Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024/2025

3.1 Arbeidslivets behov og samfunnsutviklingen i Innlandet

NAVs sysselsettingsbarometer (mai 2025) viser at 16 av 23 næringer i Innlandet forventer økt sysselsetting. Dette er en nedgang fra 18 næringer i fjor. Barometeret måler nettoandelen bedrifter som forventer oppgang minus de som forventer nedgang i antall ansatte.

 

 

Mostphotos

Figur 17: Sysselsettingsbarometer for 2025 (prosentpoeng)

 

 

Størst optimisme finnes innen produksjon av elektriske og optiske produkter. Dette er i tråd med nasjonale tall. I industrien forventer 27 % en oppgang antall sysselsatte, mens 5 % ser for seg en nedgang i sysselsettingen. Andre optimistiske næringer er informasjon og kommunikasjon (39 % oppgang, 22 % nedgang) og eiendomsdrift og faglig tjenesteyting (37 % oppgang, 15 % nedgang).
 

Bygg- og anleggsbransjen skiller seg ut ved at kun 17 % forventer oppgang (mot 31 % i 2024), mens 11 % forventer nedgang. Nasjonalt er nettoandelen i denne bransjen høyere.

 

Mostphotos

Figur 18: Bedrifter i Innlandet med rekrutteringsproblemer de siste tre månedene (andel bedrifter i prosent)

 

23 % av bedriftene har hatt rekrutteringsproblemer de siste tre måneder. Dette er opp 20 % fra i fjor. Seks av ti fikk ikke ansatt noen, mens fire av ti ansatte personer med lavere eller annen kompetanse. Ni av ti bedrifter peker på mangel på kvalifiserte søkere som hovedårsak.
 

Størst rekrutteringsproblemer finnes i helse- og sosialtjenester, som sysselsetter 44 000 personer. Her rapporterte 38 % om problemer. Nest størst er produksjon av metallvarer, med 30 % som oppgir utfordringer med å rekruttere kompetent arbeidskraft.

 

Mostphotos

Figur 19: Mangelen på arbeidskraft i Innlandet, målt i antall personer, fordelt på næringer

 

 

Totalt mangler Innlandet 2 764 kvalifiserte arbeidstakere. Dette tallet er noe lavere enn i fjor (2 998). Størst mangel er det innen helse- og sosialtjenester. NAV antar at mangelen ville vært enda høyere med flere svar fra kommunale helsetjenester. Det er også stor mangel i varehandel, bygg og anlegg, eiendomsdrift og servering.
 

Størst er likevel mangelen på er sykepleiere og helsefagarbeidere, men også kokker, elektrikere og renholdere er etterspurt. Mangelen i helsesektoren har stabilisert seg på nivået før pandemien.

 

Figur 20: Mangelen på arbeidskraft i Innlandet, målt i antall personer, fordelt på utdanningsnivå

 

Mangelen på arbeidskraft, målt i antall personer. 
Fordelt på utdanningsnivå:

• Grunnskole / Ingen krav til utdanning 12 % 
• Videregående, studieforberedende 2% 
• Videregående, fag- og yrkesopplæring 40% 
• Høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole) 6% 
• Universitets- og høyskoleutdanning, lavere nivå (bachelor) 26% 
• Universitets- og høyskoleutdanning, høyere nivå (master) 14% 
• Forskerutdanning (Ph.D) 0,4% 
   

 

Det er størst mangel på personer med yrkesfaglig utdanning, særlig innen mekaniske fag og pleie/omsorg. 1 152 personer mangler med fagbrev (40 % av total mangel), 746 med bachelorgrad (26 %), og 349 med kun grunnskole eller ingen krav til utdanning (12 %).
 

 

 

3.2 Implementering av ny opplæringslov

Ny opplæringslov med forskrift trådte i kraft 1. august 2024, og i tett samarbeid med Yrkesopplæringsnemnda har endringene i den nye loven resultert i et systematisk arbeid med å tilpasse rutiner, etablere overgangsordninger og utvikle nye systemer. Dette for å være best mulig forberedt til å iverksette tiltak i tråd med lovendringene. 
 

