Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024/2025

7.1 Aktiviteten i Karriere Innlandet det siste året

I skoleåret 2024–25 har 2283 voksne deltatt i videregående opplæring i Innlandet. Av disse fikk 1807 opplæring gjennom Karriere Innlandet, mens 136 benyttet seg av fylkesdekkende nettundervisning i Trysil. 91 av nettundervisningselevene fullførte skoleåret. 69 deltok i Voksenagronom, en økning fra 55 året før. I tillegg fikk 31 voksne over 25 år undervisning i ordinær videregående skole.
 

Antallet voksne i videregående opplæring i Innlandet økt med 22,4 % fra skoleåret 2023–24, særlig innen Karriere Innlandet og Voksenagronom. Økningen var forventet etter at ny opplæringslov trådte i kraft 1. august 2024. Loven gir voksne utvidede rettigheter til både fullføring av videregående opplæring og rekvalifisering. I tillegg har personer fra 19 år nå har rett til å velge mellom ordinær videregående opplæring og tilrettelagt opplæring for voksne.
 

Lovendringen har som mål å øke fullføringsgraden og tilpasse opplæringen bedre til arbeidslivets behov. Deltakere som stryker eller avbryter, har nå rett til opplæring helt til fullført og bestått videregående. I tillegg er opplæringen i 13 lærefag blitt modulstrukturert, med større vekt på medbrakt kompetanse (realkompetanse) som skal legges til grunn for å avklare hva deltakeren skal ha mer opplæring i for å oppfylle læringsmålene i den enkelte modul for å kunne gå opp til fag- eller svenneprøve. 
 

Økningen i deltakere i Karriere Innlandet kan skyldes flere faktorer, men den nye loven og utvidede rettigheter for voksne er trolig hovedårsaken. Gruppen 19–24 år kan nå velge mellom voksenopplæring og ordinær videregående, og retten til fullføring og rekvalifisering gjør det mer attraktivt å ta utdanning. Flere ønsker også å formalisere kompetanse for å få eller beholde jobb. Arbeidssøkere uten erfaring har ofte større behov for opplæring, og behovet for forsterket språkopplæring har økt, noe som krever mer ressurser.
 

Yrkesfaglige opplæringsløp: I 2024–25 deltok 1 122 voksne i yrkesfaglige opplæringsløp, en økning på 0,8 % fra året før. 314 av disse gikk modulstrukturerte fag, en økning på 18 %.
 

Av de 1 122 deltakerne var 589 innen helse- og oppvekstfag, hvorav 321 på Vg2 helsearbeiderfag, 75 på Vg1, 66 på Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag, 25 på Vg2 helseservice og 34 på Vg3 helsesekretær. 144 deltok i teknologi- og industrifag, flest innen produksjonsteknikk. Det var også 57 deltakere i bygg- og anleggsteknikk, 27 i salg og service og 18 i elektrofag.
 

Trender i valg av opplæringsløp: Fordelingen på fag er tilnærmet likt tidligere år. Nasjonalt er helse- og oppvekstfag det mest populære yrkesfaglige utdanningsprogrammet, med flest voksne i helsearbeiderfaget.
 

Fag til generell studiekompetanse
421 deltakere tok fag til generell studiekompetanse – en økning på 41,8 % fra 2023–24. Av disse tok:

• 214 Norsk (120 i Norsk for språklige minoriteter med kort botid)
• 137 Naturfag
• 117 Matematikk (53 i 1P og 2P)
• 99 Historie
• 89 Engelsk
   

Nasjonalt tok nesten 5 700 voksne slike fag. Økningen kan skyldes ny opplæringslov fra høsten 2024, som gir flere voksne rett til opplæring fra fylte 19 år. Den største veksten var i norsk, noe som kan tyde på økt andel deltakere med innvandrerbakgrunn. Naturfag, matematikk og historie er, sammen med norsk, også fag som elever med yrkesfaglig opplæringsløp mangler for å oppnå generell studiekompetanse. 
 

Økt deltakelse gjenspeiles i søkertallene til høyere utdanning, som steg med 3,2 % fra 2024 til 2025 – særlig til helse- og lærerutdanninger. Generell studiekompetanse er hovedregelen for opptak.

Realkompetansevurdering
Det ble gjennomført 151 realkompetansevurderinger i 2024–25, mot 81 året før – en økning på 86,4 %. Dette samsvarer med ny opplæringslov, som vektlegger vurdering av voksnes realkompetanse ved inntak og tilpasning av opplæringsløp.
 

