11. Konkusjon
Tilstandsrapporten er en helhetlig oversikt over skoleåret 2024-25 for videregående opplæring i Innlandet. Denne oversikten er i tråd med sentralt lovverk og politiske vedtak i Innlandet fylkeskommune, hvor fylkestinget minst en gang i året skal bli informert om læringsmiljøet, læringsresultatene og gjennomføringen til elevene i opplæringen.
Gjennomføring
Innlandet fylkeskommune har for 2018-kullet en gjennomføring på 82,0 %. Det er 1,1 prosentpoeng opp fra forrige kull og likt med landsgjennomsnittet. Resultatet er det beste som er målt for Innlandet så lenge Statistisk Sentralbyrå (SSB) har publisert gjennomføringstall for videregående opplæring, og viser at systematisk jobbing med å få flere elever til å fullføre videregående opplæring gir gode resultater.
Gjennomføring pr. skoleår for skolene i Innlandet i 2024-25 er på 86,6 %. Dette er en nedgang på 2 prosentpoeng fra skoleåret 2023-24, men tallet ikke korrigert for ny og utsatt eksamen (NUS-eksamen) som elever som har strøket kan ta etter sommerferien. Selv om dette resultatet ligger høyere enn landsgjennomsnittet er det likevel grunn til å være oppmerksom på nedgangen og sette inn nødvendige tiltak, slik at også gjennomføringstallet pr. skoleår har en positiv utvikling.
Studiespesialsering
De siste årene har det vært en negativ trend i gjennomføringen på det studiespesialiserende utdanningsprogrammet (ST). Det er sammensatte årsaker til denne utviklingen, men noe av forklaringen ligger i høyere fravær og dermed flere elever som mangler vurderingsgrunnlag i fag. Det kan også være mulige årsaker i endret mønster i elevenes søkning til videregående opplæring. For å snu den negative utviklingen i gjennomføringstallene på studiespesialisering vil det være nødvendig å få et klarere bilde av årsakene til at det er slik og identifisere faktorer det er mulig å gjøre noe med. Deretter må gjennomføres tiltak som virker inn på gjennomføringen på det studiespesialiserende utdanningsprogrammet.
Matematikk
Faget matematikk er spesielt utfordrende for elevene. Det er i dette faget hvor flest elever får karakteren 1 og stryker. I skoleåret 2024-25 fikk 4,5 % av elevene i Innlandet karakteren 1 eller IV (ikke vurdert) til standpunkt og hele 14,6 % av elevene fikk karakteren 1 på skriftlig eksamen, mot 2,7 % i øvrige skriftlige eksamener. Det at så mange elever får enten karakteren 1 eller IV i matematikk, er ikke et særegent fenomen for Innlandet. Det er likevel slik at når så mange elever får enten 1 eller IV i Innlandet, må dette følges opp ute på skolene og i klasserommene slik at flere har et tilstrekkelig grunnlag til å bestå faget
Oppfølgingstjenesten (OT)
Oppfølgingstjenesten (OT) har en viktig oppgave for å følge opp ungdom og unge som faller ut av opplæringen og som verken er i opplæring eller arbeid. Med den nye opplæringsloven ble målgruppen til OT utvidet fra 16–21 år til 16–24 år. Dette har ført til en dobling i antall ungdommer i OT sammenlignet med skoleåret 2023–24, og i juni 25 var det i alt 5 947 unge i målgruppen til OT i Innlandet.
For å forhindre utenforskap og bidra til inkludering er det viktig at de tiltakene som OT setter inn for å hjelpe ungdom og unge i målgruppen, virker. OT skal gi råd og veiledning, formidle tilbud om opplæring, aktivitet, arbeid eller kompetansefremmende tiltak. Tiltakene «Finn Din Vei» og «OT skole» må styrkes og videreutvikles, slik at så mange som mulig får et aktivitetstilbud. Det kan gi verdifulle bidrag til å forhindre utenforskap og legge til rette for at enda flere oppnår kompetanse og får arbeid.
Fravær
Fraværet øker både i Innlandet og nasjonalt, og er den største årsaken til at elever ikke gjennomfører videregående opplæring. Det er flere elever nå enn før som har et fravær som ligger tett opp mot fraværsgrensen. Det får den konsekvens at de ikke har vurderingsgrunnlag i ett eller flere fag.
Å jobbe for tilstedeværelse et derfor en prioritert oppgave. Dette arbeidet må skje på flere nivåer, men oppfølging gjennom IKO-arbeidet blir enda viktigere enn før.
Sluttere
Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret er lavt og ligger stabilt litt i overkant av tre prosent. Skolene gjør en stor jobb for å få elevene til å bli på skolen, og legger til rette for at elever for eksempel kan ta opplæringen over noe lenger tid. Det er godt dokumentert at det har positiv effekt å holde elever som i utgangspunktet ikke motiverte på skolen.
