Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024/2025

  1. Sammendrag
  2. 1. Innledning og bakgrunn
    1. 1.1 Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle
    2. 1.2 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer
      1. 1.2.1 Opplæringsloven, målstruktur og fylkestingets vedtak
      2. 1.2.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i innlandet
      3. 1.2.3 Det 13-årige opplæringsløpet i Innlandet
      4. 1.2.4 Retten til fullført og bestått videregående opplæring
  3. 2. Videregående skoler
    1. 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler
      1. 2.1.1 Elevtallsutvikling
      2. 2.1.2 Demografiske endringer - 400 flere ungdommer med svært kort botid
      3. 2.1.6 Individuelle søkere
    2. 2.2 Bruken av Kjennetegn på god opplæring - viktig med god elevmedvirkning
      1. 2.2.1 Høyeste gjennomføring noen gang – 82 % fullfører innen 5/6 år
      2. 2.2.2 Gjennomføring på systemnivå
      3. 2.2.3 Gjennomføring per skoleår
      4. 2.2.4 Gjennomføring fordelt på kjønn og utdanningsprogram
      5. 2.2.5 Elever som slutter i videregående skole – stabilt lave tall
      6. 2.2.6 Fraværet øker for tredje år på rad – halvparten har over 5 % fravær
      7. 2.2.7 Fag med karakteren 1 - særlig høy strykandel i matematikk
      8. 2.2.8 Matematikk – flere med karakteren 1 og ikke vurdert IV og færre velger fordypning på Vg2 og Vg3
    3. 2.3 Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring
      1. 2.3.1 Elevenes forutsetninger - store kjønnsforskjeller ved inngangen til videregående opplæring
      2. 2.3.2 Utdanningsnivå i Innlandet
      3. 2.3.3 Tiltak for økt læringsutbytte i Innlandet
    4. 2.4 Læringsmiljø
      1. 2.4.1 Elevundersøkelsen
      2. 2.4.2 Handlingsplan for psykisk helse
      3. 2.4.3 Avgangsmarkeringen
  4. 3. Fag- og yrkesopplæring
    1. 3.1 Arbeidslivets behov og samfunnsutviklingen i Innlandet
    2. 3.2 Implementering av ny opplæringslov
    3. 3.3 Kontrakter i Innlandet
      1. 3.3.1 Formidling til læreplass - over 75 % formidlet og flere voksne får kontrakt
      2. 3.3.2 Gjennomsnittsalder ved læretidens oppstart
      3. 3.3.3 Løpende kontrakter ved årsskiftet
    4. 3.4 Yrkesfagkoordinatorer
    5. 3.5 Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring
    6. 3.6 Oppsigelse og heving av kontrakt om opplæring
    7. 3.7 Godkjenning av lærebedrifter og samarbeidsorgan for lærebedrifter
    8. 3.8 Fag-/svenneprøver og kompetanseprøver - 95 % består og høy kvalitet i opplæringen
    9. 3.9 Overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram
    10. 3.10 Flere med fagbrev kommer ut i jobb
    11. 3.11 Lærekandidatordningen i bedrift
    12. 3.12 Ordning for lærekandidater med individuelt tilrettelagt opplæring i bedrift
    13. 3.13 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
      1. 3.13.1 Årlig rapportering fra lærebedrifter
      2. 3.13.2 Lærlingundersøkelsen
      3. 3.13.3 Kompetanseutvikling
      4. 3.13.4 Yrkesfagnettverkene
    14. 3.14 Læreplassgaranti - Pilot
      1. 3.14.1 Tilskuddsordninger for lærebedrifter
    15. 3.15 Skolekonkurranser for elever på yrkesfag
    16. 3.16 Fag og svennebrevutdeling
  5. 4. Internasjonalt servicekontor
    1. 4.1 Reis ut – Internasjonal praksis for lærlinger
    2. 4.2 Erasmus+ inkluderingsprosjekt
    3. 4.3 Nettverkssamarbeid mellom Tyskland og Norge
  6. 5. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
  7. 6. Elevtjenesten
    1. 6.1 Rådgivningstjenesten
    2. 6.2 Oppfølgingstjenesten
  8. 7. Opplæring for voksne
    1. 7.1 Innledning
    2. 7.2 Karriere Innlandet skoleåret 2024-25
    3. 7.3 Antall voksne i opplæring i Karriere Innlandet og ordinær videregående skole
    4. 7.4 Antall deltakere i yrkesfaglige løp
      1. 7.4.1 Trender i valg av opplæringsløp
      2. 7.4.2 Realkompetansevurdering
      3. 7.4.3 Avlagte fagprøver
    5. 7.5 Tiltak for minoritetsspråklige elever
    6. 7.6 Modulstrukturert opplæring
    7. 7.7 Karriereveiledning
    8. 7.8 Opplæring innen kriminalomsorgen
    9. 7.9 Opplæring for voksne i institusjon
    10. 7.10 Integrering
    11. 7.11 Desentrale og fleksible fag- og høgskoletilbud
    12. 7.12 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
  9. 8 Opplæring i institusjon
  10. 9 Eksamen
  11. 10 Fagskole
  12. 11. Referanser
  13. Nøkkelinformasjon
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

