2.4 Læringsmiljø
Læringsmiljøet på skolen har betydning for elevens læring, helse og trivsel og omfatter både kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold. Kjennetegn på et godt og inkluderende læringsmiljø:
- Skolen har en god ledelse som kontinuerlig arbeider med å forbedre ulike sider ved læringsmiljøet og har gode rutiner for arbeidet med trygt og godt skolemiljø.
- Skolen har utviklet en god kultur for klasseledelse preget av gode relasjoner mellom lærer og elev.
- Skolen har positive relasjoner mellom elevene og en kultur for læring blant elevene.
- Skolen har gode relasjoner og et godt samarbeid med foreldrene.
Et godt læringsmiljø betyr at elevene opplever både mestring og trivsel og er viktig for læringsarbeidet. Fellesskapet med andre elever samt gode relasjoner til lærere, skoleledere og andre ansatte på skolen er viktige komponenter i et godt og inkluderende læringsmiljø. Læreren har en viktig og avgjørende rolle for å etablere et godt læringsmiljø i klassen eller gruppen av elever.
Forskningen viser at det er sammenheng mellom et godt og inkluderende læringsmiljø og elevenes utbytte av opplæringen. Motivasjon og læringsglede forsterkes i et læringsmiljø der eleven trives og blir møtt med forventninger og ambisjoner om å lære mest mulig.
Elevundersøkelsen, som Utdanningsdirektoratet gjennomfører om høsten hvert år, gir viktig informasjon om hvordan elevene opplever eget læringsmiljø på skolen. Elevundersøkelsen er obligatorisk på Vg1. I Innlandet skal også elevene på Vg2 og Vg3 gjennomføre undersøkelsen.
De samlede resultatene i Elevundersøkelsen og hvordan elevene svarer på spørsmålene varierer ikke så mye mellom det nasjonale snittet og gjennomsnittet i Innlandet. Det er også små variasjoner i snittscore fra det ene skoleåret til det andre. Derimot kan det være større forskjeller i svarene mellom utdanningsprogram og mellom klasser på den samme skolen.
Bruken av resultatene og svarene i Elevundersøkelsen er derfor mest interessant på skolenivå og i den enkelte klasse. Sammen med lærerne skal elevene snakke om sider ved læringsmiljøet som kan forbedres og samtidig bli mer bevisste på hva som fungerer godt og som må videreføres.
Skolene jobber aktivt med Elevundersøkelsen og mål og tiltak knyttet til læringsmiljøet legges inn i skolenes utviklingsplaner. Disse følges opp i styrings- og utviklingsdialogene med skolene som gjennomføres to ganger i året.
Andelen elever som deltar i Elevundersøkelsen er i stor grad høy for de fleste videregående skolene i Innlandet. Svarprosenten for Innlandet fylkeskommune samlet sett skoleåret 2024-25 var 84,9%, som er 2,9 prosentpoeng høyere enn året før.
2.4.1 Elevundersøkelsen
Temaene i undersøkelsen gir både hver for seg og samlet viktig informasjon om hvordan elevene opplever sitt eget læringsmiljø.
Når elevene svarer på spørsmålene i Elevundersøkelsen graderer de svarene fra 1 til 5, hvor 5 er det mest positive svaralternativet. Nedenfor er det i oversikten gjengitt resultatscoren for de ulike indikatorene i undersøkelsen. Hver indikator er bygget opp av ett eller flere spørsmål.
Tabell 11 – Indekser, Elevundersøkelsen offentlige skoler (Kilde: Udir)
Tabell 12 – Indekser, Elevundersøkelsen delt på kjønn og studieretning Innlandet offentlige skoler (Kilde: Udir)
Det er liten variasjon over tid i svarene og resultatene fra Elevundersøkelsen på fylkesnivå. Resultatene fra Innlandet er likt med, eller bedre enn, landsgjennomsnittet i Elevundersøkelsen. Forskjellene er naturlig nok større når tallene brytes ned på mindre grupper som skoler og utdanningsprogram.
På den måten gir resultatene fra Elevundersøkelsen nyttig informasjon for skolene og skoleeier i arbeidet med å skape trygge og gode læringsmiljøer, hvor elevene trives og opplever mestring. Dette settes i sammenheng med arbeidet innen IKO-modellen, Handlingsplan for psykisk helse og ikke minst det kollektive arbeidet i profesjonelle lærende nettverk. Tilgangen til detaljerte resultater er blitt mer begrenset av hensyn til personvern, noe som gjør det vanskeligere å avdekke utfordringer som mobbing og trivsel.
