Innlandsstrategien 2020-2024
3 3. Prioriteringer
Innlandsstrategien staker ut kursen for samfunnsutviklingen i Innlandet gjennom å beskrive hvilke regionale planer som skal utarbeides. Tverrfaglige satsingsområder, som innebærer at vi i større grad samarbeider på tvers av sektorer og fagområder, skal bidra til at Innlandet løser utfordringene vi står overfor og utnytter de mulighetene vi har. FNs bærekraftmål legges til grunn for alt arbeid.
Stortinget har gitt fylkeskommunene et tydelig ansvar som samfunnsutviklingsaktør. Dette vil være en sentral oppgave å følge opp for fylkeskommunen i årene framover. Rollen som regional samfunnsutvikler handler om å gi strategisk retning, mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsettinger for fylket.
Den overordnede ambisjonen er å gripe mulighetene Innlandet har i en grønn fremtid. For å bidra til grønn omstilling, og kunne realisere ambisjonen som ligger i visjonen "eventyrlige muligheter", er det valgt fire satsingsområder for Innlandet: innbyggere, inkludering, innovasjon og infrastruktur.
For innbyggere og inkludering er det viktig med muligheter for å bo, leve, jobbe og utdanne seg i Innlandet. Vi ønsker at flere skal flytte hit og tilbringe tid i Innlandet. Et inkluderende arbeidsliv med plass for alle er nøkkelen for inkludering. Utenforskap bidrar å redusere livskvalitet og muligheter, både når det gjelder sosial, økonomisk og politisk deltakelse.
Infrastruktur handler om å sikre grønn mobilitet, nye møteplasser og tilgjengelighet i et vidstrakt fylke. Det handler også om å innfri langsiktig mål innen klima og miljø.
Innlandet er et av landets mest spredtbygde fylker. Digital infrastruktur er nødvendig for å sikre god utvikling i våre lokalsamfunn, ikke minst innen blant annet velferdsteknologi som er avgjørende for å opprettholde et forsvarlig helse- og omsorgstilbud i hele fylket.
Innovasjon innebærer vilje til utvikling, og å alltid lete etter bedre løsninger. Innovasjon, både i offentlig og privat sektor vil skape nye arbeidsplasser. Innovasjon skapes gjennom samhandling.
Innlandssamfunnet må i planperioden prioritere å samle ressursene mot de langsiktige målene og de fire satsingsområdene. Gjennom regionale planer vil Innlandssamfunnet gripe mulighetene og møte de utfordringene som Innlandsstrategien har tydeliggjort.
3.1 Regionale planer
I planprosessen er det uttrykt behov for nye regionale planer. Regionale planer innebærer imidlertid krevende prosesser som involverer mange parter. Det er derfor viktig å vurdere om det er behov for en regional plan.
En regional plan behandler oppgaver som krever avveining og avklaring mellom forskjellige interesser på tvers av sektorer og kommunegrenser. I tillegg kan det i gjennomføringen av planen være behov for samordning og forpliktende samarbeid mellom mange aktører (jfr. pbl § 8-1).
Det endelige valget av hvilke regionale planer Innlandet skal arbeide med de neste årene, er gjort på følgende grunnlag:
- Innlandets utfordringer og muligheter (kunnskapsgrunnlaget)
- Nasjonale føringer for kommunal og regional planlegging og FNs bærekraftmål
- Innspill fra Innlandssamfunnet
- Behov for regional plan etter plan- og bygningslovens § 8-1- og hva er tilstrekkelig dekket gjennom gjeldende planer
- Forenkling av plansystemet og redusert omfang av regionale planer
Innlandsstrategien er de felles strategiske valgene for innlandssamfunnet. Det har vært en omfattende prosess med mange innspill i høringsperioden. Det har vært viktig å lytte til innspillene som har kommet i prosessen. Samtidig er det vesentlig at arbeidet med regionale planer ikke blir for omfattende. Det må sikres god gjennomføring og oppfølging i samarbeid med sentrale aktører. Koronasituasjonen har gitt erfaringer som vil få betydning på lang sikt. Det er enda viktigere å arbeide for at flere får delta i arbeidslivet. Det er større oppmerksomhet rettet mot at både heltids- og deltidsinnbyggere opplever det som trygt å oppholde seg i fylket. Videre har denne erfaringen gitt nye perspektiver og nye muligheter innen digitale løsninger, som medfører at man er mindre avhengig av fysisk tilstedeværelse i hverdagen.