Den mest omfattende endringen gjelder opplæringskontorenes rolle, ansvar og nye benevnelse – nå kalt Samarbeidsorgan for lærebedrifter. Samtidig har lærebedriftene fått et utvidet ansvar, noe som har hatt stor betydning for hvordan enheten har måttet tilpasse seg det nye regelverket. Overgangen til ny lov har vært særlig gjennomgripende på disse områdene:

• Endring av opplæringskontorenes benevnelse, rolle og ansvar.
• Endring av medlemsbedriftene i opplæringskontors ansvarsområde.
• Godkjenning av lærebedrifter.
• Godkjenning av samarbeidsorgan for lærebedrifter (Opplæringskontor).
• Utvidet ansvar for oppfølging og kontroll av lærebedrifter.
• Endring av system for årlig rapportering fra lærebedrifter.
• Endring av system for gjennomføring av Lærlingundersøkelsen.
• Innføring av rett til mer opplæring for de som ikke har bestått.
• Innføring av fullføringsrett og rett til rekvalifisering.
• Innføring av lærekontrakt i bedrift med modulstrukturerte læreplaner.
• Endring av informasjon og veiledninger på Websiden.
• Endringer av kontraktsformular og fagsystemer.
   

 

3.3 Kontrakter i Innlandet

3.3.1 Formidling av læreplass

Ungdommer søker læreplass via Vigo, som kobler dem med godkjente lærebedrifter. Formidlingen skjer fra 1. februar til 1. desember. I 2024 var det 1680 søkere til læreplass, hvorav 1232 med ungdomsrett. 85,3 % ble formidlet, og 86,9 % av dem med ungdomsrett fikk læreplass.
 

I 2025 er det 1666 søkere til læreplass, 1397 med ungdomsrett. Per 3. september er 76,5 % av disse formidlet. Formidlingen pågår hele året.
Tidlig formidling om våren er viktig både for elever og bedrifter. Etterspørsel i arbeidsmarkedet bidrar til tidlig kontraktsinngåelse. Figuren viser at antall kontrakter opprettet innen juni har økt fra 1047 i 2021 til 1160 i 2025.

 

Mostphotos

Figur 21 - Tidspunkt på året for opprettelse av kontrakt. Kontrakt for Vg3 fagopplæring i skole (elever) er utelatt. (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)  

 

God formidling av læreplasser skyldes tett samarbeid mellom fylkeskommunen, skolene, opplæringskontor og lærebedrifter – samt innsatsen fra den enkelte søker. I faget YFF får elevene praksis i bedrifter, og mange får læreplass basert på innsatsen der.
 

Alle yrkesfagskoler i Innlandet har en yrkesfagkoordinator som jobber med formidling og koordinering av Vg3 fagopplæring i skole. Målet er ordinær lærekontrakt, men etter to år i Vg3 kan elevene fullføre med fag-/svenne-/kompetanseprøve.
 

Søkere med ungdomsrett som ikke fikk læreplass innen 9. august, fikk tilbud om Vg3 fagopplæring i skole – et 4-ukers kurs etterfulgt av opplæring på skole. I 2024 fikk 304 tilbud, 62 takket ja, og 20 fikk læreplass. I 2025 startet 76 deltakere på tilsvarende tilbud.
 

Figuren nedenfor viser antall nye inngåtte kontrakter i bedrift i Innlandet de siste 5 årene.  Her er kontrakter både for ungdom og voksne med.
 

 

Figur 22 - Status nye kontrakter i perioden 2020 - 2024 (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)
 

 

 

3.3.2 Gjennomsnittsalder ved læretidens oppstart

De fleste søkerne til læreplass er avgangselever fra videregående skole, men en økende andel av de nye lærekontraktene inngås med søkere som er mellom 20 og 30 år. Vi ser at det er en økning i kontrakter som tegnes med voksne kandidater. Dette kan være kontrakter i ordningen med «Fagbrev på jobb», lærekontrakter i modulstrukturert opplæring for voksne og lærekontrakt med «full opplæring i bedrift». Trenden de siste årene er at gjennomsnittsalderen for alle kandidater som starter sin læretid har økt noe. 