2.3 Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring

Det er mange og komplekse sammenhenger til frafall, fravær og manglende gjennomføring av videregående opplæring. Unge som ikke fullfører videregående opplæring er en sammensatt gruppe, og det er mange ulike historier og forløp bak tallene i gjennomføringsstatistikken. 

Erfaringer Innlandet fylkeskommune har gjort med tiltak som blant annet IKO-modellen (Identifisering, kartlegging og oppfølging), og skolebasert kompetanseutvikling, viser at skoler som systematisk gjennomfører tiltak for å øke gjennomføringen får gode resultater. For å lykkes med dette er det viktig med god forankring i skolens ledergruppe. 

2.3.1 Elevenes forutsetninger - store kjønnsforskjeller ved inngangen til videregående opplæring

Det er en statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater i grunnskolen og resultater i videregående opplæring. I Innlandet er det mange elever med lave karakter fra grunnskolen. Det er i tillegg systematiske forskjeller i grunnskolepoeng mellom kommunene i Innlandet. Dette er utgangspunktet for de videregående skolene i Innlandet og fordrer en pedagogisk praksis som tar hensyn til dette. 

Figur 12 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng til elever i Innlandet i 2024-25, er lavere enn de nasjonale grunnskolepoengene.

Figur 12 - Gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter skoleåret 2024-25. Fylker. (Kilde: Udir)

Jenter har fortsatt vesentlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter, både i Innlandet og nasjonalt. I skoleåret 2024–25 har forskjellen blitt noe mindre, i tråd med en nasjonal tendens. Selv om kjønnsforskjellen er avtagende, er den fortsatt betydelig.

Blant elevene som gikk ordinære løp på videregående skoler i Innlandet 2024-25, hadde 9,7 prosent av guttene under 30 grunnskolepoeng, og 14,4 prosent mellom 30 og 35 poeng. Av jentene hadde 4,5 prosent under 30 grunnskolepoeng, og 7,7 prosent mellom 30 og 35 poeng. 

I tillegg har 4,0 prosent av elevene ikke registrerte grunnskolepoeng i våre systemer. Dette gjelder blant annet elever med fritak fra vurdering i flere fag fra grunnskolen, og elever som ikke har gjennomført norsk grunnskole.

Figur 13 - Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Innlandet (og nasjonalt) fra skoleåret 2013-14 til 2024-25 (Kilde: Udir)

Figur 14 viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Innlandet på kommunenivå. For å øke volumet på utvalgene er resultatet for de fem siste årene slått sammen. Figuren viser at det er store forskjeller mellom kommunene i fylket. 

Figur 14 - Gjennomsnittlig (vektet etter kullstørrelse) grunnskolepoeng for kommuner i Innlandet i skoleårene f.o.m. 2020-21 t.o.m. 2024-25 (Kilde: Udir)

2.3.2 Utdanningsnivå i Innlandet

Foreldrenes utdanningsnivå er en av flere indikatorer som utgjør den den sosiale bakgrunnen til elevene. Sosial bakgrunn er en av flere viktige faktorer som påvirker elevenes resultater på skolen. 

Figur 15 viser at utdanningsnivået blant den voksne befolkningen i Innlandet er lavere enn nasjonalt. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder innbyggernes utdanningsnivå. 26,5 prosent av den voksne befolkningen i Innlandet har grunnskole som høyeste utdanning. 

