Regional plan for samfunnstryggleik

  1. Om regional plan for samfunnstryggleik (2023–2035)
  2. Del 1 Bakgrunnen for og mål med planen
    1. 1.1 Kva er ein regional plan?
    2. 1.2 Kvifor ein regional plan for samfunnstryggleik?
      1. 1.2.1 Regional plan samfunnstryggleik bygger på fleire dokument
      2. 1.2.2 To nasjonale utgreiingar
    3. 1.3 Eit oppdatert risiko- og sårbarheitsbilete for fylket ligg til grunn
    4. 1.4 Mål for arbeidet med samfunnstryggleik i Innlandet
    5. 1.5 FN sine berekraftsmål
  3. Del 2 Kva er samfunnstryggleik og beredskap?
    1. 2.1 Heilskapeleg og systematisk arbeid med samfunnstryggleik
    2. 2.2 Arbeidet med samfunnstryggleik må bli sett som ei kjede
    3. 2.3 Samfunnet sine kritiske funksjonar
    4. 2.4 Totalforsvaret
    5. 2.5 Kven har ansvaret for kva? Aktørskildring
    6. 2.6 Tilgjengelege ressursar i Innlandet
  4. Del 3 Kva kan ramme oss i Innlandet?
    1. 3.1 Det regionale risikobiletet - eit samandrag
    2. 3.2 Naturfare og klimaendringar
      1. 3.2.1 Innlandet er ikkje skåna for naturfarar
      2. 3.2.2 Klimaendring gir hendingar på nye stader og andre tider av året (klimarisikoen aukar)
      3. 3.2.3. Vi må ta i bruk eksisterande og framskaffe ny kunnskap
    3. 3.3 Matproduksjon og sjølvforsyning
      1. 3.3.1 Innlandet er Noreg sitt matkammer
      2. 3.3.2 Produksjons- og forsyningskjeda for mat er kompleks
      3. 3.3.3 Vi må ta vare på matjorda
      4. 3.3.4 Vi må utnytte areala, tilpasse oss eit klima i endring og ta vare på produsentane
    4. 3.4 Allmennfarleg smittsam sjukdom og smittevern
      1. 3.4.1 Utbrot av allmennfarlege smittsame sjukdommar i Innlandet
      2. 3.4.2 Heilskapeleg arbeid med smittevern i Innlandet
      3. 3.4.3 Kva lærte Innlandet av koronahandteringa?
      4. 3.4.4 Redusert og meir rett bruk av antibiotika
      5. 3.4.5 Kva er dei største truslane i Innlandet?
      6. 3.4.6 Innlandet har sterke fagmiljø
    5. 3.5 Digital infrastruktur og kraftforsyning
      1. 3.5.1. Breiband med høg fart i heile Innlandet
      2. 3.5.2. Samfunnet er avhengig av ei sikker kraftforsyning
    6. 3.6 Cyber- og informasjonstryggleik
      1. 3.6.1 Cyberangrep mot Noreg betyr cyberangrep mot Innlandet
      2. 3.6.2 Tilstrekkeleg kompetanse er avgjerande
      3. 3.6.3 Innlandet har sterke kompetansemiljø
    7. 3.7 Drikkevatn og avløp
      1. 3.7.1 Halvparten av oss får drikkevatn frå grunnvatn
      2. 3.7.2 Vi må sikre drikkevasskjeldene og sørge for reservevatn
      3. 3.7.3 Leidningsnettet er omfattande og har varierande kvalitet
      4. 3.7.4 Vi har mange små reinseanlegg i Innlandet
      5. 3.7.5 Slam som ressurs
    8. 3.8 Transport på veg og bane
      1. 3.8.1 Infrastrukturen er utsett for naturfare og klimaendringar
      2. 3.8.2 Vidare utbygging av infrastruktur er viktig
      3. 3.8.3 Meir godstransport på bane
    9. 3.9 Reiseliv og deltidsinnbyggarar
      1. 3.9.1 Innlandet har flest hytter i landet og er eit viktig reiselivsfylke
      2. 3.9.2 Det kan bli meir krevjande å tilby tenester og tryggleik til deltidsinnbyggarane
      3. 3.9.3 Innlandet har viktige kompetansemiljø
    10. 3.10 Forsvaret og sivilt-militært samarbeid
      1. 3.10.1 Innlandet er eit forsvarsfylke
      2. 3.10.2 Samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i Innlandet
      3. 3.10.3 Vi bør vidareføre og auke samarbeidet i Innlandet
    11. 3.11 Meir informasjon om den einskilde kommune
  5. Del 4 Korleis skal vi møte utfordringane?
    1. 4.1 Strategiar for å nå måla
    2. 4.2 Korleis følger vi opp planen?
    3. 4.3 Prioritert innsats i 2026
    4. 4.4 Tiltak i 2026
  6. Vedlegg

