4.1 Innbyggerne i Innlandet

I 2030 opplever innbyggerne i Innlandet at det er attraktivt å bo, arbeide og besøke Innlandet.
Det betyr at innbyggerne:

• opplever trygghet, trivsel, tilhørighet og god livskvalitet i byer og lokalsamfunn
• har tilgang til velfungerende bolig og gode bomiljø
• har tilgang til gode og relevante utdanningstilbud 
• har tilgang til velfungerende institusjoner, gode tjenester og service
• har tilgang til et variert og nyskapende arbeidsmarked
• har tilgang til et bredt spekter av fritidsaktiviteter og et variert og attraktivt kunst- og kulturtilbud
• har tilgang til nærnatur og et variert og allsidig friluftsliv

Bærekraftsmål innenfor satsingsområdet:

4.1.1 Befolkningsutvikling

Innlandet har 376 000 innbyggere. Selv om Innlandet har befolkningsvekst, har det de siste 48 årene vært fødselsunderskudd. Det vil si at det fødes færre enn det dør. Vi er derfor avhengige av tilflytting utenfra for å opprettholde folketallet.

De siste årene er det innvandring som har bidratt til folketilveksten. Uten innvandring forventes det befolkningsnedgang samlet sett i Innlandet, selv om enkelte områder vil ha vekst.

Innlandet er det fylket i Norge med størst andel eldre og lavest andel yngre i befolkningen. Befolkningsframskrivinger viser at denne utviklinga vil fortsette, om vi ikke lykkes med å ta grep for en annen retning.

Befolkningsframskrivingene legges til grunn for den regionale planleggingen.

4.1.2 Nye innbyggere

Nye innbyggere som kommer som innvandrere eller flyktninger er viktig for befolkningsutviklingen i fylket. Også i 2023 har det vært vekst i Innlandets folketall. For mange av kommunene i Innlandet har bosetting av ukrainske flyktninger bidratt til befolkningsvekst.

Det er viktig at nye innbyggere blir tatt godt imot med tilgang til helsetjenester, skole og utdanning.

Unge tilflyttere er opptatt av godt oppvekstmiljø, mulighet til en sikker jobb og gode kommunale tjenester. Kommunene må synliggjøre jobbmuligheter, samt jobbe for åpne og inkluderende lokalsamfunn.

Innbyggerne ønsker å føle seg trygge og verdsatte. Når de unge voksne eventuelt etablerer seg, blir arbeid og bolig- og familiemotivene viktigere. 

4.1.3 Deltidsinnbyggere

Innlandet har nærmere 100 000 fritidsboliger. Sammen med annen overnattingskapasitet vil dette føre til at befolkningen i perioder er doblet.

Deltidsinnbyggerne er viktige for Innlandet og bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser.

Det er viktig at deltidsinnbyggerne trives og tilbringer tid i fylket og at flere velger å flytte til Innlandet og blir heltidsinnbyggere. Innlandet som hyttefylke opplever store befolkningsvariasjoner gjennom året.

Hyttebygging med tilhørende infrastruktur kan samtidig være utfordrende for lokale tjenester, beredskap, natur og artsmangfold. Samtidig kan det også skape utfordringer for landbruket med nedbygging av produktive skogareal og gode beiteområder.

Innlandet har nærmere 100 000 fritidsboliger. Hafjell i Øyer kommune har flere store hyttefelt. Leila Øvreseth

4.1.4 Kompetanse og arbeidskraft

Andelen av den yrkesaktive delen av befolkningen med universitet/høyskole er lav i Innlandet sammenlignet med landsgjennomsnittet. Godt tilrettelagte utdanningsløp for voksne i hele Innlandet blir viktig framover, særlig med tanke på å kvalifisere og inkludere en større andel av arbeidskraftreserven.

Samtidig er det nødvendig at vi kan sikre nok og relevant kompetanse i både offentlige og private virksomheter. Næringslivet utvikler seg og etterspør medarbeidere med ny kompetanse, som kan bidra til økt innovasjon og verdiskaping. Det er avgjørende at offentlig og privat næringsliv samarbeider om gode etter- og videreutdanningstilbud.

4.1.5 Boliger for alle

Gode bomiljøer og tilgang til ulike typer eie- og leieboliger er en forutsetning for levende lokalsamfunn i fylket. Dette er viktig for rekruttering av arbeidskraft, særlig i distriktene.

Et økende antall eldre krever boliger og bomiljøer som fungerer gjennom hele livet. Da kan flere bo hjemme lenger og redusere behovet for ressurskrevende institusjonsplasser. Gode og sentralt beliggende botilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet er en sentral oppgave for kommunene.

I sentrale områder ekskluderes mange fra boligmarkedet på grunn av høye boligpriser. Knapphet på arealer og sterk byfortetting kan gi dårligere kvalitet på bomiljø og uteområder.

Distriktene mangler ofte tilgang til egnede boliger i et svakt fungerende boligmarked. En sterkere innsats og offentlig-privat samarbeid, er nødvendig for å bedre boligtilbudet. Dette er viktig både for å beholde egne innbyggere og rekruttere nye.

4.1.6 Innlandets bo- og arbeidsmarkedsregioner

Innlandets bo- og arbeidsmarkedsregioner trenger funksjonell og framtidsrettet infrastruktur, gode utdanningstilbud, attraktive boområder og en robust næringsstruktur.

Innlandet har attraktive byer, tettsteder og bygder med varierte naturressurser lett tilgjengelig. Ved å ta ressursene i bruk på en bærekraftig måte, vil nye næringer og arbeidsplasser skapes. Dette vil være viktig for at fylket er attraktivt for innbyggere, tilflyttere og besøkende.

Levende byer, tettsteder og bygder der innbyggerne trives og har tilhørighet har betydning for helse og livskvalitet. Service-, velferds- og kultur- og fritidstilbud i nærmiljøet betyr mye for den enkeltes livskvalitet. Utfordringene fremover er å utjevne forskjellene og bidra til at innbyggerne trives og har det godt i alle deler av fylket.

