2.2 Bruken av Kjennetegn på god opplæring - viktig med god elevmedvirkning

Kjennetegn på god opplæring ble innført for alle de videregående skolene i Innlandet til skoleåret 2023-24. Formålet med å innføre kjennetegnene er å sikre høy kvalitet i undervisningen. 

Ny opplæringslov og ny forskning er utgangspunktet for hva kjennetegnene på god opplæring skal inneholde og hva som er viktig for god undervisning. Lærerne skal derfor legge til rette for at elevene opplever: 

• Elevmedvirkning 
• Fellesskap som fremmer læring og utvikling og trivsel 
• Læring som fremmer sosial og faglig kompetanse 
• Motivasjon og mestring 

Kjennetegnene skal være retningsgivende for læringsarbeidet, og være utgangspunktet for god pedagogisk praksis. 

Tilbakemelding fra elevene er viktige for å kunne vurdere i hvilken grad kjennetegnene er tatt i bruk og ført til endret pedagogisk praksis.  I elevrådenes årsrapport for skoleåret 2024-25 er elevene bedt om å gi en tilbakemelding på bruken av kjennetegnene, både hva som fungerer bra og hva som kan bli bedre. Det er mange gode tilbakemeldinger, men også konkrete forslag til forbedringer. Dette er nyttig informasjon som brukes aktivt i utviklingsarbeidet på den enkelte skole.

Oppsummert mener elevrådene at god elevmedvirkning forekommer når lærerne legger til rette for at elevene blir hørt og deltar i diskusjoner om mål og innhold. Det er også bra når elevene får påvirke vurderingsformer og undervisningsopplegg i fagene. Tilsvarende mener elevene at elevmedvirkningen varierer for mye mellom lærere og fag, og at enkelte lærere er for lite åpne for forslag eller endringer. Det er viktig at elevmedvirkningen oppleves som reell med muligheter for påvirkning.

Fellesskap som fremmer læring og utvikling og trivsel opplever elevene når det er trygghet i klassen og lav terskel for å si ifra. I dette perspektivet mener elevene det også er viktig at elevene føler seg sett og verdsatt av lærere. Elevene mener det som kan forbedres er å få til bedre inkludering av elever som faller utenfor og jobbe for å inkludere disse både sosialt og faglig, Klasseledelse er viktig og det å jobbe strukturert og helhetlig med klassemiljø og fellesskap gjennom hele skoleåret må ha prioritet.

Læring som fremmer faglig og sosial kompetanse finner sted når det er tydelige mål og forutsigbare rammer hvor lærere gir klare læringsmål og skaper trygge strukturer i undervisningen. Det er også viktig for elevene at det er variasjon og en praktisk tilnærming i opplæringen hvor undervisningen er variert og inkluderer praktiske oppgaver, særlig på yrkesfag. 

Flere elevråd mener det motiverer for læring når elevene får velge hvordan de viser kompetanse. På den andre siden ligger det et potensial for forbedring i kvaliteten på vurderinger hvor tilbakemeldinger varierer i kvalitet og ikke gir tydelig nok retning. Noen elever opplever også undervisningen som ensformig og lite utforskende, og det er et ønske om mer aktiv og kreativ undervisning, særlig på studieforberedende. 

Elevrådene mener det er lagt godt til rette for motivasjon og mestring der det er tydelige læringsmål og forventninger og hvor elevene opplever at lærerne har tro på dem. Undervisningen oppleves som relevant for både nåtid og fremtidig utdanning og yrkesliv, særlig på yrkesfag. Praktisk og variert undervisning som gir mestringsfølelse, er viktig. 

Der hvor elevene får lite konkrete og nyttige tilbakemeldinger og hvor vurderingene ofte er generelle og lite utviklende, blir det lavere motivasjon for læring. Manglende individuell tilpasning hvor noen elever opplever at undervisningen ikke er tilpasset deres nivå eller behov, bidrar heller ikke til motivasjon og mestring. Det samme er tilfelle der opplæringen er lite variert.

2.2.1 Høyeste gjennomføring noen gang – 82 % fullfører innen 5/6 år

Innlandet fylkeskommune har aldri tidligere hatt flere elever som fullfører og består videregående opplæring. Det samsvarer med et overordnet mål for Innlandet fylkeskommune om at flere gjennomfører videregående opplæring. Graden av gjennomføring kan måles på to ulike måter: 

Gjennomføring på systemnivå beskriver måten Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut gjennomføring. Dette er et mål på utdanningssystemets effektivitet, og beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem/seks første årene etter at de begynte i videregående opplæring.  