Del 4 Korleis skal vi møte utfordringane?

Denne handlingsdelen inneheld strategiar og tiltak som er viktige for å følge opp måla i del 1 og funna i del 3. 

Handlingsprogrammet blir revidert årleg. Oppdatert handlingsprogram gjeld for 2026. Tidlegare handlingsprogram er tilgjengeleg som vedlegg til denne planen. 

Fleire av tiltaka frå FylkesROS 2022 er innarbeida. Samstundes må ein sjå desse dokumenta i samanheng. 

4.1 Strategiar for å nå måla

Korleis skal vi arbeide i tida framover for å nå måla vi har sett oss? Ein strategi er «vegen til målet». Strategiane skal vere til hjelp i arbeidet med å betre samfunnstryggleiken i Innlandet. 

Figur 4.1. Figuren syner oppbygginga av planen med mål, strategiar og tiltak. Del 4 omhandlar strategiar og forslag til tiltak.  - Klikk for stort bildeFigur 4.1. Figuren syner oppbygginga av planen med mål, strategiar og tiltak. Del 4 omhandlar strategiar og forslag til tiltak.

Vi har valt fem strategiar for å nå måla i planen: 

4.2 Korleis følger vi opp planen?

Regional plan er eit reiskap for god samfunnsplanlegging og samordning av tiltak på tvers av kommunegrenser og verksemder i Innlandet. Den gir retninga for arbeidet med samfunnstryggleik i Innlandet fram mot 2035.

Fylkestinget er regional planmyndigheit og har det overordna ansvaret for planen 

Innlandet fylkeskommune, som regional utviklingsaktør, har ansvaret å koordinere oppfølging av planen, men dette er ein plan for heile Innlandssamfunnet og derfor er regionalt partnerskap ein sentral arena for samordning. 

I regionalt partnerskap er Statsforvaltaren i Innlandet, Kommunanes sentralforbund (KS), NAV Innlandet, LO, NHO, Fagskolen Innlandet, Innovasjon Norge, HINN og NTNU og Innlandet fylkeskommune representert. Innlandet fylkeskommune har leiinga og er sekretariat for partnerskapet.

Årleg status

Kvart år legg fylkeskommunen fram status frå arbeidet med oppfølging av planen til fylkestinget. Drøftingar i og innspel frå blant andre Fylkesberedskapsrådet, interkommunale politiske råd og regionalt partnarskap er grunnlaget for denne statusen. 

Det mest sentrale blir rullering og kva tiltak som skal prioriterast komande år.

Resultatet av dei to nasjonale utgreiingane (Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen) er tatt omsyn til i rulleringa av handlingsprogrammet 2025.

Må bli sett i samanheng med andre planar

Regional plan for samfunnstryggleik, er ein av tre nye regionale planar i Innlandet i 2023, og planen må bli sett i samanheng med "Regional plan for det inkluderande Innlandet" og "Regional plan for klima, energi og miljø".

Særleg "Regional plan for klima, energi og miljø" har mange grensesnitt med denne planen.

Samstundes har andre regionale planar i Innlandet fleire grensesnitt til denne planen. Det gjeld særleg regionale planar for vassforvaltning. Det same gjeld andre planar og strategiar (til dømes Mjøsbyen). Rettleiarar, herunder det pågåande arbeidet "Klimavennlig stedsutvikling i hyttekommuner" må òg bli sett i samaheng med denne planen. 

