2.1 Utfordringer og muligheter i Innlandet

Oppvekst og utdanning

Barn og unge er Innlandets framtid. De skal oppleve en trygg og god oppvekst.

Det innebærer at de har et trygt og omsorgsfullt hjem, får tilgang til trygg og god barnehage og en skole som er trygg og faglig god. Utdanningstilbud og tilgang til gode og inkluderende utdanningsløp er en forutsetning for god gjennomføring av videregående skole og studier. Det vil redusere ulikheter knyttet til grunnleggende sosiale forhold som utdanning og økonomi.

Tilgjengelighet og mulighet for alle til å delta

Mulighet til å delta i barnehage, SFO, skole og utdanning skal gjelde alle, uavhengig av funksjon. En inkluderende barndom og oppvekst må kunne gi tilgang på godt utformede universelle institusjoner og uteplasser og løsninger. Det er avgjørende for inkludering og deltakelse.

Det er nedfelt i Likestillings- og diskrimineringsloven at samfunnslivet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Likestilling betyr i denne sammenhengen likeverd, like muligheter og like rettigheter og forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging.

Vi viser også i denne sammenhengen til FNs Barnekonvensjon artikkel 2 som handler om at ingen barn skal oppleve diskriminering.

Det er nasjonale ambisjoner om å lage bedre og mer inkluderende utdanningsløp og vurdere nødvendig regelverksendringer: Stortingsmelding nr. 21 2020-2021: Fullføringsreformen.

Unge som ikke er i utdanning eller arbeid

Å gjennomføre videregående opplæring er nøkkelen til å komme videre i utdannings- eller arbeidsliv.

De siste årene har gjennomføringen ved de videregående skolene fylket hatt en svært positiv utvikling. Innlandet er nå blant fylkene i landet med høyest gjennomføringsgrad.

Det er likevel en stor utfordring at det er for mange unge som verken er i utdanning eller jobb. Vi må legge til rette for at de får mulighet til å gjennomføre utdanning, og deretter delta i arbeidslivet.

Kultur for læring

Befolkningen i Innlandet har generelt lavt utdanningsnivå, men her er det også store regionale forskjeller.

Forskning viser at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas mulighet for å fullføre skoleløpet.

Innlandet må bygge en sterkere kultur for læring for å skape positive holdninger til utdanning og kompetanse. Dette vil bidra til å forsterke inkludering og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

I Innlandet er det regionale forskjeller når det gjelder holdninger til betydningen av utdanning og kompetanse.

Livslang læring

Karriere Oppland Lillehammer/Mustang Singh Samfunnsendringer gjør at folk trenger påfyll av kunnskap gjennom hele livet. Derfor er det viktig med et godt tilpasset, relevant og treffsikkert opplæringstilbud.

Årlig utgjør nyutdannede kun tre prosent av de sysselsatte. Det betyr at 97 prosent kan trenge kompetansepåfyll i et livslangt perspektiv. Det vil være behov for formelle og uformelle kompetansetilbud. Både korte, intensive kurs og lengre utdanning er aktuelt.

Studie- og høyskolesentrene er sammen med de ni karrieresentrene i Innlandet viktige tilbydere av karriereveiledning, både til enkeltmennesker, næringsliv og virksomheter.

Å heve språkkompetanse og digital kompetanse hos den voksne delen av befolkningen, styrker muligheten til å delta i yrkes- og samfunnsliv. Dette gir økt sosial mobilitet og økonomisk selvstendighet. Tilpasset og rimelig læringstilbud vil hindre utenforskap, bidra til god sosial utvikling og at ingen blir utelatt.

Kommunenes voksenopplæring, karrieresentrene og høgskolene i regionen er sentrale aktører for å sikre tilpasset livslang læring for alle. Arbeidslivet er i stadig endring. For å kunne delta i arbeidslivet, er folk avhengig av at de får muligheten til å utdanne seg for å møte disse endringene.