Når attraktivitet og godt omdømme er bygget på identitet og stedlig kultur, er dette en driver for utvikling. Stedets evne til innovasjon og inkludering er avgjørende for positiv utvikling.

4.1.7 Kunst-, kultur- og naturopplevelser

Kunst og kultur er viktig for innbyggerne i Innlandet. Bildet er fra en forestilling i ordningen Den kulturelle skolesekken. Øystein Johnsen / DKS Innlandet

Kunst og kultur skaper tilhørighet og identitet og har sin klare egenverdi. Kunst og kultur er kilden til å bli kjent med oss selv og hverandre og er lim mellom mennesker. Det må derfor legges til rette for å gi innbyggere mulighet til å delta, til å bli inkludert og bli kjent med kulturarven og samtidens kunst- og kulturuttrykk.

Kunst og kultur skal gi rom for å kritisere, debattere og utvikle samfunnet i en ny og bedre retning. Dette handler om demokratiske grunnleggende verdier. Kultur er samtidig viktig som politikkområde.

For mange er kunst og kultur også grunnlaget for næringsutvikling. Kunst og kultur har verdi på flere nivåer - både for den som skaper, den som utøver og den som deltar. 

Kunst og kultur er sammen med friluftsliv og naturopplevelser viktig både for heltids- og deltidsinnbyggeren i Innlandet og spiller en rolle for trivsel, helse og livskvalitet.

Fjell, skog, vann, vassdrag og kulturminner innbyr til friluftsliv, opplevelse og aktivitet Friluftsområder i nærmiljøet og god tilgjengelighet til natur er ett av Innlandets fortrinn.

4.1.8 Helse og livskvalitet

Befolkningens helse og livskvalitet er viktig for bærekraften i et samfunn.

Det er forskjeller i helse og livskvalitet i fylket. Forskjellene følger ofte inntekts- og utdanningsnivået i befolkningen. Fylket har en uutnyttet ressurs i den delen av befolkningen som står utenfor utdanning og arbeidsliv. Det er viktig å jobbe systematisk for å inkludere flere i utdanning og arbeidsliv.

4.1.9 Hvordan følger vi opp?

Innsatsområdet Innbyggere i Innlandet er et tverrfaglig satsingsområde som betyr både utfordringer og muligheter. Regional plan for det inkluderende Innlandet (vedtatt i 2023) viser hvordan vi sammen skal følge dette opp i perioden 2024–2028. Det fordrer imidlertid løpende revisjon og oppfølging av planens handlingsprogram framover.

Regionale strategier er forankret i de nye regionale planene og for dette satsingsområdet er det spesielt følgende strategi- og planarbeid som er sentralt:

• Livskvalitetsstrategi for Innlandet
• Reiselivsstrategi for Innlandet
• Strategi for fleksibel og desentralisert høyere utdanning
• Kompetansestrategi for Innlandet
• Frivillighetsstrategi for Innlandet
• Kulturstrategi for Innlandet fylkeskommune
• Kvalifiseringsplan for innvandrere

4.2 Inkludering i Innlandet

I 2030 opplever innbyggerne i Innlandet at vi har et inkluderende samfunn for alle.

Det betyr at innbyggerne:

• har tilgang til inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring
• har tilgang til et variert og attraktivt arbeidsmarked som gir anstendig arbeid og reduserer ulikhet
• opplever et mangfoldig og inkluderende arbeidsliv som bidrar til bærekraftig økonomisk vekst gjennom gode tjenester, innovasjon og grønn omstilling
• opplever byer og lokalsamfunn som inkluderende, tilgjengelige, trygge og bærekraftige

Bærekraftsmål innenfor satsingsområdet:

4.2.1 Barn og unge

Barn og unge er Innlandets fremtid, og deres oppvekst må sikres slik at de opplever omsorg, inkludering og utvikling.

Ungdommene i Innlandet er vår viktigste ressurs for framtidig samfunnsutvikling. For å sikre at hver enkelt ungdom får muligheten til å utvikle sitt fulle potensial, må vi støtte deres faglige og personlige utvikling.

Samarbeid med kommunene

Elevenes grunnleggende kompetanse fra grunnskolen er blant de mest sentrale enkeltfaktorene som påvirker gjennomføringen i videregående opplæring. Det er systematiske forskjeller i grunnskolepoeng mellom kommuner i fylket. Målrettede tiltak som forsterker utjevning, vil gi ungdommene samme utgangspunkt for videre læring og utvikling.

Fylkeskommunen og kommunene må samarbeide og prioritere tidlig innsats og tettere oppfølging av sårbare elever. Dette vil øke sjansene for gjennomføring i videregående opplæring og senere varig tilknytning til arbeidslivet.

Fornøyd ungdom i Innlandet

Ungdataundersøkelsen, som ble gjennomført vinteren 2024, viser at ungdom i videregående opplæring i Innlandet i stor grad er fornøyd med livet og har en økende tro på fremtiden. Sammenlignet med nasjonale tall, ser vi en positiv trend blant ungdom i Innlandet.

Psykisk helse er et sentralt fokusområde i fylket vårt. Handlingsplan for psykisk helse har til hensikt å styrke den psykiske og fysiske helsen til ungdom.

Gode kollektivtilbud er viktig for unges livskvalitet. Det gjør det enklere å være med på fritidsaktiviteter, sosiale sammenkomster og benytte kulturtilbudet

4.2.2 Det flerkulturelle Innlandet

Innlandet har alltid vært et grenseområde og et samfunn med mangfold. Sørsamisk urbefolkning, skogfinner og romani/tatere representerer tre av fem nasjonale minoriteter. Deres historie, språk, kulturuttrykk og næringstradisjoner er en ressurs for innlandssamfunnet. Vi har et spesielt ansvar for å ivareta dette.

Innlandet har også mange innbyggere med innvandrer- og flyktningbakgrunn. Kulturelt mangfold i lokalt samfunns- og arbeidsliv gir nye perspektiver og ressurser og kan inspirere til utvikling og nyskaping.

Et forsterket samarbeid mellom utdannings-, kunst- og kulturinstitusjoner, arbeidsliv og frivillig sektor kan forsterke inkludering og deltakelse. Det er behov for å øke den flerkulturelle forståelsen og forsterke mangfoldskompetanse både i organisasjons-, arbeids- og samfunnsliv.

