Regional plan for det inkluderende Innlandet
5 Handlingsprogram
Handlingsprogrammet konkretiserer hvordan vi skal nå målene for planens tre satsingsområder:
- kompetanse og livslang læring
- arbeidsliv og arbeidsplassutvikling
- lokalsamfunn, møteplasser og kultur
Handlingsprogram 2025 viser både nye og igangsatte prosjekter/piloter og programmer som støtter oppunder mål og strategier i planen. Det ble også bevilget midler til en rekke gode satsinger som handler om inkludering. Disse kan du lese her: Budsjettvedtak 2025
I tillegg er andre relevante, vedtatte strategier/handlingsprogram for Innlandet, koplet til handlingsprogrammet.
Målsetningen har vært å gjøre planen relevant for alle kommuner og regioner i Innlandet og å motivere og inspirere til sterkere tverrfaglig samarbeid, også på tvers av forvaltningsnivåer.
Handlingsprogrammet er derfor delt opp i:
- fylkessatsinger
- distriktssatsinger
- by- og regionsentersatsinger
I arbeidet med å fornye handlingsprogrammet er den noen områder som spesielt bør omtales.
Arbeidskraft og kompetanse
I Innlandsstrategien 2024-2028 er det understreket at samfunnsendringer og omstilling vil kreve arbeidskraft og kompetanse. Innlandet er et mangfoldig samfunn som med bedre inkludering kan ta arbeidskraftreserven i bruk. Forutsetningene for deltakelse i arbeid og verdiskaping er knyttet til livskvalitet, god helse og utdanning og et inkluderende og likestilt arbeidsliv.
Vi blir stadig flere eldre som er ved god helse og lever lengre. I et aldersvennlig samfunn skal det være mulig å leve et aktivt og godt liv. Dette er også samfunn som er attraktive for alle.
Likeverdig tilbud av service og tjenester til Innlandets befolkning er utfordrende i landets mest spredtbebygde fylke. I tillegg er den demografiske utviklingen med stadig flere eldre og færre fødte krevende. Næringslivets, kommunenes og fylkeskommunens økonomi, kompetanse og omstillingsevne er avgjørende.
Universell utforming
For at alle skal ha like muligheter for å delta i samfunnet er det en forutsetning at det er god tilgjengelighet. Krav om universell utforming er nedfelt i lov, og i 2025 er det prioritert midler til å igangsette arbeidet med strategien Innlandet universelt utformet 20230. Satsingen handler om tilgjengelighet og mulighet for alle til å delta innenfor:
- kompetanse og livslang læring
- arbeidsliv og arbeidsplassutvikling
- lokalsamfunn, møteplasser og kultur
- universelle reiselivsdestinasjoner (for eksempel samarbeidet om utvikling av Beitostølen – satsingen skal skje i samarbeid med kompetansemiljøet på Beitostølen og Øystre Slidre kommune)
Det flerkulturelle Innlandet
Innlandet har alltid vært et grenseområde og samfunn med mangfold hvor sørsamisk urbefolkning, skogfinner, romani/tatere representerer tre av fem nasjonale minoriteter.
Deres historie, språk, kulturuttrykk og næringstradisjoner er en ressurs for innlandssamfunnet. Vi har et spesielt ansvar for å ivareta dette. Innlandet har også mange innbyggere med innvandrer- og flyktningbakgrunn. Kulturelt mangfold i lokalt samfunns- og arbeidsliv gir nye perspektiver og ressurser og kan inspirere til utvikling og nyskaping. Handlingsprogrammet forsøker å speile dette.
Flerkulturelt perspektiv er et overordnet perspektiv som bør være gjennomgående i alle satsinger og tiltak.
Kommunene og interkommunale politiske råd (IPR)
Dette er viktige samarbeidsparter. IPR-ene har også strategier som kan være relevante for samarbeid og konkretisering av oppfølging . Det skal jobbes videre for å forankre og iverksette planens handlingsprogram, og se denne i sammenheng med IPR-ene sine strategier og satsinger.
Nye samarbeidsavtaler mellom Innlandet fylkeskommune og hvert av de interkommunale politiske rådene blir lagt til grunn for et forsterket samarbeid og innsats om oppfølging av regional plan.
Inkluderingsperspektivet i kommunal planlegging
Kommunenes plan- og utviklingsarbeid er viktig sett i lys av å skape sosialt bærekraftige lokalsamfunn. Den sosiale bærekraft dimensjonen må forsterkes og konkretiseres både i samfunns- og arealplanleggingen. Det handler om attraktive inkluderende lokalsamfunn med møteplasser og fritids- og kulturtilbud til alle.
Samarbeid og samordning av faglige og økonomiske virkemidler
Fylkestingets budsjettvedtak 19.12.2024 bevilget 3.0 mill. kroner øremerket til oppfølging av planens handlingsprogram i 2025. Det ble også bevilget midler til en rekke andre gode satsinger som handler om inkludering.
I oppfølging av handlingsprogrammet er det viktig å koordinere og samordne økonomiske og faglige ressurser slik at det skapes gode synergieffekter og økt kunnskap. Dette vil også kunne stimulere til innovasjon og utvikling innenfor planens satsningsområder. Også aktiv bruk av andre økonomiske ordninger er viktig, herunder utnytte prosjektmidler nasjonalt og gjennom EUs programmer for å nå målene i planens satsingsområder.
Handlingsprogram for 2025 er en oppdatert versjon av handlingsprogram 2024.
Handlingsprogram 2025 ble vedtatt i fylkesutvalget 18.02.2025 i sak PS 25/2025
Nasjonalt
Regionalt – Innlandet
Innlandsstatistikk
Andre
Sentralitetsklasser er definert i NOU 2020: 12 Arbeidslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn.
Sentralitet er en viktig forklaringsfaktor for forståelsen av distrikts- og regionalutvikling og er derfor også en viktig del i de vanligste distrikts- og regionalpolitiske analysemodellene.
Her defineres seks klasser fra 1 (mest sentrale kommuner) til 6 (minst sentrale kommuner).
Tallene i kartet refererer til en indeks for sentralitet fra 0 til 1000.
Les mer om standard for sentralitet på ssb.no
Figur 2: Sentralitetsklasser for kommunene i Innlandet.
Kommunene i Innlandet fordelt på sentralitetsklasse:
2 (nest mest sentral): Hamar
3 (over middels sentral): Elverum, Gjøvik, Gran, Kongsvinger, Lillehammer, Løten, Ringsaker, Stange, Vestre Toten
4 (middels sentral): Eidskog, Gausdal, Nord-Aurdal, Nord-Odal, Nordre Land, Sør-Odal, Søndre Land, Østre Toten, Søndre Land
5 (nest minst sentral): Alvdal, Etnedal, Grue, Os, Nord-Fron, Ringebu, Sel, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Trysil, Tynset, Vestre Slidre, Vågå, Våler, Øystre Slidre, Åmot, Åsnes
6 (minst sentral): Dovre, Engerdal, Folldal, Lesja, Lom, Rendalen, Skjåk, Stor-Elvdal, Tolga, Vang
Handlingsprogrammet spisses mot de ti regionene i Innlandet.
Fordeler med regional spissing av handlingsprogrammet:
- Mange samarbeidskonstellasjoner og nettverk eksisterer allerede. Dette gjelder blant annet de interkommunale politiske rådene (IPR).
- Handlingsprogrammets satsinger kan spille på dynamikken mellom regionsenterkommunen og distriktskommunene rundt.
Figur 3: Kart over alle ti regionene i Innlandet.
De ti regionene i Innlandet er:
- Fjellregionen
- Gjøvikregionen
- Hadeland (inkludert Jevnaker og Lunner i Viken fylkeskommune)
- Hamarregionen
- Kongsvingerregionen
- Lillehammerregionen
- Midt-Gudbrandsdal
- Nord-Gudbrandsdal
- Sør-Østerdal
- Valdres
Les tidligere handlingsprogram:
Handlingsprogram 2023 (PDF, 493 kB)
Handlingsprogram 2024 (PDF, 592 kB)
Hva satser vi på?
Handlingsprogrammet er bygd opp etter planens tre satsingsområder:
- kompetanse og livslang læring
- arbeidsliv og arbeidsplassutvikling
- lokalsamfunn, møteplasser og kultur
Utviklingen av det inkluderende Innlandet skal bygge på visjonen om Innlandet – Eventyrlige muligheter – som er nedfelt i Innlandsstrategien. Denne visjonen skal vi ha som ledestjerne i arbeidet.
