Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024/2025

2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler

2.1.1 Elevtallsutvikling

I tabell 1 vises antall elever og lærere ved fylkets videregående skoler i skoleåret 2024-25 og de fire foregående år.
 

Tabell 1 - Antall elever og lærere ved offentlige videregående skoler i Innlandet (Kilde: Udir)

 

For skoleåret 2024-25 var elevtallet 11 665 ved de 23 videregående skolene i Innlandet fylkeskommune. Elevtallet i videregående opplæring er synkende.
 

Utdanningsdirektoratets GSI-tall viser elevtallsutviklingen med utgangspunkt i antall elever som er estimert til å fullføre grunnskolen gjeldende år. Estimatet viser at Innlandet får en endring fra 4311 elever som avslutter 10. trinn i 2023, til 3589 i 2034. Nedgangen varierer mellom regionene. Tallene inkluderer både offentlige og private skoler, samt kommunene Lunner og Jevnaker. 
 

Tabell 2 – Avgangselever pr årskull pr region (Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI))
 

 

 

2.1.2 Demografiske endringer: 400 flere ungdommer med svært kort botid

Innvandrere utgjør en stadig større andel av befolkningen i Innlandet. Antallet innvandrere i fylket, inkludert norskfødte med innvandrerforeldre, har økt fra 23 450 personer i 2010 til 55 350 personer i 2025 (SSB; 07111). 
 

Figuren under viser at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Innlandet i aldersgruppen 16–19 år har økt med 42,8 prosent på fire år – fra 2 129 til 3 043 ungdommer. Dette tilsvarer over 900 personer, der den største delen av økningen skyldes innvandrere fra Ukraina.
 

 

Figur 1 - Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Innlandet 16-19 år (Kilde: SSB 07111)

 

Tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser at det er tydelige forskjeller i gjennomføring av videregående opplæring. I 2024 fullførte 65 prosent av innvandrere innen 5/6 år, sammenlignet med 84 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre og 85 prosent i den øvrige befolkningen. Innvandrergutter er den mest utsatte gruppen: bare 58 prosent fullførte, mot 75 prosent av jentene.
 

Botid har stor betydning for gjennomføringen. Blant elever som hadde vært bosatt i Norge i tre til fem år da de startet på videregående i 2018, fullførte 57 prosent innen 2024, mot 77 prosent blant dem med ti års botid eller mer (IMDi). På yrkesfag er forskjellene særlig tydelige – her fullførte bare 56 prosent av innvandrere, mot 75 prosent i befolkningen ellers.
I Innlandet har antallet innvandrere med kort botid i alderen 16–18 år økt kraftig de siste årene. Figur 2 viser hvordan denne aldersgruppen fordeler seg etter botid per 1.1.2025.
 

 

Figur 2 - Antall innvandrere* i alderen 16–18 år i Innlandet etter botid i Norge per 1.1.2025 (Kilde: SSB)
*Personer med fødeland Sverige og Danmark er ikke inkludert

 

Utviklingen er særlig tydelig blant dem med botid under tre år. Tabell 4 viser antall innvandrere i alderen 16–18 år med botid 0–2 år i Innlandet.  Aldersgruppen er valgt for å dekke tre årskull i videregående opplæring.
 

 

Innvandrere i alderen 16–18 år i Innlandet med botid under tre år

Tabell 3 - Antall innvandrere* i alderen 16–18 år i Innlandet med botid under tre år (Kilde: SSB)
*Personer med fødeland Sverige og Danmark er ikke inkludert

 

Antallet har mer enn tredoblet seg på kort tid. De siste tre år er det kommet over 400 flere personer i denne gruppen, et omfang som tilsvarer elevtallet ved en middels stor videregående skole.
 

Når flere elever starter i videregående opplæring med svært kort botid og begrensede norskferdigheter, stiller det store krav til lærerens kompetanse, skolenes kapasitet og tilpassede tilbud som for eksempel kombinasjonsklasser. Kombinasjonsklassene spiller en nøkkelrolle, men det er også behov for styrkede tiltak i de ordinære løpene for å sikre at disse elevene får mulighet til å lykkes. 

 

2.1.3 Søkermønsteret til Vg1 skoleåret 2024-2025

Innsøkingen til Vg1 i videregående skole sier noe om trender i søkermønsteret.  Yrkesfag har fortsatt flest søkere til Vg1 for skoleåret 2024-25. Tabellen viser søkere med ungsomrett til Vg1 fordelt på utdanningsprogram.
 

Tabell 4 – Søkemønster til Vg1
 

 

Blant søkere med ungdomsrett til Vg1 har 58 % yrkesfag som sitt førsteønske, mens 42 % søker seg til studieforberedende utdanningsprogram. Yrkesfaglige løp som gir studiekompetanse, som eksempelvis det treårige løpet i helse- og oppvekstfag, bidrar til å øke andelen som velger yrkesfag. På nasjonalt nivå ser vi samme tendens: stadig flere søker yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg1.

 

Mostphotos

 

2.1.4 Omvalg

Omvalg betyr at eleven kan velge et annet utdanningsprogram eller programområde enn det eleven begynte på, dvs. man starter enten på samme nivå eller et lavere nivå i et nytt opplæringsløp. Omvalg er en rettighet, som nå er forsterket med ny opplæringslov. Repetisjon betyr at eleven går samme utdanningsprogram for å ta fag som ikke er bestått eller mangler. Graden av omvalg og repetisjon kan si noe om opplæringssystemets effektivitet. På den ene siden innebærer omvalg og repetisjon en svekket progresjon, på den andre siden kan det føre til at flere elever lykkes med å fullføre og bestå opplæring ved å bruke noe lengre tid. Omvalg og repetisjon er forbundet med økte kostnader for skoleeier.
 

Omvalgs- og repetisjonsindikatoren har fått ny beregningsmåte som medfører at det er avvik fra tidligere rapporterte tall.  For å kunne sammenligne mot tidligere år er det foretatt ny beregning av skoleåret 2020-21 til 2022-23.

 

Tabell 5 - Prosentandel elever med omvalg/repetisjon til påfølgende skoleår (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)

 

Omvalg/repetisjon for Vg2 yrkesfag hadde en nedgang fra skoleåret 2022-23 til 2023-24.  I skoleåret 2024-25 har det imidlertid vært en økning, og nivået ligger nå høyere enn i 2022-23.  Når det gjelder Vg2 studieforberedende, har det vært en liten nedgang i omvalg og repetisjon sammenlignet med 2023-24, nivået er nå omtrent på samme nivå som i skoleåret 2022-23. 
 

Mostphotos

2.1.5 Tilpassa opplæring og individuell tilrettelagt opplæring (ITO)

Tilpassa opplæring er et viktig prinsipp i videregående opplæringen. Det skal sikre at alle elever får et reelt og tilfredsstillende utbytte av undervisningen, uavhengig av forutsetninger. Undervisningen skal tilpasses elevens evner, interesser og behov – uten krav om enkeltvedtak eller sakkyndig vurdering.
 

Tilpasninger kan gjøres individuelt, i grupper eller for hele klasser. Målet er å møte elevene der de er, og gi dem mulighet til å lykkes innenfor det ordinære tilbudet. God tilpassa opplæring kan forebygge at elever faller bakpå, og redusere behovet for mer omfattende tiltak som individuelt tilrettelagt opplæring (ITO).
ITO er en rettighet for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring, selv med tilpasninger. Det krever sakkyndig vurdering fra PPT og enkeltvedtak fra kommunen eller fylkeskommunen. Opplæringen skal fortsatt, så langt det er mulig, skje innenfor klassefellesskapet.
 

Grensegangen mellom tilpassa opplæring og individuelt tilrettelagt opplæring må vurderes individuelt for hver elev. Skolen har ansvar for å følge med på elevens utbytte og vurdere om tiltakene som er satt inn er tilstrekkelige. Hva som regnes som tilpasset og hva som krever tilrettelagt opplæring, vil variere ut fra elevens behov og det ordinære opplæringstilbudet.
 