4.2.3 Utdanning og livslang læring

Gode og tilpassede utdanningsløp for voksne er et viktig satsingsområde. Karriere Oppland Lillehammer/Mustang Singh

Befolkningens utdanning og kompetanse har betydning for deltakelse i arbeidslivet og for utvikling og innovasjon i næringslivet. Et variert og inkluderende arbeidsliv er viktig for å ta i bruk innbyggernes kompetanse og erfaring.

I tidlig barndom og oppvekst er det viktig med gode tilbud i barnehage og grunnskole som sikrer trygge oppvekstmiljøer.

Næringslivet i Innlandet etterspør i stor grad fagutdanning. Det er viktig at videregående opplæring i fylket legger til rette for et faglig tilbud med høy kvalitet tilpasset kommunenes og næringslivets behov.

Det er også viktig at den videregående opplæringen er tilpasset den enkelte elev og lærling, slik at elevene og lærlingene fullfører og består opplæringen med studie- eller yrkeskompetanse.

Næringslivet i Innlandet etterspør i stor grad fagutdanning.

Innlandet har sterke teknologimiljøer, som rekrutterer elever fra videregående opplæring. Teknologimiljøene etterspør derfor økt satsing på realfag.

Gode og tilpassede utdanningsløp for voksne er også en del av dette.

Å bygge det inkluderende Innlandet handler om å legge til rette for utdanning og deltakelse i arbeidslivet.

4.2.4 Inkluderende og likestilt arbeidsliv

Om lag 1/3 av innbyggerne i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Et velutviklet og inkluderende arbeidsliv med plass for alle er nøkkelen til inkludering. Med dette vil det også følge en sosial og økonomisk trygghet. 

Det er viktig å redusere ulikheter som er knyttet til grunnleggende sosiale forhold som utdanning og økonomi. Et inkluderende og likestilt arbeidsliv vil hindre utenforskap, skape tilhørighet og trivsel, og utjevne forskjeller. Det handler om å skape et fremtidig arbeidsliv som har kultur for mangfold. Nytenkning og innovasjon kommer i arbeidsmiljøer hvor vi er forskjellige.

4.2.5 Inkluderende lokalsamfunn

Tilliten i våre lokalsamfunn er stor. Det er viktig å sikre at innbyggerne også i fremtiden opplever trygge og gode lokalsamfunn med rom for alle.

Utdannings- og aktivitetstilbud og tilgang til gode møtesteder er forutsetninger for inkludering. Det må tilrettelegges for et godt samarbeid mellom offentlige myndigheter, næringsliv, og frivillige organisasjoner, slik at flere opplever økt tilhørighet og deltakelse i samfunnslivet.

Mobilitet er avgjørende for dagliglivets aktivitet. Dette søkes løst på nye og innovative måter for å samordne og utnytte transportressursene, både for virksomheter, innbyggere og tilreisende.

Kultur er viktig for inkludering, og det må være rom for mangfold med tilbud for alle grupper. Innlandets mangfoldige og rike kunst- og kulturliv er en viktig ressurs i dette.

Frivillighet

Innlandet har et stort mangfold i frivillig sektor, og frivillighetens innsats har stor betydning for inkludering. Her legges det ned innsats for at flere opplever tilhørighet og får et sosialt nettverk.

Frivillig arbeid har sammen med et aktivt kunst- og kulturliv potensial til å skape et samfunn med økt lokal deltakelse, aktivitet og inkludering.

En aldrende befolkning med god helse, er en viktig ressurs som kan stimulere til deltakelse, inkludering og økt livskvalitet for andre som trenger det.

Kulturarv

Kulturminner, kulturmiljøer og museer er viktige deler av samfunnets kollektive hukommelse. Kulturarven kan bidra med kunnskap, fortellinger og opplevelser.

Storgården Tofte i Dovre var krongods i middelalderen. Ifølge Snorre var Tofte også kongsgård under Harald Hårfagre. Jiri Havran, Riksantikvaren

Kulturarven ivaretas best gjennom riktig bruk og aktiv forvaltning. Derfor skal samfunnet som helhet ha ansvar for å ta vare på den felles kulturarven, både den materielle og immaterielle.

4.2.6 Hvordan følger vi opp?

Innsatsområdet Inkludering i Innlandet er et tverrfaglig satsingsområde som betyr både utfordringer og muligheter.

Regional plan for det inkluderende Innlandet (vedtatt i 2023) viser hvordan vi sammen skal følge dette opp i perioden 2024–2028. Det fordrer imidlertid løpende revisjon og oppfølging av planens handlingsprogram framover.

For dette satsingsområdet er det spesielt følgende strategi- og planarbeid som er sentralt:

• Livskvalitetsstrategi for Innlandet
• Frivillighetsstrategi for Innlandet
• Innlandet universelt utformet 2030
• Mobilitetsstrategi for Innlandet
• Kompetansestrategi for Innlandet
• Strategi for fleksibel og desentralisert høyere utdanning
• Kulturstrategi for Innlandet fylkeskommune
• Kvalifiseringsplan for innvandrere
• Handlingsplan for psykisk helse (videregående opplæring)

4.3 Innovasjon i Innlandet

I 2030 har Innlandet høy innovasjon på mange samfunnsområder.

Det betyr at innbyggerne i Innlandet opplever:

• forskning, kompetanseheving og utviklingsarbeid som bidrar til omstilling og et miljø- og klimavennlig samfunn etter sirkulærøkonomiske prinsipper og med bruk av fornybar energi
• en ny, grønn produksjonsindustri med basis i jord- og skogressursene, ny kunnskap og kreativitet
• nye og brukervennlige løsninger for samarbeid, tjenester og service i offentlig, privat og frivillig sektor
• nye arbeidsplasser innen teknologi og industri og digitale virksomheter, samt vekst innen AR/VR-teknologi, spillutvikling og informasjonssikkerhet

Bærekraftsmål innenfor satsingsområdet:

4.3.1 Arbeidsplasser

Arbeidsplasser er en viktig forutsetning for å beholde og rekruttere innbyggere. Vi skal derfor vise både vilje og evne til å føre en aktiv næringspolitikk i hele Innlandet.