Klima og miljø har vist seg enda viktigere å prioritere. En forutsetning for en god samfunnsutvikling er å arbeide for å redusere klimautslipp, og for et samfunn som er i stand til å tilpasse seg klimaendringer. Økt nedbørintensitet, med påfølgende overvanns- og flomproblematikk, peker seg ut til å bli den største endringen i Innlandet. Men klimaendringer vil også få konsekvenser for enkeltarter av planter og dyr og for hele økosystemer. Generelt må vi forvente at et varmere klima gir mer intenst ekstremvær. Den største klimautfordringen er økende utslipp av klimagasser fra land med voksende økonomier med stort forbruk av fossil energi, fossilt råstoff og lite gjenbruk.
Innovasjon, verdiskaping og kompetanse er viktige utviklingsområder innenfor de politisk prioriterte satsingsområdene. Her er det gode gjeldende regionale planer og strategier som gir godt grunnlag for utviklingsarbeid. Gjeldende regionale planer på samferdselsområdet kan innlemmes i de tre nye regionale planene.
På bakgrunn av disse helhetsvurderingene vil følgende tre nye regionale planer utarbeides i planperioden:
3.2 Nye regionale planer
I de tre nye regionale planene fokuseres det på Innlandets viktigste utfordringer og muligheter. Langsiktige utviklingsmål og bærekraftmålene skal konkretiseres og følges opp i de regionale planene. Fylkeskommunen leder arbeidet med de regionale planene, men vil sikre en bred involveringsprosess og godt samarbeid med KS, regional stat, partene i arbeidslivet og andre samfunnsaktører.
3.2.1 1. Regional plan for det inkluderende Innlandet
Formål med planen: Den regionale planen skal bidra til at Innlandet oppleves som et inkluderende samfunn. Et inkluderende arbeidsliv er nøkkelfaktoren som sikrer økonomisk og sosial trygghet, god helse og livskvalitet. Planen skal også bidra til å utjevne ulikheter sosialt og økonomisk, gjennom god inkludering i skole, utdanning og deltakelse i lokalmiljøet.
Innlandet har behov for arbeidskraft for å videreføre et godt velferdssamfunn, og dette må ha en sentral plass i planen. Deltakelse i arbeidslivet er også grunnleggende for at hver enkelt skal føle seg inkludert i samfunnet, og ikke minst kunne opprettholde en god levestandard. Innlandet er et av fylkene som har lavest andel av den yrkesaktive befolkningen inkludert i arbeidsstyrken. Å inkludere flere i arbeidslivet vil øke andelen sysselsatte, og bidra til et bedre liv for menneskene dette gjelder. Et mangfoldig samfunn er en styrke som bidrar til at vi kan lykkes med innovasjon og utvikling. Dette er også viktig for at flere skal velge å bosette seg i Innlandet.
Samfunnet skal bidra til å utjevne forskjeller. Sosial ulikhet er både et rettferdighetsproblem, et levekårsproblem, et folkehelseproblem og et samfunnsøkonomisk problem. Vi må ta vare på hele mennesket, og bidra til at folk er i stand til å mestre egne liv. Det er viktig med gode møteplasser og et aktivt organisasjonsliv for at alle skal kunne ta del i fellesskapet, for dette skaper også levende lokalsamfunn. Folk trenger påfyll av kunnskap gjennom hele livet, og derfor er det viktig med et godt tilpasset, relevant og treffsikkert opplæringstilbud. Det handler også om å skape et mangfoldig arbeidsliv, fordi nytenking og innovasjon kommer i arbeidsmiljøer hvor vi er forskjellige.
Det er viktig med effektiv og funksjonell infrastruktur i et fylke hvor mange bor spredt. Veier, jernbane og gode kollektivtilbud er forutsetninger for deltakelse både i arbeidslivet og i innlandssamfunnet.
Inkludering vil også gjelde deltidsinnbyggere, som er en raskt voksende gruppe i Innlandet. Hytteinnbyggeren er viktig for Innlandet, og må inviteres inn i lokalmiljøet.