I tillegg har frivillige organisasjoner og studieforbund ulike kurstilbud og aktiviteter som kan bidra til læring og utvikling gjennom livet.

Helhetlig opplæringsløp gjennom tverretatlig samarbeid

Utdanning er samfunnets viktigste bidrag til barn og unges utvikling. Slik får de kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å delta i fremtidens arbeidsliv.

Derfor er det viktig å rette innsatsen mot sammenhengene fra barnehage til høyere utdanning og arbeidsliv. Det er spesielt i overgangene at barn og unge er sårbare.

Tettere samarbeid mellom Statsforvalteren, fylkeskommunen, kommunene og andre utdanningsaktører er viktig. Dette bidrar til at barn og unge mestrer utdanningsløpet og at færre faller utenfor.

Samarbeid mellom skole, arbeidsliv og samfunnsliv

Tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv er sentralt for at barn og unge skal mestre og trives gjennom hele opplæringsløpet. Samarbeidet kan gjøre opplæringen mer praktisk og virkelighetsnær.

Slik får elevene større forståelse og innsikt i arbeidslivet de etter hvert skal delta i. Samtidig kan dette inspirere til deltakelse i lokalt og regional arbeidsliv. Samarbeid med kultur- og næringsliv er sentralt for å fremme innovasjon og skaperkraft hos de unge. En sterkere gründerkultur kan skapes ved å ha entreprenørskap som tema i hele utdanningsløpet.

Alternative lærings- og inkluderingsarenaer

Frivillige organisasjoner og studieforbund er viktige aktører. De kan lage alternative opplæringsarenaer for innbyggere med ulike interesser og behov. Disse organisasjonene er verdifulle fordi de legger andre rammer for opplæring og inkludering enn læring i det tradisjonelle klasserommet.

Arbeids- og inkluderingsbedriftene er viktige aktører for tilrettelegging for å sikre tilknytning til arbeidslivet. Andre sentrale lærings- og inkluderingsarenaer er bibliotek, arkiv, Den kulturelle skolesekken, muséer og kulturarrangementer.

Sterke kunnskapsmiljøer med to fagskoler, høgskole og universitet

Unge i Innlandet har store muligheter for utdanning både på fagskole-, høgskole- og universitetsnivå. Det er viktig at disse institusjonene har gode og relevante studietilbud. Dette gjør det attraktivt å søke seg dit, både fra Innlandet og resten av landet.

Desentraliserte og fleksible etter- og videreutdanningstilbud på høyere nivå gir mulighet til å ta utdanning der man bor. Gode tilbud innen høyere utdanning vil føre til at flere unge bosetter seg i regionen etter endt utdanning. Det forutsetter at studietilbudene er tilpasset kompetansebehovet hos det regionale arbeidsmarkedet.

2.2 Strategier

​Innbyggere

 Barn og unge må sikres en trygg og god oppvekst allerede fra tidlige barneår. Det må også gis mulighet for kompetanseutvikling hos den enkelte gjennom hele livet. Dette er fundamentet for å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv.

Vi må bygge en sterkere kultur for læring og skape positive holdninger til utdanning og kompetanse. Da må vi ha gode, tilpassede tilbud.

Innovasjon og utvikling

Et samfunn i stadig endring trenger nye løsninger. Det kan skje gjennom økt samarbeid og tilrettelagt forskning og utvikling.

Nye løsninger skapes også gjennom inkludering av dem med annerledes kunnskap og erfaring.

​Infrastruktur og arenaer

 Fundamentet for kompetanseutvikling i hele fylket ligger i utdanningstilbudenes tilgjengelighet.

Det handler også om alternative opplæringsarenaer som legger andre rammer for inkludering og læring.

Den digitale infrastrukturen er grunnleggende for fleksible, tilgjengelige og desentraliserte tilbud.

Handlingsprogram

Gå rett til handlingsprogrammet for tema kompetanse og livslang læring:

Fylkessatsinger

Distriktssatsinger

By- og regionsentersatsinger