Som i landet for øvrig, er utdanningsnivået i Innlandet økende. Forskyvningene mellom nivåene i Innlandet gir seg utslag i at gruppa med grunnskole som høyeste utdanning blir relativt sett mindre, og gruppa med både videregående- og fagskolenivå og høyere utdanning blir større.

Figur 15 - Utdanningsnivå for personer over 16 år i landet, Innlandet og kommuner i Innlandet (Kilde: SSB)

Figur 16 - Grunnskolepoeng for elever (begge kjønn, gutter og jenter) med foreldre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå (Kilde: SSB)

Figur 16 viser grunnskolepoengsum for elever med foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. 

Sammenlignet med 2024 synker grunnskolepoengene fra 36,1 til 35,4 i Innlandet.   

Figuren viser videre at jenter har høyere grunnskolepoeng enn gutter, der hvor foreldrene har grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Dette er gjennomgående for alle fylker i landet. For Innlandet har jentene høyere grunnskolepoeng mot tidligere. For guttene er det en liten nedgang sammenlignet med forrige år.  

Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på en rekke områder relatert til skolen. Det fører til bedre læringsutbytte, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, bedre arbeidsvaner, en mer positiv holdning til skolen, bedre leksevaner og arbeidsinnsats og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning (Utdanningsdirektoratet 2015a). Det er derfor viktig at skolen som den profesjonelle part har god kompetanse i å samarbeide med foresatte.

2.3.3 Tiltak for økt læringsutbytte i Innlandet

Dette kapitlet belyser systemer og tiltak som skal bidra til økt læringsutbytte og gjennomføring i videregående opplæring. Skolene har over tid etablert strukturer for å jobbe målrettet med å styrke elevenes utbytte av opplæringen.

Hvordan elever lærer, påvirkes av mange faktorer. Skolen er en kompleks organisasjon, og ingen enkeltforhold kan alene forklare resultatene. Forskning viser at både politiske rammer, skoleeiere, skoleledere og lærere har betydning for elevenes læring. Derfor er det avgjørende med samordnet innsats mellom aktører og nivåer (Lillejord mfl., 2021).

En forskningsbasert gjennomgang har identifisert ulike kjennetegn der skolene bidrar til å redusere betydningen av elevenes sosiale bakgrunn og kjønn for å oppnå gode læringsresultater (Lillejord m.fl., 2021). Disse kjennetegnene er blant annet:

  • Skoleeiere som er resultatorientert og balanserer støtte og oppfølging med skolenes egne ambisjoner.
  • Tett dialog mellom skoleeier og skolelederne slik at det er enighet om mål og kvalitetsutviklende tiltak.
  • Kompetanse og kapasitet til å analysere resultater, drøfte nødvendige tiltak og bidra til skoleutvikling
  • Skoleledere som drøfter opplæringens kvalitet med lærerne og etablerer felles forståelse for arbeidet ved å koble bruk av resultater til tiltak for å forbedre undervisningen.
  • Skoleledere som forstår grunnprinsipper for lærernes profesjonelle læringsfellesskap og tar ansvar for ledelse av læringsfellesskapene
  • Skoleledere som tenker helhetlig om elevenes læring og lærernes læring.

Noe av det viktigste skolene kan gjøre for å øke elevenes læringsutbytte og redusere forskjeller mellom elevene, er å utvikle en inkluderende skolekultur kombinert med tydelig klasseledelse, strukturerte rammer og lærere med solid fagkompetanse og med vekt på at alle elevene får utnyttet sitt potensiale for å lære. 

Skolene tar i bruk mange systemer og tiltak i arbeidet med kvalitet i opplæringen.

Årsmelding
Skolene har i mange år jobbet systematisk for å styrke elevenes læringsutbytte. Årsmeldingen er et sentralt grunnlag for styrings- og utviklingsdialogen mellom skole og skoleeier, og bygger både på resultater fra foregående skoleår, nasjonale styringsdokumenter og skolens egne utviklingsmål.

Fra og med 2024–25 er malen for årsmeldingen endret. Hver avdeling skal beskrive konkrete tiltak basert på resultatene og erfaringene fra lærere, elever og andre ansatte forrige skoleår. Rektor skal sammenstille og redegjøre for satsinger og utviklingsområder for skolen kommende skoleår.

