Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024/2025

  1. Sammendrag
  2. 1. Innledning og bakgrunn
    1. 1.1 Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle
    2. 1.2 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer
      1. 1.2.1 Opplæringsloven, målstruktur og fylkestingets vedtak
      2. 1.2.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i innlandet
      3. 1.2.3 Det 13-årige opplæringsløpet i Innlandet
      4. 1.2.4 Retten til fullført og bestått videregående opplæring
  3. 2. Videregående skoler
    1. 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler
      1. 2.1.1 Elevtallsutvikling
      2. 2.1.2 Demografiske endringer - 400 flere ungdommer med svært kort botid
      3. 2.1.6 Individuelle søkere
    2. 2.2 Bruken av Kjennetegn på god opplæring - viktig med god elevmedvirkning
      1. 2.2.1 Høyeste gjennomføring noen gang – 82 % fullfører innen 5/6 år
      2. 2.2.2 Gjennomføring på systemnivå
      3. 2.2.3 Gjennomføring per skoleår
      4. 2.2.4 Gjennomføring fordelt på kjønn og utdanningsprogram
      5. 2.2.5 Elever som slutter i videregående skole – stabilt lave tall
      6. 2.2.6 Fraværet øker for tredje år på rad – halvparten har over 5 % fravær
      7. 2.2.7 Fag med karakteren 1 - særlig høy strykandel i matematikk
      8. 2.2.8 Matematikk – flere med karakteren 1 og ikke vurdert IV og færre velger fordypning på Vg2 og Vg3
    3. 2.3 Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring
      1. 2.3.1 Elevenes forutsetninger - store kjønnsforskjeller ved inngangen til videregående opplæring
      2. 2.3.2 Utdanningsnivå i Innlandet
      3. 2.3.3 Tiltak for økt læringsutbytte i Innlandet
    4. 2.4 Læringsmiljø
      1. 2.4.1 Elevundersøkelsen
      2. 2.4.2 Handlingsplan for psykisk helse
      3. 2.4.3 Avgangsmarkeringen
  4. 3. Fag- og yrkesopplæring
    1. 3.1 Arbeidslivets behov og samfunnsutviklingen i Innlandet
    2. 3.2 Implementering av ny opplæringslov
    3. 3.3 Kontrakter i Innlandet
      1. 3.3.1 Formidling til læreplass - over 75 % formidlet og flere voksne får kontrakt
      2. 3.3.2 Gjennomsnittsalder ved læretidens oppstart
      3. 3.3.3 Løpende kontrakter ved årsskiftet
    4. 3.4 Yrkesfagkoordinatorer
    5. 3.5 Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring
    6. 3.6 Oppsigelse og heving av kontrakt om opplæring
    7. 3.7 Godkjenning av lærebedrifter og samarbeidsorgan for lærebedrifter
    8. 3.8 Fag-/svenneprøver og kompetanseprøver - 95% består og høy kvalitet i opplæringen
    9. 3.9 Overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram
    10. 3.10 Flere med fagbrev kommer ut i jobb
    11. 3.11 Lærekandidatordningen i bedrift
    12. 3.12 Ordning for lærekandidater med individuelt tilrettelagt opplæring i bedrift
    13. 3.13 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
      1. 3.13.1 Årlig rapportering fra lærebedrifter
      2. 3.13.2 Lærlingundersøkelsen
      3. 3.13.3 Kompetanseutvikling
      4. 3.13.4 Yrkesfagnettverkene
    14. 3.14 Læreplassgaranti - Pilot
      1. 3.14.1 Tilskuddsordninger for lærebedrifter
    15. 3.15 Skolekonkurranser for elever på yrkesfag
    16. 3.16 Fag og svennebrevutdeling
    17. 3.16 Fag og svennebrevutdeling
  5. 4. Internasjonalt servicekontor
    1. 4.1 Reis ut – Internasjonal praksis for lærlinger
    2. 4.2 Erasmus+ inkluderingsprosjekt
    3. 4.3 Nettverkssamarbeid mellom Tyskland og Norge
  6. 5. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
  7. 6. Elevtjenesten
    1. 6.1 Rådgivningstjenesten
    2. 6.2 Oppfølgingstjenesten
  8. 7. Opplæring for voksne
    1. 7.1 Innledning
    2. 7.2 Karriere Innlandet skoleåret 2024-25
    3. 7.3 Antall voksne i opplæring i Karriere Innlandet og ordinær videregående skole
    4. 7.4 Antall deltakere i yrkesfaglige løp
      1. 7.4.1 Trender i valg av opplæringsløp
      2. 7.4.2 Realkompetansevurdering
      3. 7.4.3 Avlagte fagprøver
    5. 7.5 Tiltak for minoritetsspråklige elever
    6. 7.6 Modulstrukturert opplæring
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