Hovedmålet er:
Innlandet skal være et inkluderende samfunn for alle
5.1 Kompetanse og livslang læring
Mål
I 2030 har Innlandet relevant og tilgjengelig utdanningstilbud som fremmer inkludering og livslang læring for alle.
5.1.1 Fylkessatsinger
Gjennom et trygt og inkluderende oppvekstmiljø skal vi motvirke og redusere sosial ulikhet og fremme inkludering slik at flere ungdommer fullfører og består videregående skoler i Innlandet. Et kvalitativt godt oppvekstmiljø krever tidlig innsats, samordnede tjenestetilbud og en forankring i lokalsamfunnet gjennom åpen dialog.
Det er behov for å evaluere og samordne ny kunnskap som vi har tilegnet oss gjennom ulike satsinger og prosjekter initiert fra statlige og regionale myndigheter. Erfaringsgrunnlaget kan være med å bidra til å styrke kommunenes arbeid med å fremme et godt oppvekstmiljø, gjerne på tvers av kommunegrenser.
Ansvarlig: Statsforvalteren
Samarbeidspartnere: kommuner og regioner, skoler og lokalsamfunn, Innlandet fylkeskommune, KS og Nav
Koblinger til andre satsinger: K2A, K2B, K3 og K4
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)
Vi skal videreutvikle fleksible og tilpassede opplæringsløp fram mot fagbrev/studiekompetanse for ungdom.
Tilbudsstrukturen i videregående opplæring vektlegger fleksible utdanningsløp og samarbeid mellom videregående opplæring og partene i arbeidslivet for god opplæring i arbeidslivet. Det er igangsatt pilotarbeid i samarbeid med næringslivet.
Fleksibilitet, aktivitet og læring skal legge til rette for at innvandrere og flyktninger skal kunne fullføre videregående opplæring (Fullføringsreformen).
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: videregående skoler, Karriere Innlandet, Nav, arbeidslivsorganisasjonene og opplæringskontorene
Koblinger til andre satsinger: K5 og A1
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)
Vi skal videreutvikle fleksible og tilpassede opplæringsløp fram mot fagbrev/studiekompetanse for voksne. Modulstrukturert opplæring vil være hovedmodell for voksnes læring. I dette inngår også god karriereveiledning og rådgiving som sentrale verktøy.
Samarbeidsavtalen med NAV ligger til grunn for satsingen.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: videregående skoler, Karriere Innlandet, Nav og partene i arbeidslivet
Koblinger til andre satsinger: K1, K3 og K4
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)
En nasjonal arbeidsgruppe har jobbet med en strategi og handlingsplan for endret avgangsfeiring fra 2026. Regjeringen er opptatt av at dette blir forankret lokalt.
Fylkestinget har behandlet forslag om ny russefeiring for videregående skole. Målet er å legge til rette for en inkluderende russefeiring hvor alle kan delta.
Det skal utarbeides en forslagspakke av ulike tiltak som settes i gang for å sikre en inkluderende russefeiring fra 2026. Planen er å lage veiledere og praktiske eksempler nasjonalt. Mye er på plass i nettressurs hos Utdanningsdirektoratet. Det er også utarbeidet en handlingsplan «2026 – en ny feiring»).
Det vil lages en festivaluke etter at eksamen er ferdig. Festivalukens innhold blir bestemt av avgangselevene i samarbeid med kommune og den videregående skolen.
Målet er å få en inkluderende russefeiring, derfor avsettes en søkbar pott penger, basert på elevtall, for å arrangere inkluderende russearrangementer ved skolene. Elevrådet ved den enkelte skole skal involveres i disponeringen av pengene.
Ordningene evalueres senest etter tre år. Fylkestinget behandler saken på nytt i april 2025. Årlig bevilgning 2.0 mill. kr. for perioden 2025-2028.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: videregående skoler, Karriere Innlandet og Innlandet ungdomsråd
Koblinger til andre satsinger: K1, K2A og K2B
Prioritering: kort sikt
Det skal etableres voksenkontakt for bortebeboere ved alle skoler som skal veilede og hjelpe borteboerne. Her vil fylkeskommunen bidra til å etablere en kultur for gjensidig læring og utveksling av erfaring mellom skolesteder for å lære av hverandre for å finne og utvikle gode løsninger.
Årlig bevilgning er 5 millioner kroner i perioden 2025–2028.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: videregående skoler og Karriere Innlandet
Koblinger til andre satsinger:
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)
Strategiens formål er å øke tilgangen til fleksible og desentraliserte utdanningstilbud av høy kvalitet som er tilpasset de ulike behovene arbeidslivet og enkeltmennesker har. Det handler om å styrke samarbeidet mellom aktørene i utdanning og arbeidsliv, bedre koblingen mellom tilbud og etterspørsel og øke tilgangen til fleksible tilbud i Innlandet.
Her må rammebetingelsene bedres gjennom statlig finansiering slik at utdanningsinstitusjonene kan gi gode og relevante studietilbud til arbeidslivet og studentene. Dette behovet fremmes i dialog med sentrale myndigheter. Strategien underbygges med et konkretisert handlingsprogram som skal rulleres våren 2025.
Fylkeskommunen har ansvar for å initiere, tilrettelegge og koordinere desentralisert høyere utdanning i samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner, og godt samarbeid med NTNU Gjøvik, Universitetet i Innlandet og Fagskolen Innlandet vektlegges. Fylkeskommunen skal sørge for likeverdige tjenester i hele fylket, og må tilnærme seg ulike behov i regionene. Karrieresentrene skal samarbeide med aktuelle aktører for å legge til rette for desentralisert høyere utdanningstilbud. I Fjellregionen og Kongsvingerregionen samarbeider fylkeskommunen med eksisterende høgskolesentre og avklarer samarbeidsform og arbeidsdeling.
Høgskolesentrene i Kongsvinger og på Tynset er viktige samarbeidspartnere for fylkeskommunen. Det regionale partnerskapet, sekretariatet til partnerskapet og de 9 regionale kompetanseforumene utgjør funksjoner i et tannhjul som må virke godt sammen i arbeidet med strategiens målsettinger.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: Høgskolen i Innlandet, NTNU, Fagskolen i Innlandet, Karriere Innlandet, høgskolesentrene i Tynset og Kongsvinger, KS, Nav, Statsforvalteren, interkommunale politiske råd og arbeidslivet
Koblinger til andre satsinger: K9, A1, A2, A3, A4, A5 og A6
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)
Vi må hindre digitalt utenforskap ved å sikre befolkningen god digital kompetanse gjennom å etablere ordninger for digital kompetanseheving. En satsing vil konkretiseres i dialog med relevante råd og frivillige organisasjoner som kan stå ansvarlig for gjennomføring.
Mulig opplæring kan organiseres slik at dette også kan bli en møteplass på tvers av generasjoner der ungdom med IKT-kompetanse bidrar i opplæring for dem som har behov.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: fylkeskommunale og kommunale råd, frivillige organisasjoner, kommuner og Karriere Innlandet
Koblinger til andre satsinger: K5, A6 og L7
Prioritering: lang sikt
Gjennom ordningen Bedriftsintern opplæring (BIO) kan bedrifter som skal omstille seg, få tilskudd for å gi ansatte ny, nødvendig kompetanse for å klare omstillingen.
I bedriftsintern opplæring kobler bedriftene seg til kunnskapsleverandører på en effektiv måte, og opplæringen tilpasses behovene til den enkelte bedrift. BIO-ordningen er et viktig insitament for livslang læring, og kan også bidra til inkludering og økt verdiskaping.
Ordningen har blitt godt mottatt, og videreføres i 2025.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere:
Koblinger til andre satsinger: A1
Prioritering: kort sikt
Det er utarbeidet et forslag til kompetanseprogram for økt kunnskap og forståelse om vårt flerkulturelle samfunn. Det handler om alle mennesker, inkludert innvandrere og flyktninger, nasjonale minoriteter og urfolk.
Mangfolds-kompetanse handler om å ha kunnskap om ulikheter og ha evne til å sette seg inn i hvordan andre har det, eller hvorfor de er som de er (Nasjonal digital læringsarena NDLA).
Målet med dette programmet er å spre kunnskap om kunnskapen, invitere til og bygge nettverk, dele erfaringer, bidra til gode holdninger og samarbeid om positive tiltak.
