjer gjennom «Mulighetens arena» i regi av Beitostølen Helsesportsenter (L13).

Beitostølen Helsesportsenter (BHSS) etablerte i 2024 en arena og møteplass for tilpasset fysisk aktivitet, paraidrett og inkludering i Innlandet. Dette er et møtested for utveksling av fag og siste nytt innen inkludering, tilpasset fysisk aktivitet, paraidrett og universell utforming. Det vil handle om inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser, innovasjon, kompetanseutvikling og samarbeid med lokalsamfunn, nasjonale og regionale aktører.

BHSS ønsker et samarbeid med Innlandet fylkeskommune for at Innlandet skal oppleves og bli kjent som et åpent og inkluderende samfunn for alle, både økonomisk, sosialt, kulturelt og etnisk. Tiltaket har også som formål at Ridderrennet og Ridderuka styrker sin attraktivitet og relevans.

Kompetanse- og erfaringsdeling om tilpasset fysisk aktivitet kombinert med medisinsk, pedagogisk og sosialfaglig veiledning og oppfølging vil stå sentralt. Gjennom søkelys på pasientens ressurser og muligheter, er målet å bidra til varig aktivitet og deltakelse, samt økt helsekompetanse og relevante innsikter med overføringsverdi til dagliglivsarenaer i lokalmiljøet. Videre er det et mål om å demonstrere styrken i, motivere til og hente ut konkrete effekter av målrettet frivillig innsats satt i system. «Mulighetens arena» arrangeres over flere dager i mars/april samtidig med Ridderuka.

Programmet er formidling av kunnskap, utveksling av erfaringer og debatt. Videre vil det være en hjelpemiddelarena for leverandører av utstyr. Dette skal være et møtested der man kobler fag, interessepolitikk og siste nytt med målgrupper for inkludering, paraidrett og universell utforming.

Det lyses ut en anbudskonkurranse for samkjøringstjenester i Innlandet, med mål om å sette i gang inntil fire piloter i løpet av våren 2026. Pilotprosjektene utvikles med økonomisk bærekraftige forretningsmodeller for spredtbygde og tettbygde områder og medfinansiering fra lokale samarbeidspartnere, som muliggjør implementering i hele Innlandet.

Samkjøring betyr å dele en bilreise med andre som skal samme vei. En samkjøringstjeneste er en tillitsbasert tjeneste, hvor en privat sjåfør tilbyr andre å sitte på i egen bil, på samme strekning som hen selv kjører. Formidling av reisene foregår gjennom en app på telefonen.

Målet for samkjøringstjenester er å øke mobilitetstilbudet for innbyggerne ved å fylle ledige seter i personbiler, samt å redusere kø og trengsel, og å oppnå CO2-reduksjon i områder hvor dette er relevante problemstillinger.

Aktuelle målgrupper er pendlere, ungdom og studenter, eldre og miljøbevisste reisende.

Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren komme tilbake med egen sak om evaluering og revidering av forskrift.

Utredningen bør belyse om ordningen treffer målgruppene, om rammen er tilstrekkelig, og om søknadsprosessen er god nok. Evalueringen må ses i sammenheng med nye sentrale retningslinjer.

Følgende strategier og handlingsplaner har relevante oppfølgingspunkter for å forsterke den sosiale bærekraft-dimensjonen, inkludering og tilgjengelighet:

Mobilitetsstrategi for Innlandet 2021–2030 (PDF, 9 MB)
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune ved Samferdsel

Handlingsplan for fylkeskommunens kollektivtransport 2023–2026  (PDF, 2 MB)
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune ved Samferdsel

Handlingsprogram for fylkesveger 2022–2025 (PDF, 7 MB)
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune ved Samferdsel
Fylkestinget behandlet saken i oktober 2025 (PS 76/2025)

Kulturstrategi for Innlandet fylkeskommune (PDF, 21 MB)
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune ved Kultur

Bredbånd i hele Innlandet – offentlig støtte til bredbåndutbygging
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune ved Næring og internasjonalt samarbeid

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2022–2025 (PDF, 3 MB)
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune ved Samferdsel
Behandles i trafikksikkerhetsutvalget i mars 2026, og deretter i fylkestinget i april 2026.

ESIRA er et Horisont-prosjekt som er gitt bevilgning for fire år 2024–2027. Prosjektet er rettet mot sårbare grupper og sosial økonomi. Prosjektet dekker ni ulike regioner i Europa og ledes av forskere ved Universitetet i Burgos.

Fra Norge deltar Innlandet fylkeskommune sammen med Universitetet i Innlandet/Østlandsforskning. I Innlandet er det Kongsvinger-regionen som er valgt ut som pilotområde. Det skal utvikles og igangsettes fem pilotprosjekter i Kongsvinger-regionen frem mot 2027.

Formålet er å skape bedre forståelse og økt kunnskap om marginalisering og utenforskap i rurale områder og kunnskap om hvordan man kan forbedre sosial inkludering. I Innlandet er det fokus på mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Satsingen skal resultere i økt kunnskap som grunnlag for:

• bedre rammeverk for politikk og styring for sosial inkludering i rurale områder
• bedre sosial integrasjon, bedre utvalg av tilbud og bedre tilgang til tjenester for personer i sårbare situasjoner i rurale områder
• flere økonomiske muligheter og utvikling av sosialt entreprenørskap i rurale områder

Dette er en satsing som skal legge til rette for økt attraktivitet for distriktskommuner, både som bosted, for arbeidsplasser og besøkende. Det handler om sentrumsopprusting, boligutvikling, møteplasser og frilufts- og aktivitetsområder, lokal kultur og kulturarv og service- og arbeidsplasser/næringsutvikling.

