Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024/2025

  1. Sammendrag
  2. 1. Innledning og bakgrunn
    1. 1.1 Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle
    2. 1.2 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer
      1. 1.2.1 Opplæringsloven, målstruktur og fylkestingets vedtak
      2. 1.2.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Innlandet
      3. 1.2.3 Det 13-årige opplæringsløpet i Innlandet
      4. 1.2.4 Retten til fullført og bestått videregående opplæring
  3. 2. Videregående skoler
    1. 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler
      1. 2.1.1 Elevtallsutvikling
      2. 2.1.2 Demografiske endringer: 400 flere ungdommer med svært kort botid
      3. 2.1.3 Søkermønsteret til Vg1 skoleåret 2024-2025
      4. 2.1.4 Omvalg
      5. 2.1.5 Tilpassa opplæring og individuell tilrettelagt opplæring (ITO)
      6. 2.1.6 Individuelle søkere
    2. 2.2 Kjennetegn på god opplæring
    3. 2.3 Gjennomføring
      1. 2.3.1 Gjennomføring på systemnivå
      2. 2.3.3 Gjennomføring fordelt på kjønn og utdanningsprogram
      3. 2.3.4 Gjennomføring på studiespesialisering
      4. 2.3.5 Elever som slutter i videregående skole
      5. 2.3.6 Fravær i videregående skole
      6. 2.3.7 Fag med karakteren 1
    4. 2.4 Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring
      1. 2.4.1 Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring
      2. 2.4.2 Utdanningsnivå i Innlandet
      3. 2.4.3 Tiltak for økt læringsutbytte i Innlandet
    5. 2.5 Læringsmiljø
      1. 2.5.1 Elevundersøkelsen
      2. 2.5.2 Handlingsplan for psykisk helse
      3. 2.5.3 Avgangsmarkeringen
  4. 3. Fag- og yrkesopplæring
    1. 3.1 Arbeidslivets behov og samfunnsutviklingen i Innlandet
    2. 3.2 Implementering av ny opplæringslov
    3. 3.3 Kontrakter i Innlandet
      1. 3.3.1 Formidling av læreplass
      2. 3.3.2 Gjennomsnittsalder ved læretidens oppstart
      3. 3.3.3 Løpende kontrakter ved årsskiftet
    4. 3.4 Yrkesfagkoordinatorer
    5. 3.5 Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring
    6. 3.6 Oppsigelse og heving av kontrakt om opplæring
    7. 3.7 Godkjenning av lærebedrifter og samarbeidsorgan for lærebedrifter
    8. 3.8 Fag-/svenneprøver og kompetanseprøver
    9. 3.9 Overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram
    10. 3.10 Flere med fagbrev kommer ut i jobb
    11. 3.11 Lærekandidatordningen i bedrift
    12. 3.12 Ordning for lærekandidater med individuelt tilrettelagt opplæring i bedrift
    13. 3.13 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
      1. 3.13.1 Årlig rapportering fra lærebedrifter
      2. 3.13.2 Lærlingundersøkelsen
      3. 3.13.3 Kompetanseutvikling
      4. 3.13.4 Yrkesfagnettverkene
    14. 3.14 Læreplassgaranti - Pilot
      1. 3.14.1 Tilskuddsordninger for lærebedrifter
    15. 3.15 Skolekonkurranser for elever på yrkesfag
    16. 3.16 Fag og svennebrevutdeling
  5. 4. Internasjonalt servicekontor
    1. 4.1 Reis ut – Internasjonal praksis for lærlinger
    2. 4.2 Erasmus+ inkluderingsprosjekt
    3. 4.3 Nettverkssamarbeid mellom Tyskland og Norge
  6. 5. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
  7. 6. Elevtjenesten
    1. 6.1 Rådgivningstjenesten
    2. 6.2 Oppfølgingstjenesten
  8. 7. Voksnes læring
    1. 7.1 Aktiviteten i Karriere Innlandet det siste året
    2. 7.2 Tiltak for minoritetsspråklige elever
    3. 7.3 Modulstrukturert opplæring
    4. 7.4 Karriereveiledning
    5. 7.5 Opplæring innen kriminalomsorgen
    6. 7.6 Opplæring for voksne i institusjon
    7. 7.7 Integrering
    8. 7.8 Desentrale og fleksible fag- og høgskoletilbud
    9. 7.9 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
    10. 7.10 Tallgrunnlag for voksnes læring
  9. 8. Opplæring innen institusjoner
  10. 9. Eksamenskontoret
  11. 10. Fagskole
  12. 11. Konkusjon
  13. Referanser
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