Forventningsindikator 
Ved å ta hensyn til elevenes forutsetninger, valg av utdanningsprogram og hvilket nivå de er på i opplæringsløpet, er det mulig å utarbeide en forventningsindikator – en modell som viser forventet andel elever som fullfører og består. Beregningen gjøres per utdanningsprogram og trinn på hver enkelt skole. 

Sammenlikning mellom forventet og faktisk resultat gir god styringsinformasjon og et solid grunnlag for analyse og kvalitetsarbeid og er viktig for å heve kvaliteten på styrings- og utviklingsdialogen med skolene.

Kompetanse – lærende profesjonsfellesskap
Internasjonale studier viser at lærernes kompetanse kan bidra til å redusere betydningen av sosial bakgrunn for elevenes faglige prestasjoner. TIMSS 2015-undersøkelsen (Mullis, Martin, Foy, & Hooper, 2016) trekker frem at lærernes utdanningsnivå, fagspesialisering og faglige og fagdidaktiske trygghet øker graden av likeverd i skolen, dvs. bidrar til å redusere den sterke sammenhengen mellom elevenes hjemmebakgrunn og læringsutbytte.

Tiltak for å styrke lærernes kompetanse har derfor vært en prioritert oppgave. Mange lærere har styrket sin formelle undervisningskompetanse gjennom ordningen Kompetanse for kvalitet. De siste årene har innsatsen dreid mot kollektive og skolebaserte tiltak. Alle videregående skoler i Innlandet har etablert interne arenaer for læring og kompetanseutvikling. Målet er å bygge sterke, lærende profesjonsfellesskap – en nøkkel for å utvikle gode skoler.

Effektiv og god kompetanseutvikling i det pedagogiske personalet på skolen innebærer flere nøkkelaspekter (NOU 2022:13, 2022):

  • Helhet og langsiktighet – tiltak må ses i sammenheng med nasjonale og lokale satsinger og være en integrert del av skolens strategiske arbeid.
  • Profesjonsfellesskap der lærere deler erfaringer og utvikler felles praksis.
  • Tiltak som bygger på systematiske behovsvurderinger.
  • Samarbeid med universiteter, høyskoler og andre eksterne aktører.
  • Kontinuerlig oppfølging, evaluering og justering for å sikre effekt.

Desentralisert kompetanseheving (Dekomp)– samhandling med universitets- og høgskolesektoren 
Desentralisert kompetanseheving (Dekomp) gir lokale aktører ansvar for å tilpasse tiltak til skolens behov. Midler fordeles regionalt, og tiltak planlegges i samarbeid med universitets- og høgskolesektoren. Kompetanseheving skjer kollektivt, med flere lærere fra samme skole, for å styrke praksis og sikre effekt.

I Innlandet er Dekomp organisert gjennom et samarbeidsforum ledet av Statsforvalteren. Forumet fordeler midler til videregående opplæring etter innspill fra fylkeskommunen. Innlandet fylkeskommune har etablert et tett samarbeid med Universitetet i Innlandet (INN), som bidrar i arbeidet med analyse av kompetansebehov, veiledning og vurdering av tiltak, samt faglig støtte til skolene. De største satsningsområdene har vært og vil fremover være læreplanforståelse samt hvordan bruke analyse av tallgrunnlag og kvalitative data fra elever, lærere og andre ansatte til å utvikle skolene.

Fagnettverk
I Innlandet er det etablert i alt 25 fagnettverk hvor lærere i samme fag på tvers av skoler kommer sammen for å lære av hverandre, utveksle erfaringer og ny forskning. Dette skal bidra til økt kvalitet i opplæringen og sikre likeverdig praksis mellom skolene. Nytt i 2025-26 er etableringen av fagnettverk for kantineansatte.

Fagnettverket består av én koordinator, og ett medlem fra alle skoler som har utdanningsprogrammet eller fagområdet.  Fagnettverkene er etablert innenfor hvert enkelt utdanningsprogram og de større fellesfagene. I tillegg er det også fagnettverk for spesialpedagoger, skolebibliotekarer, miljøarbeidere, kantinemedarbeidere og for lærere som arbeider med minoritetsspråklige elever. 

Fagutviklere
Fagutviklerne skal gi dyktige lærere faglige utviklingsmuligheter, samtidig som de fortsetter å undervise. De skal styrke profesjonsfellesskapet og bidra til utvikling av skolen som lærende organisasjon.