Arbeidsprosessene krever bred involvering og medvirkning for å sikre deltakelse, eierskap og inkludering. For å styrke distriktskommuners evne til å drive lokalt utviklingsarbeid, er det viktig med tilførsel av ressurser og kompetanse. Det skjer gjennom bidrag fra en fylkeskommunal tilskuddsordning for lokal samfunnsutvikling, tilbud om kompetanseheving og tilgang til god tverrfaglig veiledning og koordinering. Satsingen ses i sammenheng med Bygdevekstavtalen i Sør-Østerdal (A9).

Prosjektet skal stimulere til utvikling av et godt og variert boligtilbud i kommuner med svake boligmarkeder. Det trengs boliger til en aldrende befolkning og rekruttering av arbeidskraft både gjennom nybygging og oppgradering av eldre bygningsmasse

For å lykkes, kreves helhetlig lokal boligpolitikk forankret i kommunenes planverk og økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor om realisering av boliger. Det søkes bidrag fra Husbankens utviklingsmidler til kommunale prosjekt i 2023 og 2024.

Oppstart skjedde i Valdres- og Nord-Østerdal-regionene med utvikling av regionalt samarbeid, kompetansebygging, veiledning, erfaringsutveksling og bidrag til realisering av prosjekter.

Prosjektet er evaluert, og blir nå videreført og utvidet slik at flere kommuner kan delta.

Nærbutikken er viktig som møteplass og for folks tilgang til dagligvarer og velferdstilbud i små og spredtbygde distriktssamfunn. Fylkeskommunen har derfor satt i gang et prosjekt i samarbeid med Distriktssenteret for å styrke kunnskapen og samarbeidet om nærbutikken i lokal samfunnsutvikling i Innlandet.

Arbeidet bygger på erfaringer fra andre prosjekt, blant andre «Framtidas nærbutikk», der Joker Finnskogen på Svullrya og Grue kommune deltok som én av tre butikker. Prosjektet omfatter også et forsøk på å utvikle en nasjonal sertifiseringsordning for bygdelivsbutikker som verktøy for videreutvikling og styrking av nærbutikken i små lokalsamfunn.

Det er rekruttert fem butikker/kommuner i Innlandet som samarbeider i utviklingsarbeidet og er piloter i prosjektet.

I Mjøsbyen samarbeider vi for å utvikle en mer konkurransedyktig og bærekraftig region med attraktive og levende byer og tettsteder. Det jobbes også for å tilrettelegge for et godt og miljøvennlig transportsystem som knytter regionen tettere sammen og som bidrar til at flere reiser kollektivt, sykler og går.

Grunnlaget for arbeidet er en felles areal- og transportstrategi og nullvekstmål for persontrafikk. Denne er vedtatt i alle de 11 kommunene i samarbeidet og Innlandet fylkeskommune.

Se Mjøsbyen

Fylkestingets vedtak tilknyttet Økonomi- og handlingsplan 2026-2029 understreker at dette er et godt utgangspunkt for videre dialog om og koordinering av framtidige samferdselsutfordringer. Veien videre går imidlertid ikke gjennom dagens samarbeidsform.

Samarbeidsprosjektet Mjøsbyen i dagens form avsluttes når samarbeidsavtalen går ut: PS 100/2025

Arbeid for en mer konkurransedyktig og bærekraftig region, med attraktive byer og tettsteder i Mjøsområdet kan skje gjennom interkommunale politiske råd og ATP-samarbeid og med økt fokus på

• prioriteringer til Nasjonal transportplan
• kollektivsatsing
• handlingsprogram for fylkesveger

Gjenstående tid av avtaleperioden bør benyttes til å finne effektive samarbeidsarenaer mellom Mjøsbyene.

By-samarbeidene er en arena for samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen, statlige aktører og lokalt næringsliv for å bidra til at Innlandet er et attraktivt og bærekraftig fylke å bo i, finne arbeid i og besøke.

Intensjonen er å forsterke miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft i by- og regionsentrene. Hvert by-/regionsentersamarbeid utvikler sin egen areal- og transportstrategi med mål for byutviklingen på kort og lang sikt.

For å sikre oppfølging av strategiene, er samarbeidene nedfelt i en forpliktende 4-års avtale. By-samarbeid som i perioden 2022–2025 har hatt en slik avtale, er regionsenterbyene: Otta, Vinstra, Lillehammer, Gjøvik, Raufoss, Fagernes og Kongsvinger. Alle by-samarbeidene fornyer avtalene og viderefører samarbeidet for neste avtaleperiode 2026–2029.

I Elverum og Tynset er det nylig etablert by-samarbeid, som i løpet av 2026 vil ferdigstille en areal- og transportstrategi med mål om inngåelse av samarbeidsavtale innen utgangen av året. Fylkesutvalget har videre bedt om at det blir tatt initiativ til et by-samarbeid med Hamar kommune.

Vi må styrke og videreutvikle by- og regionsentrene og deres interaksjon med omkringliggende lokalsamfunn. By- og regionsentrene har alle store distrikter omkring og er viktige for sosial bærekraft og inkludering i Innlandet. Det er her vi finner et større tilbud: skoler, høgskole- og karrieresentra, konsentrasjon av arbeidsplasser/faglige klynger, service og kultur- og fritidstilbud.

Regionale flerbruksanlegg, friluftsområder, møteplasser og arrangement er en del av denne satsingen. Dette er viktig fysisk og sosial infrastruktur som sikrer deltakelse og inkludering. Det er naturlig å kople dette til samarbeidet til byenes og regionsentrenes areal- og transportstrategier.