Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024/2025

  1. Sammendrag
  2. 1. Innledning og bakgrunn
    1. 1.1 Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle
    2. 1.2 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer
      1. 1.2.1 Opplæringsloven, målstruktur og fylkestingets vedtak
      2. 1.2.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i innlandet
      3. 1.2.3 Det 13-årige opplæringsløpet i Innlandet
      4. 1.2.4 Retten til fullført og bestått videregående opplæring
  3. 2. Videregående skoler
    1. 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler
      1. 2.1.1 Elevtallsutvikling
      2. 2.1.2 Demografiske endringer - 400 flere ungdommer med svært kort botid
      3. 2.1.6 Individuelle søkere
    2. 2.2 Bruken av Kjennetegn på god opplæring - viktig med god elevmedvirkning
      1. 2.2.1 Høyeste gjennomføring noen gang – 82 % fullfører innen 5/6 år
      2. 2.2.2 Gjennomføring på systemnivå
      3. 2.2.3 Gjennomføring per skoleår
      4. 2.2.4 Gjennomføring fordelt på kjønn og utdanningsprogram
      5. 2.2.5 Elever som slutter i videregående skole – stabilt lave tall
      6. 2.2.6 Fraværet øker for tredje år på rad – halvparten har over 5 % fravær
      7. 2.2.7 Fag med karakteren 1 - særlig høy strykandel i matematikk
      8. 2.2.8 Matematikk – flere med karakteren 1 og ikke vurdert IV og færre velger fordypning på Vg2 og Vg3
    3. 2.3 Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring
      1. 2.3.1 Elevenes forutsetninger - store kjønnsforskjeller ved inngangen til videregående opplæring
      2. 2.3.2 Utdanningsnivå i Innlandet
      3. 2.3.3 Tiltak for økt læringsutbytte i Innlandet
    4. 2.4 Læringsmiljø
      1. 2.4.1 Elevundersøkelsen
      2. 2.4.2 Handlingsplan for psykisk helse
      3. 2.4.3 Avgangsmarkeringen
  4. 3. Fag- og yrkesopplæring
    1. 3.1 Arbeidslivets behov og samfunnsutviklingen i Innlandet
    2. 3.2 Implementering av ny opplæringslov
    3. 3.3 Kontrakter i Innlandet
      1. 3.3.1 Formidling til læreplass - over 75 % formidlet og flere voksne får kontrakt
      2. 3.3.2 Gjennomsnittsalder ved læretidens oppstart
      3. 3.3.3 Løpende kontrakter ved årsskiftet
    4. 3.4 Yrkesfagkoordinatorer
    5. 3.5 Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring
    6. 3.6 Oppsigelse og heving av kontrakt om opplæring
    7. 3.7 Godkjenning av lærebedrifter og samarbeidsorgan for lærebedrifter
    8. 3.8 Fag-/svenneprøver og kompetanseprøver - 95 % består og høy kvalitet i opplæringen
    9. 3.9 Overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram
    10. 3.10 Flere med fagbrev kommer ut i jobb
    11. 3.11 Lærekandidatordningen i bedrift
    12. 3.12 Ordning for lærekandidater med individuelt tilrettelagt opplæring i bedrift
    13. 3.13 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
      1. 3.13.1 Årlig rapportering fra lærebedrifter
      2. 3.13.2 Lærlingundersøkelsen
      3. 3.13.3 Kompetanseutvikling
      4. 3.13.4 Yrkesfagnettverkene
    14. 3.14 Læreplassgaranti - Pilot
      1. 3.14.1 Tilskuddsordninger for lærebedrifter
    15. 3.15 Skolekonkurranser for elever på yrkesfag
    16. 3.16 Fag og svennebrevutdeling
  5. 4. Internasjonalt servicekontor
    1. 4.1 Reis ut – Internasjonal praksis for lærlinger
    2. 4.2 Erasmus+ inkluderingsprosjekt
    3. 4.3 Nettverkssamarbeid mellom Tyskland og Norge
  6. 5. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
  7. 6. Elevtjenesten
    1. 6.1 Rådgivningstjenesten
    2. 6.2 Oppfølgingstjenesten
  8. 7. Opplæring for voksne
    1. 7.1 Innledning
    2. 7.2 Karriere Innlandet skoleåret 2024-25
    3. 7.3 Antall voksne i opplæring i Karriere Innlandet og ordinær videregående skole
    4. 7.4 Antall deltakere i yrkesfaglige løp
      1. 7.4.1 Trender i valg av opplæringsløp
      2. 7.4.2 Realkompetansevurdering
      3. 7.4.3 Avlagte fagprøver
    5. 7.5 Tiltak for minoritetsspråklige elever
    6. 7.6 Modulstrukturert opplæring
    7. 7.7 Karriereveiledning
    8. 7.8 Opplæring innen kriminalomsorgen
    9. 7.9 Opplæring for voksne i institusjon
    10. 7.10 Integrering
    11. 7.11 Desentrale og fleksible fag- og høgskoletilbud
    12. 7.12 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
  9. 8 Opplæring i institusjon
  10. 9 Eksamen
  11. 10 Fagskole
  12. 11. Referanser
  13. Nøkkelinformasjon
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