6. Elevtjenesten

Et godt læringsmiljø bygger på gode relasjoner, tydelig klasseledelse, samarbeid med hjemmet og et fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring (Utdanningsdirektoratet, 2015). Det kjennetegnes av et støttende miljø, anerkjennelse av mangfold, elevmedvirkning, normer som fremmer respekt og varierte læringsarenaer (Utdanningsdirektoratet, LK20 § 3.1). Læreren har en nøkkelrolle gjennom relasjoner, struktur og tydelige forventninger (Utdanningsdirektoratet, 2018).

Kjerneoppgaven for elevtjenesten er å sikre likeverdig og tilpasset opplæring for alle i en inkluderende skole. Det er et uttalt mål at den ordinære opplæringen skal tilpasses bedre slik at behovet for individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) reduseres. Ordinær opplæring skal tilpasses alle elever, mens ITO bare gis når den ordinære opplæringen ikke gir tilfredsstillende utbytte, og da for å gi eleven mulighet til å nå realistiske mål.
 

6.1 Rådgivningstjenesten

Rådgivningstjenesten støtter elevene i å mestre skolehverdagen, utvikle karrierekompetanse og ta riktige utdannings- og yrkesvalg. Den omfatter både sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning (UoY). Tjenesten er avgjørende for å skape trygge overganger, forebygge omvalg og frafall, og bidra til høy gjennomføring i videregående opplæring.

Innlandet fylkeskommune legger vekt på kvalitet gjennom regionale rådgivernettverk, digitale tilbud og samarbeid med skoler, oppfølgingstjenesten og næringsliv. I rådgivernettverkene gjennomføres løpende kompetanseheving, med fokus både på utvikling av tjenesten som helhet og på faglig påfyll for den enkelte rådgiver. Arbeidet skjer innenfor nasjonale rammer, der HK-dir har fagansvar for karriereveiledning og Udir for sosialpedagogisk rådgivning. Våren 2024 lanserte HK-dir Kompetansestandarder for karriereveiledning i skolen for å styrke kvaliteten i tjenesten.

Innlandet fylkeskommune samarbeider med grunnskolene gjennom rådgivernettverk for å sikre en god overgang fra grunnskole til videregående. Elevene som er i videregående, har rett til nødvendig rådgivning etter opplæringslovens kapittel 16. Ressursene fordeles etter elevtall og omfatter sosialpedagogiske rådgivere og UoY-rådgiver. Fylkeskommunen legger vekt på at rådgivningen utføres av ansatte med spisskompetanse og formell utdanning.

Sosialpedagogiske rådgivere arbeider både med enkeltelever og skolemiljø, forebygger mobbing, følger opp hybelboere og samarbeider tett med helsesykepleiere og andre fagmiljøer. Skolene har erfart at pandemien har forsterket psykiske utfordringer hos flere elever, noe som krever tett oppfølging.