1. Innledning og bakgrunn

1.1 Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle

Innlandet fylkeskommune har et tydelig ansvar for regional kompetansepolitikk, forsterket gjennom regionreformen og den nye opplæringsloven. Kompetanseutfordringer varierer regionalt, og fylkeskommunen har god innsikt i arbeidsliv og utdanningstilbud. Gjennom verktøy som Innlandsstatistikk.no og samarbeid med kommuner, NAV og arbeidslivsorganisasjoner, legges det til rette for relevante og fremtidsrettede opplæringstilbud. 
 

Alle utdanningstilbud skal svare på samfunnets kompetansebehov – både nå og fremover. Dette krever strategisk samarbeid og kunnskapsdeling på tvers av sektorer og nivåer. Fylkeskommunen fungerer som brobygger mellom utdanning, arbeidsliv og samfunn, blant annet gjennom regionalt partnerskap/Kompetanseforum Innlandet og ni regionale kompetansefora. Disse arenaene styrker samhandlingen med aktører som NHO, LO, KS, NAV, Universitetet i Innlandet, NTNU, Fagskolen Innlandet og studie- og høgskolesentrene. 
 

For å sikre helhetlig koordinering og forutsigbarhet i arbeidet med kompetanseutvikling, utarbeides et årshjul som kobler handlingsprogrammet for fleksibel og desentral høyere utdanning til fylkeskommunens og samarbeidspartneres budsjettprosesser. Dette bidrar til bedre ressursutnyttelse og målrettet innsats, og styrker evnen til å møte regionale behov med treffsikre tiltak. 
 

Kraft og energi, helse og omsorg, samt økt beredskap utgjør sentrale samfunnsutfordringer som krever målrettet kompetanseutvikling. Demografiske endringer forsterker behovet for å inkludere flere i arbeidslivet, særlig gjennom tiltak rettet mot minoriteter, personer med nedsatt arbeidsevne og fleksible opplæringsmodeller.
 

Karrieresentrene fungerer som regionale nav for kompetanseutvikling og mobiliserer arbeidskraftreserven, spesielt blant voksne uten fullført utdanning. Gjennom en helhetlig tilnærming til livslang læring og regional kompetansepolitikk, styrker fylkeskommunen sin rolle som samfunnsutvikler og bidrar til sosial mobilitet, verdiskaping og bærekraftig utvikling.
 

 

 

1.2 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer

1.2.1 Opplæringsloven, målstruktur og fylkestingets vedtak

Fra 1. august 2024 er det ikke lenger et lovkrav at skoleeier skal utarbeide en årlig tilstandsrapport for opplæringen. Likevel stiller opplæringsloven § 17-12 fortsatt tydelige krav til skoleeiers ansvar for kvalitetsutvikling i opplæringen. Paragrafen slår fast at:

  • Det skal være skolefaglig kompetanse i fylkeskommuneadministrasjonen.
  • Fylkestinget skal minst én gang i året få informasjon om læringsmiljøet, læringsresultatene og gjennomføringen i opplæringen.

 

Dette innebærer at skoleeier har et tydelig ansvar for å sikre at skolene jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er satt for elever og lærlinger.
 