Temaer som planen skal omhandle:
- Et inkluderende arbeidsliv
- Kompetanse og livslang læring
- Et mangfoldig samfunn
- Universell utforming og mobilitet
- Møteplasser og arenaer for inkludering
- Inkludering gjennom kulturfeltet, deriblant kunst, kulturarv, folkehelse, idrett og frivillig sektor
Regional plan for det inkluderende Innlandet erstatter/bygger på:
- Regional plan for kompetanse, Oppland
- Regional plan for kompetanse og arbeidskraft, Hedmark
- Regional plan for det flerkulturelle Hedmark
- Regional plan for folkehelse, Oppland
- Regional plan for samferdsel, Hedmark
- Regional plan for samferdsel, Oppland
- Politikk for det flerkulturelle Oppland
- Innlandet universelt utformet 2025, Hedmark og Oppland
- Folkehelsestrategi, Hedmark
- Plan for fysisk aktivitet, Hedmark
- Strategiplan for idrett, Oppland
- Kulturstrategi Hedmark
- Kulturstrategi Oppland
3.2.2 2. Regional plan for samfunnssikkerhet
Formål med planen: Tydeliggjøre og legge grunnlag for videreutvikling av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Innlandet, og ivareta samfunnssikkerheten der Innlandets risikobilde ses i et bredt perspektiv.
Innlandet står overfor samfunnsendringer der befolkningssammensetning, klima, næringsstruktur og kommunikasjon kan gi konsekvenser for samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg kommer koronapandemien, som har hatt stor innvirkning på samfunnsstabiliteten. Covid-19-situasjonen har våren 2020 vist at beredskap og samfunnssikkerhet med tanke på smittefare og pandemier også må få større oppmerksomhet
Innlandets infrastruktur omfatter også nasjonal, regional og grensekryssende infrastruktur som er av stor betydning for økonomisk utvikling, bosetting og livskvalitet både i Innlandet og tilgrensede landsdeler og regioner. I et beredskapsperspektiv må en funksjonell og trygg transport av både personer og varer sikres. Beredskap og samfunnssikkerhet sett i lys av smittefare og pandemier vil kreve digital infrastruktur til alle innbyggerne og deltidsinnbyggere i hele fylket.
Regional plan skal ivareta et komplekst felt der mange aktører fra offentlig, privat og frivillig sektor må samarbeide. Målet er å sikre Innlandet i en framtid der vi opplever skiftende trusselbilder, klimaendringer og stor mobilitet i befolkningen.
Å sikre en effektiv og velfungerende infrastruktur, også digitalt, er avgjørende for at innbyggere og deltidsinnbyggere får tilgang på nødvendige og livsviktige varer og tjenester. En sikker infrastruktur er forutsetning for å kunne ivareta samfunnssikkerheten også grenseregionalt nord-sør og øst-vest. Koronapandemien har vist viktigheten av å ha digital infrastruktur på plass i hele fylket, samt det å ha beredskap på andre sentrale områder, spesielt i de store hyttekommunene.
Temaer som planen skal omhandle:
- Klimaendringer med utfordringer knyttet til økt fare for flom, ras og skred, samt tørke
- Pandemier og smittevern
- Matforsyning og økt søkelys på selvforsyning
- Digital infrastruktur, bredbånd/fiber
- Infrastruktur med sikte på samfunnsforsyningssikkerhet: Strømforsyning, framkommelighet på jernbane og veg
- Beredskap knyttet til reiseliv og deltidsinnbyggere
- Cyber- og informasjonssikkerhet
- Forsvarets tilstedeværelse i Innlandet
Regional plan for samfunnssikkerhet bygger på:
- Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap, Hedmark
- Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap, Oppland
- Regional plan for samferdsel, Hedmark
- Regional plan for samferdsel, Oppland
- Bredbåndstrategi, Oppland
3.2.3 3. Regional plan for klima, energi og miljø
Formål med planen: Utforme, konkretisere og koordinere en offensiv klima- og miljøpolitikk for Innlandet. Klima- og miljøhensyn skal veie tungt i alle samfunnsspørsmål, men planen skal tilpasses at vi lever i både by og bygd. Det handler om å forvalte naturressursene på en bærekraftig måte og skape nye grønne arbeidsplasser.