I skoleåret 2024–25 var det 100 fagutviklere fordelt på 23 videregående skoler i Innlandet. Fagutviklerne er faglig oppdatert på forskning og fagdidaktikk, og bruker kompetansen sin til å utvikle skolen og kollegiet. De kobler forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, og bidrar til tiltak som styrker kvaliteten på opplæringen og elevenes læringsutbytte.

Kjennetegn på god opplæring
Innlandet fylkeskommune har utarbeidet kjennetegn på god opplæring. Kjennetegnene skal være utgangspunkt for refleksjon og dialog rundt utviklingen av god pedagogisk praksis i de videregående skolene. Kjennetegnene er formulert kort og presist og hvor læreren skal legge til rette for:

  • Elevmedvirkning
  • Fellesskap som fremmer læring, utvikling og trivsel
  • Læring som fremmer sosial og faglig kompetanse
  • Motivasjon og mestring

Kjennetegnene bygger på erfaringer fra skolene og er forankret i forskning. De brukes som rettesnor for lærere og som tydelige forventninger til elevenes læringsmiljø.

Læreplaner 
Det er jobbet systematisk med læreplanforståelse over tid. De nye læreplanene er godt innarbeidet, og det jobbes kontinuerlig og målrettet med å ta i bruk det pedagogiske handlingsrommet. Temaet har vært sentralt både på ledersamlinger og planleggingsdager i skoleårene 2023–24 og 2024–25.

God vurderingspraksis er en sentral del av elevenes læringsarbeid og henger tett sammen med læreplanforståelse. Derfor har begge områder vært viktige i utviklingsarbeidet ved flere videregående skoler. Det har særlig vært fokus på læringsmetoder som gir elevene opplevelser av mestring. Målet med mestringsopplevelser er å styrke motivasjonen, fremme faglig innsats og bidra til økt nærvær.

IKO-modellen
IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging og Oppfølging) er en strukturert metode for å følge opp elever med ulike former for risiko i skoleløpet – som høyt fravær, fare for å stryke i fag, sosiale utfordringer eller manglende faglige utfordringer. Målet er tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid, med tydelige ansvarsroller og dokumentasjon, slik at elevene får riktig støtte til rett tid. Modellen er sentral i arbeidet med å redusere fravær og frafall, og et viktig verktøy for å øke gjennomføringen.

Arbeidet starter før skolestart. Skolene får da tilgang til data fra grunnskolen som gir oversikt over elever i risikosonen og gjør det mulig å planlegge tiltak i forkant av skoleoppstarten. Ved skolestart gjennomføres samtaler med elevene for å avdekke faglige og sosiale utfordringer. Ved behov skal det raskt utarbeides en plan og settes inn målrettede tiltak. Oppfølgingen skal være intensiv og tilpasset den enkelte elev. 

IKO-arbeidet pågår gjennom hele skoleåret. Elever kan identifiseres med behov for oppfølging når som helst, og tiltak utarbeides fortløpende.

Elever med et minoritetsspråk
Fylkeskommunen har gjennomført et treårig prosjekt (avsluttet juni 2025) med mål om å styrke oppfølgingen av elever med minoritetsspråk. Sammen med skolene er det etablert felles rutiner og prosedyrer for å ivareta elevenes rettigheter, i tråd med nasjonale og lokale styringsdokumenter. Prosjektet har også styrket fylkeskommunens kompetanse og etablert et profesjonsfellesskap på andrespråksfeltet på tvers av skolene.

Skoleåret 2024–25 hadde Innlandet åtte skoler med overgangstilbud for innvandrere med kort botid, kombinasjonsklasser. 258 elever fikk opplæring i disse tilbudene. Gjennom skoleåret er det implementert nye læreplaner på nivået under videregående i kombinasjonsklassene. Prosjektet har bidratt til at skolene med overgangstilbud samarbeider om kompetanseutvikling. Målet med et slikt samarbeid, har vært å utjevne forskjeller mellom tilbudene og sikre kvalitetsutvikling i hele Innlandet. 

Ved slutten av skoleåret 2024-25 ble det besluttet å igangsette et prosjekt for skoleåret om kunstig intelligens i kombinasjonsklassene for skoleåret 2025-26. Målet er å undersøke og utvikle anvendelsen av språkmodeller i klasser med ulik språklig og kulturell bakgrunn.

Forrige kapittel Neste kapittel