Gjennomføring per skoleår beskriver hvordan fylkeskommunen definerer gjennomføring for et enkelt skoleår. Andelen elever som fullfører og består skoleåret regnes med utgangspunkt i antall elever registrert ved skolene det aktuelle skoleåret, som følger et normalt- eller deltids opplæringsløp og som har bestått i alle fag. 

2.2.2 Gjennomføring på systemnivå

Gjennomføring på systemnivå tar utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år for studieforberedende og seks år for yrkesfaglige utdanningsprogram. Tallene som ble publisert juni 2025 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2018, og gir status for disse i 2023 (studieforberedende) og 2024 (yrkesfag). 

Figur 1 viser at 82,0 prosent av elevene i 2018-kullet i Innlandet fylkeskommune har fullført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse. Det er 1,1 prosentpoeng opp fra forrige måling og identisk med landsgjennomsnittet. Resultatet er det beste som er målt for Innlandet samlet så lenge SSB har publisert denne indikatoren. 

De øvrige 18,0 prosent av elevene fordeler seg på fire kategorier; planlagt grunnkompetanse, fortsatt i videregående opplæring, gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, men ikke bestått, eller sluttet underveis. 

Figur 3 - Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem/seks år (Kilde: SSB)

Det er systematiske og store forskjeller på gjennomføring i regionene i fylket. Figur 4 viser gjennomføringsindikatoren i Innlandet brutt ned på avgiverkommune (det vil si bostedskommune da eleven var 16 år). For å øke volumet på utvalgene er resultatene for 2015-, 2016-, 2017- og 2018-kullet slått sammen. 

Figur 4 - Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av 5/6 år. Kullene 2015 til 2018 sammenslått. Kommuner i Innlandet (Kilde: SSB)

Figur 5 viser gjennomføring for gutter og jenter på henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram i Innlandet. Som figuren viser, er det store forskjeller mellom gruppene i denne statistikken. Gjennomgående er det en høyere andel jenter enn gutter som har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i Innlandet fylkeskommune. Tilsvarende er andelen høyere på studieforberedende enn på yrkesfag. Kombinert gir dette trenden som kommer frem i figuren. De samme trendene finner vi også i nasjonale tall. 

I alle fire grupper i statistikken er andelen fullført med studie- eller yrkeskompetanse i 2018-kullet den høyeste som er målt for Innlandet samlet så lenge SSB har publisert denne indikatoren. Resultatet er bedre enn i landet samlet på alle fire grupper. Jenter på yrkesfag i 2018-kullet har den høyeste årlige oppgangen med 3,0 prosentpoeng fra det foregående kullet.

Figur 5 - Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av 5/6 år – kjønn og utdanningsprogram (Kilde: SSB)

Gjennomføringen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Årsakene til dette er sammensatte, men noen forhold av betydning er:

• Elevenes skolefaglige forutsetninger når de begynner i videregående opplæring er samlet sett betydelig høyere blant elever på studieforberedende utdanningsprogram enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Hovedmønsteret er at elever med likt antall grunnskolepoeng har omtrent like stor sannsynlighet for å fullføre enten de går på yrkesfag eller på studieforberedende. Elever med lave grunnskolepoeng fullfører likevel i litt større grad i yrkesfagene enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene (Utdanningsdirektoratet 2020). 
• Overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er kritisk når det gjelder gjennomføringen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. 

Innlandet har en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram enn nasjonalt. I grunnlaget for statistikken for 2018-kullet i Innlandet er 51,3 prosent av elevene registrert på yrkesfaglige utdanningsprogram. Den tilsvarende andelen nasjonalt er 45,4 prosent. Inntaksstatistikk i Innlandet viser at andel elever som tar yrkesfaglige utdanningsprogram er økende.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i sentrale indikatorer for elever som begynner i Vg1 direkte etter ungdomsskolen. Den inkluderer:

• andel søkere til yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram
• gjennomsnittlige grunnskolepoeng
• andel inntatt på førsteønske
• andel som har fullført og bestått, inkludert deltid Vg1

Disse indikatorene gir innsikt i elevenes valg, forutsetninger og progresjon i videregående opplæring. Ved å følge utviklingen over tid kan man identifisere trender, vurdere effekten av tiltak og sette inn målrettet innsats der det trengs. For skoleåret 2022-23 er det 2022-kullet ut av grunnskolen som har grunnskolepoeng fra et pandemiår – noe som forklarer droppet til de påfølgende årene. 