Utvikling, omstilling og nyskaping er avgjørende for framtidige arbeidsplasser og velferd. Våre forpliktelser knyttet til en bærekraftig utvikling krever nytenking både når det gjelder produkt-, prosess- og tjenesteutvikling.

4.3.2 Internasjonalt arbeid

Vi lever i en tett integrert verden. Det gjelder handel med varer og tjenester, utveksling av forskningskompetanse, underholdning, kunst og kultur, sikkerhetspolitisk og ikke minst klima- og naturvernavtaler.

En god forståelse av disse mekanismene er grunnleggende for at det regionale selvstyret skal kunne legge til rette for at innbyggerne skal leve gode og individuelt frie liv i Innlandet, nå og i framtida.

Internasjonalt samarbeid gir mulighet for økt kunnskap, innovasjon og utvikling på alle samfunnsområder. Norges forpliktelser til internasjonale avtaler har direkte konsekvenser for vår region. Internasjonalt arbeid kan være et godt verktøy for å påvirke rammebetingelser og bestemmelser som ikke avgjøres regionalt eller nasjonalt.

Innlandet fylkeskommune skal bruke det internasjonale samarbeidet for å bidra til utvikling og innovasjon i regionen og sikre gode tjenester til våre innbyggere.

Innlandets internasjonale samarbeid hviler på FNs bærekraftsmål og innstillingen om at en bærekraftig og demokratisk utvikling skal legge grunnlag for vår økonomiske vekst og verdiskaping. Vi skal bruke internasjonale prosjektsamarbeid, kompetanse og nettverk til å styrke Innlandets innovasjonsevne og konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt.

EUs hovedprioriteringer

EU har definert seks hovedprioriteringer for de neste årene. De handler om en grønn vekststrategi, å utnytte digital teknologi, en rettferdig økonomi, et forsvar for europeiske verdier, et sterkere Europa i verden og et løft for det europeiske demokratiet.

Det er særlig EUs grønne giv, satsing på digitale løsninger og et felles forsvar av europeiske verdier vi i Innlandet vil merke.

Samtidig som nasjonale og fylkeskommunale budsjettrammer strammes inn, øker EUs utviklingsmidler med flere milliarder euro. For fortsatt å kunne drive regional utvikling, bør vi derfor i enda større grad se til Europa og de ulike sektorprogrammene i EU.

4.3.3 Innovasjon

Innovasjon skapes i bedrifter, men også gjennom samhandling i eksisterende og nye nettverk, både i Innlandet og i samarbeid med naboregioner i Norge og Sverige og europeiske partnere. Næringslivet i Innlandet har miljøer innenfor teknologi og industri som er attraktive og bidrar til nye arbeidsplasser og tilflytting.

Teknologi og digitale løsninger inngår i en god og fremtidsrettet samfunnsutvikling. Dette er løsninger som kan svare opp utfordringer vi ser komme innen

• offentlige tjenestetilbud
• helse- og omsorgstjenester
• utdanning og livslang læring
• nettverk, samarbeid og partnerskap

Digital kompetanse er viktig for å utvikle og ta nye løsninger i bruk.

Smart spesialisering som arbeidsform og bruk av kunstig intelligens (KI) gjør at en kan jobbe på nye, effektive og framtidsrettede måter. Innovasjon i offentlig sektor er et satsingsområde for å gi best mulig tjenester og service til innbyggere og næringsliv.

Det er viktig for verdiskaping og arbeidsplasser å videreutvikle dagens virksomheter, men også å satse på nyetableringer. Innlandet bør utvikle en bredere næringsstruktur, som gir attraktive arbeidsplasser og mindre sårbarhet samlet sett. Innlandsungdom som utdanner seg i andre deler av landet, vil flytte tilbake dersom det finnes relevante arbeidsplasser.

Innlandsporteføljen

Innlandsporteføljen skal løfte fram de viktigste grønne innovasjonsprosjektene i fylket som har størst mulighet til å lykkes med eksport og verdiskaping. Kunnskapen vi får fra prosjektene i Innlandsporteføljen skal gi grunnlag for å lage en ny strategi og politikk for næringsutvikling fram mot 2030.

Sirkulære verdikjeder blir vektlagt i Innlandsporteføljen. Avfallsselskapet Sirkula IKS i Hamar-regionen driver et lite kjøpesenter med brukte ting innenfor mange kategorier. Marit Thobiassen Strande

Det er noen kriterier som må oppfylles for at et prosjekt skal bli tatt opp i porteføljen.

Prosjektene skal

• ha ambisjoner om å lykkes nasjonalt og/eller internasjonalt, og resultatet skal gi varig lokal verdiskaping og økt konkurransekraft
• bidra til å styrke grønn, bærekraftig næringsutvikling gjennom å etablere nye, sirkulære verdikjeder for råstoff eller materialer, slik at de brukes flere ganger
• være samarbeidsprosjekter med flere virksomheter som drar nytte av hverandres kompetanse og/eller ressurser

4.3.4 Industrien i Innlandet

Det er viktig å videreutvikle industrien som finnes her i dag i tillegg til å skape ny industri. Norske eksportbedrifter er kunnskaps-intensive og har høy verdiskaping per ansatt.

Eksporten fra Innlandet har økt betydelig de siste årene, men er fortsatt lav sammenlignet med resten av landet.

En global og sterkt voksende spill- og filmindustri tar den aller nyeste digitale kunnskapen og teknologien i bruk.

Innlandet har nasjonalt ledende kompetansemiljøer innen AR/VR-teknologi, spillutvikling, og internasjonalt ledende miljøer innen informasjonssikkerhet. Dette er viktige miljøer i arbeidet med å utvikle nye industrinæringer og arbeidsplasser i Innlandet.

Begrepsforklaringer: AR står for augmented reality og betyr utvidet virkelighet. VR står for virtual reality og betyr oppdiktet virkelighet.

Fylket har også nasjonalt/internasjonalt ledende virksomheter innen manufacturing/vareproduserende industri.