 

Figur 23 – Gjennomsnittsalder ved læretidens start 2020 - 2024 (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)
 

3.3.3 Løpende kontrakter ved årsskiftet

Innenfor fag- og yrkesopplæringsområdet er det mange ulike opplæringsordninger og skoletilbud som fører fram til sluttkompetanse. Ulike ordninger er etablert for å kunne tilby opplæring tilpasset den enkelte søkers behov og målsettinger. Hver ordning har egne kontraktstyper som sier noe om hva opplæringen består av og hvilken sluttkompetanse den leder fram til.
 

Pr. 31.12.2024 hadde til sammen 3382 personer kontrakt om opplæring i Innlandet fylke. Kontraktene fordelte seg på ulike kontraktstyper. De fleste kontrakter løper over to år (forrige års tall står i parentes).
 

 

Tabell 14 - Løpende kontrakter pr. 31.12. (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)

Ikke alle avgangselever fra videregående skole inngår lærekontrakt i Innlandet. Elevene står fritt til å søke læreplass i andre fylker, og lærebedriftene avgjør selv om de vil ansette søkere fra Innlandet eller fra andre fylker. Ved utgangen av 2024 hadde hele 499 innlendinger lærekontrakt i andre fylker, hovedsakelig i Oslo og Akershus. Dette er en økning på 3,7 % fra forrige år. Motsatt ser vi at Innlandet ikke lykkes like godt med å tiltrekke seg lærlinger fra andre fylker. 184 personer fra andre fylker hadde lærekontrakt i vårt fylke ved årsskiftet. Innlandet har finansieringsansvar for innlendinger som har lærekontrakt i andre fylker.

 

3.4 Yrkesfagkoordinatorer

Ved alle skoler som tilbyr yrkesfaglige utdanningsprogram i Innlandet fylke er det tilsatt yrkesfagkoordinator. For skoleåret 2024-25 er det 24 personer som har denne funksjonen, fordelt på 22 skoler. Dette tilsier at det ved enkelte skoler er en funksjonsdeling mellom flere personer. Yrkesfagkoordinatorene har variable stillingsprosenter, ut fra hvor mange elever den enkelte skolen har tilknyttet yrkesfaglige utdanningsprogram. 
 

Sentrale oppgaver for yrkesfagkoordinatorene er å styrke overganger mellom skole og læreplass, samt sikre økt andel som gjennomfører yrkesfaglig utdanning. De skal også bidra til samarbeid mellom skole og næringsliv, gjennom blant annet deltakelse i yrkesfagnettverk. Videre har de som oppgave å koordinere opplæring i skole for søkere til læreplass som får tilbud om fagopplæring i skole i tett dialog med skolens øvrige miljøer, samt fylkesadministrasjonen.
 

3.5 Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring

Modulstrukturert opplæring er ett av flere tiltak i fullføringsreformen som skal bidra til at flere voksne kan ta fag- eller svennebrev. Opplæringen blir bedre tilpasset voksnes behov, utgangspunkt og livssituasjon, slik at det blir det enklere å veksle mellom opplæring, arbeid og andre forpliktelser. Opplæringsmodellen skiller seg fra andre ordninger for ungdom og voksne, både når det gjelder organisering, tidsbruk og innhold. Nivået på sluttkompetansen er den samme som for ordinært løp. Det er utviklet moduliserte læreplaner i 13 lærefag. Når fylkeskommunen tilbyr opplæring i et lærefag som er modulstrukturert, skal opplæringen for voksne gis etter den modulstrukturerte læreplanen. Høsten 2024 ble det inngått til sammen 27 nye lærekontrakter som følger disse læreplanene i Innlandet. Antall voksne lærlinger i et modulstrukturert opplæringsløp vil øke fremover, da nytt lovverk sier at modulstrukturerte læreplaner skal benyttes for voksne som tar utdanning i aktuelle lærefag. 