Tabell 8 – Nøkkeltall for Vg1 yrkesfag 2022–2025.

Tabell 9 – Nøkkeltall for Vg1 studieforberedende 2022–2025 
*Uten justering for NUS-eksamen (ny, utsatt og særskilt eksamen)

2.2.3 Gjennomføring per skoleår

Tallene for gjennomføring per skoleår hentes fra analyseverktøyet Qlik Sense og VGO sine egne resultatdata fra de skoleadministrative systemene. Det tilhørende måltallet viser andelen elever som har fullført og bestått skoleåret. Det inkluderer også elever som går deltid og som har beståtte karakterer i alle fag. 

Måltallet kalles F&B og bestått deltid. Indikatoren kan brytes ned på skolenivå, og er den raskest tilgjengelige informasjonen når det gjelder elevenes gjennomføring. Dette gjør den sentral i vurdering og analyse av tiltak og aktiviteter i løpet av, og i etterkant av et skoleår. Indikatoren analyseres grundig i styrings- og utviklingsdialogene.

Elever som av ulike årsaker ikke er ment å fullføre og bestå et normalt videregående opplæringsløp trekkes ut av grunnlaget for utregningen når det gjelder gjennomføring per skoleår. Dette er elever som har vurdering etter individuell opplæringsplan. I tillegg trekkes voksne elever (over 25 år) ut av grunnlaget for denne indikatoren. 

Nyanseringen av indikatoren knyttet til deltidselever er ny for året. Dette er justert for tidligere skoleår i denne rapporten. På denne måten er indikatoren for gjennomføring per skoleår mer finmasket med hensyn til grunnlaget den måler på enn gjennomføringstallene fra SSB. 

Figur 6 viser gjennomføring per skoleår for skolene i Innlandet fylkeskommune de 7 siste årene. 

Figur 6 - Andel elever som har fullført og bestått (inkl. deltid) i løpet av skoleårene f.o.m. 2018/2019 t.o.m. 2024/2025 (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense). (NB! Skoleårene før 2024/25 inkluderer justeringer ifm. NUS-eksamen)

Gjennomføring per skoleår for skolene i Innlandet for skoleåret 2024-25 er på 86,6 prosent. Dette er en nedgang på 2,0 prosentpoeng fra skoleåret 2023-24, men det er før justeringen etter NUS-eksamen høsten 2025. Landsgjennomsnittet for skoleåret 2024-25 er 1,1 prosentpoeng lavere enn for Innlandet. Også for landet er det en nedgang sammenlignet med forrige skoleår på 1,6 prosentpoeng. 

Det forventes at fullført og bestått per skoleår vil øke med bakgrunn i gjennomføringen av ny, utsatt og særskilt (NUS) eksamen i november. Erfaringsmessig utgjør dette en økning på 1-2 prosentpoeng. Skoleårene før 2024-25 inkluderer denne justeringen. Det forventes at gjennomføringen per skoleår i 2024-25 vil være ca. den samme som i 2023-24 etter justeringen fra NUS-eksamen og noe høyere enn skoleårene før koronapandemien.

2.2.4 Gjennomføring fordelt på kjønn og utdanningsprogram

Gjennomføring pr. skoleår brutt ned på kjønn og utdanningsprogram er vist i figur 7. Det er en betydelig nedgang på 3,2 prosentpoeng i gjennomføringen for gutter på særlig studieforberedende utdanningsprogram. På yrkesfaglige utdanningsprogram for gutter er det en oppgang 0,2 prosentpoeng. 

Jenter på studieforberedende utdanningsprogram har en nedgang på 3,6 prosentpoeng, mens det for jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram er en nedgang på 1,2 prosentpoeng. 

Den største nedgangen finner vi for påbygg for jenter hvor resultatet er en nedgang på 5,3 prosentpoeng. For gutter på påbygg er det en økning på 4,9 prosentpoeng.