I Innlandet fylkeskommune er rektor ved den enkelte skole som har fått delegert myndighet til å fatte vedtak om individuell tilrettelegging som omhandler §§ 11-4, 11-5 og 11-6.

• § 11-4 Personlig assistanse: Elever har rett til personlig assistanse for å kunne delta og få utbytte av opplæringen. Ikke krav til sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. 
• § 11-5 Fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler: Elever har rett til nødvendige hjelpemidler og fysisk tilrettelegging, samt opplæring i bruk av utstyret. Blinde og sterkt svaksynte har også rett til opplæring i mobilitet. Ikke krav til sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. 
• § 11-6 Individuelt tilrettelagt opplæring (ITO): Elever har rett til individuelt tilrettelagt opplæring dersom det er nødvendig for å få tilfredsstillende utbytte. Det er krav til sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. 
   

 

Tabellen nedenfor viser antall elever med individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) etter § 11-6, i ett eller flere fag. I skoleåret 2024–25 utgjorde dette 3,2 % av elevmassen, en liten nedgang fra skoleåret 2023–24. 1,9 % mottok all opplæring i tilrettelagte grupper, altså ITO i samtlige fag.

Tabell 6 – Antall elever med individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) etter § 11-6 (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)

 

2.1.6 Individuelle søkere

Individuelle søkere er personer som kan ha rettigheter til å bli vurdert for skoleplass utenom det ordinære inntaket.  Dette gjelder bl.a. søkere med enkeltvedtak om individuell tilrettelegging etter opplæringslovens kapittel 11, søkere med fortrinnsrett etter opplæringsforskriften §§ 4-21, 4-22 eller 4-27 og søkere med vedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 6-5. 
 

Tabellen nedenfor viser fordelingen av antall søkere og inntatte etter individuell vurdering, fortrinn og kombinasjonsklasser med søknadsfrist 1. februar. 
 

Tabell 7 – Fordelingen av individuelle søkere (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)

* Merknad: Søker vgs innen 1. februar på minoritetsspråklig grunnlag fordi det skal sjekkes at grunnskolebakgrunn og oppholdstillatelse er i orden. De fleste søkerne får inntak i det ordinære inntaket og konkurrerer med poeng. Noen få søkere kan fylle vilkårene for et individuelt inntak og tas inn individuelt etter bestemmelser i opplæringsforskriften.
** Kombinasjonsklasser kan søkes av personer som trenger mer grunnskole før oppstart i vgs.  Det gis et tilbud i inntil 2 år. Søker må ha rett til videregående opplæring i Innlandet. 
 

 

 

2.2 Kjennetegn på god opplæring

Kjennetegn på god opplæring ble innført for alle de videregående skolene i Innlandet til skoleåret 2023-24. Formålet med å innføre kjennetegn på god opplæring er å sikre høy kvalitet i undervisningen. Kjennetegnene skal støtte både ansatte og elever i å ta ansvar for god opplæring, og kjennetegnene bygger på opplæringsloven og den overordnede delen av læreplanen. 
 

Kjennetegnene skal være utgangspunkt for refleksjon og dialog rundt god pedagogisk praksis ved at lærerne legger til rette for at elevene opplever:

• Elevmedvirkning
• Fellesskap som fremmer læring og utvikling og trivsel
• Læring som fremmer sosial og faglig kompetanse
• Motivasjon og mestring

 

Kjennetegnene skal være retningsgivende for læringsarbeidet, og være utgangspunktet for god pedagogisk praksis. Skoleeier bruker kjennetegnene aktivt i forberedelser og gjennomføring av de årlige styrings- og kvalitetsdialogene, som rapporteringspunkter i skolenes årsmeldinger og i elevrådenes evalueringer av skoleåret. Tilbakemeldingene fra elevene er svært verdifulle både med tanke på hvordan det jobbes med kjennetegn for god opplæring ute på skolene, og hva det er viktig å videreføre av det god pedagogisk praksis. Tilbakemeldingene vil også inngå i styrings- og kvalitetsdialogene mellom skoleeier og skolene og være gjenstand for drøftinger og refleksjoner rundt aktuelle problemstillinger i skolenes utviklingsarbeid.  

I elevrådenes årsrapport for skoleåret 2024-25 er tilbakemeldingene på praktiseringen av kjennetegnene slik:

 

Elevmedvirkning – hva som må videreføres:

• Mange lærere legger til rette for at elevene blir hørt og deltar i diskusjoner om mål og innhold.
• Elever får påvirke vurderingsformer og undervisningsopplegg i flere fag
• Elevråd får delta i beslutningsprosesser og har god dialog med ledelsen 
• Klassens time brukes aktivt til å løfte saker og gi tilbakemeldinger
• Elevundersøkelser brukes som verktøy for å forbedre undervisningen
• Elever har fått påvirke timeplan, skolemiljø og arrangementer
• Elevråd har deltatt i møter med fylkeskommunen og eksterne aktører
   

 

Elevmedvirkning – hva som kan forbedres:

• Elevmedvirkning varierer sterkt mellom lærere og fag 
• Enkelte lærere er lite åpne for forslag eller endringer
• Elevmedvirkning oppleves som en formalitet uten reell påvirkning
• Egenvurdering brukes, men oppleves som lite meningsfull.
• Elever vet ikke alltid hvordan de kan påvirke skolehverdagen
• Ønske om lettere tilgang til faglærere for å diskutere undervisningsmetoder
• Flere skoler rapporterer om lav oppslutning og engasjement i elevrådet 
   

 

Fellesskap som fremmer læring og utvikling og trivsel – hva som må videreføres:

• Mange elever opplever trygghet i klassen og lav terskel for å si ifra
• Små klasser og makkerordninger gjør det lettere å delta og bli kjent
• Aktiviteter som VIP-makkerskap, oppstartsuker, grilldager, juleverksted og psykisk helse-uke skaper samhold
• Lærere og miljøarbeidere er synlige og tilgjengelige i fellesområder
• Elever føler seg sett og verdsatt av lærere
• Skolene markerer viktige dager og jobber med å fremme mangfold og inkludering
• Elevtjenesten og elevrådet samarbeider om trivselstiltak og miljøarbeid (f.eks. Vinstra, Valdres)
   

 

Fellesskap som fremmer læring og utvikling og trivsel – hva som kan forbedres

• Bedre inkludering av elever som faller utenfor og behov for å fange opp og inkludere elever som står utenfor sosialt eller faglig
• Ønske om mer strukturert og helhetlig arbeid med klassemiljø og fellesskap gjennom hele skoleåret
• Styrke fellesskap på tvers av klasser og linjer og behov for flere aktiviteter som samler elever på tvers av utdanningsprogram og trinn
• Opplevelsen av fellesskap og trygghet varierer med lærerens innsats og klasseledelse
• Flere skoler ønsker å involvere flere elever i fellesskapsbygging, ikke bare elevrådsrepresentanter
   

 

Læring som fremmer faglig og sosial kompetanse – hva som må videreføres

• Tydelige mål og forutsigbare rammer hvor lærere gir klare læringsmål og skaper trygge strukturer i undervisningen
• Timeplaner og vurderingsdatoer kommuniseres godt
• Variasjon og praktisk tilnærming hvor undervisningen er variert og inkluderer praktiske oppgaver, særlig på yrkesfag.
• Elever får velge hvordan de viser kompetanse
• Formativ vurdering og tilbakemelding hvor lærere gir vurderinger som hjelper elevene å utvikle seg videre
• Elever opplever at det er lov å feile og lære av det
• Elever deltar i planlegging og vurdering av undervisningen
• Klasseregler og felles refleksjon bidrar til trygghet og ansvar.
   