Generelt kommer elever på yrkesfaglige utdanningsprogram bedre ut enn elever på studieforberedende utdanningsprogram når det gjelder elevdemokrati og medvirkning, utdanning- og yrkesveiledning og vurdering for læring, mens elevene på de studieforberedende utdanningsprogrammene kommer bedre ut med tanke på faglige utfordringer og læringskultur. Det er likevel viktig å understreke at det på fylkesnivå er marginale forskjeller, men at disse både kan variere og ha andre utslag på den enkelte skole.
Mobbing og krenkelser
Alle elever har rett på et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring, og alle skoler skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det framgår av opplæringsloven. Mobbing og krenkelser har langvarig negativ påvirkning på elevenes helse og velvære. Mobbing og krenkelser hindrer også læring.
Elevundersøkelsen har følgende tre spørsmål om mobbing:
- Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene?
- Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene?
- Er du blitt mobbet digitalt (mobil, iPad, PC) de siste månedene?
Tabellen under viser andelen elever som svarer at de opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere på de enkelte spørsmålene over. I tillegg vises resultater fra samleindikatoren Mobbing på skolen. Denne viser andelen elever som svarer at de opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere på minst ett av mobbespørsmålene. For samleindikatoren forutsettes det at mobbingen skjer på skolen (tilleggsspørsmål til spørsmålet om digital mobbing).
Siden Innlandet har en liten andel av elever på private videregående skoler, vil resultater delt på skoleeier prikkes/skjermes i ganske stor utstrekning. I tabellen vises derfor resultatene for Innlandet for private og offentlige skoler samlet.
Tabell 13 – Mobbing (andel i prosent), Elevundersøkelsen offentlige og private skoler slått sammen (Kilde: Udir)
Elever blir mobbet både av andre elever, voksne og digitalt. For Innlandet sin del er den samlede andelen som utsettes for mobbing lavere enn sammenlignet med landet. Når det gjelder kjønnsforskjeller er det en høyere andel gutter som opplever mobbing enn jenter, og det er størst utfordringer på yrkesfaglige utdanningsprogram.
Krav til rutiner for oppfølging av retten til et trygt og godt skolemiljø
For Innlandet fylkeskommune er det utarbeidet felles rutiner for oppfølging av saker som gjelder elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Dette er skoleeier forpliktet til gjennom opplæringsloven.
Lovverket er styrket for å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, samt å ivareta rettighetene til elevene som blir mobbet og deres foresatte. Bestemmelsene i lovverket skal også være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlig skolemiljø, og stiller tydelige krav til hva skolene skal gjøre når elever blir mobbet eller ikke har det trygt og godt på skolen.
Innlandet fylkeskommune har en tverrfaglig arbeidsgruppe i sentraladministrasjonen som bistår skolene i det forebyggende, men også akutte, arbeidet med skolemiljøet. Arbeidsgruppen har jevnlig nettverksmøter med skolene hvor man har erfaringsdeling rundt skolemiljøsaker og kompetanseheving på forvaltning, lov og forskrift og forebyggende arbeid. Arbeidsgruppen jobber også tett sammen med elevtjenesten, IKO-teamene på skolene og med Handlingsplan for psykisk helse.
2.4.2 Handlingsplan for psykisk helse
Arbeid med Handlingsplan for psykisk helse tar utgangspunkt i politiske vedtak i fylkestinget i 2021 og har siden 1.mai 2024 blitt driftet som prosjekt, med prosjektleder i full stilling.
Målet med prosjektet er å styrke elevenes og lærlingenes psykiske helse og dermed bidra til at flere fullfører og består videregående opplæring. Hensikten med det forebyggende arbeidet er å redusere kjente risikofaktorer og styrke beskyttelsesfaktorer hos elevene og lærlingene.
Handlingsplanen for psykisk helse tar utgangspunkt i 4 hovedpilarer:
- Digital temaveileder
- Forebygging, folkehelse og livsmestring
- Kompetansehevende tiltak
- Ungdomsrettede aktiviteter og tiltak
Satsingsområder
Satsingsområdene i prosjektperioden er stress, press, søvn og bruk av sosiale medier. Dette er områder som St.meld 23 – Opptrappingsplanen for psykisk helse 2023-33, peker på at er årsaker til at ungdom, og særlig jenter, rapporterer høye tall når det gjelder psykiske plager.
Tall fra den siste Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført vinteren 2024 bekrefter de samme utfordringene i Innlandet fylkeskommune. Ved å jobbe med disse satsingsområdene bidrar man til at flere unge kan mestre sine liv, oppleve et trygt og godt skolemiljø og ha en god livskvalitet.