Andelen med rett til videregående opplæring økte fra 61 % til 65 %, mens andelen uten rett sank fra 39 % til 35 %. Andelen praksiskandidater holdt seg stabil, med en liten økning fra 7 % til 8 %.

Avlagte fagprøver
Antall fagprøver for personer over 25 år gikk ned fra 2023-24 til 2024-25, fra 1 218 til 1 139. Hele 95 % besto med resultatet bestått eller meget godt bestått.
 

 

7.2 Tiltak for minoritetsspråklige elever

En stor andel av deltakerne i Karriere Innlandet har annet morsmål enn norsk. Alle de ni karrieresentrene kartlegger deltakerne for å tilby tilpasset opplæring. I 2024–25 deltok åtte av ni sentre i prosjektet Skriv-gjør-lær, finansiert av Integrerings- og Mangfolds- Direktoratet (IMDi), med mål om å styrke fag- og yrkesopplæring for minoritetsspråklige. Prosjektet avsluttes våren 2025.
 

Fra høsten 2025 har Karriere Innlandet fått tildelt midler fra IMDi til et nytt prosjekt: Verktøykasse for språklæring. Målet er å styrke norskferdigheter og grunnleggende ferdigheter (digital kompetanse, matematikk og engelsk) for minoritetsspråklige som trenger dette for å følge ordinær undervisning mot fag- eller svennebrev. Prosjektet bygger videre på erfaringer fra Skriv-gjør-lær, og tar utgangspunkt i modulstrukturert opplæring etter læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne.

 

7.3 Modulstrukturert opplæring

Med innføring av ny opplæringslov fra august 2024 følger opplæringen i 13 lærefag etter modulstrukturerte læreplaner, tilpasset voksnes behov og livssituasjon. Målet er å gjøre det enklere å kombinere opplæring med arbeid og andre forpliktelser. Dette er en del av fullføringsreformen, som skal bidra til at flere voksne tar fag- eller svennebrev, og dekke arbeidslivets behov for kvalifisert arbeidskraft.
 

Modellen skiller seg fra ordinære løp i organisering, tidsbruk og innhold, men sluttkompetansen er lik. Den skal gi voksne rask og effektiv kompetanse for å bestå eksamen og fag-/svenneprøve. Flere lærefag vurderes innlemmet i modellen.
 

Innlandet fylkeskommune deltok i forsøksordningen og var godt forberedt til lovendringen, men har likevel brukt betydelige ressurser på implementering. Det er lagt vekt på særskilt språkopplæring (forsterket norskopplæring) og realkompetansevurdering.
 

Målet med språkopplæringen er å utvikle felles forståelse og praksis i Karriere Innlandet, i tråd med opplæringsloven § 19-8 og nasjonale føringer. Høsten 2024 ble det arrangert webinarer og fellesfagdager, og våren 2025 ble det jobbet videre med tilpasning til ulike opplæringsløp og målgrupper.
 

Innen realkompetansevurdering ble det våren 2025 gjennomført en digital kursrekke for ansatte, med mål om felles forståelse og praksis i Karriere Innlandet.
 

7.4 Karriereveiledning

Karriereveiledningstjenesten i Karriere Innlandet tilbyr:

• Gratis veiledning til voksne over 19 år
• Veiledning til nylig bosatte flyktninger i kommunene
• Tilbud til midlertidig bosatte flyktninger fra Ukraina
• Studieveiledning for dem som ønsker videregående opplæring gjennom Karriere Innlandet

 

Aktivitet og utvikling:

• Antall kandidater økte fra 2 112 (2023–24) til 2 666 (2024–25)
• Totalt antall veiledninger økte fra 2 185 til 2 865
• Gruppeveiledninger gikk ned fra 107 til 59
• Veiledninger for nylig bosatte flyktninger økte fra 457 til 528
• Veiledninger for flyktninger fra Ukraina økte fra 298 til 453

 

Studieveiledning:

• Antall kandidater økte fra 573 til 606
• Totalt gjennomført veiledninger økte fra 879 til 966

 

Flere kandidater har hatt flere samtaler. Kjønnsfordelingen er stabil: 63 % kvinner og 37 % menn. Det er flest deltakere med videregående eller høyere utdanning, men tilbudet benyttes av innbyggere i alle aldre og utdanningsnivåer.
 

