Tømmerfløtinga var en viktig forutsetning for omsettinga av tømmer fra Hedmark fra 1600- tallet. Det siste aktive fløtervassdraget i Hedmark var Femund-/Trysilvassdraget, der det ble Storhådammen i Varåa i Søre Trysil. Innlandet fylkeskommune, Andreas Christoffer Nilsson. drevet fløting helt fram til og med sesongen 1991! 

Historie og kulturlandskap

Tømmerfløtinga i Hedmark har etterlatt seg et stort antall synlige spor i de ulike vassdragene. De forskjellige fløteranleggene er viktig som kulturhistorisk dokumentasjon.

Fløterdammer, skådammer, koier, båthus, ulike typer uthus og kanaler er også viktige elementer i kulturlandskapet langs vassdragene i fylket.

Registrering av fløtningsminner

I 1989 og 1990 ble det etter initiativ fra Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark gjennomført registrering og verdivurdering av alle fløtningsinnretninger i Hedmark fylke, til sammen 1088 ulike objekter.

Les mer

Les mer om fløterinnretninger i Hedmark i rapport (PDF, 10 MB) her. 

og om hvert enkelt kulturminne i de kommunevise rapportene: 

Handlingsplan Tolga, Tynset, Rendalen, Stor-Elvdal, Åmot 1993 (PDF, 12 MB)

Handlingsplan Elverum 1993 (PDF, 11 MB)

Handlingsplan Engerdal 1993 (PDF, 7 MB)

Handlingsplan Trysil 1993 (PDF, 11 MB)

Handlingsplan Trysil forts (PDF, 12 MB)

Handlingsplan Ringsaker, Hamar, Løten, Stange 1993 (PDF, 12 MB)

Handlingsplan Sør-Odal og Nord-Odal 1993 (PDF, 9 MB)

Handlingsplan Våler 1993 (PDF, 9 MB)

Handlingsplan Åsnes1993 (PDF, 6 MB)

Handlingsplan Grue, Kongsvinger, Eidsskog 1993 (PDF, 8 MB)

Michael Huneide foretok ny registrering av fløtningsminnene i Trysil i 2017, og intervjua lokale informanter. 

• Her kan du lese Hundeides rapport (PDF, 17 MB)med registreringer, spennende historier og bilder.
• I tillegg finnes flere bilder i et eget bildevedlegg (PDF, 9 MB). 

Storhådammen i Varåa i Søre Trysil. Innlandet fylkeskommune, Andreas Christoffer Nilsson.

Publisert ved Agnethe Jovall.