Læringsmiljø
Elevenes læringsmiljø er en viktig faktor for å øke læringsutbytte og gjennomføring, og gjennom Elevundersøkelsen svarer elevene på en rekke spørsmål om sitt eget læringsmiljø. Resultatene i Innlandet ligger jevnt med eller over landsgjennomsnittet. med høy svarprosent (84,9 % i 2024-25). Selv om variasjonene er små på fylkesnivå, er forskjellene større mellom utdanningsprogram og klasser. Bruken av resultatene og svarene i Elevundersøkelsen er mest interessant på skolenivå og i den enkelte klasse ettersom variasjonene er små på fylkesnivå. Ved å drøfte og reflektere over resultatene i klassen, kan elevene komme med egne forslag til forbedringer og hvordan man sammen kan skape et enda bedre læringsmiljø
Høsten 2024 rapporterte 4,4 % av elevene i Innlandet å ha blitt mobbet av medelever, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet på 4,4 % og en økning med ett prosentpoeng fra 2023. Dette er en urovekkende utvikling, og det er derfor enda viktigere enn noen gang før å jobbe for god trivsel og et godt psykososiale skolemiljø.
Fag- og yrkesopplæring
Fag- og yrkesopplæring i Innlandet omfatter opplæring i bedrift for ulike kandidatgrupper, med sentrale aktører som lærebedrifter, opplæringskontor, videregående skoler og fylkeskommunen. Tilgangen på læreplasser er god, relativt forutsigbar, og de fleste bransjene melder om behov for faglært arbeidskraft.
I 2025 er det totalt 1666 søkere til læreplass totalt, dette er på samme nivå som året før. Av disse er det 1397 søkere med ungdomsrett og 75,5 % av disse er formidler per 03.09.25. Det fleste søkerne til læreplass er avgangselever fra videregående skole. Likevel er det en økende andel av de nye lærekontraktene som inngås med søkere mellom 20 og 30 år
Overganger
I den videregående opplæringen er det flere overganger som kan være utfordrende. I overgangen fra grunnskolen til videregående skole har fylkeskommunen med ny opplæringslov fått et forsterket ansvar. For å få til en best mulig overgang fra grunnskolen til videregående skole, er det utarbeidet en modell eller metode for målrettet og individualisert oppfølging (MIO) som er spesielt rettet mot elever som vurderes å ha utfordringer med å gjennomføre ordinær videregående opplæring.
Elevenes kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen, målt i karakterer på 10.trinn, har sterkest direkte effekt på om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elever med lave karakterer fra grunnskolen er derfor en risikogruppe når det gjelder å fullføre videregående opplæring. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Innlandet går ned, og ligger under landsgjennomsnittet. Det er i tillegg systematiske forskjellen i grunnskolepoeng mellom kommuner i Innlandet. Dette gir elevene et noe mer utfordrende utgangspunkt for overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring, og innebærer at fylkeskommunen må iverksette tiltak mot elever med svake grunnskolepoeng.
En annen viktig overgang i opplæringsløpet, er overgangen fra Vg2 til Vg3 på yrkesfag. Her er det overgang til læreplass, påbygging til studiekompetanse, alternativt Vg3 i skole og yrkesfaglig Vg3 i skole som er viktige. I Innlandet øker overgangene og andelen avgangselever med ordinær progresjon fra Vg2 i Innlandet er høyere enn noen gang før.
Voksnes læring
Antallet voksne i videregående opplæring i Innlandet økte med 22,4 % fra skoleåret 2023–24. Økningen var forventet på grunn av nye rettigheter som følger av ny opplæringslov. Gruppen 19–24 år kan velge mellom voksenopplæring og ordinær videregående, og retten til fullføring og rekvalifisering gjør det mer attraktivt å ta utdanning. Flere ønsker også å formalisere kompetanse for å få eller beholde jobb. Arbeidssøkere uten erfaring har ofte større behov for opplæring, og behovet for forsterket språkopplæring har økt, noe som krever mer ressurser.
Yrkesfaglige opplæringsløp hadde en økning fra året før med 0,8 %. Fag med generell studiekompetanse hadde en økning på 41,8 % fra 2023-24. Realkompetansevurderingen økte med 86,4 % noe som er i samsvar med intensjonen med ny opplæringslov som vektlegger vurdering av voksnes realkompetanse ved inntak og tilpasning av opplæringsløpet.
Å legge godt til rette for voksnes læring er viktig både for å kvalifisere flere for arbeid og videre studier, men også for å sikre kompetent arbeidskraft til arbeids- og næringsliv.