Utvikling og samarbeid: Karriere Innlandet har lansert en forbedret digital bookingløsning for enklere timebestilling. Sentrene jobber aktivt med kvalitetsutvikling og profesjonalisering av karriereveiledning, særlig i samarbeid med NAV, kommuner og rådgivertjenesten i det 13-årige skoleløpet og bosatte flyktninger. Karriere Innlandet deltar også i nasjonale nettverk ledet av HKdir, som har det nasjonale systemansvar for karriereveiledningsfeltet.
 

7.5 Opplæring innen kriminalomsorgen

Fylkeskommunen har ansvar for grunnskole- og videregående opplæring for innsatte, jf. opplæringsloven § 28-5. I skoleåret 2024-25 har 489 innsatte deltatt i undervisning – en nedgang fra tidligere år. Antall som har mottatt karriereveiledning har hatt en nedgang fra forrige skoleår 730 til 672.
 

Innlandet har normalt 303 soningsplasser, men en avdeling ved Kongsvinger fengsel har vært stengt, noe som gir en midlertidig reduksjon på 20 plasser. Opplæringen gjennomføres av Gjøvik, Skarnes, Storhamar og Valdres videregående skoler, og tilbudet er tilpasset målgruppa. Oppfølgingsklassen på Hamar gir mulighet til å fortsette påbegynt opplæring etter soning. Utdanningsdirektoratet forvalter øremerkede statlige midler til opplæringen. 
 

Som følge av nedleggelsen av Skarnes videregående skole, overføres fengselsundervisningen i Kongsvingerregionen til Sentrum videregående skole fra skoleåret 2025-26.

 

7.6 Opplæring for voksne i institusjon

Fylkeskommunen har ansvar for å ivareta retten til grunnskoleopplæring, forberedende opplæring for voksne (FOV) og videregående opplæring for personer innlagt i helseinstitusjoner innen rus, psykiatri og barnevern med avtale med helseforetak, jf. opplæringsloven §§ 28-3 og 28-4.
 

Karriere Innlandet har ansvar for opplæring i rus- og psykiatritilbud for voksne, med karrieresenteret på Gjøvik som operativ enhet. Opplæring gis ved følgende institusjoner:

• Sykehuset Innlandet, Reinsvoll
• Blåkors, Eina
• Sollia kollektivet
• Riisby
• Fekjær psykiatriske senter
• Beitostølen helsesportsenter
• Tyrili, Lillehammer
   

Tilbudet omfatter grunnleggende ferdigheter, videregående opplæring og karriereveiledning. På Beitostølen helsesportsenter følges ungdom i videregående opplæring opp i samarbeid med hjemskolen.

Skoleåret 2024-25 har 186 personer deltatt i opplæring, 11 flere enn året før. 105 er registrert på studiespesialisering og 79 på yrkesfag. I tillegg har flere fått veiledning og opplæring i bruk av PC og fag, uten å være registrert i tabellen.
 

Per nå er ikke deltakerne registrert i In School, slik som øvrige deltakere i Karriere Innlandet. Det er et mål at alle institusjonsdeltakere skal registreres der, men registreringspraksis varierer mellom institusjonene.
 

Antall deltakere varierer fra år til år, avhengig av behandlingstid og pasientenes alder. Tabell 17 viser fordelingen av antall deltakere på institusjonen i Innlandet.

 

Tabell 17 – Fordeling av antall deltakere i institusjon
 

7.7 Integrering

Fylkestinget i Innlandet vedtok våren 2025 en kvalifiseringsplan for innvandrere, med mål om å styrke tilknytningen til utdanning, arbeidsliv og sivilsamfunn. Planen skal bidra til at flere innvandrere tar utdanning, får stabile jobber og opplever tilhørighet.

Tre satsingsområder er definert:

• Styrket samhandling
• Erfaringsdeling og kompetanseheving
• Styrket integrering
   

Hvert område har konkrete tiltak som skal gjennomføres både på kort og lang sikt.
 

Tiltakene gjelder alle innvandrergrupper: arbeidsinnvandrere, flyktninger (inkl. personer med midlertidig kollektiv beskyttelse), familieinnvandrere og høyt kvalifiserte innvandrere. Karriere Innlandet får en sentral rolle som regional kompetanseaktør og samarbeidspartner.
 

Planen krever bredt samarbeid mellom fylkeskommunen, kommuner, NAV, næringsliv, IMDi, Voksenopplæringsforbundet Innlandet (VOFO), NTNU og Universitetet i Innlandet. Gjennomføringen skjer gradvis, med særlig fokus på styrket samhandling i oppstartsfasen, koordinert av karrieresentrene med støtte fra sentraladministrasjonen.
 