 

Mostphotos

 

 

 

3.6 Oppsigelse og heving av kontrakt om opplæring

Å si opp/heve en kontrakt om opplæring betyr at kontrakten avsluttes underveis i læretiden. Ny opplæringslov skiller begrepene «oppsigelse» og «heving» slik: En kontrakt om opplæring kan sies opp dersom partene er enige om det. Lærebedriften skal orientere fylkeskommunen skriftlig før kontrakten blir oppsagt. Dersom bare en av partene ønsker å avslutte kontrakten, kalles det heving. Fylkeskommunen skal gjøre vedtak om å heve kontrakten. 
 

Det er mange ulike årsaker til at kontrakter blir sagt opp/hevet. Personlige årsaker/sykdom og feilvalg er de mest brukte årsakene. Alle parter jobber systematisk for å unngå avslutning i størst mulig grad. Antallet avsluttede kontrakter har gått noe ned i Innlandet i 2024.

 

Figur 24 – Heving av kontrakt om opplæring 2021 - 2024 (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)
 

Av de 258 kandidatene som fikk sagt opp/hevet kontrakt i 2024 hadde 168 ungdomsrett, mens 90 hadde voksenrett eller var med voksne uten rett. Tendensen for 2025 er at nedgangen fortsetter. Per 01.09.2025 har 53 færre kontrakter blitt sagt opp/hevet enn på tilsvarende tidspunkt i 2024.
 

 

3.7 Godkjenning av lærebedrifter og samarbeidsorgan for lærebedrifter

Ny opplæringslov har endret godkjenningsreglene for lærebedrifter og opplæringskontor, som nå kalles samarbeidsorgan for lærebedrifter. Medlemsbedrifter må godkjennes som lærebedrift, og det er nå lærebedriften – ikke samarbeidsorganet – som har det formelle opplæringsansvaret. Frittstående lærebedrifter er lite berørt av lovendringen.
 

Samarbeidsorgan kan fortsatt inngå kontrakter og motta tilskudd på vegne av lærebedrifter, samt bistå med opplæring. Opplæringsforskriften beskriver kravene for godkjenning.
 

Yrkesopplæringsnemnda vedtok i juni 2024 nye prosedyrer og overgangsordninger for godkjenning. Tidligere opplæringskontor kunne søke godkjenning som samarbeidsorgan fram til 1. november 2024, og medlemsbedrifter kan søke godkjenning som lærebedrift fram til 1. august 2026.
 

Per august 2024 fantes det i Innlandet:

• 68 godkjente opplæringskontor
• ca. 2500 godkjente medlemsbedrifter
• ca. 350 frittstående lærebedrifter
   

Innen mai 2025 hadde 49 opplæringskontor fått godkjenning, to søknader var under behandling, og fire ble avslått. Endringene har ført til økt arbeidsmengde for fagopplæringsenheten og prøvenemnder.
 

3.8 Fag-/svenneprøver og kompetanseprøver

Fag-/svenneprøver er sluttvurdering for alle som har fag-/svennebrev som mål for sin opplæring. Det vil si lærlinger, elever i Vg3 fagopplæring i skole, praksiskandidater, kandidater for fagbrev på jobb, og kandidater i modulstrukturert opplæring. Prøven tar utgangspunkt i kompetansemålene i Vg3-læreplanen og har ulik varighet, avhengig av fagområde. Det er prøvenemndene som planlegger, gjennomfører og vurderer fagprøvene. Slike individuelle prøver gjennomføres hovedsakelig ute i den enkelte lærebedrift. Det store antallet prøver krever et stort antall prøvenemndsmedlemmer. I Innlandet er det utnevnt 594 prøvenemnds-medlemmer i til sammen 134 ulike lærefag. 
 

Fylkeskommunen skal sørge for at fag-/svenneprøvene gjennomføres etter lov og forskrift, og skal sikre at prøvenemndsmedlemmene har tilfredsstillende vurderingsfaglig kompetanse. Det legges ned betydelige ressurser med gjennomføring av ulike kompetansehevingstiltak for denne gruppen hvert år.
 

