6. Elevtjenesten
Et godt læringsmiljø bygger på gode relasjoner, tydelig klasseledelse, samarbeid med hjemmet og et fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring (Udir, 2015). Det kjennetegnes av et støttende miljø, anerkjennelse av mangfold, elevmedvirkning, normer som fremmer respekt og varierte læringsarenaer (Udir, LK20 § 3.1). Læreren har en nøkkelrolle gjennom relasjoner, struktur og tydelige forventninger (Udir, 2018).
Elevundersøkelsen er et sentralt verktøy for å følge opp læringsmiljøet. Den er obligatorisk på Vg1, og i Innlandet også på Vg2 og Vg3. Resultatene ligger tett på landssnittet og varierer lite fra år til år, men forskjellene mellom utdanningsprogram og klasser kan være store. Tilgangen til detaljerte resultater er blitt mer begrenset av hensyn til personvern, noe som gjør det vanskeligere å avdekke utfordringer som mobbing og trivsel. Likevel er svarprosenten høy: 84,9 % i 2024-25, som er høyere enn året før. Informasjonen brukes ikke bare til lokale tiltak, men systematisk i styrings- og kvalitetsdialoger for å følge opp skolene og sikre utvikling.
Kjerneoppgaven for elevtjenesten er å sikre likeverdig og tilpasset opplæring for alle i en inkluderende skole. Det er et uttalt mål at den ordinære opplæringen skal tilpasses bedre slik at behovet for individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) reduseres. Ordinær opplæring skal tilpasses alle elever, mens ITO bare gis når den ordinære opplæringen ikke gir tilfredsstillende utbytte, og da for å gi eleven mulighet til å nå realistiske mål.
6.1 Rådgivningstjenesten
Rådgivningstjenesten støtter elevene i å mestre skolehverdagen, utvikle karrierekompetanse og ta riktige utdannings- og yrkesvalg. Den omfatter både sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning (UoY). Tjenesten er avgjørende for å skape trygge overganger, forebygge omvalg og frafall, og bidra til høy gjennomføring i videregående opplæring.
Innlandet fylkeskommune legger vekt på kvalitet gjennom regionale rådgivernettverk, digitale tilbud og samarbeid med skoler, oppfølgingstjenesten og næringsliv. I rådgivernettverkene gjennomføres løpende kompetanseheving, med fokus både på utvikling av tjenesten som helhet og på faglig påfyll for den enkelte rådgiver. Arbeidet skjer innenfor nasjonale rammer, der HK-dir har fagansvar for karriereveiledning og Udir for sosialpedagogisk rådgivning. Våren 2024 lanserte HK-dir Kompetansestandarder for karriereveiledning i skolen for å styrke kvaliteten i tjenesten.
Innlandet fylkeskommune samarbeider med grunnskolene gjennom rådgivernettverk for å sikre en god overgang fra grunnskole til videregående. Elevene som er i videregående, har rett til nødvendig rådgivning etter opplæringslovens kapittel 16. Ressursene fordeles etter elevtall og omfatter sosialpedagogiske rådgivere og UoY-rådgiver. Fylkeskommunen legger vekt på at rådgivningen utføres av ansatte med spisskompetanse og formell utdanning.
Sosialpedagogiske rådgivere arbeider både med enkeltelever og skolemiljø, forebygger mobbing, følger opp hybelboere og samarbeider tett med helsesykepleiere og andre fagmiljøer. Skolene har erfart at pandemien har forsterket psykiske utfordringer hos flere elever, noe som krever tett oppfølging.
UoY-rådgivere veileder elevene i fagvalg og framtidige utdannings- og yrkesmuligheter. De står ofte i delte stillinger som kombinerer rådgivning og undervisning, og de fleste har tilleggsutdanning innen rådgivning eller karriereveiledning. Rådgiverne samarbeider tett med ungdomsskoler, foresatte, næringsliv og andre aktører i regionene, og bidrar til at elevene får støtte i å gjøre gode valg.
6.2 Oppfølgingstjenesten
Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt fylkeskommunal tjeneste for ungdom med rett til opplæring etter § 4-1, men som ikke er i opplæring eller arbeid. I tillegg har OT ansvar for å følge opp unge i alderen 16-24 år som har fullført videregående opplæring, men ikke fått studie- eller yrkeskompetanse på grunn av at de mangler enkelte fag eller læretid.
Fra 1. august 2024 ble målgruppen utvidet fra 16–21 år til 16–24 år. Dette har ført til en dobling i antall ungdommer i OT sammenlignet med skoleåret 2023–24. Endringene i ny opplæringslov fra 01.08.24, gjør det utfordrende å sammenligne med tall for skoleåret 2023-24.
Figur 26 illustrerer veksten av antall ungdom i OT etter innføring av ny opplæringslov 01.08.24.
Figur 26 – Antall ungdom i Oppfølgingstjenesten 2023-24 vs. 2024-25 (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)
OT skal gi råd og veiledning, formidle tilbud om opplæring, aktivitet, arbeid eller kompetansefremmende tiltak. Innlandet har til nå hatt primært to tiltak for ungdom utenfor opplæring, «Finn Din Vei» og «OT skole». Det er tilbud til ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe som har behov for et aktivitetstilbud og mulighet til å få veiledning i fag til privatisteksamen.
Tabell 16 viser detaljert oversikt og utvikling for Innlandet fylkeskommune de tre siste årene, fordelt etter kategori:
Tabell 16 – Antall ungdom i oppfølgingstjenesten (OT) etter aktivitet.
Trenden er at antall ungdommer i OT øker. I juni 2025 var det 5947 ungdommer i oppfølgingstjenesten, en økning med 2945 antall unge sammenlignet med 2024. Økningen gjelder spesielt blant de eldste ungdommene fra 21-24 år.
Antallet ungdommer OT jobber aktivt med har mer enn doblet seg – fra 992 i juni 2024 til 2 248 i juni 2025. Samtidig har antallet ungdommer med ukjent aktivitet økt fra 57 til 534. Dette er unge som OT ikke har klart å etablere kontakt med, og økningen skyldes i hovedsak den nye målgruppen over 21 år. I juni 2025 fikk OT Innlandet ansvar for å kontakte 5 530 ungdommer i alderen 16–24 år, hvorav 2248 er i målgruppen for OT. Det er 1 256 flere enn året før.
Viktige endringer og satsingsområder i skoleåret 2025-26
OT innlandet er i en pågående harmoniseringsprosess hvor utvikling av en helhetlig- og likeverdig oppgaveportefølje er godt i gang. Målet er at tilbudet til målgruppen i OT oppleves å være likeverdig i alle regioner i fylke i løpet av skoleåret 2025-26. Med ny og utvidet målgruppe for OT opp til 24 år, er et satsingsområde å styrke samarbeidet med NAV og Karriere Innlandet om tiltak og karriereveiledning.
For å øke kvaliteten i OT sitt arbeid, går flere ansatte i OT på videreutdanning i styrkebasert tilnærming, livsmestring og karriereveiledning.
Nysatsinger i OT er etablering av UngInvest i Gjøvikregionen og Finn din vei tiltak i Lillehammer, styrkebaserte alternativt opplæringstilbud til ungdom i alderen 16-24 år. En annen satsing er overgangstilbudet MIO (Motiverende individuelt overgangsarbeid), for sårbar ungdom på ungdomskolenivå med høyt fravær, lave karakter eller andre faktorer som gjør skolegangen utfordrende. Grunntanken her er å bidra inn og være en støtte for grunnskolen allerede fra 8.klassenivå. Målsetningen for nysatsingene er å bidra til at flere fullfører videregående opplæring.