Tilstandsrapporten har vært et viktig verktøy i dette arbeidet. Den bidrar til å sikre åpenhet, innsikt og kontinuerlig forbedring, og fungerer som et sentralt grunnlag for både kvalitetsutvikling og politisk styring. På denne bakgrunn videreføres praksisen med å utarbeide en årlig tilstandsrapport, som belyser status og utvikling innen læringsmiljø, læringsresultater og gjennomføring i videregående opplæring. Den årlige rapporten behandles av fylkestinget. 
 

Aktiviteten tar utgangspunkt i de overordnede målsettinger for Innlandet fylkeskommune. I tilstandsrapporten nevnes kun de mest sentrale hoved- og delmål for videregående opplæring:

  • Motvirke utenforskap og redusere sosiale helseforskjeller
  • Relevant og god utdanning og muligheter for livslang læring
  • Tilrettelegge for kompetanseutvikling tilpasset regionens behov
  • Bidra til at unge og voksne i størst mulig grad får realisert sitt læringspotensial
  • Øke andelen som fullfører og består videregående opplæring
  • Øke andelen unge og voksne med direkte overgang til neste trinn i utdanningsløpet
     

I tillegg er det viktig for Innlandet fylkeskommune som skoleeier å få til en systematisk samhandling med grunnskolen og kommunene knyttet til forberedelse og overgang til videregående opplæring.
 

Tilstandsrapporten for skoleåret 2024-25 viser statistikk, tekstlig utdypninger og analyse av resultater knyttet til de målene som er satt.
 

Tilstandsrapporten skal også vise politiske beslutninger og vedtak som er fattet. Fylkestinget i Innlandet gjorde i behandlingen av Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2023-24, sak 67/2024, følgende vedtak:

  1. Fylkestinget tar tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2023/2024 til orientering. 
  2. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren videreføre satsingen på skolebasert kompetanseutvikling og profesjonelle læringsfelleskap.
  3. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren styrke arbeidet med økt tilstedeværelse og læringsutbytte blant elevene. Dette arbeidet må ses i sammenheng med IKO-modellen. 
  4. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren systematisere og styrke det forebyggende arbeidet rundt trygt og godt skolemiljø, herunder arbeidet med Handlingsplan for psykisk helse, og videreføre innsatsen når det gjelder inkludering og skolemiljø i forbindelse med avgangsmarkering.
  5. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren videreføre at det utarbeides en rapport over tilstanden i den videregående opplæringen i fylket, som fremlegges årlig for fylkestinget. 
  6. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren være tydelig og aktiv i forhold til å gjøre kjent de nye rettighetene elever og voksne har, i forhold til ny Opplæringslov. 
  7. Vold og kriminalitet må også rapporteres.

 

 

Bildet viser en pult med studiebøker, briller, bøker og hender som noterer i en notatbok - Klikk for stort bilde Mostphotos


 

1.2.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Innlandet

Kvalitetsarbeid i og mellom videregående skoler og skoleeier i Innlandet fylkeskommune er knyttet til flere prosesser og arenaer.  Et sentralt verktøy i dette arbeidet er analyseverktøyet Qlik Sense som er utviklet av fylkeskommunene i samarbeid med Novari IKS. Verktøyet gir tilgang til sentrale indikatorer og indekser, og resultatene kan brytes ned helt til klassenivå. Dette gir skolene mulighet til å analysere lokale forhold og vurdere effekten av tiltak og utviklingsarbeid. Statistikken suppleres ved behov med data fra SSB, Utdanningsdirektoratet og andre kilder.
 

Alle videregående skolene utarbeider årsmeldinger som oppsummerer kompetanseutvikling, resultater og målsettinger. Årsmeldingen er en sentral del av det årlige kvalitetsarbeidet i fylket.
 