UoY-rådgivere veileder elevene i fagvalg og framtidige utdannings- og yrkesmuligheter. De står ofte i delte stillinger som kombinerer rådgivning og undervisning, og de fleste har tilleggsutdanning innen rådgivning eller karriereveiledning. Rådgiverne samarbeider tett med ungdomsskoler, foresatte, næringsliv og andre aktører i regionene, og bidrar til at elevene får støtte i å gjøre gode valg.

6.2 Oppfølgingstjenesten

Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt fylkeskommunal tjeneste for ungdom med rett til opplæring etter § 4-1, men som ikke er i opplæring eller arbeid. I tillegg har OT ansvar for å følge opp unge i alderen 16-24 år som har fullført videregående opplæring, men ikke fått studie- eller yrkeskompetanse på grunn av at de mangler enkelte fag eller læretid.

Fra 1. august 2024 ble målgruppen utvidet fra 16–21 år til 16–24 år. Dette har ført til en dobling i antall ungdommer i OT sammenlignet med skoleåret 2023–24. Endringene i ny opplæringslov fra 01.08.24, gjør det utfordrende å sammenligne med tall for skoleåret 2023-24.

Tabell 26 illustrerer veksten av antall ungdom i OT etter innføring av ny opplæringslov 01.08.24.
 

Figur 26 – Antall ungdom i Oppfølgingstjenesten 2023-24 vs. 2024-25 (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)

OT skal gi råd og veiledning, formidle tilbud om opplæring, aktivitet, arbeid eller kompetansefremmende tiltak. Innlandet har til nå hatt primært to tiltak for ungdom utenfor opplæring, «Finn Din Vei» og «OT skole». Det er tilbud til ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe som har behov for et aktivitetstilbud og mulighet til å få veiledning i fag til privatisteksamen. 

Tabell 16 viser detaljert oversikt og utvikling for Innlandet fylkeskommune de tre siste årene, fordelt etter kategori: 

 

Tabell 16 – Antall ungdom i oppfølgingstjenesten (OT) etter aktivitet.
KategoriJuni 2023Juni 2024Juni 2025
Antall ungdom i OT Nasjonalt:14 75815 44931 814
Antall ungdom i OT: Innlandet:2 7833 0025 947
Totalt i målgruppe (OT arbeider med):1 1039922 248
Fordelt etter følgende:    
Ukjent aktivitet 3357534
Under oppfølging og veiledning          244312404
I aktivitet 7115181 020
Opplæring og arbeidspraksis i regi av fylket 885092
Arbeidspraksis eller annet tiltak i regi av NAV 361414828
Kombinasjonstiltak - fylkeskommunen og NAV 262159
 I arbeid 107619
Elev 992319
Lærling/lærekandidat/praksisbrevkandidat 3043
Avklart 11595290
Takket nei til oppfølging 12824
Er i militæret  14417
 Har omsorg for barn 131529
Er syk/institusjon (ikke i posisjon til skole, eller arbeid)3333167
Ikke-formell opplæring (f.eks. folkehøgskole) 433553

Tabell 16 – Antall ungdom i oppfølgingstjenesten (OT) etter aktivitet.

Trenden er at antall ungdommer i OT øker. I juni 2025 var det 5947 ungdommer i oppfølgingstjenesten, en økning med 2945 antall unge sammenlignet med 2024. Økningen gjelder spesielt blant de eldste ungdommene fra 21-24 år.

Antallet ungdommer OT jobber aktivt med har mer enn doblet seg – fra 992 i juni 2024 til 2 248 i juni 2025. Samtidig har antallet ungdommer med ukjent aktivitet økt fra 57 til 534. Dette er unge som OT ikke har klart å etablere kontakt med, og økningen skyldes i hovedsak den nye målgruppen over 21 år. I juni 2025 fikk OT Innlandet ansvar for å kontakte 5 530 ungdommer i alderen 16–24 år, hvorav 2248 er i målgruppen for OT. Det er 1 256 flere enn året før.

Forrige kapittel Neste kapittel