Aktivitet første prosjektår
Hovedfokuset første prosjektår har vært kartlegging av eksisterende tiltak ute på de ulike videregående skolene og lærebedriftene, nettverksbygging og oppstart av tiltak ute på skolene. Sammen med elevrådene, har skolene søkt og fått tildelt midler til tiltak for et trygt og godt skolemiljø som fremmer ungdoms mestring, livskvalitet og psykisk helse og utjevner sosiale forskjeller. De ulike tiltakene gjennomføres skoleåret 2025-26. Tildelingen har vært et samarbeid mellom Handlingsplan for psykisk helse og Ungdomsrådet i Innlandet fylke (ULF).
Det har vært arrangert ulike fagdager for helsesykepleiere, sosialpedagogiske rådgivere, karriereveiledere og miljøarbeidere med temaene stress, press, søvn og psykisk helse.
Når det gjelder tiltaksutvikling rettet mot lærlinger har prosjektleder deltatt på flere lærling-samlinger og snakket om ivaretagelse av egen psykiske helse, i lys av satsingsområdene i prosjektet. Det er satt sammen en tverrfaglig arbeidsgruppe som ser på hvordan man kan utvikle flere gode tiltak for lærlingene og veilederne i bedriftene.
Veien videre
Fokuset fremover er oppfølging og evaluering av igangsatte ungdomsrettede tiltak og utvikling av kompetansehevende tiltak ovenfor ansatte i videregående skole. Det planlegges også en Snapchat-kampanje om søvn høsten 2025. Den digitale temaveilederen vil i løpet av prosjektperioden bli evaluert og eventuelt redigert.
Gjennom samarbeid med enhet for Fagopplæring, bransjene og lærlinger håper man å utvikle nye og gode tiltak ovenfor lærlinger og veilederne i bedrift.
Gjennom å sette fokus på satsingsområdene søvn, stress, press og bruk av sosiale medier, tverrfaglig samarbeid og styrkebasert tilnærming er målsettingen at man styrker elevenes og lærlingenes psykiske helse og dermed bidrar til at flere fullfører og består videregående opplæring
2.4.3 Avgangsmarkeringen
Inkludering er ett av fire satsingsområder i Innlandsstrategien som skal gjennomsyre fylkeskommunens arbeid. Ungdomsårene er for mange krevende, da man er i en overgangsfase mellom barn og voksen. Utestenging og utenforskap oppleves dessverre ofte i forbindelse med avgangsmarkeringen.
Arbeidsgruppen, med representanter fra Elevorganisasjonen (EO), ungdommens fylkesråd, russepresidenter, elevrådsledere, elev- og lærlingombud, helsesykepleier, politi, SLT-kontakter, mobbeombudet, russekontakter ved skolene, foresatte, rektorer og skoleeier, hadde to møter i skoleåret 2024–25.Temaene var forebyggende arbeid, Ungdataundersøkelsen og veilederen Veien til avgangsstyret.
I januar inviterte skoleeier avgangspresidenter, elevrådsledere og kontaktpersoner til en samling om utfordringer knyttet til avgangskullet. Deltakerne fikk høre et sterkt foredrag fra en tidligere elev som opplevde utenforskap, og dette er senere tilbudt alle skolene i Innlandet. Ungdata og skolemiljø ble diskutert, med særlig fokus på inkludering. Elevene tok godt imot fylkestingets vedtak om 2 millioner kroner, og kom med kreative forslag til hvordan midlene kunne brukes for å skape en inkluderende avgangsmarkering våren 2025. Mange av de foreslåtte tiltakene ble gjennomført.
I januar 2025 ble det bevilget midler til felles skolegenser til alle avgangselevene i Innlandet fylkeskommune. Dette ble godt mottatt og elevene ga tilbakemelding om at dette var et tiltak som ga stor effekt på samholdet blant avgangselevene.
Skoleeier deltar i det fylkeskommunale nettverket bestående av rådgivere i fylkeskommunene og ombud fra flere fylker. Det har blant annet resultert i nasjonale mål for en ny, trygg og inkluderende avgangsmarkering. I april 2025 (PS 22/2025 Inkluderande og helsefremjande avgangsmarkering) vedtok fylkestinget:
- Innlandet fylkeskommune støttar dei nasjonale overordna måla for ein ny, trygg og inkluderande avgangsmarkering.
- Innlandet fylkeskommune forpliktar seg til å initiere eit samarbeid med kommunane for å finne eigna lokasjonar for feiringa. Feiringa skal vere inkluderande for alle avgangselevane uavhengig av om eleven har valt å vere russ eller ikkje.
- Skulane i Innlandet fylkeskommune skal gjennomføre inkluderande skulemiljøtiltak for avgangselevane.