Landbrukets næringsorganisasjoner bidrar også med viktig eksport og er offensive til å ta i bruk ny teknologi for å lykkes. En stor andel av industrien er avhengig av innsatsfaktorer fra landbruket. Dette gjør at næringsmiddel- og tremekanisk industri er store og viktige næringer i Innlandet.

4.3.5 Landbrukets verdikjeder

Det er viktig å styrke selvforsyningsgraden. Fredrik Holte Breien

Jord- og skogbruket gir grunnlag for innovasjon og verdiskapning. Det handler om å videreutvikle og styrke landbruksmiljøene. Både bioøkonomien og sirkulærøkonomien er et viktige grunnlag for framtidig klimavennlig verdiskaping i det grønne karbonkretsløpet.

Det ligger et stort potensial i å videreutvikle landbrukets verdikjeder og den landsbruksbaserte industrien. Forskning og innovasjon vil gi Innlandet mange muligheter for ny næringsvirksomhet  

Norge og Innlandet trenger en ny, grønn produksjonsindustri, som kan sikre lokal foredling av ressurser og redusere klimagassutslipp. Innovasjon basert på Innlandets råvarer og kompetanse kan bidra til å utvikle nye produkter produksjonsprosesser og logistikk.

Nasjonalt er det viktig med en styrket selvforsyning. Landbrukets eksisterende produksjon må derfor også ivaretas.

Et endret klima kan gi Innlandet mulighet for lengre vekstsesong, men det skaper også utfordringer gjennom blant annet økt nedbør og varmeperioder med tørke. 

Det vil i perioden bli jobbet med egne handlingsprogram for jordbruket og skogbruket. 

4.3.6 Universitet og høgskole

Universiteter og høgskoler er viktige arenaer for kunnskap, forskning og innovasjon. Disse institusjonene bidrar til kunnskapsbygging og næringsutvikling i hele Innlandet.

Innlandet har allerede ett universitet (NTNU). Høgskolen i Innlandet (HINN) er i september 2024 også kvalifisert som universitet.

4.3.7 Kunst, kultur og kreative næringer

I hele Innlandet er det vekst innenfor kunst, kultur og kreative næringer.

Næring og innovasjon på dette området kan skape verdi både sosialt og økonomisk.

Kunstnere, kulturaktører og frivillig sektor har stor betydning for innovasjon. Skal vi lykkes, må det legges til rette for økt samarbeid og samhandling mellom aktører innen virkemiddel- og innovasjonsapparatet, forsknings- og utdanningsmiljøene og kunst- og kulturaktører i Innlandet.

4.3.8 Reiselivet

Innlandet er blant de fylkene som tiltrekker seg flest tilreisende hvert år. Vi har like mange besøkende i vintersesong som sommersesong. Med 90 000 fritidsboliger er vi også Norges største hyttefylke. Innlandet ønsker større verdiskapning og attraktive lokalsamfunn innenfor denne næringen.

Utvikling av opplevelser og verdiskapning må skje lokalt og i en helhetlig og samfunnsmessig sammenheng. Økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft må ligge til grunn.

For å kunne håndtere store variasjoner i antall mennesker som oppholder seg i fylket, er det nødvendig med helhetlig planlegging og nye løsninger innen samferdsel- og velferdstjenester.

4.3.9 Hvordan følger vi opp?

Innsatsområdet Innovasjon i Innlandet er et tverrfaglig satsingsområde som betyr mange og nye muligheter. Det er spesielt Regional plan for klima, energi og miljø (vedtatt i 2023) som viser hvordan vi sammen skal følge dette opp i perioden 2024–2028. Det fordrer imidlertid løpende revisjon og oppfølging av planens handlingsprogram framover.

For dette satsingsområdet er det spesielt følgende strategi- og planarbeid som er sentralt:

• Innlandsporteføljen
• Reiselivsstrategi for Innlandet
• FoUi- strategi for Innlandet
• Strategi for fleksibel og desentralisert høyere utdanning
• Kompetansestrategi for Innlandet
• Kulturstrategi for Innlandet fylkeskommune
• Internasjonal mål- og handlingsplan
• Handlingsplan for jordbruket i Innlandet
• Handlingsplan for skogbruket i Innlandet 

4.4 Infrastruktur i Innlandet

I 2030 har Innlandet har en robust og bærekraftig infrastruktur som tåler framtidige utfordringer og sikrer samfunnets grunnleggende behov. 
Det betyr at innbyggerne i Innlandet opplever:

• attraktive, tilgjengelige og levende byer og regionsentre
• en funksjonell, trafikksikker og sterk infrastruktur for transport på veg og bane
• en stabil og robust digital infrastruktur som gir god dekning i hele fylket
• en bærekraftig og stabil kraftproduksjon og et ledningsnett med framtidsrettet kapasitet
• en forsvars- og beredskapsstruktur som trygger både fylket og landet
• god ivaretakelse av arealer for mat- og skogproduksjon
• god ivaretakelse av natur- og artsmangfold
• et vannmiljø som sikrer økologisk balanse, artsmangfold og tilgang til rent vann

 Bærekraftsmål innenfor satsingsområdet:

4.4.1 Helhetlig arealpolitikk

Infrastruktur handler om å ivareta samfunnets grunnleggende behov. I utvikling av byer og tettsteder skapes press på nye arealer. En helhetlig arealpolitikk for å motvirke nedbygging av dyrket og dyrkbar mark, natur- og friluftsområder er nødvendig.

I Innlandet er det en ambisjon om å utvikle areal- og transportstrategier med handlingsprogram og samarbeidsavtaler for alle byer og regionsentre. Areal- og transportstrategien for Mjøsbyen omfatter hele 11 kommuner.

Store områder i Innlandet er vernet i henhold til naturmangfoldloven, som nasjonalparker, naturreservater og landskapsvernområder. Det er også flere områder hvor grunneiere har inngått avtaler om privat skogvern.

I områder som ikke er omfattet av vern, er det også verdier som det er viktig å forvalte for fremtiden. Hvordan arealene brukes, påvirker i stor grad naturen og artsmangfoldet.