 

Læring som fremmer faglig og sosial kompetanse – hva som kan forbedres

• Ujevn kvalitet på vurderinger hvor tilbakemeldinger varierer i kvalitet og nytteverdi
• Ønske om flere formative vurderinger som gir tydelig retning
• Manglende forståelse for læringsmål der elever forstår ofte hva de skal gjøre, men ikke hvorfor
• Behov for bedre gjennomgang av læreplanmål og relevans
• Noen elever opplever undervisningen som ensformig og lite utforskende
• Ønske om mer aktiv og kreativ undervisning, særlig på studieforberedende
• Oppfølging og støtte varierer mellom utdanningsprogram og lærere
• Ønske om mer individuell tilpasning og jevnere praksis
   

 

Motivasjon og mestring – hva som må videreføres:

• Tydelige læringsmål og forventninger er viktig hvor elevene opplever at lærerne gir klare mål og har tro på dem
• Undervisningen oppleves som relevant for både nåtid og fremtidig utdanning og yrkesliv, særlig på yrkesfag
• Praktisk og variert undervisning som gir mestringsfølelse
• Lærere veksler mellom teori og praksis
• Tilpasset undervisning og vurdering hvor flere lærere tilpasser undervisning og vurderingsformer til elevenes nivå og behov
• Positivt læringsmiljø hvor lærere gir støtte og oppmuntring, og elevene opplever mestring
   

 

Motivasjon og mestring – hva som kan forbedres:

• Ujevn praksis mellom lærere og fag der motivasjon og mestring varierer sterkt mellom klasser og faglærere
• Lite konkrete og nyttige tilbakemeldinger hvor vurderingene ofte er generelle og lite utviklende
• Ønske om mer formative vurderinger som gir retning for videre læring
• Manglende individuell tilpasning hvor noen elever opplever at undervisningen ikke er tilpasset deres nivå eller behov
• Lite engasjerende undervisning hvor enkelte elever opplever undervisningen som kjedelig eller lite motiverende
• Ønske om mer praktisk og kreativ undervisning
• Behov for bedre gjennomgang av læreplanmål der elevene ønsker bedre forståelse av hva de skal lære og hvorfor 
   

 

Mostphotos

 

 

 

2.3 Gjennomføring

Et overordnet mål for Innlandet fylkeskommune er at flere gjennomfører videregående opplæring. Graden av gjennomføring kan måles på to ulike måter: 
 

Gjennomføring på systemnivå beskriver måten Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut gjennomføring. Dette er et mål på utdanningssystemets effektivitet, og beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem/seks første årene etter at de begynte i videregående opplæring.  
 

Gjennomføring per skoleår beskriver hvordan fylkeskommunen definerer gjennomføring for et enkelt skoleår. Andelen elever som fullfører og består skoleåret regnes med utgangspunkt i antall elever registrert ved skolene det aktuelle skoleåret, som følger et normalt- eller deltids opplæringsløp og som har bestått i alle fag. 
 

Mostphotos

 

 

2.3.1 Gjennomføring på systemnivå

Gjennomføring på systemnivå tar utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år for studieforberedende og seks år for yrkesfaglige utdanningsprogram. Tallene som ble publisert juni 2025 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2018, og gir status for disse i 2023 (studieforberedende) og 2024 (yrkesfag). 
 

Figur 1 viser at 82,0 prosent av elevene i 2018-kullet i Innlandet fylkeskommune har fullført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse. Det er 1,1 prosentpoeng opp fra forrige måling og identisk med landsgjennomsnittet. Resultatet er det beste som er målt for Innlandet samlet så lenge SSB har publisert denne indikatoren. 
 

De øvrige 18,0 prosent av elevene fordeler seg på fire kategorier; planlagt grunnkompetanse, fortsatt i videregående opplæring, gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, men ikke bestått, eller sluttet underveis. 

 

Figur 3 - Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem/seks år (Kilde: SSB)
 

Det er systematiske og store forskjeller på gjennomføring i regionene i fylket. Figur 4 viser gjennomføringsindikatoren i Innlandet brutt ned på avgiverkommune (det vil si bostedskommune da eleven var 16 år). For å øke volumet på utvalgene er resultatene for 2015-, 2016-, 2017- og 2018-kullet slått sammen. Av personvernhensyn leverer SSB denne statistikken ved å erstatte antall på 1 og 2 i kategoriene med 0 eller 3 (tilfeldig). Dette kan påvirke tallene markert der utvalget er lite – for eksempel i små kommuner. Denne praksisen gjelder fra og med 2018-kullet. 

 

Figur 4 - Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av 5/6 år. Kullene 2015 til 2018 sammenslått. Kommuner i Innlandet (Kilde: SSB)

 

Figur 4 viser gjennomføring for gutter og jenter på henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram i Innlandet. Som figuren viser, er det store forskjeller mellom gruppene i denne statistikken. Gjennomgående er det en høyere andel jenter enn gutter som har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i Innlandet fylkeskommune. Tilsvarende er andelen høyere på studieforberedende enn på yrkesfag. Kombinert gir dette trenden som kommer frem i figuren. De samme trendene finner vi også i nasjonale tall. 
 

I alle fire grupper i statistikken er andelen fullført med studie- eller yrkeskompetanse i 2018-kullet den høyeste som er målt for Innlandet samlet så lenge SSB har publisert denne indikatoren. Resultatet er bedre enn i landet samlet på alle fire grupper. Jenter på yrkesfag i 2018-kullet har den høyeste årlige oppgangen med 3,0 prosentpoeng fra det foregående kullet.

 

Figur 5 - Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av 5/6 år – kjønn og utdanningsprogram (Kilde: SSB)

 

Gjennomføringen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Årsakene til dette er sammensatte, men noen forhold av betydning er:

• Elevenes skolefaglige forutsetninger når de begynner i videregående opplæring er samlet sett betydelig høyere blant elever på studieforberedende utdanningsprogram enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Hovedmønsteret er at elever med likt antall grunnskolepoeng har omtrent like stor sannsynlighet for å fullføre enten de går på yrkesfag eller på studieforberedende. Elever med lave grunnskolepoeng fullfører likevel i litt større grad i yrkesfagene enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene (Utdanningsdirektoratet 2015). 
• Overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er kritisk når det gjelder gjennomføringen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. 
   

Innlandet har en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram enn nasjonalt. I grunnlaget for statistikken for 2018-kullet i Innlandet er 51,3 prosent av elevene registrert på yrkesfaglige utdanningsprogram. Den tilsvarende andelen nasjonalt er 45,4 prosent. Inntaksstatistikk i Innlandet viser at andel elever som tar yrkesfaglige utdanningsprogram er økende.
 

Tabellen nedenfor viser utviklingen i sentrale indikatorer for elever som begynner i Vg1 direkte etter ungdomsskolen. Den inkluderer:

• andel søkere til yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram
• gjennomsnittlige grunnskolepoeng
• andel inntatt på førsteønske
• andel som har fullført og bestått, inkludert deltid Vg1
   

Disse indikatorene gir innsikt i elevenes valg, forutsetninger og progresjon i videregående opplæring. Ved å følge utviklingen over tid kan man identifisere trender, vurdere effekten av tiltak og sette inn målrettet innsats der det trengs. For skoleåret 2022-23 er dette 2022-kullet ut av grunnskolen som har grunnskolepoeng fra et pandemiår – noe som forklarer droppet til de påfølgende årene. 
 

Tabell 8 – Nøkkeltall for Vg1 yrkesfag 2022–2025.
 

Tabell 9 – Nøkkeltall for Vg1 studieforberedende 2022–2025 
*Uten justering for NUS-eksamen
 

2.3.3 Gjennomføring fordelt på kjønn og utdanningsprogram

Gjennomføring pr. skoleår brutt ned på kjønn og utdanningsprogram er vist i figur 7. Det er en betydelig nedgang på 3,2 prosentpoeng i gjennomføringen for gutter på særlig studieforberedende utdanningsprogram. På yrkesfaglige utdanningsprogram for gutter er det en oppgang 0,2 prosentpoeng. 
 