Fra skoleåret 2024–25 er årsmeldingsmalen endret for å sikre bredere involvering. Avdelingsledere, lærere og elever skal nå delta aktivt i analysen av skolens resultater etter avsluttet skoleår. Skolene skal vurdere læringsmiljø, læringsresultater og tiltak, og foreslå fokusområder for kommende år. Årsmeldingen fungerer dermed også som skolens utviklingsplan. Flere av skolene har et samarbeid med UH-sektoren, blant annet Universitetet i Innlandet (INN) gjennom Desentralisert kompetanseutvikling (Dekomp). 
 

Årsmeldingen er sentral i styrings- og utviklingsdialogene som Kompetanse- og tannhelsesjefen har med skolene. Dialogen skjer både på høsten og etter første termin i januar, og omfatter også skolens økonomi. Målet er å sikre kontinuerlig refleksjon og felles innsats mot vedtatte satsingsområder.
 

Det er også gjort endringer i rapporteringen fra elevrådet på den enkelte skole. Fra skoleåret 2024-25 skal elevrådet rapportere i egen rapport. Hensikten er å i større grad løfte fram elevenes synspunkter på læringsmiljø og læringsresultater, og få konkrete tilbakemeldinger på hva som kan forbedres. Dette er områder som er sentrale for kvaliteten i opplæringen og tydelig vektlagt i ny opplæringslov.
 

Som et ledd i å styrke kvalitetsarbeidet og systematikken i videregående opplæring er det utarbeidet 

  • Kjennetegn på god opplæring i Innlandet fylkeskommune. 
  • Kjennetegn på god skoleledelse i Innlandet fylkeskommune. 
     

Formålet med kjennetegnene er at de skal fungere som felles rammeverk og bidra til høy kvalitet på opplæringen i de videregående skolene i Innlandet.

Elevundersøkelsen er sentral i kvalitetsarbeidet i videregående opplæring og inngår både i årsmeldingsmalen og i tilstandsrapporten.
 

I arbeidet med et systematisk kvalitetsarbeid er det et viktig mål å øke graden av analyse på alle nivåer. Gjennom analysearbeid av resultater og kvalitetsprosesser i videregående opplæring vil fylkeskommunen og de enkelte skolene kunne øke kvaliteten og treffsikkerheten på tiltakene og tjenestene som tilbys befolkningen. Derfor er de dokumenter, verktøy og analyser som er nevnt i dette punktet viktig for kunnskapsgrunnlaget i tilstandsrapporten. 
 

1.2.3 Det 13-årige opplæringsløpet i Innlandet

Overgangen mellom grunnskolen og videregående opplæring har fått økt oppmerksomhet i den nye opplæringsloven og forskriften som trådte i kraft 1. august 2024. Opplæringsloven § 9-5 slår fast at Fylkeskommunen har ansvar for å sikre en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående opplæring. Kommunene har på sin side et ansvar for å samarbeide med fylkeskommunen om overgangen.
 

Et systematisk samarbeid er viktig for å ivareta en trygg og forutsigbar overgang som kan bidra til å redusere frafall og fravær i videregående opplæring. Ungdom som opplever mestring og støtte i overgangen, har større sjanse for å fullføre skoleløpet. Når retten til videregående opplæring nå gjelder hele livet, blir en god start enda viktigere.
Innlandet fylkeskommune har, gjennom Oppfølgingstjenesten (OT), startet utprøving av modellen Målrettet individuelt overgangsarbeid (MIO). Modellen innebærer at OT-veiledere gir individuell og målrettet veiledning til elever i ungdomsskolen som kommunen vurderer at står i fare for å ikke fullføre videregående. Veiledningen kan også inkludere elevens familie. Målgruppen kjennetegnes ofte av lav motivasjon, høyt fravær, svake karakterer, manglende vurderingsgrunnlag eller andre forhold som gjør skolegangen krevende.
 