Ny bebyggelse med tilhørende infrastruktur, krever store arealer. Det gir tap av naturmangfold og produksjonsarealer for jord- og skogbruk i tillegg til klimagassutslipp.

I Innlandet er det mange truede arter og naturtyper. Arter forsvinner i et stadig høyere tempo. Naturen vår er en begrenset ressurs.

Areal- og naturregnskap

Areal- og naturregnskap er et nytt og viktig kunnskapsgrunnlag for kommunenes arealplanlegging. I arealregnskapet for Innlandet finner vi oversikt over dagens arealbruk og arealreserver for ulike formål.

Naturregnskapet vil, når det foreligger, vise områder for artsmangfold, natur- og kulturverdier som fortsatt er uregulert.  Dette er et viktig verktøy som vil kunne stimulere til mer bærekraftig arealbruk og et forsterket interkommunalt plansamarbeid.

Helt sentralt er det å sikre dyrka og dyrkbar mark og skogproduksjonsarealer. 
 

4.4.2 By- og regionsenterstrukturen

Attraktive byer og regionsentre er viktig for innbyggere, næringsliv og besøkende. Regionsentrene og omkringliggende kommunesentre og bygder er gjensidig avhengig av hverandre. I et fylke med små lokalsamfunn og store avstander kan det være utfordrende å opprettholde gode tilbud der folk bor.

Vi må forsterke regionsentrene og interaksjonen med de mindre omkringliggende lokalsamfunnene. Sterke regionsentre er nødvendig for et godt tjeneste- og utdanningstilbud og et robust og variert kultur- og næringsliv. Det gir grunnlag for utvikling av regionalt samarbeid, nyskaping, vekst og utvikling i hele Innlandet.

Levende lokalsamfunn er viktig for alle som bor i og besøker fylket. Det handler om stedets evne til lokalt samarbeid mellom det offentlige, innbyggere og kultur- og næringsliv. I tillegg til relevante jobber og offentlige tjenester, er møtesteder for opplevelser og ulike kulturtilbud avgjørende.

4.4.3 Veg og bane

Innlandet er stort og, vi bor både i byer, tettsteder og på bygda. God infrastruktur er en forutsetning for bosetting, arbeidsliv og beredskap i hele Innlandet. Det er derfor viktig å sikre god fremkommelighet både på veg og bane.

Reiselivssatsingen i Innlandet gir et stort antall tilreisende, særlig i høytider og ferier. Dette sammen med befolkningsnedgang, gir Innlandet utfordringer når det gjelder finansiering av infrastruktur og kollektivtilbud over store avstander.

Innlandet er en transittregion hvor transport nord–sør og øst–vest utgjør en stor andel av trafikkmengden. Innlandet har også nasjonal, regional og grensekryssende infrastruktur både på veg og bane. Denne infrastrukturen skal støtte økonomisk utvikling, beredskap og livskvalitet både i Innlandet og tilgrensede fylker og län.

Vegtrafikk er Innlandets største kilde til klimagassutslipp, og det er viktig å legge til rette for bruk av energikilder for både person- og godstransporten for å redusere dette. Vi må arbeide for å kutte klimagassutslipp både ved investeringer, utbedringer, drift og vedlikehold og fra transport.

Jernbane

Jernbane er viktig for å knytte både Innlandet og resten av landet sammen. Et helhetlig, robust og effektivt transportnettverk for både person- og godstrafikk er avgjørende. Jernbanen er ryggraden i kollektivtransporten flere steder i fylket.

Vi har seks jernbanestrekninger:

• Gjøvikbanen
• Dovrebanen
• Raumabanen
• Kongsvingerbanen
• Rørosbanen
• Solørbanen

Sistnevnte har kun godstrafikk.

Jernbanen er en transportmåte med relativt lave utslipp av klimagasser. Derfor bør andelen reisende med jernbane økes og mer av godstransporten overføres fra veg til bane. Det må arbeides aktivt for at alle banestrekningene i framtiden vil ha utslippsfrie driftsformer.

Innlandet er i stor grad et transittfylke for godstransport, med unntak av tømmertransport. Det finnes flere tømmerterminaler i Innlandet. Det er gunstig at også annet gods kan bli transportert på bane på mellomlange strekninger, og flerbruksterminaler kan være et virkemiddel for å støtte opp under dette.

En godsstrategi for Innlandet er under arbeid. Det overordnede målet er å legge til rette for en bærekraftig godstransport og samtidig sikre næringslivets konkurransekraft.

Jernbanens betydning i beredskapssammenheng er svært stor, spesielt grensekryssende jernbane mot Sverige.

Fylkesveg

Friisvegen over Ringebufjellet, fylkesveg 2204. Innlandet fylkeskommune/Halvor Løkken

Innlandet fylkeskommune er Norges største fylkesvegeier etter staten. Det er et betydelig vedlikeholds- og investeringsbehov på fylkesvegnettet. Dette må følges opp med bevilginger fra sentrale myndigheter.

Fylkesvegnettet har mange og gamle bruer, og ca. 60 % av bruene er eldre enn 50 år. Gamle brukonstruksjoner og stort vedlikeholdsetterslep vil kunne påvirke framkommeligheten flere steder.

Klimaendringer skaper utfordringer for infrastrukturen i fylket, der blant annet flom og skred påvirker drift, vedlikehold og beredskap. Dette må tas hensyn til når en planlegger og utbedrer infrastruktur.

Tilrettelegging for myke trafikanter er viktig for å få flere til å gå og sykle.

4.4.4 Trafikksikkerhet

Det er en klar ambisjon om at vi i Innlandet skal ha høy trafikksikkerhet, og visjonen om ingen drepte og hardt skadde i trafikken gjelder.

Dette krever en målrettet og samordnet innsats for trafikksikkerhet i Innlandet. Tilrettelegging av trafikksikre løsninger for gående og syklende er avgjørende i all planlegging. 

4.4.5 Kollektivtransport

Mobilitetsstrategi for Innlandet 2023–2030 viser hvordan Innlandet fylkeskommune skal følge opp Innlandsstrategiens visjon, mål og føringer innen mobilitetsområdet.