Jenter på studieforberedende utdanningsprogram har en nedgang på 3,6 prosentpoeng, mens det for jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram er en nedgang på 1,2 prosentpoeng. 
 

Den største nedgangen finner vi for påbygg for jenter hvor resultatet er en nedgang på 5,3 prosentpoeng. For gutter på påbygg er det en økning på 4,9 prosentpoeng.

 

 

Figur 7 - Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleåret 2024-2025. Kjønn og utdanningsprogram (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)
 

2.3.4 Gjennomføring på studiespesialisering

Gjennomføringen på det studiespesialiserende utdanningsprogrammet (ST) er 87,1% for skoleåret 2024-25. Det er en nedgang på 1,7 prosentpoeng fra forrige skoleår og 3,8 prosentpoeng lavere enn før koronapandemien. Trenden er negativ og har vedvart siden pandemien.

 

Studiespesialiserende (ST)

Figur 8 – Studiespesialiserende utdanningsprogram (ST): Andel elever som har fullført og bestått (inkl. deltid) (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense). (NB! Skoleårene før 2024/25 inkluderer justeringer ifm. NUS-eksamen)

 

 

2.3.5 Elever som slutter i videregående skole

Det er et mål at flest mulig elever fullfører skoleåret, samt at færre elever slutter. Sjansen øker for å få jobb, jo lenger en person har kommet i sitt videregående opplæringsløp, (Markussen 2014). Ut fra dette perspektivet er det viktig å jobbe for at alle får mest mulig utbytte av videregående opplæring.
 

Figur 9 gir en oversikt over andel elever som sluttet de syv siste skoleårene. Indikatoren måler på samme elevgrunnlag som indikatoren gjennomført pr. skoleår med noen mindre justeringer for å kunne sammenligne med nasjonale tall. Elever som slutter for å begynne på ny skole, nytt utdanningsprogram eller begynne i lære, telles ikke med i denne statistikken.
 

 

Figur 9 - Andel elever som har sluttet i løpet av skoleårene hhv. 2018-19- 2024-25 (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)

 

Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret er i Innlandet forrige skoleår på 3,3 prosent. Dette er 0,1 prosentpoeng mer enn 2023-24, og likt med andelen i landet. 
 

Det er prosentvis flest elever på yrkesfag og påbygg som har sluttet. Det er 0,2 prosentpoeng flere jenter enn gutter som sluttet i skoleåret 2024-25. En høyere sluttetandel blant jenter enn gutter er avvikene fra de foregående seks skoleårene.

 

2.3.6 Fravær i videregående skole

Indikatoren «gjennomsnittlig fravær» gir informasjon om elevfraværet målt i prosent. Dette er vitnemålsført fravær, det vil si både udokumentert og dokumentert fravær. Å redusere fraværet ved skolene er et like viktig mål som å redusere andelen sluttere. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen viktig for læringsutbyttet, som igjen påvirker elevenes resultater og gjennomføringsgrad. Alle de videregående skolene jobber kontinuerlig med å forebygge og følge opp elevers fravær. 
 

Figur 10 viser utviklingen av elevfraværet de siste skoleårene. Elevfraværet er målt i prosent av elevenes årstimetall. Figuren viser gjennomsnittlig fravær per elev. Elever som har sluttet i løpet av skoleåret er ikke en del av målegrunnlaget. Ut over dette er elevgrunnlaget identisk som for indikatoren for elever som slutter. Dette gir mulighet for sammenligning med nasjonale tall. Innlandet fylke har, sammen med Telemark, det laveste elevfraværet i landet.

 

Figur 10 - Gjennomsnittlig fravær 2018-19- 2024-25 (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)

 

Figur 10 viser at det var en kraftig økning i gjennomsnittlig fravær blant elevene, både nasjonalt og i Innlandet fra skoleåret 2021-22 til skoleåret 2022-23. Denne økningen ses i sammenheng med midlertidige fraværsregler knyttet til Koronapandemien. Fra skoleåret 2022-23 til skoleåret 2024-25 har fraværet økt med henholdsvis 0,6 og 0,5 prosentpoeng til 7,5 prosent i Innlandet. Fraværet i landet ca. et halvt prosentpoeng høyere, men følger samme tendens. Direkte sammenligninger med skoleårene under koronapandemien blir lite relevant da unntaksreglene for fravær påvirket tallene i stor grad i disse årene. 
 

Imidlertid, ser man på utviklingen fra før pandemien og gjennom de tre siste skoleårene, så er økningen betydelig, 2,9 prosentpoeng fra 2018-19 til 2024-25. At den økene tendensen fortsetter gir grunn til bekymring. Tilstedeværelse og deltakelse er viktig i seg selv, men det påvirker også i stor grad fullført- og bestått-andelen. Vi kommer nærmere tilbake til dette i neste delkapittel.
 

Ser vi på kjønnsforskjeller i Innlandet for skoleåret 2024-25, så har jenter et høyere fravær enn gutter samlet sett. Dette gjelder både for yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram og påbygg til generell studiekompetanse. Differansen er 1,3 prosentpoeng i skoleåret 2024-25 samlet, og har vært ganske stabil de tre siste skoleårene. Det er små forskjeller på studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige utdanningsprogram når det gjelder fravær. Påbyggelever har et noe høyere fravær enn øvrige elever. Dette kommer også til uttrykk ved at det er økende fravær fra Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til Vg3.
 

Fravær hindrer fullføring
I Innlandet har halvparten av elevene mindre enn 5 % fravær, og én av fire har mellom 5 og 10 %. Sammenlignet med 2022-23 har andelen med fravær under 5% gått ned med fem prosentpoeng, tilsvarende ca. 550 elever. Flere elever har nå høyere fravær. Sammenlignet med 2018-19, før pandemien, er endringen tydelig: da hadde to av tre elever under 5% fravær og ni av ti hadde under 10%.
 

Figur 11 viser en klar sammenheng mellom fravær og fullføringsgrad. Tallene gjelder både dokumentert og udokumentert fravær, og må ikke forveksles med fraværsgrensa.

 

Figur 11 - Andel elever som har fullført og bestått og bestått deltid etter fraværsintervaller. (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)

 

Sammenhengen er uavhengig av grunnskolepoeng. Hos elever med lave grunnskolepoeng (under 35) ser vi en fullføringsgrad på 88% hos elevene med under 5% fravær og at fullføringsandelen gradvis går ned med økende fravær. Dette viser at det å være på skolen øker sjansen for å bestå betydelig.

 

2.3.7 Fag med karakteren 1

 

Tabell 10.1 og 10.2 – Fag med ti eller flere forekomster av karakteren 1 til standpunkt eller eksamen (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)
* «Totalt» omfatter Matematikk 1P-Y og Naturfag YF samlet for alle yrkesfaglige utdanningsprogram
 

 

Ved lesing av tabellene er det viktig å være klar over at antallet elever som har det enkelte faget eller som kommer opp til eksamen varierer mellom fag. Et høyt antall elever med karakter 1 betyr derfor ikke nødvendigvis en stor andel. Likevel fremheves antallet, fordi det viser hvor mange elever som faktisk står uten gyldig vitnemål på grunn av negative karakterer.
 

Matematikk
I Innlandet viser statistikken særlige utfordringer knyttet til gjennomføring i matematikk. Til standpunkt får 4,5% av elevene karakteren 1 eller IV (ikke vurdert). 
 