Lærekandidater får kompetansebrev som dokumentasjon etter endt læretid. Kompetanseprøven tar utgangspunkt i lærekandidatens tilpassede læreplan. Prøven gjennomføres og vurderes enten av prøvenemnd eller av den som er faglig leder/instruktør for lærekandidaten.
 

I 2024 ble det til sammen gjennomført 2412 prøver i Innlandet. Om lag 95 % av kandidatene som avla prøve i 2024 fikk enten karakteren «Bestått» eller «Bestått meget godt.» Dette viser at alle som får en lærekontrakt og som fullfører læretiden, har svært gode muligheter for å bestå.

 

Tabell 15 – Gjennomførte prøver i 2024. (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)
 

3.9 Overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram

Overgangen mellom Vg2 og Vg3 er en av de mest kritiske overgangene med tanke på økt fullføring i videregående opplæring. Tabellen nedenfor viser hva elevene i Innlandet ender opp med etter Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram. Med ordinær progresjon menes overgang til læreplass, påbygging til studiekompetanse, alternativt Vg3 i skole og yrkesfaglig Vg3 i skole.
 

Figur 25 - Overgang fra Vg2 yrkesfag, prosentandel (Kilde: Udir)
 

I Innlandet øker overgangene og vi har positiv utvikling med tanke på gjennomføring samlet sett. Andelen avgangselever med ordinær progresjon fra Vg2 i Innlandet er høyere enn det noen gang har vært. 
 

Andelen med repetisjon/omvalg økte fra 4,6 % til 6 %. Dette medvirker til at andelen elever som er ute av videregående opplæring i Innlandet er betydelig redusert, og er nå nede på 14,8 %.
 

Resultatene gjenspeiler at flere finner aktive løsninger i overgangen fra Vg2, som påbygg, opplæring i bedrift, alternativt Vg3 i skole og overgang til andre yrkesfaglige utdanningsprogram.
 

Det er gruppen som er ute av videregående opplæring det er kritisk å holde i opplæringsaktivitet for å motvirke frafall og utenforskap. De videregående skolene har og får en enda tydeligere rolle i å redusere andelen som faller fra i overgangen mellom skole og læreplass. Eksempelvis er skolene styrket ressursmessig og iverksetter flere tiltak for å redusere denne gruppen gjennom målrettede tiltak innenfor kvalifisering og formidling.
 

 

3.10 Flere med fagbrev kommer ut i jobb

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at sysselsettingen blant nyutdannede fagarbeidere har vært stabilt høy de siste årene. 86.4 % av de som besto fag-/svenneprøve i 2023 og 2024 er i jobb ett år etter utdanningen. Andelen nyutdannede fagarbeidere i jobb varierer fra 86.8 % i Trøndelag til 78.1 % i Møre og Romsdal. 
 

Sysselsettingsstatus per fylke. (Tall fra i forrige år står i parentes)

 

Tabell 16 – Sysselsettingsstatus for fagutdannede ett år etter oppnådd fag- eller svennebrev, 2023 og 2024 (Kilde: Udir)

Utviklingen i sysselsettingen blant de nyutdannede fagarbeiderne speiler til en viss grad den generelle sysselsettingsveksten i økonomien. Samtidig fortsetter en andel på 9.8 % av de nyutdannede i Innlandet med videre utdanning. Hvis vi ser på andelen nyutdannede fagarbeidere som verken er i jobb eller i utdanning etter ett år, er Innlandet best i landet.  I Oslo og Vestfold og Telemark er henholdsvis 8.1 og 6.4 % av nyutdannede fagarbeidere utenfor utdanning og arbeid, mens tilsvarende del er kun 3.8 % i Innlandet. Det er mye som tyder på at summen av innsats hos aktørene i Innlandet og at innretningen på tilbudsstruktur og formidlingen til lære skaper forsterkede resultater.