Mobilitetsstrategien har ambisiøse mål om å tilrettelegge for gode og sømløse reiser. Klima- og miljøbelastningen fra persontransport skal reduseres. For å få til dette er vi avhengig av et godt samarbeid med både innbyggerne, kommuner, leverandører og andre organisasjoner.

I Innlandet bor vi både i by og bygd. I et spredtbygd fylke er det utfordrende å tilrettelegge for god kollektivtransport. Det må jobbes videre med å utvikle gode mobilitetsløsninger for Innlandets innbyggere.

4.4.6 Den digitale infrastrukturen

Mange steder er det dårlig dekningsgrad for fiber og mobiltelefon. Den digitale infrastrukturen er en forutsetning for å sikre vekst, utvikling og god samfunnssikkerhet i hele Innlandet.

Tilgang til stabil digital infrastruktur er grunnlaget for utdanning, arbeidsliv, aktivitet og deltakelse i samfunnet. Det handler om arbeidslivets nye forventninger og muligheter til fjernarbeid og barn og unges kommunikasjon, lek og læring.

Desentralisert undervisning og utdanning er avhengig av god bredbåndsdekning og kapasitet.

Tilgang til service og tjenester digitalt vil også være avgjørende, særlig for eldre. Digital infrastruktur, digitale tjenester og tilbud må derfor ha lav brukerterskel og kunne benyttes av alle. Det krever at hele befolkningens digitale kompetanse stadig utvikles og vedlikeholdes.

Bredbånd-/fiberutbygging må organiseres på en funksjonell og effektiv måte for å sikre god digital infrastruktur til alle innbyggere og deltidsinnbyggerne. Innlandet må jobbe for en større nasjonal satsing på utbygging av fiber/bredbånd.

4.4.7 Kraftforsyning og strømnett

Analyser viser at Norge kan oppleve et kraftunderskudd fra 2027. Kraftunderskuddet skyldes elektrifisering og forventningen om økt kraftforbruk i industrien.

I Innlandet produserer vi i perioder mer kraft enn vi bruker, men det er underskudd av kraft i vinterhalvåret. Dette skyldes en høy andel uregulerbar elvekraft og annen væravhengig kraftproduksjon.

En stabil kraftforsyning er avgjørende for et velfungerende Innlandssamfunn. En stor del av de samfunnskritiske funksjonene er avhengig av tilstrekkelig mengde og jevn strømtilførsel.

Hunderfossen kraftstasjon Innlandet fylkeskommune/Frøydis Haug

Strømnettet

I Innlandet har vi store utfordringer når det gjelder nettkapasitet.

Nettet er underdimensjonert og bærer samtidig preg av høy alder. Innlandet er den eneste regionen i Norge uten 420 kV kraftledning. Begrensningene gjelder på alle nettnivåer, både distribusjonsnettet, regionalnettet og transmisjonsnettet.

I dag er dette en barriere både for mer forbruk og mer kraftproduksjon.

For å sikre at strømmen når fram til forbrukerne uten forsinkelser eller tap, er det avgjørende å investere i og oppgradere strømnettet.

Et robust og moderne strømnett vil redusere flaskehalser og sikre en jevn strømforsyning, noe som er essensielt for både husholdninger og industri.

Fornybar energi

Begrenset nettkapasitet er i dag en av de store utfordringene for produksjon av fornybar energi i Innlandet.

Med økt press på nettet og kraftbalansen vil det være enda viktigere å ta i bruk sirkulære prinsipper, energiøkonomisering og varmegjenvinning.

Det å tenke sirkularitet, samlokalisering og deling av energi mellom virksomheter, vil få større betydning framover.

Hva gjør vi?

Flere tiltak er satt i gang. Kraftløftet er et samarbeid der LO, NHO og regjeringen sammen har utarbeidet en rapport om kraftsituasjonen i Innlandet. En videreføring av arbeidet er Kraftløftet 2.0. Innlandet fylkeskommune deltar som samarbeidspart.

En veileder rettet mot kommunene i Innlandet skal bistå dem med kunnskap om kraftsituasjonen og rådgivning i saker som omhandler produksjon av vind- og solkraft. Veilederen skal lanseres i november 2024.

Det er satt i gang et arbeid med mulighetsstudiet for kjernekraft og det skal utarbeides regionale føringer for vind- og solkraft. De regionale føringene skal blant annet peke på områder i fylket der mulighetene for produksjon av fornybar kraft kan vurderes. Føringene skal utarbeides i tett samarbeid med kommunene.

Energiforum ble etablert i januar 2024. Målet er økt samhandling mellom myndigheter, forbrukere og produsenter av fornybar energi og infrastruktur.

4.4.8 Forsvar og beredskap

Innlandet er et viktig forsvarsfylke. Virksomheten til Hæren, Heimevernet og Cyberforsvaret i fylket må utvikles videre for å sikre framtidig nasjonal sikkerhet og bidrag i internasjonale militære oppdrag.

Forsvarets lokalisering, sammen med lokal matforsyning i Innlandet, utgjør en viktig infrastruktur både for regional og nasjonal beredskap. 

Forsvarets kompetansemiljøer er av stor betydning både når det gjelder innovasjon og arbeidsplassutvikling. Det finnes flere kompetanse- og teknologimiljøer i Innlandet, som er ledende både nasjonalt og internasjonalt og som er viktige motorer for utvikling. Det sivil-militære samarbeidet må videreutvikles.

Utvidelsen av NATO med Sverige og Finland som medlemmer, og Forsvarets langtidsplan forsterker forsvarssatsingen, og gir økt aktivitet med betydning for flere områder i vårt fylke.

4.4.9 Arealer for jord- og skogproduksjon

Innlandet er et stort jord- og skogbruksfylke. Landbruket gir grunnlag for bosetting og arbeidsplasser i mange kommuner. Dette gir oss mange muligheter i den grønne omstillingen.

Dette forutsetter at arealene forvaltes langsiktig og sikres for framtidig produksjon. Å sikre matproduksjon er viktig også i et beredskapsperspektiv. 