Noen sentrale tiltak for å øke mangfolds-kompetansen er:
- årlig konferanse om rasisme og bedre inkludering
- bruke e-læringstilbud om nasjonale minoriteter og urfolk aktivt på mange arenaer, inkludert barnehager og skoler
- innhente og dele annen mangfoldkompetanse tilpasset ulike målgrupper
- utvikle Innlandet fylkeskommune og andre som antirasistiske organisasjoner
- etablere flere møteplasser for å spre kunnskap, dele erfaringer, bygge nettverk og iverksette nye fellestiltak
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: kommuner, frivillige organisasjoner, Likestillingssenteret, Nav, Statsforvalteren, KS, Sametinget, Bufdir, IMDi, Glomdalsmuseet, Skogfinsk museum og mange andre
Koblinger til andre satsinger: K9, L3 og L6
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)
Fylkeskommunen har i mange år arbeidet aktivt for å øke kunnskapen om samisk fortidig kultur i våre områder. At samisk bosetting og bruk strakte seg mye lenger vest og sør, og bakover i tid, enn tidligere antatt, ble tydelig med det oppsiktsvekkende funnet av en samisk boplass fra vikingtid ved Aursjøen i Lesja i 2006. I Nord-Østerdalen er det kjent en del samiske boplasser fra 1700- og 1800-tallet, men materialet vi har om samisk arkeologi i Innlandet er veldig mangelfullt.
I lys av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, er det klart at sørsamisk område har vært spesielt utsatt for historiske feiltolkninger, ved utstrakt bruk av den såkalte «framrykningsteorien», som hevdet at samer kom til Midt-Norge og Innlandet først på 1700-tallet. Hypotesen har påvirket samenes rettsvern og bidratt til sterk grad av fornorskning og usynliggjøring av sørsamisk kulturarv.
Vi i Innlandet må derfor ta ansvar og bidra til økt kunnskap om samisk kulturarv i fylket vårt. Det er nødvendig med innsats for å øke egen kompetanse, registrere kulturminner og andre historiske kilder, og ikke minst formidle kunnskap om sørsamisk kulturarv til befolkningen, med vekt på barn og unge.
Det er nødvendig med tett samarbeid med samiske tradisjonsbærere for å kunne arbeide med temaet på en god måte, deres kulturkompetanse og landskapsforståelse er essensiell. Innlandet fylkeskommune har samarbeidsavtale om samisk kulturminnevern med Sametinget, det er behov for å øke innsatsen og oppfølgingen av samarbeidsavtalen.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: Sametinget, samiske kulturbærere og aktuelle kommuner
Koblinger til andre satsinger: K8, L6 og A14
Prioritering: kort sikt
Målet med planen for kvalifisering av innvandrere i Innlandet er økt gjennomføring av utdanningsløp, stabil tilknytning til arbeidslivet og økt deltagelse i sivilsamfunnet for innvandrere. Innlandet fylkeskommune har ansvar for regionalt integreringsarbeid, inkludert utarbeidelse av kvalifiseringsplan for innvandrere.
Med grunnlag i et omfattende, forskningsbasert kunnskapsgrunnlag, er nå status og muligheter for innvandreres kvalifisering og arbeidsinkludering i fylket kartlagt. Målet med arbeidet er økt gjennomføring i utdanning, stabil arbeidslivstilknytning og aktiv deltakelse i sivilsamfunnet. Arbeidet er solid forankret i samarbeid med kommuner, interkommunale politiske råd (IPR), Nav Innlandet, og utdanningssektoren.
En sentral del av planen er å identifisere og adressere de barrierene som hindrer gjennomføring av utdanningsløp, med sikte på å øke fullføring i videregående opplæring i målgruppen. Det å styrke innvandreres kompetanse og utdanningsgrunnlag vil bidra til en mer robust og varig arbeidsmarkedsdeltakelse. I tillegg er det avgjørende å legge til rette for sosial integrering og tilhørighet, slik at innvandrere kan få en aktiv rolle i sine lokalsamfunn.
Gjennom samarbeidet med relevante partnere som kommunene, NAV, og sivilsamfunnet, vil fylkeskommunen sørge for et bredt forankret planarbeid som støtter disse målene. Prosessen skal være åpen og skape felles forståelse hos aktører som jobber innenfor området. Gjennom felles mål og strategier er intensjonen å forsterke felles innsats på dette området.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: Universitetet i Innlandet, Nav Innlandet, kommuner, Karriere Innlandet, Innlandet fylkes flerkulturelle råd, frivillige organisasjoner og arbeidslivet
Koblinger til andre satsinger: K5, A1, A2, A3, A4, og A6
Prioritering: kort og lang sikt (arbeidet er satt i gang)
Det er etablert en helsefaglig nemnd for skoleskyssen i Innlandet. Denne skal bistå skoleskyssplanleggerne i Innlandstrafikk med medisinskfaglige vurderinger i saker knytta til søknad om spesialskyss (skoleskyss med legeerklæring). Et eksempel på dette kan være elever som har drosje alene pga. psykiske plager og lidelser.
Helsefaglig nemnd er etablert som et treårig prosjekt, og består av en lege og en psykolog. Helsefaglig nemnd finansieres fra rammeområde kollektivtransport. Blant målene for prosjektet er at flere elever skal mestre ordinær skoleskyss. Samtidig er det et viktig at ikke skolefraværet øker som følge av prosjektet.
Det er vedtatt at ordningen skal evalueres årlig og etter tre år, men det er behov for midler til dette arbeidet. Deler av evalueringen kan gjøres som egenevaluering. I tillegg er det ønskelig å etablere et forskningsprosjekt som kan gi mer innsikt og kunnskap i hvordan elever opplever skoleskyssen, og hvilke tiltak som er effektive for å få flere elever til å mestre ordinær skoleskyss. Prosjektet har stor forskningsinteresse, og det kan være aktuelt å koble på masterstudenter.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: Universitetet i Innlandet og NTNU
Koblinger til andre satsinger: K2A, K2B, K4 og L8
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)
5.1.2 Distriktssatsinger
Dette er en statlig tilskuddsordning som støtter tiltak som gir kollektiv kompetanseutvikling i barnehager og skoler. Barnehage- og skoleeiere gjennomfører kompetansetiltakene i samarbeid og partnerskap med universitet og høgskoler.
Tilskuddsordningen omfatter:
- regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage
- desentralisert ordning for grunnskoler og videregående skoler
- kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis
Det vises til tilsvarende tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen, og at desentralisert kompetanseutvikling også omfatter fylkeskommunal og kommunal voksenopplæring.
Det er opprettet et samarbeidsforum som prioriterer hvilke tiltak tilskuddet skal fordeles til. Dette gjøres ut ifra lokale kompetansebehov. Samarbeidsforum inkluderer representanter for eiere av offentlig og private barnehager og skoler, kommuner som lokal barnehagemyndighet, Universitet i Innlandet, Utdanningsforbundet og KS.
Statsforvalteren har sekretariatsansvar for samarbeidsforum og utbetaler årlig midler etter beslutning i
samarbeidsforum.
Felles overordnet plan for lokal kompetanseutvikling i Innlandet
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune, Statsforvalteren, kommunene og Karriere Innlandet
Samarbeidspartnere: universitets- og høgskolesektoren
Koblinger til andre satsinger: K1, K2A, K2B, K5 og A6
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)
For å få bedre rekruttering til stillinger i distriktene arbeider vi med å videreutvikle trainee-ordningene for nyutdanna studenter. Arbeidet er satt i gang i Nord-Østerdal og Valdres og koples opp mot eksisterende trainee-ordninger.
En trainee ansettes for ett eller to år og har arbeidsperioder i en til tre bedrifter/offentlig forvaltning. Dette gir offentlig og privat arbeidsliv tilgang til relevant, nyutdanna kompetanse og trainee-ene får en god start på yrkeslivet. Det viser seg at også mange blir værende i regionen etter trainee-perioden. Dette er avhengig av et godt faglig og sosialt opplegg i tillegg til den vanlige arbeidsdagen.
Det kan også være mulig å utvikle en trainee-ordning for innvandrere med høyere utdanning.