14,6% av elevene (182 elever) fikk karakteren 1 på skriftlig eksamen i matematikk. Totalt ble 1244 elever trukket ut til skriftlig eksamen i matematikk som gjelder fagene matematikk 1P-Y (alle yrkesretninger), 2P-Y, 1P, 1T, 2P, S1, R1, S2 og R2. Til sammenligning ligger andelen 1’ere på alle øvrige skriftlige eksamener totalt på 2,7 %. Særlig skiller faget matematikk 2P-Y seg ut med hele 21,5% som fikk karakter 1. Karakterfordeling på matematikkeksamen viser en todelt utvikling: Flere elever oppnår karakterene 4, 5 og 6, men samtidig øker andelen som får karakter 1.
 

Særlig utfordrende er situasjonen i yrkesfaglige løp og påbygg. I matematikk 1P-Y ender 6,3% av elevene opp med karakter 1 eller IV til standpunkt, og 15,2% av elevene som kommer opp i skriftlig eksamen får karakteren 1. I faget matematikk 2P-Y (påbygg) får 6,1% av elevene karakteren 1 eller IV i standpunkt, og 21,5% av elevene får karakteren 1 på eksamen.
 

Det er viktig å understreke at standpunktkarakter og eksamenskarakter er to ulike former for vurdering, og de er derfor ikke direkte sammenlignbare. Likevel må det tas på alvor at et betydelig antall elever ikke består matematikkfaget i videregående skole – enten det skyldes eksamen eller standpunktvurdering. Dette peker på en utfordring som krever oppmerksomhet og tiltak. Det er også viktig å merke seg over 20% av elevene på 10.trinn får karakteren 1 eller 2 i matematikk (Kilde: Udir).
 

 

Mostphotos

 

 

 

2.4 Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring

Det er mange og komplekse sammenhenger til frafall, fravær og manglende gjennomføring av videregående opplæring. Unge som ikke fullfører videregående opplæring er en sammensatt gruppe, og det er mange ulike historier og forløp bak tallene i gjennomføringsstatistikken. 
 

Erfaringer Innlandet fylkeskommune har gjort med tiltak som blant annet IKO-modellen (Identifisering, kartlegging og oppfølging), og skolebasert kompetanseutvikling, kan en se at skoler som systematisk gjennomfører tiltak for å øke gjennomføringen får gode resultater. For å lykkes med dette er det viktig med god forankring i skolens ledergruppe. 
 

2.4.1 Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring

Det er en statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater i grunnskolen og resultater i videregående opplæring. I Innlandet er det mange elever med lave karakter fra grunnskolen. Det er i tillegg systematiske forskjeller grunnskolepoeng mellom kommunene i Innlandet. Dette er utgangspunktet for de videregående skolene i Innlandet og innebærer en pedagogisk praksis som tar hensyn til dette. 
Figur 12 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng til elever i Innlandet i 2024-25, er lavere enn de nasjonale grunnskolepoengene. 

 

Figur 12 - Gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter skoleåret 2024-25. Fylker. (Kilde: Udir)

 

Jenter har fortsatt vesentlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter, både i Innlandet og nasjonalt. I skoleåret 2024–25 har forskjellen blitt noe mindre, i tråd med en nasjonal tendens. Selv om kjønnsforskjellen er avtagende, er den fortsatt betydelig.
 

Blant elevene som gikk ordinære løp på videregående skoler i Innlandet 2024-25, hadde 9,7 prosent av guttene under 30 grunnskolepoeng, og 14,4 prosent mellom 30 og 35 poeng. Av jentene hadde 4,5 prosent under 30 grunnskolepoeng, og 7,7 prosent mellom 30 og 35 poeng. 
 

I tillegg har 4,0 prosent av elevene ikke registrerte grunnskolepoeng i våre systemer. Dette gjelder blant annet elever med fritak fra vurdering i flere fag fra grunnskolen, og elever som ikke har gjennomført norsk grunnskole.

 

 

Figur 13 - Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Innlandet (og nasjonalt) fra skoleåret 2013-14 til 2024-25 (Kilde: Udir)

 

Figur 14 viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Innlandet på kommunenivå. For å øke volumet på utvalgene er resultatet for de fem siste årene slått sammen. Figuren viser at det er store forskjeller mellom kommunene i fylket. 
 

 

Figur 14 - Gjennomsnittlig (vektet etter kullstørrelse) grunnskolepoeng for kommuner i Innlandet i skoleårene f.o.m. 2020-21 t.o.m. 2024-25 (Kilde: Udir)
 

2.4.2 Utdanningsnivå i Innlandet

Foreldrenes utdanningsnivå er en av flere indikatorer som utgjør den den sosiale bakgrunnen til elevene. Sosial bakgrunn er en av flere viktige faktorer som påvirker elevenes resultater på skolen. Figur 15 viser at utdanningsnivået blant den voksne befolkningen i Innlandet er lavere enn nasjonalt. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder innbyggernes utdanningsnivå. 26,5 prosent av den voksne befolkningen i Innlandet har grunnskole som høyeste utdanning. 
 

Som i landet for øvrig, er utdanningsnivået i Innlandet økende. Forskyvningene mellom nivåene i Innlandet gir seg utslag i at gruppa med grunnskole som høyeste utdanning blir relativt sett mindre, og gruppa med både videregående- og fagskolenivå og høyere utdanning blir større.

 

Figur 15 - Utdanningsnivå for personer over 16 år i landet, Innlandet og kommuner i Innlandet (Kilde: SSB)

 

 

Figur 16 - Grunnskolepoeng for elever (begge kjønn, gutter og jenter) med foreldre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå (Kilde: SSB)

 

Figur 16 viser grunnskolepoengsum for elever med foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. 
 

Sammenlignet med 2024 synker grunnskolepoengene fra 36,1 til 35,4 i Innlandet.   
 

Figuren viser videre at jenter har høyere grunnskolepoeng enn gutter, der hvor foreldrene har grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Dette er gjennomgående for alle fylker i landet. For Innlandet har jentene høyere grunnskolepoeng mot tidligere. For guttene er det en liten nedgang sammenlignet med forrige år.  
 

Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på en rekke områder relatert til skolen. Det fører til bedre læringsutbytte, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, bedre arbeidsvaner, en mer positiv holdning til skolen, bedre leksevaner og arbeidsinnsats og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning (Utdanningsdirektoratet 2015a). Det er derfor viktig at skolen som den profesjonelle part har god kompetanse i å samarbeide med foresatte.
 

 

 

2.4.3 Tiltak for økt læringsutbytte i Innlandet

Dette kapitlet belyser systemer og tiltak som skal bidra til økt læringsutbytte og gjennomføring i videregående opplæring. Skolene har over tid etablert strukturer for å jobbe målrettet med å styrke elevenes utbytte av opplæringen.
 

Hvordan elever lærer, påvirkes av mange faktorer. Skolen er en kompleks organisasjon, og ingen enkeltforhold kan alene forklare resultatene. Forskning viser at både politiske rammer, skoleeiere, skoleledere og lærere har betydning for elevenes læring. Derfor er det avgjørende med samordnet innsats mellom aktører og nivåer (Ekspertgruppe for skolebidrag, 2020).
 

En forskningsbasert gjennomgang har identifisert ulike kjennetegn der skolene bidrar til å redusere betydningen av elevenes sosiale bakgrunn og kjønn for å oppnå gode læringsresultater (Ekspertgruppe for skolebidrag, 2020). Disse kjennetegnene er blant annet:

• Skoleeiere som er resultatorientert og balanserer støtte og oppfølging med skolenes egne ambisjoner.
• Tett dialog mellom skoleeier og skolelederne slik at det er enighet om mål og kvalitetsutviklende tiltak.
• Kompetanse og kapasitet til å analysere resultater, drøfte nødvendige tiltak og bidra til skoleutvikling
• Skoleledere som drøfter opplæringens kvalitet med lærerne og etablerer felles forståelse for arbeidet ved å koble bruk av resultater til tiltak for å forbedre undervisningen.
• Skoleledere som forstår grunnprinsipper for lærernes profesjonelle læringsfellesskap og tar ansvar for ledelse av læringsfellesskapene
• Skoleledere som tenker helhetlig om elevenes læring og lærernes læring.
   