4.3 Prioritert innsats i 2026

Vurdering av ny kunnskap

Det blir gjort mykje godt samfunnstryggleiksarbeid i Innlandet. Ny kunnskap og endra situasjon krev at vi no gjer meir av det gode. Det er kome ny kunnskap sidan regional plan for samfunnstryggleik vart vedteken i juni 2023. Særleg har ny St.meld. 9 (2024-2025) gitt føringar for utviklinga framover. Samarbeid, kunnskap og koordinering er og blir sentralt.

Generelt ser ein ei heilt anna merksemd og prioritering på samfunnstryggleik innan mange områder. Det kjem mange initiativ til utvikling- og samarbeidsprosjekt innan planen sine hovudtema, både internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Dette krev større merksemd kring samordning og koordinering. Initiativ lyt bli møtt, og ein lyt sikre at ambisjon og ressursar heng saman.

Innlandet har mange sterke fagmiljø innan fleire tema med stor betydning for samfunnstryggleiken, og det blir gjort mykje godt arbeid. Dette må, i tråd med nye nasjonale prioriteringar og planen sine hovudmål, bli vidareført og styrka.

Ein ser at mål, hovudtema og strategiane i planen, ivaretek ny kunnskapen på eit overordna nivå. Samstundes krev nye nasjonale prioriteringar at regional plan tydeleggjer si prioritering og retning på tiltaka inn i 2026. Det er behov for å tydeleggjere prioriteringa av tiltaka framover og sjå desse i samband med arbeidet som er i gang kring regionalt totalforsvar, som Statsforvaltaren leiar og kommunar og fylkeskommune deltek i.

Ressursane ein har tilgjengeleg krev at innsatsen blir koordinert og samordna på best mogeleg måte. Tiltaka som blir føreslege for 2026 ivaretek dette. Samstundes er det naudsynt å sikre fleksibilitet for å kunne følgje opp nye initiativ og ny stortingsmelding.

Regional plan har eit førebyggande perspektiv og etablerte roller/ansvar ligg fast.

Ny kunnskap 2026 finn du i sakspapira PS 25/2026

4.4 Tiltak i 2026

Handlingsprogram 2026

Sidan den regionale planen for samfunnstryggleik blei vedteken i juni 2023 er den geopolitiske situasjonen endra. Regjeringa påpeikar i den nasjonale tryggingsstrategien sin at vi står ovanfor den mest alvorlege tryggingssituasjonen sidan andre verdskrigen. 

Det er vedteke at 2026 er året til totalforsvaret i Noreg, og at det skal gjennomførast fleire øvingar der vi kan trene på samordna innsats og klare prioriteringar. Dette gjer utvikling av totalforsvaret til ein sentral del av samfunnstryggleiksarbeidet i 2026, slik at Noreg er betre førebudd på framtidige utfordringar. Handlingsprogrammet har derfor fleire tiltak som støttar opp under totalforsvarsåret 2026. 

Det er likevel viktig at ein regional plan inneheld handlingspunkt knytt til alle temaa som planen omhandlar og at vi bruker strategiane våre til å nå måla. Tiltaka i planen spenner derfor breitt og berører fleire sider av fylkeskommune sitt samfunnsansvar. 

Fleire av tiltaka som fekk fondsmidlar i 2025 held fram 2026. I handlingsprogrammet i år blir det føreslått å tildele 2,72 millionar kroner. Det blir foreslått å la dei resterande 280 000 kronene stå att på fond for å sikre at regionen har fleksibilitet og moglegheit for nye initiativ i 2026. 

Midlar til nye tiltak er føreslått etter følgande prinsipp:

  • Tiltaket/prosjektet skal bidra til gjennomføring av satsingar og tiltak vedteke i dei regionale planane.
  • Tiltaket/prosjektet skal kome i tillegg til det som er finansiert via ordinær drift.
  • Tiltaket/prosjektet skal ikkje erstatte tidelegare politisk vedtekne nedprioriteringar.
  • Tiltaket/prosjektet skal kunne bli starta opp i nær framtid.

Samla sett er det 32 ulike tiltak i 2026 som til saman fordelar 2,72 millionar kroner.

 

Handlingsprogram 2026 vart handsama i fylkesutvalet 3. mars 2026 (PS 25/2026)