 

3.11 Lærekandidatordningen i bedrift

En lærekandidat er en kandidat som får videregående opplæring i bedrift, men som ikke har forutsetninger for å nå alle kravene til fag- eller svenneprøven. I stedet for å følge hele læreplanen, får lærekandidaten opplæring i utvalgte deler av læreplanen.  Pr. 31.12.2024 var det 108 løpende opplæringskontrakter med lærekandidater i Innlandet.  
 

Utdanningsprogrammet med flest lærekandidater var teknologi- og industrifag med 40 kontrakter, etterfulgt av restaurant- og matfag med 22 kontrakter og bygg- og anleggsteknikk med 20 kontrakter.
 

Den største andelen lærekandidater er under 20 år med 74,1% av opplæringskontraktene.  Det er løpende kontrakter med lærekandidater i alle regioner i Innlandet. Det ble i 2024 gjennomført 43 kompetanseprøver. Andelen bestått og bestått meget godt var 95,3%.

 

3.12 Ordning for lærekandidater med individuelt tilrettelagt opplæring i bedrift

Innlandet fylkeskommune har etablert en ordning for formidling av lærekandidater med individuelt tilrettelagt opplæring i bedrift.  Ordningen skal bidra til at elever med større tilretteleggingsbehov får læreplass i bedrift i tråd med § 11-6 i opplæringsloven. Bedrifter som blir godkjent for ordningen har kompetanse for oppfølging og tilrettelagt produksjon som gjør at kandidatene kan nå sitt potensiale som deltakere i arbeidslivet. Alle regioner i Innlandet har nå én eller flere bedrifter som kan gi et tilbud til denne elevgruppen. 
 

Bedriftene er godkjent for å ta inn lærekandidater i 19 ulike lærefag. Kandidatene som deltar i ordningen, avslutter sin opplæring med en kompetanseprøve og får et kompetansebrev som dokumentasjon på kompetanse.
 

3.13 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling

3.13.1 Årlig rapportering fra lærebedrifter

Alle godkjente lærebedrifter skal årlig rapportere om opplæringen av lærlinger og lærekandidater. Rapporteringen støtter fylkeskommunens arbeid med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen, og sikrer at kravene i regelverket følges.
 

Tidligere mottok Innlandet fylkeskommune rundt 220 rapporter årlig – én fra hvert opplæringskontor og hver frittstående lærebedrift. Etter lovendringer i 2024, skal nå alle lærebedrifter med lærlinger rapportere direkte via en ny portal i VIGO, utviklet av Novari. I januar 2025 ble 1919 faglige ledere bedt om å rapportere for 2024. Ved fristens utløp hadde 1323 svart (68,9 %).
 

Den kraftige økningen i antall rapporter har gjort vurderingsarbeidet mer krevende. Et digitalt verktøy er derfor utviklet for å sortere svarene og identifisere bedrifter med størst behov for oppfølging. 24 lærebedrifter og 33 faglige ledere ble fulgt opp og avvik lukket. Samarbeidsorganene har bistått med oppfølging av avvik og manglende svar.
 

Rapporteringen avdekket enkelte avvik og variasjoner i kvalitetssystemene. Likevel viser resultatene at de fleste lærebedrifter har gode rutiner og systemer, noe som støttes av høy gjennomføring og beståttgrad i fag-, svenne- og kompetanseprøver. Det er viktig å huske at rapporteringen er en egenvurdering, og må suppleres med kontroller. Enhet for fag- og yrkesopplæring har derfor styrket innsatsen innen veiledning og kontroll. Resultatene behandles årlig i lærlingrådet og yrkesopplæringsnemnda.
 

3.13.2 Lærlingundersøkelsen

Lærlingundersøkelsen er en anonym, nettbasert spørreundersøkelse utviklet og administrert av Utdanningsdirektoratet. Den retter seg mot lærlinger og lærekandidater med kontrakt i minst 11 måneder, og gir innsikt i lærings- og arbeidsmiljøet slik deltakerne selv opplever det.
 

Høsten 2024 lanserte direktoratet en ny portal for administrasjon, innlogging, besvarelse og rapportering. Den nye løsningen reduserte svarperioden fra 10 til 3 uker. 
 