Noe av det viktigste skolene kan gjøre for å øke elevenes læringsutbytte og redusere forskjeller mellom elevene, er å utvikle en inkluderende skolekultur kombinert med tydelig klasseledelse, strukturerte rammer og lærere med solid fagkompetanse og med vekt på at alle elevene får utnyttet sitt potensiale for å lære. 
 

Skolene tar i bruk mange systemer og tiltak i arbeidet med kvalitet i opplæringen.
 

Årsmelding
Skolene har i mange år jobbet systematisk for å styrke elevenes læringsutbytte. Årsmeldingen er et sentralt grunnlag for styrings- og utviklingsdialogen mellom skole og skoleeier, og bygger både på resultater fra foregående skoleår, nasjonale styringsdokumenter og skolens egne utviklingsmål.
 

Fra og med 2024–25 er malen for årsmeldingen endret. Hver avdeling skal beskrive konkrete tiltak basert på resultatene og erfaringene fra lærere, elever og andre ansatte forrige skoleår. Rektor skal sammenstille og redegjøre for satsinger og utviklingsområder for skolen kommende skoleår.
 

Forventningsindikator 
Ved å ta hensyn til elevenes forutsetninger, valg av utdanningsprogram og hvilket nivå de er på i opplæringsløpet, er det mulig å utarbeide en forventningsindikator – en modell som viser forventet andel elever som fullfører og består. Beregningen gjøres per utdanningsprogram og trinn på hver enkelt skole. Sammenlikning mellom forventet og faktisk resultat gir god styringsinformasjon og et solid grunnlag for analyse og kvalitetsarbeid og er viktig for å heve kvaliteten på styrings- og utviklingsdialogen med skolene.
 

Kompetanse – lærende profesjonsfellesskap
Internasjonale studier viser at lærernes kompetanse kan bidra til å redusere betydningen av sosial bakgrunn for elevenes faglige prestasjoner. Lærernes utdanningsnivå, fagspesialisering og faglige og fagdidaktiske trygghet øker graden av likeverd i skolen, dvs. bidrar til å redusere den sterke sammenhengen mellom elevenes hjemmebakgrunn og læringsutbytte (TIMSS 2016).
 

Tiltak for å styrke lærernes kompetanse har derfor vært en prioritert oppgave. Mange lærere har styrket sin formelle undervisningskompetanse gjennom ordningen Kompetanse for kvalitet. De siste årene har innsatsen dreid mot kollektive og skolebaserte tiltak. Alle videregående skoler i Innlandet har etablert interne arenaer for læring og kompetanseutvikling. Målet er å bygge sterke, lærende profesjonsfellesskap – en nøkkel for å utvikle gode skoler.
 

Effektiv og god kompetanseutvikling i det pedagogiske personalet på skolen innebærer flere nøkkelaspekter (Utdanningsdirektoratet 2020): 

• Helhet og langsiktighet – tiltak må være en del av skolens daglige drift.
• Profesjonsfellesskap der lærere deler erfaringer og utvikler felles praksis.
• Tiltak som bygger på systematiske behovsvurderinger.
• Samarbeid med universiteter, høyskoler og andre eksterne aktører.
• Kontinuerlig evaluering og justering for å sikre effekt.
   

 

Desentralisert kompetanseheving (Dekomp)– samhandling med universitets- og høgskolesektoren 
Desentralisert kompetanseheving (Dekomp) gir lokale aktører ansvar for å tilpasse tiltak til skolens behov. Midler fordeles regionalt, og tiltak planlegges i samarbeid med universitets- og høgskolesektoren. Kompetanseheving skjer kollektivt, med flere lærere fra samme skole, for å styrke praksis og sikre effekt.
 

I Innlandet er Dekomp organisert gjennom et samarbeidsforum ledet av Statsforvalteren. Forumet fordeler midler til videregående opplæring etter innspill fra fylkeskommunen. Innlandet fylkeskommune har etablert et tett samarbeid med Universitetet i Innlandet (INN), som bidrar i arbeidet med analyse av kompetansebehov, veiledning og vurdering av tiltak, samt faglig støtte til skolene. De største satsningsområdene har vært og vil fremover være læreplanforståelse samt hvordan bruke analyse av tallgrunnlag og kvalitative data fra elever, lærere og andre ansatte til å utvikle skolene.
 

Fagnettverk
I Innlandet er det etablert i alt 25 fagnettverk hvor lærere i samme fag på tvers av skoler kommer sammen for å lære av hverandre, utveksle erfaringer og ny forskning. Dette skal bidra til økt kvalitet i opplæringen og sikre likeverdig praksis mellom skolene. Nytt i 2025-26 er etableringen av fagnettverk for kantineansatte.
 

Fagnettverket består av én koordinator, og ett medlem fra alle skoler som har utdanningsprogrammet eller fagområdet. Fagnettverkene er etablert innenfor hvert enkelt utdanningsprogram og de større fellesfagene. I tillegg er det også fagnettverk for spesialpedagoger, skolebibliotekarer, miljøarbeidere, kantinemedarbeidere og for lærere som arbeider med minoritetsspråklige elever. 
 

Fagutviklere
Fagutviklerne skal gi dyktige lærere faglige utviklingsmuligheter, samtidig som de fortsetter å undervise. De skal styrke profesjonsfellesskapet og bidra til utvikling av skolen som lærende organisasjon.
 

I skoleåret 2024–25 var det 100 fagutviklere fordelt på 23 videregående skoler i Innlandet. Fagutviklerne er faglig oppdatert på forskning og fagdidaktikk, og bruker kompetansen sin til å utvikle skolen og kollegiet. De kobler forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, og bidrar til tiltak som styrker kvaliteten på opplæringen og elevenes læringsutbytte.
 

Kjennetegn på god opplæring
Innlandet fylkeskommune har utarbeidet kjennetegn på god opplæring. Kjennetegnene skal være utgangspunkt for refleksjon og dialog rundt utviklingen av god pedagogisk praksis i de videregående skolene. Kjennetegnene er formulert kort og presist og hvor læreren skal legge til rette for:

• Elevmedvirkning
• Fellesskap som fremmer læring, utvikling og trivsel
• Læring som fremmer sosial og faglig kompetanse
• Motivasjon og mestring
   

Kjennetegnene bygger på erfaringer fra skolene og er forankret i forskning. De brukes som rettesnor for lærere og som tydelige forventninger til elevenes læringsmiljø.
 

Læreplaner 
Det er jobbet systematisk med læreplanforståelse over tid. De nye læreplanene er godt innarbeidet, og jobbes kontinuerlig med å ta i bruk det pedagogiske handlingsrommet målrettet. Temaet har vært sentralt både på ledersamlinger og planleggingsdager i skoleårene 2023–24 og 2024–25.
 

God vurderingspraksis er en sentral del av elevenes læringsarbeid og henger tett sammen med læreplanforståelse. Derfor har begge områder vært viktige i utviklingsarbeidet ved flere videregående skoler. Det har særlig vært fokus på læringsmetoder som gir elevene opplevelser av mestring. Målet med mestringsopplevelser er å styrke motivasjonen, fremme faglig innsats og bidra til økt nærvær.
 

IKO-modellen
IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging og Oppfølging) er en strukturert metode for å følge opp elever med ulike former for risiko i skoleløpet – som høyt fravær, fare for å stryke i fag, sosiale utfordringer eller manglende faglige utfordringer. Målet er tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid, med tydelige ansvarsroller og dokumentasjon, slik at elevene får riktig støtte til rett tid. Modellen er sentral i arbeidet med å redusere fravær og frafall, og et viktig verktøy for å øke gjennomføringen.
 