Ansvarlig: Valdres næringshage og Rørosregionen næringshage i samarbeid med interkommunale politiske råd i de to regionene
Samarbeidspartnere: Trainee Innlandet, Trainee Trøndelag, offentlige og private arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner, Innlandet fylkeskommune, Nav, NHO og LO
Koblinger til andre satsinger: K5, K9, A1 og A6
Prioritering: kort sikt som ordinær trainee-ordning, lang sikt for å utvikle egen ordning for innvandrere
5.1.3 By- og regionsentersatsinger
Vi må samarbeide og gjøre en felles innsats for å videreutvikle utdanningsinstitusjonene i Innlandet.
Dette handler om utdanningstilbud som treffer arbeidskraft- og kompetansebehovet i fylket.
Universitetet i Innlandet (INN) og NTNU Gjøvik er sentrale aktører. Arbeidet kobles til samarbeidsavtaler som nå skal fornyes. Det er igangsatt doktorgradsarbeid innenfor de tre nye planenes tematikk: inkludering, samfunnssikkerhet og klima, energi og miljø.
Ansvarlig: Universitetet i Innlandet og NTNU i Innlandet
Samarbeidspartnere: Innlandet fylkeskommune, Regionalt partnerskap, Fagskolen i Innlandet, høgskolesentrene i Innlandet, Karriere Innlandet og relevante regionselskaper
Koblinger til andre satsinger: K5, K9, A1 og L8
Prioritering: kort sikt
5.2 Arbeidsliv og arbeidsplassutvikling
Mål
I 2030 har Innlandet et inkluderende og innovativt arbeidsliv, som sikrer arbeidsdeltakelse og verdiskaping.
5.2.1 Fylkessatsinger
Vi må utvikle et innlandskonsept for inkluderende og likestilt arbeidsliv med basis i Agder-modellen. Dette kan gi økt rekruttering innen industri, helse eller andre bransjer med behov for arbeidskraft.
Likestilt arbeidsliv er en sertifiseringsordning for offentlige og private virksomheter for å utvikle en organisasjonskultur og virksomhetsstyring som fremmer inkludering, likestilling og mangfold. Det handler om helhetlig jobbing med mål og innsatsområder, kunnskapsbasert samarbeid og erfaringsdeling om hvordan skape et inkluderende og likestilt arbeidsliv som bidrar til å forebygge og redusere utenforskap.
Arbeidet kan knyttes tett til IA-avtalen, aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillingsloven og FNs sosiale bærekraftdimensjon. Satsingen skjer i nært samarbeid med Agder fylke som har det nasjonale ansvaret for sertifiseringsordningen og utrullingen i alle landets fylker.
Prosjektleder for eksternt arbeid er tilsatt for to år.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: Karriere Innlandet og aktuelle arbeidslivsvirksomheter, KS, Statsforvalteren, Nav, NHO, LO, Regionalt partnerskap og Likestillingssenteret
Koblinger til andre satsinger: K5, A2, A3, A5 og A6
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)
NHO og Nav setter søkelyset på hvordan vi sammen kan bidra til å løse samfunnets arbeidskraftbehov, med utgangspunkt i bedriftenes behov.
Bedriftenes behov for kompetanse og arbeidskraft skal settes i sentrum. Dette er et regionalt arbeidskraftløft som fokuserer på å:
- øke tilgangen på arbeidskraft i befolkningen – flere folk og timer i jobb. Det handler om rekruttering, sykefravær og det å stå flere år i jobb.
- jobbe smartere: Det handler om produktivitet, arbeidstid, teknologi, kompetanse og arbeidsmiljø.
NHO har invitert medlemsbedrifter i Innlandet til innspillmøter der de har fått innspill fra næringslivet på hva som er de tydeligste utfordringene knyttet til arbeidskraft og kompetanse. De viktigste tiltakene som kan gjøres i vår region for å håndtere utfordringene knyttet til arbeidskraft og kompetanse ble lansert i en rapport januar 2025.
Les rapporten Regionalt arbeidskraftløft
Ansvarlig: NHO Innlandet og Nav Innlandet
Samarbeidspartnere: næringslivsbedrifter, Nav og andre regionale aktører
Koblinger til andre satsinger: A1, A3, A4 og A5
Prioritering: kort sikt
Innlandet har et betydelig potensial i den ubrukte arbeidskraften som finnes i regionen. For å møte fremtidens arbeidskraftbehov og sikre et mer inkluderende samfunn, iverksettes en styrket innsats for å få flere tilbake i arbeid.
Tilskuddet skal brukes til å samordne ressurser i fylkeskommunen i tett samarbeid med Nav og næringslivet, med en tydelig målsetting om å inkludere flere i ordinært arbeidsliv. Dette arbeidet er avgjørende for å gi mennesker som står utenfor arbeidslivet en ny sjanse, samtidig som det bidrar til å møte det økende behovet for arbeidskraft i flere sektorer.
Samarbeidet med arbeidsmarkedsbedrifter vurderes som en viktig del av strategien, da deres erfaring og kompetanse kan spille en sentral rolle i overgangen til arbeid. Samtidig vil kvalifisering og tilrettelegging for de som trenger det, sikre at arbeidsgivere får den støtten de trenger for å inkludere flere.
Denne satsingen handler ikke bare om å dekke arbeidsmarkedets behov, men om å skape muligheter for alle, bygge et sterkere samfunn og utnytte det potensialet som ligger i Innlandets arbeidsreserve. Det er en investering i mennesker, arbeidslivet og regionens fremtid. Forsterket innsats for inkludering av flere i næringslivet. Det samordnes i fylkeskommunen og med Nav og næringslivet som viktige samarbeidsparter. Det vurderes hvordan arbeidsmarkedsbedriftene kan trekkes inn. Dette er svært viktig for å sikre at flere blir inkludert i arbeidslivet og for bedre å dekke det framtidige arbeidskraftsbehovet.
Bevilgning for 2025 er 4 millioner kroner.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: Nav, arbeidsmarkedsbedriftene, Karriere Innlandet, og andre relevante arbeidslivsaktører
Koblinger til andre satsinger: A1, A2 og A4
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)
Bondens nettverk er en systematisk arbeidsmetode for å forebygge psykisk uhelse i landbruket og et sikkerhetsnett hvis en ulykke eller krise rammer en bonde. Nettverket består av ulike aktører som har en rolle når en slik situasjon oppstår.
Nettverket er også viktig i forebyggende sammenheng for å avdekke bønder som trenger hjelp. Målet med Bondens nettverk er å gi bonden en tryggere hverdag. Det er etablert Bondens nettverk i de fleste kommunene i Innlandet.
Innlandet fylkeskommune har bevilget 1 million kroner årlig for perioden 2025–2028. Midlene til Bondens nettverk skal gå til tiltak som er med på å støtte og sikre bondens helse.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: Kommunal landbruksforvaltning, landbruksorganisasjonene og Statsforvalteren
Koblinger til andre satsinger: K5, A1, og A6
Prioritering: kort sikt
Det er et fireårig prosjekt der det etableres en læringsarena/enhet av UngInvest i Innlandet. UngInvest Innlandet skal jobbe for å motvirke utenforskap gjennom å investere i unge som er i ferd med å droppe ut, etter modell av UngInvest Buskerud.
Målet er økt innsats for å få unge tilbake til utdanning/jobb.
Bevilgning er 5 millioner kroner årlig for perioden 2025–2028 – forsterket innsats for inkludering.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: Nav, andre regionale aktører, utdannings- og forskningsinstitusjoner og relevante arbeidslivsaktører
Koblinger til andre satsinger: A1, A2, A3 og A5
Prioritering: kort sikt
T10 – Innbygger og talentattrahering for Innlandet gjennom økosystem-tilnærming.
Gjennom å delta i prosjektet vil bedrifter, organisasjoner og kommuner bidra til å tiltrekke seg og beholde nye innbyggere i Innlandet. Dette skal de gjøre ved å samarbeide, bruke ny teknologi og ha en felles markedsføring av ledige stillinger og av Innlandet som bosted.
Bakgrunnen for prosjektet er at vi mangler arbeidskraft i Innlandet. Dagens arbeidsmarked er i stor grad preget av at folk flytter mellom bedrifter i regionen. Det er stor konkurranse om talentene innen teknologi og grønn industri. Bedrifter, kommuner og andre aktører har tidvis markedsført seg nasjonalt og da spesielt mot Oslo-regionen. I dette prosjektet skal de markedsføre seg mot det internasjonale arbeidsmarkedet.
Fylkesutvalget har bevilget 8 millioner kroner i regional medfinansiering til prosjektet for perioden ut 2026.