Målet med MIO er å styrke samarbeidet mellom grunnskole, kommune og OT, og forebygge frafall i videregående opplæring. Modellen er utviklet i Nordland fylkeskommune og det er et samarbeid mellom fylkene om både det faglig og forskning på effekten. Modellen ble tatt i bruk i utvalgte regioner i Innlandet skoleåret 2024–25. I skoleåret 2025–26 er det et satsingsområde for Oppfølgingstjenesten å utvide MIO-arbeidet til flere deler av fylket. MIO drives innenfor de knappe ressurser og økonomi som er tilgjengelig i Oppfølgingstjenesten. Dette innebærer at annet forebyggende arbeid gis mindre prioritet fordi en har tro på at MIO som innebærer samarbeid med kommunene om en bedre overgang til videregående opplæring. Med økte ressurser ville en raskere kunne fått modellen ut i et mye større område i Innlandet. 
 

Gjennom rådgivernettverk i alle regioner samarbeider Innlandet fylkeskommune med grunnskolene. Nettverkene ledes av koordinatorer ved karrieresentrene og er viktige arenaer for å knytte grunnskole og videregående tettere sammen. Samarbeidet handler om å skape trygge overganger, forberede elevene til videregående opplæring og støtte dem i å ta gode utdanningsvalg.
 

Arbeidet bygger på faget utdanningsvalg i ungdomsskolen og gir elevene mulighet til hospitering og utprøving på videregående. Dette skal styrke karrierekompetansen, men mange er fortsatt usikre i sine valg. Samarbeidet må derfor utvikles kontinuerlig for å redusere omvalg. Kompetanseheving av rådgivere i både grunnskole og videregående er en sentral del av nettverksarbeidet, forankret i kvalitetsrammeverket for karriereveiledning.
 

Bildet viser en karriereveileder som smiler og peker på noe i et hefte. Hun prater med en ung kvinnelig elev - Klikk for stort bilde Mostphotos

 

 

1.2.4 Retten til fullført og bestått videregående opplæring

Med den nye opplæringsloven som trådte i kraft 1. august 2024, har Norge innført en utvidelse av retten til videregående opplæring. Elever og voksne har nå rett til å fullføre videregående opplæring helt til de oppnår studie- eller yrkeskompetanse – uavhengig av tidligere forsøk eller utdanningsvalg. 
 

Fullføringsrett er en reform med store muligheter og tydelige krav. Endringene i ny opplæringslov med forskrift innebærer:

  • Utvidet rett til å fullføre og få mer opplæring 
  • Rett til mer opplæring i fag som ikke er bestått
  • Fri rett til omvalg frem til fylte 19 år 
  • Utvidet oppfølgingstjeneste (OT) til 24 år
  • Styrking av fag- og yrkesopplæringen. 
  • Modulstruktur og fleksibel opplæring for voksne. 
     

Utvidede rettigheter til opplæring innebærer at elever kan bruke lengre tid og bytte utdanningsprogram flere ganger. Dette gir økt frihet, men stiller større krav til veiledning, fleksibilitet og ressursbruk i både ungdoms- og voksenopplæringen. Oppfølgingstjenesten (OT) skal nå følge opp unge til de fyller 24 år, noe som krever mer bemanning og bedre samarbeid med NAV og helsetjenester. Fag- og yrkesopplæringen styrkes gjennom en tydeligere rolle for opplæringskontorene og skjerpede krav til kvalitet og dokumentasjon. Fylkeskommunene får økt ansvar for tilsyn og veiledning, som krever mer administrativ kapasitet og fagkompetanse. For voksne innføres modulbasert opplæring, som gir fleksibilitet, men krever nye læremidler, digitale løsninger og kompetanseheving blant lærere.
 

Politisk betydning: Reformen er en investering i fremtidig arbeidskraft og sosial bærekraft. For at intensjonene skal realiseres, må fylkeskommunene ha tilstrekkelige økonomiske og administrative rammer. Uten dette risikerer man at retten til å fullføre blir en papirreform – og ikke et reelt løft for dem som trenger det mest.
 

Forrige kapittel Neste kapittel