Arbeidet starter før skolestart. Skolene får da tilgang til data fra grunnskolen som gir oversikt over elever i risikosonen og gjør det mulig å planlegge tiltak i forkant av skoleoppstarten. Ved skolestart gjennomføres samtaler med elevene for å avdekke faglige og sosiale utfordringer. Ved behov skal det raskt utarbeides en plan og settes inn målrettede tiltak. Oppfølgingen skal være intensiv og tilpasset den enkelte elev. 
 

IKO-arbeidet pågår gjennom hele skoleåret. Elever kan identifiseres med behov for oppfølging når som helst, og tiltak utarbeides fortløpende.
 

Elever med et minoritetsspråk
Fylkeskommunen har gjennomført et treårig prosjekt (avsluttet juni 2025) med mål om å styrke oppfølgingen av elever med minoritetsspråk. Sammen med skolene er det etablert felles rutiner og prosedyrer for å ivareta elevenes rettigheter, i tråd med nasjonale og lokale styringsdokumenter. Prosjektet har også styrket fylkeskommunens kompetanse og etablert et profesjonsfellesskap på andrespråksfeltet på tvers av skolene.
 

Skoleåret 2024–25 hadde Innlandet åtte skoler med overgangstilbud for innvandrere med kort botid, ofte kalt kombinasjonsklasser. Til sammen fikk 258 elever opplæring i disse tilbudene. Gjennom skoleåret er det implementert nye læreplaner på nivået under videregående i kombinasjonsklassene. Prosjektet har bidratt til at skolene med overgangstilbud samarbeider om kompetanseutvikling. Målet med et slikt samarbeid, har vært å utjevne forskjeller mellom tilbudene og sikre kvalitetsutvikling i hele Innlandet. 
 

Ved slutten av skoleåret 2024-25 ble det besluttet å igangsette et prosjekt for skoleåret om kunstig intelligens i kombinasjonsklassene for skoleåret 2025-26. Målet er å undersøke og utvikle anvendelsen av språkmodeller i klasser med ulik språklig og kulturell bakgrunn.

 

Mostphotos

 

 

2.5 Læringsmiljø

Læringsmiljøet på skolen har betydning for elevens læring, helse og trivsel og omfatter både kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold. Kjennetegn på et godt og inkluderende læringsmiljø: 
 

•  Skolen har en god ledelse som kontinuerlig arbeider med å forbedre ulike sider ved læringsmiljøet og har gode rutiner for arbeidet med trygt og godt skolemiljø. 
• Skolen har utviklet en god kultur for klasseledelse preget av gode relasjoner mellom lærer og elev. 
• Skolen har positive relasjoner mellom elevene og en kultur for læring blant elevene. 
• Skolen har gode relasjoner og et godt samarbeid med foreldrene. 
   

Et godt læringsmiljø betyr at elevene opplever både mestring og trivsel og er viktig for læringsarbeidet. Fellesskapet med andre elever samt gode relasjoner til lærere, skoleledere og andre ansatte på skolen er viktige komponenter i et godt og inkluderende læringsmiljø. 
Læreren har en viktig og avgjørende rolle for å etablere et godt læringsmiljø i klassen eller gruppen av elever. 

Forskningen viser at det er sammenheng mellom et godt og inkluderende læringsmiljø og elevenes utbytte av opplæringen. Motivasjon og læringsglede forsterkes i et læringsmiljø der eleven trives og blir møtt med forventninger og ambisjoner om å lære mest mulig. 

Elevundersøkelsen, som Utdanningsdirektoratet gjennomfører om høsten hvert år, gir viktig informasjon om hvordan elevene opplever eget læringsmiljø på skolen. Elevundersøkelsen er obligatorisk på Vg1. I Innlandet skal også elevene på Vg2 og Vg3 gjennomføre undersøkelsen. 

De samlede resultatene i Elevundersøkelsen og hvordan elevene svarer på spørsmålene varierer ikke så mye mellom det nasjonale snittet og gjennomsnittet i Innlandet. Det er også små variasjoner i snittscore fra det ene skoleåret til det andre. Derimot kan det være større forskjeller i svarene mellom utdanningsprogram og mellom klasser på den samme skolen.  

Bruken av resultatene og svarene i Elevundersøkelsen er derfor mest interessant på skolenivå og i den enkelte klasse. Sammen med lærerne skal elevene snakke om sider ved læringsmiljøet som kan forbedres og samtidig bli mer bevisste på hva som fungerer godt og som må videreføres. 

Skolene jobber aktivt med Elevundersøkelsen og mål og tiltak knyttet til læringsmiljøet legges inn i skolenes utviklingsplaner.  Disse følges opp i styrings- og utviklingsdialogene med skolene som gjennomføres to ganger i året.  

Andelen elever som deltar i Elevundersøkelsen er i stor grad høy for de fleste videregående skolene i Innlandet. Svarprosenten for Innlandet fylkeskommune samlet sett skoleåret 2024-25 var 84,9%, som er 2,9 prosentpoeng høyere enn året før.

 

2.5.1 Elevundersøkelsen

Temaene i undersøkelsen gir både hver for seg og samlet viktig informasjon om hvordan elevene opplever sitt eget læringsmiljø.
 

Når elevene svarer på spørsmålene i Elevundersøkelsen graderer de svarene fra 1 til 5, hvor 5 er det mest positive svaralternativet. Nedenfor er det i oversikten gjengitt resultatscoren for de ulike indikatorene i undersøkelsen. Hver indikator er bygget opp av ett eller flere spørsmål.

 

Tabell 11 – Indekser, Elevundersøkelsen offentlige skoler (Kilde: Udir)

 

Tabell 12 – Indekser, Elevundersøkelsen delt på kjønn og studieretning Innlandet offentlige skoler (Kilde: Udir)

Det er liten variasjon over tid i svarene og resultatene fra Elevundersøkelsen på fylkesnivå. Resultatene fra Innlandet er likt med, eller bedre enn, landsgjennomsnittet i Elevundersøkelsen. Forskjellene er naturlig nok større når tallene brytes ned på mindre grupper som skoler og utdanningsprogram. På den måten gir resultatene fra Elevundersøkelsen nyttig informasjon for skolene og skoleeier i arbeidet med å skape trygge og gode læringsmiljøer, hvor elevene trives og opplever mestring. Dette settes i sammenheng med arbeidet innen IKO-modellen, Handlingsplan for psykisk helse og ikke minst det kollektive arbeidet i profesjonelle lærende nettverk. 
 

Generelt kommer elever på yrkesfaglige utdanningsprogram bedre ut enn elever på studieforberedende utdanningsprogram når det gjelder elevdemokrati og medvirkning, utdanning- og yrkesveiledning og vurdering for læring, mens elevene på de studieforberedende utdanningsprogrammene kommer bedre ut med tanke på faglige utfordringer og læringskultur. Det er likevel viktig å understreke at det på fylkesnivå er marginale forskjeller, men at disse både kan variere og ha andre utslag på den enkelte skole.

Mobbing og krenkelser 
Alle elever har rett på et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring, og alle skoler skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det framgår av opplæringsloven. Mobbing og krenkelser har langvarig negativ påvirkning på elevenes helse og velvære. Mobbing og krenkelser hindrer også læring. 
Elevundersøkelsen har følgende tre spørsmål om mobbing: 

• Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene?
• Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene?
• Er du blitt mobbet digitalt (mobil, iPad, PC) de siste månedene?
   

Tabellen under andelen elever som svarer at de opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere på de enkelte spørsmålene over. I tillegg vises resultater fra samleindikatoren Mobbing på skolen. Denne viser andelen elever som svarer at de opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere på minst ett av mobbespørsmålene. For samleindikatoren forutsettes det at mobbingen skjer på skolen (tilleggsspørsmål til spørsmålet om digital mobbing). 
 

Siden Innlandet har en liten andel av elever på private videregående skoler, vil resultater delt på skoleeier prikkes/skjermes i ganske stor utstrekning. I tabellen vises derfor resultatene for Innlandet for private og offentlige skoler samlet. 
 