Fylkeskommunen har også ansvar for å forebygge negativ sosial kontroll, i samarbeid med blant annet Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Øst), politiet, IMDi og UDI. Dette arbeidet organiseres gjennom et nettverk som arrangerer faglige samlinger om migrasjon, migrasjonshelse og sosial kontroll.

 

7.8 Desentrale og fleksible fag- og høgskoletilbud

Karriere Innlandet samarbeider med Fagskolen i Innlandet, Universitetet i Innlandet (INN) og NTNU om studier innen helse, pedagogikk, teknologi og økonomi – fagområder identifisert som kritiske i regionale kompetanseanalyser. Det legges til rette for overgang fra fagbrev til fagskole, i tråd med fagskolemeldingen (Meld. St. 13, 2023–24).
 

Karriere Innlandet fungerer som motor, megler og møteplass for desentralisert utdanning, støttet av regional strategi for fleksibel høyere utdanning. Tilbudet retter seg mot voksne som ikke kan flytte for å studere, og gir et fysisk studiemiljø med IKT-infrastruktur, klasserom, veiledning, struktur og praksisformidling.
 

I studieåret 2024–25 benyttet ca. 300 voksne karrieresentrene som møteplass for fagskole eller høyere utdanning. Målet er å øke deltakelsen og utvide tilbudet regionalt gjennom fleksible, digitale og node-baserte løsninger.
 

Fagskolen i Innlandet tilbød:

• Demens- og alderspsykiatri
• Tverrfaglig miljøarbeid (rus og psykisk helse)
• Målrettet miljøarbeid
• Palliasjon
• Industri 5.0
• BIM-moduler i byggenæringe
• Teamledelse
• Produksjonsledelse
• Innføring i veiledning
• Forbedringsprosesser og mellommenneskelig samspill

 

NTNU og INN tilbød:

• Praksisveiledning i helse- og sosialfag (NTNU)
• Bachelor i sykepleie, deltid (INN)
• Bachelor i vernepleie, deltid (INN)
   

7.9 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling

Siden etableringen av Karriere Innlandet i 2022 har det vært kontinuerlig opplæring og oppfølging av operative og administrative oppgaver knyttet til karrieresentrets kjerneoppgaver. Det siste året har innføringen av ny opplæringslov med forskrift vært hovedfokus, og betydelige ressurser er brukt på implementering. Arbeidet fortsetter i 2025–26.
 

Det er gjennomført en kursrekke om realkompetansevurdering for ansatte, som videreføres kommende skoleår.
 

Karriere Innlandet har etablert kvalitetsgrupper på tvers av de ni sentrene for å sikre samhandling og harmonisering innen:

• IKT, støttefunksjoner og saksbehandling
• Yrkesfag
• Fellesfag
• Karriereveiledning
• Minoritetsspråklige
   

Disse gruppene bidrar til økt kvalitet og oppfyller kravene i ny lov og forskrift.
 

Statsforvalteren og SELL har koordinert desentral kompetanseutvikling (DEKOV) for lærere i voksenopplæring – en viktig samarbeidsarena for kommuner og fylkeskommuner.
 

Flere ansatte har gjennomført videreutdanning via Kompetanse for kvalitet og andre relevante tilbydere.
 

Datagrunnlaget i videregående opplæring for voksne er svakere enn i ordinær opplæring, da Qlik ikke har støttet denne målgruppen. Behovet er meldt inn, og funksjonalitet forventes tilgjengelig. Inntil videre benyttes In School, som også har begrensninger, men det er gjort betydelig utviklingsarbeid for bedre tilpasning.
 

Den komplekse organiseringen – med varierende opplæringsløp, studiebelastning, realkompetansevurdering og løpende inntak – gjør det utfordrende å produsere presis statistikk. For å følge opp ny lov og forskrift er det avgjørende med systemer som muliggjør effektiv uthenting av relevant statistikk. 
 

7.10 Tallgrunnlag for voksnes læring

Telleperiode er 1.8.23 – 31.7.24

 

 

Tabell 18.1 og 18.2 - Oversikt over videregående opplæring for voksne (Kilde: VGO)

 

 

 

Tabell 19.1 og 19.2 – Nøkkeltall Karriere Innlandet (Kilde: VGO)

 

 

 

Tabell 20 - Oversikt over veiledningstilbud i Karriere Innlandet (Kilde: VGO)

 

 

Tabell 21 - Oversikt over aktivitet i institusjoner for rus og psykiatri (Kilde: VGO)

 

 

Tabell 22 – Oversikt over opplæring innen kriminalomsorgen i Innlandet