Det er et mål å redusere utslippene av klimagasser gjennom en offensiv klimapolitikk. Reduksjon av utslipp fra blant annet transport, avfallhåndtering, bygg og anlegg må prioriteres. Klimatilpasning og forebygging vil også være sentrale elementer i planen. Grønn omstilling og nye, miljøvennlige løsninger er framtiden på en rekke områder, både med tanke på å redusere utslipp og for framtidige tilpasninger.
Bærekraftig jord- og skogbruk er en del av klimaløsningen. Jordvern skal sikre matproduksjon og som et stort skogfylke må også skogproduksjon sikres og utvikles.
Planen skal omhandle energi og alternative energikilder. Vindkraft er en fornybar energikilde som ofte skaper utfordringer overfor natur- og miljøhensyn. Sentrale perspektiver vil være fornybare energikilder, effektiv energibruk og miljøvennlig transport som er utslippsfri. Videreutvikling av fornybar energi er også viktig for Innlandet, hvor det er et stort potensial for innovasjon og grønn vekst.
Det offentlige har stor innkjøpsmakt, og denne bør brukes til å ta gode klimavalg for framtida. Dette handler for eksempel om mer bruk av tre i bygg og materialvalg i produksjoner og søkelys på sirkulær økonomi.
Artsmangfold og naturopplevelse i Innlandet er viktig både for heltids- og deltidsinnbyggeren. Som følge av et gunstig klima og variert geologi med kalkrike bergarter, har Innlandet et stort artsmangfold. I flere områder finnes det dyre- og plantearter som det er viktig å forvalte for framtiden. Villrein er et eksempel på dette. Nesten hele den europeiske bestanden av villrein lever i Norge, og flere nasjonale villreinområder ligger helt eller delvis i Innlandet. Snøhetta, Renheimen-Breheimen Rondane, Sølnkletten, Knutshø og Forollhogna er alle sentrale leveområder for villrein
Innlandets innbyggere og besøkende har sterke tradisjoner knyttet til naturopplevelser, friluftsliv, jakt og fiske. Disse verdiene, som er grunnlag for attraktivitet, reiseliv og bosetting, må forvaltes langsiktig. Det samme gjelder også naturmangfoldet som gir grunnlag for natur- og friluftslivopplevelser. Dette er unike verdier både for fastboende, deltidsinnbyggerne og besøkende, og gir grunnlag for Innlandets reiseliv og hytteutvikling. Planens formål er å belyse dette og sette mål og strategier for en bærekraftig utvikling.
Jord- og skogbruk er viktige næringer i Innlandet, både bioøkonomi og sirkulær økonomi blir et viktig grunnlag for framtidig klimavennlig verdiskaping i det grønne karbonkretsløpet. FNs 5. klimarapport peker på skog som en viktig del av løsningen opp mot klimautfordringene.
Temaer som planen skal omhandle:
- Klima
- Klimagassreduserende tiltak
- Klimatilpasning/forebygging
- Grønn omstilling og verdiskaping
- Energi
- Energikilder (vind, vann og jord)
- Miljøvennlig og fornybar energi
- Energiøkonomisering
- Miljø
- Biologisk mangfold/artsmangfold
- Vilt- og fiskeforvaltning
- Friluftsliv
- Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap
- Forurensing (jord, vann og luft)
Regional plan for klima, energi og miljø erstatter/bygger på:
- Regional plan for energi og klima, Hedmark
- Regional plan for energi og klima, Oppland
- Regional plan for samferdsel, Hedmark
- Regional plan for samferdsel, Oppland
- Regionale føringer for vindkraft, Hedmark
- Bioøkonomistrategi, Innlandet
3.3 Regionale planer som videreføres
Det foreligger flere regionale planer som kun er gjeldende for tidligere Oppland og Hedmark fylker. I henhold til Forskrift om sammenslåing av Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune, er det slik at regionale planer etter plan- og bygningsloven kapittel 8, gjelder inntil fylkestinget i den nye fylkeskommunen har vedtatt nye planer.
Det vil på et senere tidspunkt avklares om disse fortsatt skal gjelde slik de er, eller om det skal gjøres endringer. Se ellers kapittel 5 for en samlet oversikt over planporteføljen for perioden 2020-2024.