Fylkeskommunene bruker dataene til å lage rapporter som bidrar til å utvikle læringsmiljøet. Ved å filtrere på bedrift eller utdanningsprogram blir det lettere å se hvor opplæringen fungerer godt, og hvor det er forbedringspotensial. Det er viktig at alle aktører i fag- og yrkesopplæringen bruker funnene til kvalitetsutvikling. Resultatene behandles årlig i lærlingrådet og yrkesopplæringsnemnda.
 

Innlandet fylkeskommune hadde i år en svarprosent på 44 %. Det er høyere enn landsgjennomsnittet, men midt på treet sammenlignet med andre fylker. Av 1497 inviterte lærlinger svarte 655 innen fristen. Til sammenligning var svarprosenten i 2020 på 71,5 %. Høy svarprosent er viktig for validiteten, og det legges ned mye arbeid i å øke deltakelsen. Årsaker til nedgangen kan være kortere svarperiode og utfordringer med formuleringer og lenker i SMS og e-post fra UDIR.

 

3.13.3 Kompetanseutvikling

Fylkeskommunens kompetansetiltak 2024-25 har gitt et allsidig tilbud til videregående skoler lærebedrifter, opplæringskontor og prøvenemnder. Målsetningen har vært å sikre kunnskap, forståelse og holdninger til opplæring, slik at fag- og yrkesopplæringen i Innlandet er godt forankret i LK20.
 

Utdanningsdirektoratets yrkesfaglige kompetansepakke og det digitale lærlingkurset danner grunnlaget for fylkeskommunens kompetansetilbud. Aktuelle tiltak har blitt tilrettelagt ut fra etterspørsel og behov. Tilbudet er gjennomført både digitalt og som fysiske samlinger.
 

Gjennomførte kompetansetiltak:

• Tilrettelegging av digitale kompetansepakker for lærebedrifter.
• Vår- og høstmøter med opplæringskontor og større frittstående lærebedrifter.
• Fagdager med veiledning og vurdering i regi av fagskolen.
• Oppstartsamlinger for 1 års-lærlinger og deres veiledere.
• Fagdager for alle prøvenemndsmedlemmer med tema vurdering.
• Samlinger for nyoppnevnte prøvenemndsmedlemmer.
• Digitalt kurs for lærlinger og lærebedrifter.
• Søkbar tilskuddsordning for lokal/regional kompetanseutvikling.
• Evalueringssamling for alle skoler og mottagere av lokale tilskuddsmidler.
   

 

3.13.4 Yrkesfagnettverkene

Et godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv er viktig for å gjøre opplæringen relevant og utdanne fagarbeidere med solid og god fagkompetanse, samt sikre økt formidling.  Det er derfor etablert yrkesfagnettverk på alle de yrkesfaglige skolene i Innlandet. 
 

Gjennom yrkesfagnettverkene får skolene og bedriftene som skolen samarbeider med, en arena for å drøfte temaer som er av relevans for kvaliteten i opplæringen. I yrkesfagnettverkene skal det jobbes både med konterte elementer som planlegging og gjennomføring av Yrkesfaglig fordypning, YFF, for elevene og samarbeid om kompetanseutvikling både som hospitering og yrkesfaglærer 2 ordning, i tillegg kan yrkesfagnettverkene planlegge og vekte opplæringen av elevene i skolen sett opp mot YFF.
 

I skoleåret 2024-25 ble det arrangert en felles samling for alle skolene i Innlandet med yrkesfag, med fokus på erfaringsdeling mellom skolene. Samlingen skulle bidra til å sikre god sammenheng mellom opplæring i skole og bedrift, og økt kvalitet i alle deler av yrkesopplæringen.
 

3.14 Læreplassgaranti - Pilot

I 2023 vedtok Innlandet fylkeskommune å pilotere en læreplassgaranti for elever som har fullført og bestått Vg1 og Vg2 på yrkesfag. Garantien gjelder for avgangselever høsten 2025, 2026 og 2027 ved fem videregående skoler, og omfatter 16 lærefag. Elever som oppfyller kriteriene, er garantert læreplass. Fagopplæring og garantiskolene har hatt tett dialog gjennom skoleåret for å drøfte implementeringsarbeidet knyttet til garantien.
 