4.4.10 Natur og artsmangfold

Naturen og artsmangfoldet i Innlandet er stort og har en egenverdi utover menneskelig opplevelse og ressursutnytting. Innbyggere og besøkende har sterke tradisjoner knyttet til naturopplevelse, friluftsliv, jakt og fiske.

Beiteressurser i utmark er også viktig for landbruk og matproduksjon, men også fordi disse ofte er artsrike.

Disse verdiene er grunnlag for bosetting, attraktivitet og reiseliv og må forvaltes langsiktig.

Naturen og artsmangfoldet i Innlandet har en egenverdi utover menneskelig opplevelse og ressursutnytting. Her er utsikt over Storfjorden i Valdres med blant annet Skogshorn i bakgrunnen. Yngve Ask

Villrein 

Nesten hele den europeiske bestanden av villrein lever i Norge, og flere nasjonale villreinområder ligger helt eller delvis i Innlandet.

Vi har et spesielt ansvar for å ivareta villreinens leveområder og sikre en arealbruk som bidrar til framtidig livskraftige villreinstammer i alle områdene: Snøhetta, Rondane, Sølnkletten, Knutshø og Forollhogna.

Ny stortingsmeldingen om villrein setter tre mål for videre arbeid:

• Den negative trenden for villrein skal snus innen 2030.
• Alle områder skal etter kvalitetsnormen for villrein være på middels kvalitet innen 2050.
• De nasjonale områdene skal ha god kvalitet innen 2100.

Etter hvert kommer tiltaksplaner for hvert område som skal gjøre prinsippene i stortingsmeldingen om til lokal praksis. Det skal være høy terskel for nye inngrep for alle sektorer. Det betyr at både stat, fylkeskommune og kommune må endre politikken i tråd med dette.

Fylkeskommuner og kommuner bes om å oppdatere regionale planer og kommuneplaner etter disse nye målsettingene i stortingsmeldingen og på bakgrunn av ny kunnskap. Det skal også føres naturregnskap som gjør det mulig å måle arealutviklingen med spesielt hensyn på villrein.

Det vil også måtte gjøres grep for å kanalisere ferdsel bort fra områder som er viktige for villreinen. Dette skal foregå i samarbeid med friluftsorganisasjoner og kommuner. Det blir også en mer restriktiv og helhetlig forvaltning av motorferdsel.

Vassdragsnatur og vannforvaltning

Vassdragene og den vassdragsnære naturen i Innlandet utgjør en viktig infrastruktur når det gjelder artsmangfold og leveområder for arter.

Det er langs vassdragene vi ofte også har store myr- og våtmarksområder som er viktig som fordrøyning ved flom. Myr og våtmark inneholder dessuten store karbonlagre som bør ligge urørt fordi ved inngrep vil klimagassutslippet bli omfattende.

Nasjonal naturstrategi for våtmark skal sørge for en bærekraftig utvikling der vi forvalter myr og våtmark på en fornuftig og bærekraftig måte.

Vassdragene er også viktige ressurser knyttet til friluftsliv og fiske, og ikke minst tilgang til vann.

Vannforskriften legger premissene for arbeidet med de regionale vannforvaltningsplanene og er Norges gjennomføring av EUs vanndirektiv.

Planene er pålagt og utarbeidet gjennom prosessarbeid mellom flere fylker. Det er Østfold og Buskerud fylkeskommuner som har ansvar for gjennomføringen av vannforskriftsarbeidet vannregion Vest-viken, Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet.

Vannområder med hele eller mesteparten av sitt areal i Innlandet fylke er:

• Vannområde Glomma Fjellregionen
• Vannområde Glomma Sør-Østerdal
• Vannområde Glomma Kongsvinger-regionen
• Vannområde Mjøsa
• Vannområde Valdres
• Vannområde Randsfjorden
• Vannområde Femund-Trysilvassdraget
• Vannområde Vrangselva
• Vannområde Røgden
• Vannområde Orkla

Vannområde Glomma Kongsvinger-regionen Marit Thobiassen Strande

Vannforvaltningsplanene følger seks års plansyklus, og arbeidet med revidering av gjeldende planer starter i 2024. Planene vedtas i 2027 og gjelder fra 2028. Innlandet fylkeskommune deltar i dette arbeidet og vedtar planene som våre regionale planer.

Vannforvaltningsplanene har hovedfokus på vannkvalitet, og planarbeidet er underlagt formelle prosess- og kvalitetskrav med tanke på utforming.

Planene vedtas av fylkestinget etter de har vært på høring. De sendes deretter over til Miljødirektoratet (MD) som i samråd med NVE og andre berørte direktorater sikrer nasjonale føringer før de oversender sin tilråding til oppdaterte planer til Klima- og miljødepartementet.

Klima- og miljødepartementet godkjenner planene i samråd med Olje- og energidepartementet.

4.4.11 Hvordan følger vi opp?

Innsatsområdet Infrastruktur i Innlandet er et stort tverrfaglig satsingsområde, som betyr både utfordringer og muligheter.

Regional plan for klima, energi og miljø, Regional plan for samfunnstryggleik og Regional plan for inkludering (vedtatt i 2023) viser hvordan vi sammen skal følge opp deler av denne tematikken i perioden 2024–2028.

Det fordrer imidlertid løpende revisjon og oppfølging av planens handlingsprogram framover. Det samme gjelder også for de regionale planene vi har for villrein- og vannforvaltning. Areal- og naturregnskap er et nytt og viktig kunnskapsgrunnlag for en helhetlig og bærekraftig arealforvaltning.

For dette satsingsområdet er det spesielt følgende strategi- og planarbeid som er sentralt:

• Samferdselsstrategi for Innlandet
• Handlingsprogram for fylkesveg
• Mobilitetsstrategi for Innlandet
• Godsstrategi for Innlandet
• Trafikksikkerhetsplan
• Areal- og transportstrategi for Mjøsbyen
• Areal- og transportsamarbeid med byer og tettsteder
• Sykkelbysamarbeid og sykkelbynettverk
• Energistrategi for Innlandet
• Innlandsporteføljen
• Reiselivsstrategi for Innlandet
• Regionale planer for villrein
• Regionale planer for vannforvaltning