7.4 Antall deltakere i yrkesfaglige løp

Skoleåret 2024-2025 var det i alt 1122 deltakere som gikk yrkesfaglige opplæringsløp. Det er en oppgang på 0,8 % fra 2023-2024. Av disse var 314 deltakere i modulstrukturerte fag. Det er 18 % flere enn forrige skoleår. 

Av de 1122 som var deltakere i yrkesfaglige opplæringsløp, var 589 deltakere innen helse- og oppvekstfag. 321 av deltakerne gikk Vg2 helsearbeiderfag. Videre var det 75 deltakere på Vg1 Helse- og oppvekstfag, 66 på Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2, 25 på Helseservice Vg2 og 34 på Helsesekretær Vg3. 

144 deltakere tok Teknologi- og industrifag. Flest deltakere var det innen Produksjonsteknikk. Det var 57 deltakere innen ulike fag i Bygg- og anleggsteknikk, 27 innen Salg og service og 18 innen Elektrofag. 
 

7.4.1 Trender i valg av opplæringsløp

Dette er tilnærmet samme fordeling på fag som tidligere år. Nasjonale tall viser at av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det klart flest innen helse- og oppvekstfag, hvor Helsearbeiderfag er det programmet med flest voksne deltakere.

Fag til generell studiekompetanse
421 deltakere tok fag til generell studiekompetanse, noe som er en økning på 41,8%  sammenlignet med 2023-2024. 214 deltakere tok Norsk, hvorav 120 til Norsk for språklige minoriteter med kort botid. 137 tok Naturfag, 117 Matematikk (53 av disse tok Matematikk 1P og 2P), 99 Historie og 89 Engelsk. Nasjonalt var det nesten 5700 voksne som tok fag til generell studiekompetanse

Den største økningen var i norsk, noe som kan tyde på at flere deltakere har innvandrerbakgrunn. Naturfag, matematikk og historie er, sammen med norsk, også fag som elever med yrkesfaglig opplæringsløp mangler. Det store antallet deltakere i disse fagene kan tyde på at flere som har oppnådd yrkesfaglig kompetanse ønsker å ta fag for å oppnå generell studiekompetanse. 

Deltakertallet i fag til generell studiekompetanse gjenspeiles også i søkertallene til høyere utdanning, som økte med 3,2 % fra 2024 til 2025. Den største økningen var til helse- og lærerutdanninger. For å kvalifisere for opptak til høyere utdanning må søkerne ha generell studiekompetanse som hovedregel. 

7.4.2 Realkompetansevurdering

Skoleåret 2024-2025 ble det foretatt 151 realkompetansevurderinger mot 81 forrige skoleår. Det er en økning på hele 86,4 %. Økningen i antallet realkompetansevurderinger var forventet ettersom innføringen av ny opplæringslov legger vekt på at voksne skal få vurdert sin realkompetanse ved søknad om inntak til opplæringsløp, og at den voksnes realkompetanse påvirker lengden på opplæringen i den enkelte sluttkompetansen. 

Andelen med rett til videregående opplæring økte fra 61 % i 2023-24 til 65 % i 2024-25. Andelen uten rett til videregående opplæring gikk ned fra 39 % til 35 % i samme periode. Dette samsvarer med innføringen av ny opplæringslov. Andelen praksiskandidater holdt seg ganske stabil, med økning fra 7 % til 8 %.

7.4.3 Avlagte fagprøver

Antallet avlagte fagprøver for personer over 25 år har gått ned fra 1218 avlagte fagprøver i 2023-2024 til 1139 avlagte fagprøver i 2024-2025. 95 % av de avlagte prøvene hadde resultat bestått eller meget godt bestått.

Avlagte fag- og svenneprøver i Innlandet, personer over 25 år
  Avlagte fag- og svenneprøver i Innlandet, personer over 25 år  12181129-7,3%
  Bestått meget godt  553462-16,5%
  Bestått  678618-8,9%
  Ikke bestått  4959+20,4%

Tabell: Avlagt fag- og svenneprøver for personer over 25 år

Forrige kapittel Neste kapittel