For å støtte ordningen er det utviklet fire administrative verktøy:

• Læreplassregnskap (LPR): Oversikt over elevenes aktivitet i faget YFF.
• Læreplassprognose: Bedriftenes forventede inntak av lærlinger fem år frem i tid.
• Svarsystem: Bedriftenes tilbakemelding om kontakt med søkere.
• Læreplassgarantist: Samarbeidsavtale med bedrifter som tar ekstra ansvar for garantisøkere.

 

Garantiskolene har gjennom skoleåret registrert elevenes YFF-aktivitet i læreplassregnskap. Læreplassprognosene gir innsikt i fremtidig behov for læreplasser fem år frem i tid og bidrar til å tilpasse utdanningstilbudet. Svarsystemet dokumenterer bedriftenes kontakt med søkere og er sentralt for å vurdere om garantikriteriene er oppfylt.
 

Bedrifter som inngår som læreplassgarantister får fordeler i rekrutteringsprosessen og kan profilere seg med egen logo og materiell. Det er inngått avtaler med tilstrekkelig antall bedrifter i alle fag.
 

Informasjon om garantien er tilgjengelig på fylkeskommunens og skolenes nettsider.

 

3.14.1 Tilskuddsordninger for lærebedrifter

Alle lærebedrifter som tar inn lærlinger, lærekandidater, praksisbrevkandidater eller kandidater for fagbrev på jobb får automatisk opplæringstilskudd fra fylkeskommunen. Satsene fastsettes nasjonalt.
 

I tillegg kan lærebedrifter i Innlandet søke om to ekstra tilskudd:

1. Ekstratilskudd for kandidater med ekstra behov
   Et varig tilskudd på 5 000 kr per måned i inntil seks måneder, til tettere oppfølging, fysisk tilrettelegging, utstyr eller ekstra personell. I 2024 ble det innvilget 129 søknader, totalt 3,5 millioner kroner – hele rammen ble brukt.
2. Tilskudd for kandidater med kort botid i Norge
   Innført i 2022 for å styrke oppfølgingen av kandidater med kort botid og svake norskferdigheter. Målet er å sikre formidling, øke gjennomføring og forebygge hevinger. Det kan søkes før eller under læretiden. I 2024 ble det utbetalt 402 000 kr fordelt på 7 søknader.

 

3.15 Skolekonkurranser for elever på yrkesfag

Innlandet fylkeskommune samarbeider med WorldSkills Norway (WSN) om skolekonkurranser, Innlandsmesterskap og Skole-NM. WSN er en ideell organisasjon som fremmer kvalitet og interesse for yrkesfag. Skolekonkurranser brukes som pedagogisk verktøy for å styrke motivasjon, mestring og læring, og skaper nettverk mellom skoler, opplæringskontorer og næringsliv.
 

I løpet av skoleåret ble det arrangert interne konkurranser ved 16 skoler, og Innlandet deltok i 15 NM-konkurranser. Elevene tok 11 medaljer i 9 fag, og fylket kom høyt på nasjonal statistikk. Raufoss vgs. og Storhamar vgs. arrangerte vellykkede NM i elektriker-, automatiserings- og hudpleiefaget.
 

3.16 Fag og svennebrevutdeling

Alle som besto fag-, svenne- eller kompetanseprøve mellom 26. september 2023 og 1. oktober 2024 ble invitert til utdeling av fag- og svennebrev. Det ble arrangert 10 seremonier på Tynset, Elverum, Hamar, Kongsvinger, Hadeland, Valdres, Gjøvik, Lillehammer, Vinstra og Otta. Totalt deltok 750 kandidater og 1224 gjester – en økning fra året før. Deltakelsen har økt jevnt over tid. Arrangementene har hatt bred lokal støtte, og fylkeskommunen samarbeider tett med håndverksforeninger, regionråd, videregående skoler og voksenopplæringssentre for å sikre en høytidelig ramme.