Kunnskapsgrunnlag for Innlandsstrategien 2024–2028
Muligheter
Muligheter innenfor samfunnssikkerhet.
6.4 Arealplanlegging
Samfunnssikkerhet sikres blant annet gjennom langsiktig planlegging. Vi må sikre at forvaltning og planlegging implementerer og bygger på et oppdatert kunnskapsgrunnlag om ulike tema innen samfunnssikkerhet.
Forvaltning og saksbehandling i Innlandet må holde høy kvalitet og basere seg på oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser). Vi må sammen styrke samordningen av planverk og tiltak. Arealbruken i Innlandet må ta hensyn til samfunnssikkerheten på en hensiktsmessig måte.
Matjord og utmark
Det skal legges til rette for landbruk i hele Innlandet.
Marit Thobiassen Strande
Vi må sørge for at Innlandets rolle som matprodusent blir styrket og ta vare på matjorda vår. Utmarka er en stor ressurs i Innlandet, og framover må vi se denne som en viktigere ressurs i matproduksjonen.
Vi bør praktisere jordvernet særlig strengt når det gjelder forslag til omdisponering av areal til formålene bosted, næring og fritid. Ved utforming av anlegg til samferdsel (veg, bane med mer) skal en søke å redusere beslaget av matjord til et minimum.
Ved forslag om omdisponering av dyrket eller dyrkbar jord til utbyggingsformål, bør det utarbeides en alternativvurdering der også hensyn til transport, mobilitet, friluftsliv, kulturminne, vannmiljø og naturmangfold blir vurdert.
Kommunene bør ved rullering av kommuneplanens arealdel gjøre en ny vurdering av dyrket eller dyrkbar jord som er avsatt til utbyggingsformål i gjeldende kommuneplan og som ikke er regulert. Det skal legges til rette for levedyktig, stabil og bærekraftig bosetting og landbruk i hele Innlandet.
Vi må kartlegge naturfarer
Tiltak bør planlegges, etableres og driftes på bakgrunn av en reguleringsplan. Kartlegging av naturfarer som for eksempel flom-, overvann-, erosjons- og skredfarer, skal skje så tidlig som mulig i planprosessen og ligge som viktige premisser for videre arbeid.
Kommunene, fylkeskommunen og staten skal aktivt arbeide med å forberede Innlandssamfunnet på klimaendringene og ruste Innlandet til bedre å håndtere andre relevante trusler.
Mer fornybar energi
Energiforbruk og energiforsyning må tas sterkere inn i arealplanleggingen. Energiproduksjon krever areal, som vil gi interessekonflikter til natur, miljø og estetikk. Det må gjøres gode og helhetlige vurderinger i planleggingen for å bidra til en tilstrekkelig og robust kraftforsyning som bygger opp om måla vi har om mer fornybar energi.
Les mer i kapittel 3.5 Bærekraftig arealforvaltning og i Regional plan for samfunnstryggleik.
6.5 Robust energiforsyning
Vi er avhengig av en sikker og robust kraftforsyning for å få samfunnet vårt til å fungere i en tid der vi trenger mer energi. Tilstrekkelig energi bør sikres på en slik måte at det ikke går utover hensynet til miljø, klima og natur.
Konsekvensene av eventuelle nye inngrep og installasjoner må utredes på en kunnskapsbasert måte. Energiøkonomisering må bidra til å redusere etterspørselen etter mer energi. Effektivisering, utvikling og oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg, bør prioriteres.
Mer stabil forsyning
Vi må legge til rette for utvikling av fornybare og robuste løsninger for energiproduksjon og lagring for å bidra til økt stabilitet i forsyningen. Mulighetene for økt bruk av sol, vind, vann, jordvarme, bioenergi og eventuelt kjernekraft er eksempler på energiløsninger som bør bli utredet videre.
Målet er en robust kraftforsyning med en hensiktsmessig sammensetning av energiløsninger.
Må ha nok overføringskapasitet
Strømnettet må være robust og ha tilstrekkelig overføringskapasitet internt i fylket og mellom landsdeler. Dette henger på nasjonale myndigheter, men Innlandet bør være tydelige på det regionale behovet inn i den nasjonale diskusjonen. Kraftledninger kan være sårbare for ekstremvær (vind) og dette må vi ta hensyn til i framtida.
Det må bli lagt større vekt på hensynet til samfunnssikkerhet og samfunnsnytte. Det bør bli utarbeidet nasjonale kriterier for samfunnsnytte ved prioritering av nett-tilknytning.
Vi må sikre og utvikle infrastruktur som tåler framtidige utfordringer og tar vare på samfunnets grunnleggende behov.
