1.1 Hvorfor en regional plan for det inkluderende Innlandet?

Ny plan skal sette retning for samfunnsutviklingen og bidra til en felles inkluderingsdugnad. Innlandet skal oppleves som et åpent og inkluderende samfunn for alle, både økonomisk, sosialt, kulturelt og etnisk.

I denne regionale planen betyr inkludering å delta på like vilkår i sosiale fellesskap, ha like muligheter for å mestre og ha reell innflytelse på reglene i fellesskapet. Inkludering innebærer at du kan ta utdanning, delta i arbeidslivet og i sosialt og kulturelt hverdagsliv.

Innlandsstrategiens føringer for ny regional plan:

• tilbud om gode og tilpassede utdanningsløp og mulighet for å lære hele livet
• et velutviklet arbeidsliv med plass for alle
• attraktive og levende byer og lokalsamfunn med
  • et variert og rikt kunst- og kulturliv med tilbud til alle
  • en stor og mangfoldig frivillig sektor som stimulerer til deltakelse og livskvalitet

Kompetanse og livslang læring: Dette er fundamentet for å kunne delta i arbeid- og samfunnsliv. Barn og unge er Innlandets fremtid. Planen skal bidra til å utjevne sosiale og økonomiske ulikheter gjennom god inkludering i barnehage, skole og videre utdanning. Den skal også bidra til at oppveksten preges av åpenhet, tilhørighet og respekt. Vi må sikre gode oppvekstsvilkår slik at barn og unge opplever omsorg, inkludering, mestring og utvikling.

Ferskvann Innlandet har en stor andel eldre innbyggere, og flere kommuner opplever befolkningsnedgang. Et samfunn i stadig endring krever at både de som står i og utenfor arbeidslivet, kan oppdatere sin kompetanse i tråd med utviklingen.

Arbeidsliv og arbeidsplassutvikling: Et velutviklet og inkluderende arbeidsliv med plass for alle er nøkkelfaktoren som sikrer økonomisk og sosial trygghet. Det motvirker sosiale forskjeller og fremmer deltakelse og god folkehelse.

Folkehelse handler om hvordan det står til i befolkningen eller grupper av befolkningen. Det handler om fravær av sykdom og positive aspekter som mestring, trivsel og livskvalitet. 

Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal bli utelatt. Et mangfoldig og inkluderende arbeidsliv vil hindre utenforskap, skape tilhørighet og trivsel og utjevne forskjeller. Det handler om å skape et fremtidig arbeidsliv med kultur for inkludering og mangfold.

Utenforskap handler om at en person eller en gruppe står utenfor samfunnet for eksempel ved at de ikke deltar i arbeidslivet, tar utdanning eller at de mangler språklig eller kulturell tilknytning til samfunnet.

Lokalsamfunn, møteplasser og kultur: Attraktive og levende byer og lokalsamfunn er viktig for både innbyggere, næringsliv og besøkende. Det er viktig med tilgang til relevante jobber, service og tjenester samt et godt boligtilbud for alle.

Levende lokalsamfunn formes i samarbeidet mellom det offentlige, innbyggere, lokalt kultur- og næringsliv og frivillige organisasjoner. Gode og tilgjengelige møteplasser og aktiviteter bidrar til å skape levende steder. Lag og foreninger er sentrale arenaer for inkludering, deltakelse og fellesskap i lokalmiljøet.

1.2 Planens oppbygging

Innlandsstrategien redegjør for utviklingstrekk, utfordringer og muligheter innen satsingsområdene innbyggere, innovasjon, inkludering og infrastruktur.

Regional plan konkretiserer mål, strategier og handling for å oppnå et mer inkluderende samfunn.

Planen har tre satsingsområder som det er utviklet strategier for:

• innbyggere
• innovasjon
• infrastruktur.

På denne måten vil planen følge opp Innlandsstrategiens tverrfaglige tilnærming og gi oss en rød tråd fra Innlandsstrategien til ny regional plan.

1.3 Hva ønsker vi å oppnå?

Utviklingen av det inkluderende Innlandet skal bygge på visjonen som er nedfelt i Innlandsstrategien: Innlandet – eventyrlige muligheter. Denne visjonen skal vi ha som ledestjerne i arbeidet.

Hovedmålet er:

Hva betyr dette?

Et bærekraftig samfunn handler om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Dette er nedfelt i FNs 17 bærekraftsmål. Regional plan for det inkluderende Innlandet handler i hovedsak om sosial og økonomisk bærekraft.

Planen prioriterer følgende av FNs bærekraftsmål:

Bærekraftsmål 4 God utdanning

Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle.

 

Bærekraftsmål 8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. 

 

Bærekraftsmål 10 Mindre ulikhet

Redusere ulikhet i og mellom land.

 

 

Bærekraftsmål 11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn

Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.

 

 

Hva er et sosialt bærekraftig samfunn?

Sosialt bærekraftige samfunn er preget av tillit, trygghet, tilhørighet og lik tilgang til goder som arbeid, utdanning og gode nærmiljøer. De fysiske omgivelsene er med på å sette rammer for dette. Sosial bærekraft handler om å fremme en samfunnsutvikling der vi fokuserer på livskvalitet og det sosiale livet.

Sosialt bærekraftige samfunn skapes ved å:

• sette menneskelige behov i sentrum
• gi sosial rettferdighet og like livssjanser for alle
• legge til rette for at mennesker som bor i lokalsamfunnet kan påvirke forhold i nærmiljøet og ellers i kommunen
• legge til rette for deltakelse og samarbeid

Livskvalitet handler både om materielle levekår og hvordan livet oppleves. Kort sagt er livskvalitet lykkefølelse og tilfredshet med livet over lengre tid.

Livskvalitet er også knyttet til andre mål på helse, som fysisk og psykisk helse, sosial støtte og generelle livsstilsvalg.

God livskvalitet er en felles verdi som fremmer folkehelse og fellesskap. Det kan bidra til en mer bærekraftig samfunnsutvikling.

Den økonomiske bærekraften i samfunnet

Sunn og langsiktig økonomisk utvikling er tuftet på bærekraft innen miljø og det sosiale liv. For å oppnå god økonomisk utvikling, kreves det god balanse i samfunnets sosiale utvikling.

Økonomisk bærekraft handler om å delta i arbeid og verdiskaping. Forutsetningene for deltakelse er knyttet til livskvalitet, god helse og utdanning.

Innovasjon og samhandling i samfunnet

Innovasjon må forstås i et bredt samfunnsutviklingsperspektiv. Nye utfordringer krever nytenking, omstilling og samhandling fra både private, offentlige og frivillige aktører. Innovasjon handler også om tjenesteinnovasjon, former for samhandling og samskaping og politisk nyskaping.

Samskaping handler om å skape verdi sammen gjennom å utnytte hverandres ulikhet, erfaringer, kompetanse, ferdigheter og forståelse.

Innovasjon betyr fornyelse, nyskaping, forandring. Det kan være nye produkter, tjenester eller produksjonsprosesser. Det handler om å bringe fram endringer i måten økonomiske goder eller andre verdier blir produsert på. Den nye løsning er samtidig så god at folk vil ta den i bruk.

Forskningsinstitusjonene er viktige kunnskapsleverandører i innovasjonsarbeidet. For Innlandet handler dette om å forsterke lokale, regionale og nasjonale partnerskap og samarbeidsarenaer.

FNs bærekraftsmål nummer 17 handler om samhandling i samfunnet:

Bærekraftsmål 17 Samarbeid for å nå målene

Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.