Ansvarlig: Kildegruppen AS
Samarbeidspartnere: kommuner, næringsliv, akademia og andre relevante aktører
Koblinger til andre satsinger: K5, A1, A2, A4 og A6
Prioritering: kort sikt ( arbeidet er satt i gang)
Arbeidslivet i Innlandet står overfor store kompetanseutfordringer når det gjelder omstilling til det grønne skiftet. Mangel på arbeidskraft innebærer at det er nødvendig å prioritere kompetanse inn mot offentlig og privat virksomhet som er viktige for den nødvendige omstillingen.
En kompetansestrategi og et oppdatert kunnskapsgrunnlag vil være viktige verktøy for Kompetanseforum Innlandet. Strategien skal erstatte tidligere regional planer: Regional plan for kompetanse og arbeidskraft, Hedmark samt Regional plan for kompetanse, Oppland og Regional plan for verdiskaping, Oppland.
Det bør vurderes om denne strategien skal benevnes Strategi for kompetanse og arbeidskraft.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: Kompetanseforum Innlandet, kommuner, interkommunale politiske råd, utdannings- og forskningsinstitusjoner og relevante arbeidslivsaktører
Koblinger til andre satsinger: K5, A1 og A7 og handlingsprogrammene for Regional plan for samfunnstryggleik og Regional plan for klima, energi og miljø
Prioritering: kort sikt
Innlandets arbeidsliv har behov for kompetanse og arbeidskraft og rullering av strategier bør også legge til grunn inkluderingsperspektivet som er knyttet til Regional plan for det inkluderende Innlandet.
Innlandsporteføljen og handlingsplaner for jord- og skogbruk
Bioøkonomistrategien og Biovalley-prosjektet er sluttført. Satsingene innen bioøkonomi videreføres i oppfølgingen av Innlandporteføljen og gjennom tiltaksplaner for henholdsvis jord og skog, samt gjennom Partnerskap for landbruk.
Reiselivsstrategi for Innlandet
Arbeidet med ny reiselivsstrategi er igangsatt, og høring er planlagt våren 2025. Strategien skal vedtas juni 2025.
FoUi-strategien
FoUi-strategien skal rulleres i løpet av 2025.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: klyngene i arbeidslivet, forskningsmiljøer, NTNU, Universitetet i Innlandet, Fagskolen i Innlandet, Innovasjon Norge Innlandet, Statsforvalteren, reiselivsaktører og andre
Koblinger til andre satsinger: A6 og K5
Prioritering: kort sikt
5.2.2 Distriktssatsinger
I 2023 ble Nasjonalt fjellandbrukssenter etablert. Senteret har finansiering over statsbudsjettet og fikk finansiering fra Innlandet fylkeskommune i etablerings- og oppstartsfasen.
Senteret skal blant annet jobbe med møteplasser og formidling av kunnskap. Senteret samarbeider blant annet med Storsteigen videregående skole, som er landets eneste naturbruksskolen i en fjellkommune.
Storsteigen videregående skole tilbyr i tillegg til naturbruksutdanning fagskoleutdanning innen grovfôrbasert husdyrproduksjon for fjellandbruket og voksenagronom.
I regioner i fjellområder uten naturbruksskoler, er andelen gårdbrukere med landbruksutdanning lavere enn i Nord-Østerdalen, hvor Storsteigen er lokalisert.
Landbrukskontorene, faglaga i landbruket og landbruksorganisasjonene er sentrale aktører for å skape lavterskel møteplasser.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: Nasjonalt senter for fjell-landbruk, Storsteigen videregående skole, landbruksorganisasjonene, kommunenes landbrukskontorer og interkommunale politiske råd i Valdres, Nord-Gudbrandsdalen og Nord-Østerdal
Koblinger til andre satsinger: K5, og K6
Prioritering: kort sikt
Mange distriktskommuner strever med rekruttering av fagfolk, særlig innenfor barnehage, skole, helse og sosial, plan og teknisk og kulturfeltet.
Et styrket samarbeid handler om å skape attraktive arbeidsplasser i distriktene gjennom å videreutvikle interkommunale, faglige samarbeid og nettverk. I tillegg må det satses på systematisk kompetanseutvikling for de ansatte.
Arbeidet knyttets til bygdevekstavtaler og lokalsamfunnsutvikling. T10 skal iverksettes og gjelder hele fylket. Dette handler om å rekruttere og beholde arbeidskraft.
Ansvarlig: kommuner og interkommunale politiske råd
Samarbeidspartnere: Statsforvalteren, Innlandet fylkeskommune, Karriere Innlandet, utdannings- og forskningsinstitusjoner, høgskolesentrene i Innlandet og KS
Koblinger til andre satsinger: K1, K5, K6 og K7
Prioritering: kort sikt
Kommunene Engerdal, Trysil, Våler og Åmot har inngått avtale med staten om å prøve ut virkemiddelet bygdevekstavtale.
Hensikten med avtalen er å teste ut ny distriktspolitikk som fremmer vekst i de minst sentrale kommunene, og som styrker samordninga av offentlige tiltak og virkemidler.
Innlandet fylkeskommune er også part i avtalen, som har som hovedmål å øke rekrutteringa til helsesektoren. Delmål for å oppnå dette handler om utdanning, rekruttering fra arbeidskraftreserven og boligsatsing.
Ansvarlig: de fire pilotkommunene
Samarbeidspartnere: Innlandet fylkeskommune, Fagskolen Innlandet, Karriere Innlandet, staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet, Nav, Husbanken
Koblinger til andre satsinger: K5, A1, A6 og boligsatsing
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)
5.2.3 By- og regionsentersatsinger
Vi må forsterke samarbeidet mellom næringsklynger og kompetanse- og forskningsmiljøene om inkluderende arbeidsliv.
Formålet er å styrke innovasjon og nyskaping med vekt på arbeid for alle, grønne arbeidsplasser og digitalisering i regionene.
Gjennom prosjektet Innlandsporteføljen, er målet å identifisere grønne og innovative vinnerprosjekter med størst verdiskapingspotensial i Innlandet. Prosjektet drives av Innlandet fylkeskommune i samarbeid med Statsforvalteren i Innlandet og Innovasjon Norge Innlandet.
Les mer på innlandsportefoljen.no
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune og Regionalt partnerskap
Samarbeidspartnere: Statsforvalteren, Universitetet i Innlandet, NTNU i Innlandet, Fagskolen i Innlandet, Karriere Innlandet, høgskolesentrene i Innlandet, interkommunale politiske råd og regionale utviklingsselskaper
Koblinger til andre satsinger: A1, A2 og A9
Prioritering: kort sikt
Innlandet fylkeskommune har vært bidragsyter til utviklingen av Læringsfabrikken. Helt fra oppstarten i 2002 har bidraget fra fylkeskommunen har hatt stor betydning for utvikling av konseptet og etablering av aktivitetene i Læringsfabrikken.
Fylkestinget bevilget 1,78 millioner kroner for årene 2022 og 2023, for fullføring av et 3-årig utviklingsprosjekt ved Lærlingsfabrikken. Siden arbeidet med sluttevaluering gjenstår, opprettholdes årlig bevilgning i 2025. Evalueringsrapport med anbefaling om eventuelle videre fylkeskommunal støtte legges fram for Hovedutvalg for kompetanse og tannhelse innen juni 2025.
Læringsfabrikken ble også tildelt stimuleringsmidler for oppfølging av regional plan 2023/2024. Prosjektets mål er å legge til rette for fagbrev gjennom arbeid. Dette er et initiativ som fanger opp mennesker i utenforskap og tilrettelegger for at de skal inkluderes i arbeidslivet.
Voksne rekrutteres fra NAV i fullt opplæringsløp med lærlingetid til fagbrev som CNC-operatør/produksjonsteknikk. Det jobbes ut fra ordningen Fagbrev på jobb. De fleste som deltar, er under 30 år.
Følgende kommuner er representert: Vestre Toten, Østre Toten, Gjøvik, Søndre Land og Hadeland. Prosjektet har fått bevilgning for 2025 og videreføres.
Ansvarlig: NCE Manufacturing/Læringsfabrikken
Samarbeidspartnere: Nav Vestre Toten, OFII, Navpå fylkesnivå og Gjøvikregionen Utvikling
Koblinger til andre satsinger: K2A, K2B, K5, A1 og A6
Prioritering: kort sikt (videreføres)
Innlandsregionene Kongsvinger, Gjøvik og Hamar samt Gran kommune i hadelandregionen har geografisk nærhet til Oslo- og Akershusregionen og mange innbyggere i Innlandet fylke arbeider også der.