Figur 7 - Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleåret 2024-2025. Kjønn og utdanningsprogram (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)

2.2.5 Elever som slutter i videregående skole – stabilt lave tall

Det er et mål at flest mulig elever fullfører skoleåret, samt at færre elever slutter. Sjansen øker for å få jobb, jo lenger en person har kommet i sitt videregående opplæringsløp, (Markussen, 2014). Ut fra dette perspektivet er det viktig å jobbe for at alle får mest mulig utbytte av videregående opplæring.

Figur 9 gir en oversikt over andel elever som sluttet de syv siste skoleårene. Indikatoren måler på samme elevgrunnlag som indikatoren gjennomført pr. skoleår med noen mindre justeringer for å kunne sammenligne med nasjonale tall. Elever som slutter for å begynne på ny skole, nytt utdanningsprogram eller begynne i lære, telles ikke med i denne statistikken.

Figur 9 - Andel elever som har sluttet i løpet av skoleårene hhv. 2018-19- 2024-25 (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)

Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret er i Innlandet forrige skoleår på 3,3 prosent. Dette er 0,1 prosentpoeng mer enn 2023-24, og 0,1 prosentpoeng over andelen i landet. 

Det er prosentvis flest elever på yrkesfag og påbygg som har sluttet. Det er 0,2 prosentpoeng flere jenter enn gutter som sluttet i skoleåret 2024-25. En høyere sluttetandel blant jenter enn gutter er avvikende fra de foregående seks skoleårene.

2.2.6 Fraværet øker for tredje år på rad – halvparten har over 5 % fravær

Indikatoren «gjennomsnittlig fravær» gir informasjon om elevfraværet målt i prosent. Dette er vitnemålsført fravær, det vil si både udokumentert og dokumentert fravær. Å redusere fraværet ved skolene er et like viktig mål som å redusere andelen sluttere. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. 

I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen viktig for læringsutbyttet, som igjen påvirker elevenes resultater og gjennomføringsgrad. Alle de videregående skolene jobber kontinuerlig med å forebygge og følge opp elevers fravær. 

Figur 10 viser utviklingen av elevfraværet de siste skoleårene. Elevfraværet er målt i prosent av elevenes årstimetall. Figuren viser gjennomsnittlig fravær per elev. Elever som har sluttet i løpet av skoleåret er ikke en del av målegrunnlaget. Ut over dette er elevgrunnlaget identisk som for indikatoren for elever som slutter. Dette gir mulighet for sammenligning med nasjonale tall. Innlandet fylke har, sammen med Telemark, det laveste elevfraværet i landet.

Figur 10 - Gjennomsnittlig fravær 2018-19- 2024-25 (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)

Figur 10 viser at det var en kraftig økning i gjennomsnittlig fravær blant elevene, både nasjonalt og i Innlandet fra skoleåret 2021-22 til skoleåret 2022-23. Denne økningen ses i sammenheng med midlertidige fraværsregler knyttet til Koronapandemien. Fra skoleåret 2022-23 til skoleåret 2024-25 har fraværet økt med henholdsvis 0,6 og 0,5 prosentpoeng til 7,5 prosent i Innlandet. Fraværet i landet er ca. et halvt prosentpoeng høyere, men følger samme tendens. Direkte sammenligninger med skoleårene under koronapandemien blir lite relevant da unntaksreglene for fravær påvirket tallene i stor grad i disse årene. 

Ser man imidlertid på utviklingen fra før pandemien og gjennom de tre siste skoleårene, så er økningen betydelig, 2,9 prosentpoeng fra 2018-19 til 2024-25. At den økene tendensen fortsetter gir grunn til bekymring. Tilstedeværelse og deltakelse er viktig i seg selv, men det påvirker også i stor grad fullført- og bestått-andelen. Vi kommer nærmere tilbake til dette i neste delkapittel.

Ser vi på kjønnsforskjeller i Innlandet for skoleåret 2024-25, så har jenter et høyere fravær enn gutter samlet sett. Dette gjelder både for yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram og påbygg til generell studiekompetanse. Differansen er 1,3 prosentpoeng i skoleåret 2024-25 samlet, og har vært ganske stabil de tre siste skoleårene. Det er små forskjeller på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram når det gjelder fravær. Påbyggelever har et noe høyere fravær enn øvrige elever. Dette kommer også til uttrykk ved at det er økende fravær fra Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til Vg3.