Les mer i kapittel 5.3 Krafttilgang og nettkapasitet
Les mer i kapittel 5.7 Kraftproduksjon
6.6 Motstandsdyktig infrastruktur
Samfunnsplanlegging må sikre at ny eller eksisterende infrastruktur er tilpasset og sikret mot ulike farer og skade. Planmyndighetene må være spesielt opptatt av at funn i risikovurderinger og fra hendelser blir lagt til grunn ved revisjon av areal- og samfunnsplaner.
Avdekke svakheter i infrastrukturen
De som eier infrastrukturen i Innlandet skal ha god oversikt over tilstanden og kritiske punkter på egen infrastruktur. De skal arbeide systematisk med å følge opp og avdekke svakheter.
Vi vil arbeide for å sikre at kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner tåler framtidig utfordringer, samtidig som vi arbeider systematisk for å redusere og avdekke sårbarheter.
Mer gods på bane
Overføring av mer gods fra veg til bane vil kunne bidra til et mer robust transportsystem. Arbeidet med å sikre full dekning av høyhastighetsbredbånd og å sikre en robust drikkevannsforsyning til innbyggerne er viktig.
Samtidig må driftssikkerheten (redundans) i transportsystemet ivaretas. Flere hendelser i den senere tid, sist uværet Hans i 2023, har vist at jernbanen er sårbar infrastruktur.
6.7 Samarbeid om ressursene
Ressursene vi har bør brukes på en best mulig måte.
Optimal ressursbruk innebærer blant annet at vi styrker samarbeidet mellom frivillige organisasjoner, offentlige aktører, næringsliv og akademia innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Vi bør kjenne godt til hverandre og sikre god dialog. Vi bør øke samarbeidet mellom det sivile samfunnet og Forsvaret, både ved øvelser og håndtering av større hendelser.
En videre modernisering av totalforsvaret er nødvendig for å møte dagens og fremtidens trusler.
Økt samarbeid og erfaringsutveksling mellom kommunene i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er en mulighet vi bør bygge videre på.
Eksempel på aktører inn i håndteringa av en hendelse.
Nasjonalt kompetansesenter fjellredning/Erlend Aarsæther.
6.8 Beredskap
Vi lever i et trygt og stabilt samfunn, men når samfunnet rammes av en stor hendelse eller krise, må vi ha en plan for hvordan vi skal håndtere situasjonen. Vi trenger planer for krisehåndtering og vi må øve på krisesituasjoner i tråd med planene. Alle aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå har ansvar for både å planlegge og øve.
Kommunene har beredskapsplikt for sine innbyggere. Statsforvalteren har ansvar for å ha oversikt, samordne og informere om arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket. Statsforvalterens samordningsansvar gjelder både overfor kommunene (kommunal beredskap) og overfor regionale aktører i fylket (regional beredskap).
Regional beredskap er både å forebygge kriser og gi bedre beredskap til å håndtere kriser. Offentlige regionale myndigheter må samarbeide enda tettere med næringsliv og frivillige organisasjoner for å få dette til.
Sentralt i arbeidet er utvikling av risiko- og sårbarhetsanalyser, samordning av beredskapsplaner og å være kjent med hverandres ressurser og kapasitet.
Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er i Norge, bygd opp rundt fire hovedprinsipper (kilde: regjeringen.no).
En organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendig beredskapsarbeid og for å handtere ekstraordinære hendelser innenfor samme området. Styresmakten som har ansvar for krisehandteringen, har også ansvar for krisekommunikasjonen.
Den organisasjon en opererer med under kriser skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjonen en har til daglig.
Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå.
Styresmakter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samarbeid med relevante aktører og virksomheter. Dette gjelder i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.
Les mer om prinsippene og aktørene i Regional plan for samfunnstryggleik.
Egenberedskap
Dersom en eller flere hendelser rammer oss, kan det være mange som trenger hjelp samtidig. Det er derfor viktig at vi, i størst mulig grad, er i stand til å ta vare på oss selv og de rundt oss.
Hver og en av oss er også ansvarlig for å bruke gode passord og ikke spreie feilinformasjon, for eksempel på internett. Samtidig vil vi ved å være godt rustet sjølv, også kunne bistå andre i ulike situasjoner. Dette gjelder både mellom oss som enkeltpersoner og mellom organiasjoner og geografiske enheter. På den måten er hver enkelt av oss en viktig del av beredskapen i Innlandet og Norge.
Lokalsamfunnet har lang historie med å støtte hverandre. Når en hendelse skjer, kan det like gjerne være naboen som hjelper deg. Det er derfor viktig at vi støtter hverandre (en form for kameratredning) fremfor å regne med at det kommer profesjonelle aktører med en gang. Dette må en vurdere opp mo hjelpebehov og egen sikkerhet.
Les mer om egenberedskap på sikkerhverdag.no