Østlandssamarbeidet er en sentral samarbeidsarena, som i sin nye strategi fra desember 2024 prioriterer områdene samferdsel, her under regionforstørring og klima, energi og miljø. Innenfor den nasjonale satsingen Matnasjonen Norge, er Innlandet både en del av Osloregionen og Fjellregionen, som er arenaer for felles satsing på mat og reiseliv.
Osloregionens Europakontor i Brussel er et annet viktig møtepunkt der Østlandsfylkene samhandler innen Europa-politikken.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune og interkommunale politiske råd for Gjøvik-, Hamar- Hadeland- og Kongsvinger-regionene
Samarbeidspartnere: arbeidslivet, kommuner og Innlandet fylkeskommune
Koblinger til andre satsinger: A1 og A9
Prioritering: lang sikt
Innlandet fylkeskommune har samarbeidsavtale med Region Värmland, og vi samarbeider med Dalarna i Grensekomiteen Innlandet-Dalarna. Kommunene i Kongsvingerregionen samarbeider med nabokommunene i Vestre Värmland gjennom Grensekomiteen ARKO.
EU-programmet Interreg Sverige–Norge er både en politisk arena og et viktig finansieringsinstrument for felles strategiske satsinger på tvers av grensen.
Satsingen handler om samarbeid for å forsterke bo- og arbeidsregionene der vi fokuserer på sosial bærekraft, inkludering og rekruttering. Gjennom grenseoverskridende samarbeid og partnerskap skal partene:
- dele kunnskap og erfaringer
- utvikle et konkurransedyktig næringsliv gjennom kompetanseutvikling og grønn omstilling
- samordne utviklingsstrategier
- utvikle livskraftige lokalsamfunn med balansert alderssammensetning
- øke det kulturelle utbyttet
Fylkeskommunen har et omfattende europapolitisk engasjement med aktiv deltakelse i flere europeiske organisasjoner og nettverk. Dette er nedfelt i gjeldende internasjonale mål- og handlingsplan.
Fylkestinget har med budsjettvedtak for 2025 vedtatt og styrke fylkeskommunens internasjonale engasjement ytterligere med bakgrunn i den geopolitiske situasjonen. Dette gjør internasjonalt samarbeid, høyaktuelt, både interskandinavisk og europeisk. Det gjelder forsvar, sikkerhet og beredskap, men i særdeleshet samarbeid og interessearbeid med tanke på handel og næringsliv. Flertallet i fylkestinget mener at det trengs økt kunnskap og kompetanse både regionalt og kommunalt, slik at engasjement, virkelighets- og behovsforståelse imøtekommer dagens og framtidige utfordringer.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune, Grensekomiteen Innlandet-Dalarna, Grensekomiteen ARKO, Sør-Østerdal interkommunale politiske råd og Kongsvinger- og Fjell-regionene
Samarbeidspartnere: de svenske grensekommunene, Region Dalarna, Länsstyrelsen i Dalarna, Region Värmland og Länsstyrelsen i Värmland
Koblinger til andre satsinger: koblet til A1, A2 og A5
Prioritering: lang sikt
5.3 Lokalsamfunn, møteplasser og kultur
Mål
I 2030 har Innlandet attraktive, tilgjengelige og bærekraftige byer og lokalsamfunn for alle.
5.3.1 Fylkessatsinger
Det vil bli utviklet en ny kunnskapsbase om boligsituasjonen i Innlandet. Denne er tenkt å være til nytte for kommunene i deres planlegging og boligutvikling. Kunnskapsbasen vil også være til hjelp for prosjektene Bolig for velferd og Boligutvikling i distriktene.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: Husbanken Øst, Statsforvalteren og kommunene
Koblinger til andre satsinger: L2, L3, L12 og L13
Prioritering: kort sikt og lang sikt (arbeidet er satt i gang)
Dette er et samarbeid på velferdsområdet, hvor boligsosialt arbeid og innsatsen mot barn, unge og barnefamilier sees i sammenheng.
Boligsosialt arbeid retter seg mot kommunens helhetlige boligpolitikk, planarbeid og organisering. Det handler om å skaffe bolig for vanskeligstilte og ulike oppfølgingstjenester som jobber for bolig på individnivå. Behovet er forsterket gjennom økt mottak av flyktninger, og temaet er satt tydeligere på dagsorden gjennom boligsosial lov som trådte i kraft sommeren 2023.
Det tilbys bistand til kartlegging, veiledning og erfaringsdeling mellom kommunene via tema- og fagnettverk samt kunnskapssamlinger.
Ansvarlig: Statsforvalteren
Samarbeidspartnere: Innlandet fylkeskommune, Husbanken Øst, Nav Innlandet, Nav Hjelpemiddelsentral, Statsforvalteren og kommunene
Koblinger til andre satsinger: L9, L10 og L13
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)
Nye innbyggere som kommer som innvandrere eller flyktninger er viktig for befolkningsutviklingen i fylket. Også i 2024 har det vært vekst i Innlandets folketall. For mange av kommunene i Innlandet har bosetting av ukrainske flyktninger bidratt til befolkningsvekst.
Det er viktig at nye innbyggere blir tatt godt imot med tilgang til helsetjenester, skole og utdanning. Unge tilflyttere er opptatt av godt oppvekstmiljø, mulighet til en sikker jobb og gode kommunale tjenester. Kommunene bør synliggjøre jobbmuligheter, samt jobbe for åpne og inkluderende lokalsamfunn.
Innbyggerne ønsker å føle seg trygge og verdsatte. Når de unge voksne eventuelt etablerer seg, blir arbeid og bolig- og familiemotivene viktigere.
Vi jobber direkte sammen med kommunene i forbindelse med anmodning om bosetting og integrering. Det er etablert nettverk både med kommunenes ledelse og på faglig nivå.
Det er også samarbeid med kommuner om frivilligheten som arena for integrering.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: kommunene, Innlandet fylkes flerkulturelle råd, Statsforvalteren, IMDi og KS
Koblinger til andre satsinger: L1, L2, L12 og L13
Prioritering: kort sikt (pågående)
Medvirkning i kommunenes plan- og utviklingsarbeid er både nødvendig og lovpålagt. Kommunale og interkommunale råd er sentrale i dette arbeidet, eksempelvis ungdomsråd, flerkulturelle råd, eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
En satsing for å styrke arbeidet i de lokale og interkommunale rådene handler om kompetanseutvikling både for sekretariat og rådsmedlemmer. De fylkeskommunale rådene vil ta en rolle og å bidra til inspirasjon, kunnskaps- og erfaringsdeling, samt nettverksbygging på tvers av kommunegrenser og mellom forvaltningsnivåene.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune og fylkeskommunale råd
Samarbeidspartnere: kommunene, interkommunale politiske råd, Statsforvalteren og KS
Koblinger til andre satsinger: L3, L12 og L13
Prioritering: kort sikt
Regionale ungdomssatsinger skal gi gode fritidstilbud på tvers av kommunegrenser, for og med ungdom. Satsingene er tverrfaglige, og de fungerer som nettverksbyggere på ungdomsfeltet i kommunene og regionene gjennom sentrale samarbeidspartnere. Satsingene er ulikt organisert og tilpasset regionale forhold, og ungdomsmedvirkning er høyt prioritert.
Fem regioner i den vestlige delen av Innlandet har utviklet disse satsingene med støtte fra fylkeskommunen over mange år, og de er godt forankret i kommunene og regionene.
I 2023 ble det startet opp fire nye satsinger i den østlige delen av Innlandet. Disse er i startfasen og godt i gang med arbeidet.
Satsingene er viktige nettverksbyggere på ungdomsarbeid i regionene og jobber for gode lavterskel og inkluderende tilbud og aktiviteter for ungdom i Innlandet.
Alle de ni regionale ungdomssatsingene støttes av fylkeskommunen gjennom treårige avtaler 2023–2025.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: kommuner, interkommunale politiske råd, og frivillige organisasjoner
Koblinger til andre satsinger: L5, L13 og Kulturstrategi for Innlandet fylkeskommune.