Fravær hindrer fullføring
I Innlandet har halvparten av elevene mindre enn 5 % fravær, og én av fire har mellom 5 og 10 %. Sammenlignet med 2022-23 har andelen med fravær under 5% gått ned med fem prosentpoeng, tilsvarende ca. 550 elever. Flere elever har nå høyere fravær. Sammenlignet med 2018-19, før pandemien, er endringen tydelig: da hadde to av tre elever under 5% fravær og ni av ti hadde under 10%.

Figur 11 viser en klar sammenheng mellom fravær og fullføringsgrad. Tallene gjelder både dokumentert og udokumentert fravær, og må ikke forveksles med fraværsgrensa.

Figur 11 - Andel elever som har fullført og bestått og bestått deltid etter fraværsintervaller. (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)

Sammenhengen er uavhengig av grunnskolepoeng. Hos elever med lave grunnskolepoeng (under 35) ser vi en fullføringsgrad på 88% hos elevene med under 5% fravær og at fullføringsandelen gradvis går ned med økende fravær. Dette viser at det å være på skolen øker sjansen for å bestå betydelig.

2.2.7 Fag med karakteren 1 - særlig høy strykandel i matematikk

 

Tabell 10 – Fag med ti eller flere forekomster av karakteren 1 til standpunkt eller eksamen (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)
* «Totalt» omfatter Matematikk 1P-Y og Naturfag YF samlet for alle yrkesfaglige utdanningsprogram

Ved lesing av tabellene er det viktig å være klar over at antallet elever som har det enkelte faget eller som kommer opp til eksamen varierer mellom fag. Et høyt antall elever med karakter 1 betyr derfor ikke nødvendigvis en stor andel. Likevel fremheves antallet, fordi det viser hvor mange elever som faktisk står uten gyldig vitnemål på grunn av negative karakterer.

2.2.8 Matematikk – flere med karakteren 1 og ikke vurdert IV og færre velger fordypning på Vg2 og Vg3

I Innlandet viser statistikken særlige utfordringer knyttet til gjennomføring i matematikk. Til standpunkt får 4,5 % av elevene karakteren 1 eller IV (ikke vurdert). 

14,6 % av elevene (182 elever) fikk karakteren 1 på skriftlig eksamen i matematikk. Totalt ble 1244 elever trukket ut til skriftlig eksamen i matematikk som gjelder fagene matematikk 1P-Y (alle yrkesretninger), 2P-Y, 1P, 1T, 2P, S1, R1, S2 og R2. Til sammenligning ligger andelen 1’ere på alle øvrige skriftlige eksamener totalt på 2,7 %. Særlig skiller faget matematikk 2P-Y seg ut med hele 21,5 % som fikk karakter 1. Karakterfordeling på matematikkeksamen viser en todelt utvikling: Flere elever oppnår karakterene 4, 5 og 6, men samtidig øker andelen som får karakter 1.

Særlig utfordrende er situasjonen i yrkesfaglige løp og påbygg. I matematikk 1P-Y ender 6,3 % av elevene opp med karakter 1 eller IV til standpunkt, og 15,2 % av elevene som kommer opp i skriftlig eksamen får karakteren 1. I faget matematikk 2P-Y (påbygg) får 6,1 % av elevene karakteren 1 eller IV i standpunkt, og 21,5 % av elevene får karakteren 1 på eksamen.

Det er viktig å understreke at standpunktkarakter og eksamenskarakter er to ulike former for vurdering, og de er derfor ikke direkte sammenlignbare. Likevel må det tas på alvor at et betydelig antall elever ikke består matematikkfaget i videregående skole – enten det skyldes eksamen eller standpunktvurdering. Dette peker på en utfordring som krever oppmerksomhet og tiltak. Det er også viktig å merke seg over 20 % av elevene på 10. trinn får karakteren 1 eller 2 i matematikk (Utdanningsdirektoratet, u.å.).

Det er færre elever som velger fordypning i matematikk. På Vg1 og Vg2 er det flere som tar praktisk matematikk 1P og 2P. På Vg2 og Vg3 er det færre som velger fordypning i matematikk, S1 og S2 og R1 og R2. Denne utviklingen har vedvart i flere år.