Tabell 13 – Mobbing (andel i prosent), Elevundersøkelsen offentlige og private skoler slått sammen (Kilde: Udir)

Elever blir mobbet både av andre elever, voksne og digitalt. For Innlandet sin del er den samlede andelen som utsettes for mobbing lavere enn sammenlignet med landet. Når det gjelder kjønnsforskjeller er det en høyere andel gutter som opplever mobbing enn jenter, og det er størst utfordringer på yrkesfaglige utdanningsprogram.  

Krav til rutiner for oppfølging av rett til et trygt og godt skolemiljø
For Innlandet fylkeskommune er det utarbeidet felles rutiner for oppfølging av saker som gjelder elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Dette er skoleeier forpliktet til gjennom opplæringsloven.
Lovverket er styrket for å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, samt å ivareta rettighetene til elevene som blir mobbet og deres foresatte. Bestemmelsene i lovverket skal også være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlig skolemiljø, og stiller tydelige krav til hva skolene skal gjøre når elever blir mobbet eller ikke har det trygt og godt på skolen.  

Innlandet fylkeskommune har en tverrfaglig arbeidsgruppe i sentraladministrasjonen som skal bistå skolene i det forebyggende, men også akutte, arbeidet med skolemiljøet. Arbeidsgruppen har jevnlig nettverksmøter med skolene hvor man har erfaringsdeling rundt skolemiljøsaker og kompetanseheving på forvaltning, lov og forskrift og forebyggende arbeid. Arbeidsgruppen jobber også tett sammen med elevtjenesten, IKO-teamene på skolene og med Handlingsplan for psykisk helse.
 

 

2.5.2 Handlingsplan for psykisk helse

Arbeid med Handlingsplan for psykisk helse tar utgangspunkt i politiske vedtak i fylkestinget i 2021 og har siden 1.mai 2024 blitt driftet som prosjekt, med prosjektleder i full stilling. 
 

Målet med prosjektet er å styrke elevenes og lærlingenes psykiske helse og dermed bidra til at flere fullfører og består videregående opplæring. Hensikten med det forebyggende arbeidet er hele veien å redusere kjente risikofaktorer og styrke beskyttelsesfaktorer hos elevene og lærlingene. 
 

Handlingsplanen for psykisk helse tar utgangspunkt i 4 hovedpilarer: 

• Digital temaveileder
• Forebygging, folkehelse og livsmestring
• Kompetansehevende tiltak
• Ungdomsrettede aktiviteter og tiltak
  
  Satsingsområder
  Satsingsområdene i prosjektperioden er stress, press, søvn og bruk av sosiale medier. Dette er områder som St.meld 23 – Opptrappingsplanen for psykisk helse 2023-33, peker på at er årsaker til at ungdom, og særlig jenter, rapporterer høye tall når det gjelder psykiske plager. Tall fra den siste Ung-dataundersøkelsen som ble gjennomført vinteren 2024 bekrefter de samme utfordringene i Innlandet fylkeskommune. Ved å jobbe med disse satsingsområdene bidrar man til at flere unge kan mestre sine liv, oppleve et trygt og godt skolemiljø og ha en god livskvalitet.  
   

 

Aktivitet første prosjektår
Hovedfokuset første prosjektår har vært kartlegging av eksisterende tiltak ute på de ulike videregående skolene og lærebedriftene, nettverksbygging og oppstart av tiltak ute på skolene. Sammen med elevrådene, har skolene søkt og fått tildelt midler til tiltak for et trygt og godt skolemiljø som fremmer ungdoms mestring, livskvalitet og psykisk helse og utjevner sosiale forskjeller. De ulike tiltakene gjennomføres skoleåret 2025-26. Tildelingen har vært et samarbeid mellom Handlingsplan for psykisk helse og Ungdomsrådet i Innlandet fylke (ULF).
 

Det har vært arrangert ulike fagdager for helsesykepleiere, sosialpedagogiske rådgivere, karriereveiledere og miljøarbeidere med temaene stress, press, søvn og psykisk helse. 
 

Når det gjelder tiltaksutvikling rettet mot lærlinger har prosjektleder deltatt på flere lærling-samlinger og snakket om ivaretagelse av egen psykiske helse, i lys av satsingsområdene i prosjektet. Det er satt sammen en tverrfaglig arbeidsgruppe som ser på hvordan man kan utvikle gode flere gode tiltak for lærlingene og veilederne i bedriftene. 

 

Veien videre 
Fokuset fremover er oppfølging og evaluering av igangsatte ungdomsrettede tiltakene og utvikling av kompetansehevende tiltak ovenfor ansatte i videregående skole. Det planlegges også en Snapchat-kampanje om søvn høsten 2025. Den digitale temaveilederen vil i løpet av prosjektperioden bli evaluert og eventuelt redigert.
 

Gjennom samarbeid med enhet for Fagopplæring, bransjene og lærlinger håper man å utvikle nye og gode tiltak ovenfor lærlinger og veilederne i bedrift. 
 

Gjennom å sette fokus på satsingsområdene søvn, stress, press og bruk av sosiale medier, tverrfaglig samarbeid og styrkebasert tilnærming tror fylkeskommunen at man styrker elevenes og lærlingenes psykiske helse og dermed bidrar til at flere fullfører og består videregående opplæring.

 

Mostphotos

 

 

 

2.5.3 Avgangsmarkeringen

Inkludering er ett av fire satsingsområder i Innlandsstrategien som skal gjennomsyre fylkeskommunens arbeid. Ungdomsårene er for mange krevende, da man er i en overgangsfase mellom barn og voksen. Utestenging og utenforskap oppleves dessverre ofte i forbindelse med avgangsmarkeringen. 
 

Arbeidsgruppen, med representanter fra Elevorganisasjonen (EO), ungdommens fylkesråd, russepresidenter, elevrådsledere, elev- og lærlingombud, helsesykepleier, politi, SLT-kontakter, mobbeombudet, russekontakter ved skolene, foresatte, rektorer og skoleeier, hadde to møter i skoleåret 2024–25.Temaene var forebyggende arbeid, Ungdataundersøkelsen og veilederen Veien til avgangsstyret.
 

I januar inviterte skoleeier avgangspresidenter, elevrådsledere og kontaktpersoner til en samling om utfordringer knyttet til avgangskullet. Deltakerne fikk høre et sterkt foredrag fra en tidligere elev som opplevde utenforskap, og dette er senere tilbudt alle skolene i Innlandet. Ungdata og skolemiljø ble diskutert, med særlig fokus på inkludering. Elevene tok godt imot fylkestingets vedtak om 2 millioner kroner, og kom med kreative forslag til hvordan midlene kunne brukes for å skape en inkluderende avgangsmarkering våren 2025. Mange av tiltakene ble gjennomført.
 

I januar 2025 ble det bevilget midler til felles skolegenser til alle avgangselevene i Innlandet fylkeskommune. Dette ble godt mottatt og elevene ga tilbakemelding om at dette var et tiltak som ga stor effekt på samholdet blant avgangselevene.
 

Skoleeier deltar i det fylkeskommunale nettverket bestående av rådgivere i fylkeskommunene og ombud fra flere fylker. Det har blant annet resultert i nasjonale mål for en ny, trygg og inkluderende avgangsmarkering. I april 2025 vedtok fylkestinget:

1. Innlandet fylkeskommune støttar dei nasjonale overordna måla for ein ny, trygg og inkluderande avgangsmarkering. 
2. Innlandet fylkeskommune forpliktar seg til å initiere eit samarbeid med kommunane for å finne eigna lokasjonar for feiringa. Feiringa skal vere inkluderande for alle avgangselevane uavhengig av om eleven har valt å vere russ eller ikkje. 
3. Skulane i Innlandet fylkeskommune skal gjennomføre inkluderande skulemiljøtiltak for avgangselevane.

 

Mostphotos