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)
Vi må styrke Glomdalsmuseet som kompetanse- og formidlingssenter for urfolk, nasjonale minoriteter og kulturelt mangfold for hele Innlandet, gjerne som et nasjonalt senter slik fylkestinget foreslo i sin høringsuttalelse til Stortinget om Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
I 2024 inviterte museet sammen med fylkeskommunen blant annet til en felles konferanse for alle de nasjonale minoritetene og samene, for første gang ble skogfinnenes dag og de reisendes dag markert med fellesarrangementer på museet i Elverum og en egen samisk aktivitetspark ble åpent ved Blokkodden villmarks-museum i Engerdal.
Planen er å etablere parken «De åtte årstiders folk» også på Glomdalsmuseet så snart det er økonomisk løsbart.
Nettverk og samarbeid med andre museer, kulturinstitusjoner, fylkeskommunen og andre om formidling om det flerkulturelle skal fortsette og utvikles.
Årlig bevilgning i 2025 og 2026 er 800 000 kroner.
Ansvarlig: Glomdalsmuseet,
Samarbeidspartnere: Innlandet fylkeskommune, Norsk skogfinsk museum, Blokkodden, Sametinget, Universitetet i Innlandet, frivillige organisasjoner og andre
Koblinger til andre satsinger: K5 og A6
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)
Arbeidet med å utvikle en frivillighetsstrategi for Innlandet er i gang. Fylkeskommunen er her opptatt av hvordan forholdene bedre kan legges til rette for at frivillige organisasjoner kan få styrket og utviklet sin virksomhet. Kommunene har også en særlig viktig rolle i dette arbeidet.
I strategien er det naturlig å ha søkelys på hvordan vi bedre kan anerkjenne og synliggjøre den formidable verdiskapingen frivillig sektor har for samfunnet. Foruten de mange tusen årsverk som legges ned, er frivillig sektor en verdifull arena for inkludering, læring, kompetanseheving og demokratibygging.
Et annet forhold er at frivillig sektor er samfunnsovergripende. Feltet spiller derfor en viktig rolle i arbeidet knyttet til blant annet beredskap og folkehelse. I arbeidet med å utvikle gode strategier ses det videre blant annet på hvordan vi kan gi feltet gode rammevilkår.
Fokus er samordning, forenkling og utvikling av relevante tilskuddsordninger. Et annet nyttig grep er tilrettelegging av møteplasser for læring og kompetansedeling. I arbeidet med strategien vil det videre være nødvendig å se hvordan vi i større grad kan mobilisere de mange eldre i Innlandet, som er en ressurssterk gruppe.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: frivillige organisasjoner, kommuner, interkommunale politiske råd og forskningsinstitusjoner
Koblinger til andre satsinger: K5, L6 og Kulturstrategi for Innlandet fylkeskommune
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)
Innlandet fylkeskommunes folkehelse- og livskvalitetsstrategi skal gi mål og retning for det systematiske folkehelsearbeidet i fylket i tråd med revidert folkehelselov og nasjonal livskvalitetsstrategi.
Strategien skal belyse hvordan livskvalitet kan være et mål på og for samfunnsutviklingen. Arbeidet innebærer nettverksarbeid nasjonalt og regionalt.
Innlandet fylkeskommune deltar i Fremsam – WHOs norske nettverk for helsefremmende samfunn. Her arbeides det med livskvalitetsøkonomi og -budsjett sammen med andre fylker og kommuner basert på erfaringer fra blant annet New Zealand, Wales, Skottland og Island. En del av arbeidet vil være å vurdere om det skal utarbeides et livskvalitetsbudsjett (wellbeing economy) basert på internasjonal og nasjonal utvikling på området.
Strategien skal i tillegg bidra til tverrsektorielt samarbeid og understøttelse av kommunene for et samfunn der flest mulig opplever god livskvalitet. Den erstatter Folkehelsestrategi for Hedmark og Regional plan for folkehelse i Oppland.
Program for folkehelsearbeid i kommunene handler om å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet i barnehager, skoler og nærmiljø. Programmet vil inngå i barn- og unge-delen i livskvalitetsstrategien. Fra folkehelseprogrammet er det bevilget 34 millioner i Innlandet for perioden 2024–2026.
Innlandet ungdomsråd fikk tildelt 6,8 millioner til tiltak for og med ungdom. Handlingsplan for psykisk helse i de videregående skolene og ungdomsrådets eget prinsipp- og handlingsprogram er lagt til grunn for en ny tilskuddsordning, ULF – Ungdommens livskvalitetsfond.
Elevråd i de videregående skolene og ungdomsråd i kommunene kan søk om midler i dette fondet. Søknadsfrist er 1. april 2025.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: kommunene, Statsforvalteren, KS, Nav, forsknings- og kompetansemiljøer og frivillige organisasjoner
Koblinger til andre satsinger: L5 og L7 og Kulturstrategi for Innlandet fylkeskommune
Prioritering: kort sikt (arbeidet starter i 2025 når revidert folkehelselov og nasjonal livskvalitetsstrategi foreligger)
Vi må utvikle fornyet strategi og satsing for å sikre universell utforming både innenfor fylkeskommunens egne ansvarsområder (skole, tannhelse og kollektivtransport) men også som samfunnsutvikler i utviklingen av tilgjengelige og inkluderende lokalsamfunn. Dette må koples til vår rolle som veileder og rådgiver knyttet til kommunenes plan- og utviklingsarbeid gjennom veiledning, dialog og ulike tiltak og tilskuddsordninger.
Universell utforming handler om at alle kan delta i et bredt perspektiv. Det handler både om å endre holdninger, øke kompetanse, bedre kommunikasjon, og fysisk tilrettelegging. Satsingen innebærer tilgjengelighet og mulighet for alle til å delta innenfor:
- kompetanse og livslang læring
- arbeidsliv og arbeidsplassutvikling
- lokalsamfunn, møteplasser og kultur
- universelle reiselivsdestinasjoner (for eksempel samarbeidet om utvikling av Beitostølen)
Satsingen knyttes til pågående arbeid på Beitostølen, hvor målet er å utvikle Beitostølen til å bli et av landets mest inkluderende bosted og reisemål, tilrettelagt for fastboende, deltidsinnbyggere og gjester.
Arbeidet er forankret lokalt, og regionale og nasjonale aktører er med som både partnere og støttespillere. Prosjektet er partnere i forskningsprosjektet ACCESSTOUR, i regi av Nordlandsforskning.
Formålet til ACCESSTOUR er å øke kunnskapen om bærekraftige lokalsamfunn og naturbaserte reiselivsdestinasjoner. Et mer tilgjengelig reiseliv vil også bidra til en mer bærekraftig reisemålsutvikling.
Satsingen knyttes også til arbeidet som skjer gjennom «Mulighetens arena» i regi av Beitostølen Helsesportsenter. Dette er beskrevet i tiltak L10.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: fylkeskommunale råd, Statsforvalteren, relevante frivillige organisasjoner, kommuner, næringsliv og forsknings- og kompetansemiljøer
Koblinger til andre satsinger: A1, L1, L8 L10 L11, Kulturstrategi for Innlandet fylkeskommune og Mobilitetsstrategi for Innlandet
Prioritering: kort sikt
Beitostølen Helsesportsenter (BHSS) etablerte i 2024 en arena og møteplass for tilpasset fysisk aktivitet, paraidrett og inkludering i Innlandet. Dette er et møtested for utveksling av fag og siste nytt innen inkludering, tilpasset fysisk aktivitet, paraidrett og universell utforming. Det vil handle om inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser, innovasjon, kompetanseutvikling og samarbeid med lokalsamfunn, nasjonale og regionale aktører.
BHSS ønsker et samarbeid med Innlandet fylkeskommune for at Innlandet skal oppleves og bli kjent som et åpent og inkluderende samfunn for alle, både økonomisk, sosialt, kulturelt og etnisk. Tiltaket har også som formål at Ridderrennet og Ridderuka styrker sin attraktivitet og relevans.
Kompetanse- og erfaringsdeling om tilpasset fysisk aktivitet kombinert med medisinsk, pedagogisk og sosialfaglig veiledning og oppfølging vil stå sentralt. Gjennom søkelys på pasientens ressurser og muligheter, er målet å bidra til varig aktivitet og deltakelse, samt økt helsekompetanse og relevante innsikter med overføringsverdi til dagliglivsarenaer i lokalmiljøet. Videre er det et mål om å demonstrere styrken i, motivere til og hente ut konkrete effekter av målrettet frivillig innsats satt i system. “Mulighetens arena” arrangeres over flere dager i mars/april samtidig med Ridderuka.
Programmet er formidling av kunnskap, utveksling av erfaringer og debatt. Videre vil det være en hjelpemiddelarena for leverandører av utstyr. Dette skal være et møtested der man kobler fag, interessepolitikk og siste nytt med målgrupper for inkludering, paraidrett og universell utforming.
Ansvarlig: Beitostølen Helsesportsenter
Samarbeidspartnere: Innlandet fylkeskommune, fylkeskommunale råd, Foreningen Ridderrennet, Norges handikapforbund, Norges idrettshøyskole, Universitetet i Innlandet, Øystre Slidre kommune, Beitostølen utvikling og relevante frivillige organisasjoner
Koblinger til andre satsinger: L8 og L9
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)
5.3.2 Distriktssatsinger
ESIRA er et Horisont-prosjekt som er gitt bevilgning for fire år 2024–2027. Prosjektet er rettet mot sårbare grupper og sosial økonomi. Prosjektet dekker ni ulike regioner i Europa og ledes av forskere ved Universitetet i Burgos.
Fra Norge deltar Innlandet fylkeskommune sammen med Universitetet i Innlandet/Østlandsforskning. I Innlandet er det Kongsvinger-regionen som er valgt ut som pilotområde. Det skal utvikles og igangsettes fem pilotprosjekter i Kongsvinger-regionen frem mot 2027.
Formålet er å skape bedre forståelse og økt kunnskap om marginalisering og utenforskap i rurale områder og kunnskap om hvordan man kan forbedre sosial inkludering. I Innlandet er det fokus på mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Satsingen skal resultere i økt kunnskap som grunnlag for:
- bedre rammeverk for politikk og styring for sosial inkludering i rurale områder
- bedre sosial integrasjon, bedre utvalg av tilbud og bedre tilgang til tjenester for personer i sårbare situasjoner i rurale områder
- flere økonomiske muligheter og utvikling av sosialt entreprenørskap i rurale områder
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune i samarbeid med Universitetet i Innlandet og Østlandskforskning
Samarbeidspartnere: kommuner/lokalsamfunn, næringsliv, frivillige organisasjoner og målgrupper
Koblinger til andre satsinger: L2, L3, L7 og L11
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)
Dette er en satsing som skal legge til rette for økt attraktivitet for kommunesentre, både som bosted, for arbeidsplasser og besøkende. Det kan blant annet handle om sentrumsopprusting, boligutvikling, møteplasser og frilufts- og aktivitetsområder, lokal kultur og kulturarv og service- og arbeidsplasser/næringsutvikling.
Arbeidsprosessene krever bred involvering og medvirkning for å sikre deltakelse, eierskap og inkludering. For å styrke distriktskommuners evne til å drive lokalt stedsutviklingsarbeid, er det viktig med tilførsel av ressurser og kompetanse. Det skjer gjennom bidrag fra en fylkeskommunal tilskuddsordning for lokal samfunnsutvikling, tilbud om kompetanseheving og tilgang til god tverrfaglig veiledning og koordinering. Satsingen ses i sammenheng med Bygdevekstavtalen i Sør-Østerdal (A10).
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune, kommunene og relevante lokale samfunnsaktører
Samarbeidspartnere: Distriktssenteret
Koblinger til andre satsinger: L1, L2, L9 og L13
Prioritering: kort sikt (løpende arbeid)
Prosjektet skal stimulere til utvikling av et godt og variert boligtilbud i kommuner med svake boligmarkeder. Det trengs boliger til en aldrende befolkning og rekruttering av arbeidskraft både gjennom nybygging og oppgradering av eldre bygningsmasse
For å lykkes kreves helhetlig lokal boligpolitikk forankret i kommunenes planverk og økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor om realisering av boliger. Det søkes bidrag fra Husbankens utviklingsmidler til kommunale prosjekt i 2023 og 2024.
Oppstart skjedde i Valdres- og Nord-Østerdal-regionene med utvikling av regionalt samarbeid, kompetansebygging, veiledning, erfaringsutveksling og bidrag til realisering av prosjekter.
Prosjektet er evaluert, og blir nå videreført og utvidet slik at flere kommuner kan delta.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: Husbanken, Statsforvalteren, aktuelle kommuner
Koblinger til andre satsinger: L1, L2, L9 og L12
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)
Nærbutikken er viktig som møteplass og for folks tilgang til dagligvarer og velferdstilbud i små og spredtbygde distriktssamfunn. Fylkeskommunen har derfor satt i gang et prosjekt i samarbeid med Distriktssenteret for å styrke kunnskapen og samarbeidet om nærbutikken i lokal samfunnsutvikling i Innlandet.
Arbeidet bygger på erfaringer fra andre prosjekt, blant andre «Framtidas nærbutikk», der Joker Finnskogen på Svullrya og Grue kommune deltok som én av tre butikker. Prosjektet omfatter også et forsøk på å utvikle en nasjonal sertifiseringsordning for bygdelivsbutikker som verktøy for videreutvikling og styrking av nærbutikken i små lokalsamfunn.
Det er rekruttert fem butikker/kommuner i Innlandet som samarbeider i utviklingsarbeidet og er piloter i prosjektet.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune og Distriktssenteret
Samarbeidspartnere: Merkur-programmet, fem nærbutikker og kommuner
Koblinger til andre satsinger: L11 og L12
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)
5.3.3 By- og regionsentersatsinger
I Mjøsbyen samarbeider vi for å utvikle en mer konkurransedyktig og bærekraftig region med attraktive og levende byer og tettsteder. Det jobbes også for å tilrettelegge for et godt og miljøvennlig transportsystem som knytter regionen tettere sammen, og som bidrar til at flere reiser kollektivt, sykler og går.
Grunnlaget for arbeidet er en felles areal- og transportstrategi og nullvekstmål for persontrafikk. Denne er vedtatt i alle de 11 kommunene i samarbeidet og Innlandet fylkeskommune.
Fylkeskommunen er sekretariat og pådriver for samarbeidet. I 2025 vil Mjøsbyarbeidet fokusere særlig på arbeidet med hovedtransportårene: veg, bane og båt og finansieringsløsninger. Intensjonen er å styrke attraktiviteten i byer og tettsteder samt å styrke grønne reiser og knutepunktutvikling.
Ansvarlig: Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: 11 samarbeidskommuner, Statsforvalteren, Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet
Koblinger til andre satsinger: A6, A9 og A10
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)
ATP-samarbeidene er en arena for samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen, statlige aktører og lokalt næringsliv for å bidra til at Innlandet er et attraktivt og bærekraftig fylke å bo i, finne arbeid i og besøke. Intensjonen er å forsterke miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft i by- og regionsentrene. Hvert by- /regionsentersamarbeid utvikler sin egen strategi med mål for byutviklingen på kort og lang sikt.
Dette er nedfelt i forpliktende 4-års avtaler med regionsentrene: Otta, Vinstra, Lillehammer, Gjøvik, Raufoss, Fagernes og Kongsvinger som varer ut 2025. I løpet av 2025 etablerer vi nye ATP-samarbeid med regionsentrene Elverum og Tynset og vil arbeide for å forlenge de etablerte avtalene. Fylkesutvalget har bedt om at det blir tatt initiativ til et ATP-samarbeid med Hamar kommune.
Vi må styrke og videreutvikle by- og regionsentrene og deres interaksjon med omkringliggende lokalsamfunn. By- og regionsentrene har alle store distrikter omkring og er viktige for sosial bærekraft og inkludering i Innlandet. Det er her vi finner et større tilbud: skoler, høgskole- og karrieresentra, konsentrasjon av arbeidsplasser/faglige klynger, service og kultur- og fritidstilbud.
Regionale flerbruksanlegg, friluftsområder, møteplasser og arrangement er en del av denne satsingen. Dette er viktig fysisk og sosial infrastruktur som sikrer deltakelse og inkludering. Det er naturlig å kople dette til samarbeidet til byenes og regionsentrenes areal- og transportstrategier.
Ansvarlig: Regionsenter-kommunene og Innlandet fylkeskommune
Samarbeidspartnere: Statens vegvesen, Statsforvalteren, handels- og næringsforeninger, Bane NOR (varierer mellom samarbeidene)
Koblinger til andre satsinger: L14, L15 og L16
Prioritering: kort sikt (arbeidet er satt i gang)