Utfordringsbildet

Vi skal styrke integreringen i Innlandet for å sikre at innvandrere får like muligheter til utdanning og arbeid. Lav deltakelse i barnehage og svakere skoleprestasjoner blant innvandrerbarn kan føre til lavere utdanningsnivå og høyere risiko for å falle utenfor arbeidslivet. Språkbarrierer og manglende anerkjennelse av utenlandske kvalifikasjoner bidrar til lavere sysselsetting blant innvandrere, som kan føre til sosioøkonomiske utfordringer.

Ved å forbedre integreringen kan vi redusere diskriminering, øke sysselsettingsgraden og sikre at flere innvandrere får brukt sin kompetanse. Dette vil ikke bare styrke individenes økonomiske trygghet og livskvalitet, men også bidra til et mer inkluderende og bærekraftig samfunn.

Vi skal være et attraktivt fylke for arbeidsinnvandrere

Innlandet står overfor betydelige demografiske utfordringer med en aldrende befolkning og lav fødselsrate. Arbeidsinnvandrere kan spille en avgjørende rolle i møtet med de demografiske utfordringene. De bidrar med nødvendig arbeidskraft og kompetanse, som er avgjørende for å opprettholde og utvikle næringslivet. Et mangfoldig arbeidsmiljø kan også føre til økt kreativitet og innovasjon, da ulike perspektiver og erfaringer beriker arbeidsplassen. Bedrifter med mangfoldige arbeidsstyrker har ofte bedre problemløsningsevner og større fleksibilitet. I tillegg kan mangfold bidra til et bedre omdømme og gjøre det mulig å tiltrekke seg topptalenter. En inkluderende arbeidsplass kan også fremme trivsel og tilfredshet blant ansatte.

En svak krone og dårligere arbeidsvilkår kan medføre at færre arbeidsinnvandrere søker seg til Norge. Dette kan gjøre at vi mangler kvalifisert arbeidskraft og vil oppleve befolkningsnedgang i Innlandet. For å motvirke dette er det viktig å styrke integreringen for både flyktninger og arbeidsinnvandrere.

Hindringer for høyt kvalifiserte innvandrere

Høyt kvalifiserte innvandrere spiller en viktig rolle i Innlandssamfunnet. Nesten 40 % av innvandrerbefolkningen har høyere utdanning og de bidrar betydelig innen sektorer som teknologi, helse og ingeniørfag. Deres kompetanse er avgjørende for å fylle hull i arbeidsmarkedet og innovasjon.

Selv om mange innvandrere har høy utdanning, jobber et betydelig antall innvandrere i stillinger som ikke fullt ut utnytter deres kompetanse. De er overkvalifisert for stillingen de er i. Dette kan påvirke deres lønn og karrieremuligheter og vi får ikke utnyttet kompetansen de har.

Overkvalifiserte kan ha lav motivasjon på grunn av manglende utfordringer i jobben. De kan oppleve kollegaer ser på dem som mislykkede eller underpresterende. Bedrifter kan også oppleve redusert produktivitet og høyere turnover blant overkvalifiserte ansatte, da disse arbeidstakerne ofte søker etter bedre muligheter

Det er derfor viktig å matche arbeidstakere med jobber som passer deres kvalifikasjoner og ferdigheter.

Noen overkvalifiserte søker seg til videregående opplæring for re-kvalifisering. Dette kan imidlertid være med på å begrense muligheten for andre grupper i utdanningstilbudet.

Det er to hovedutfordringer for denne målgruppen:

• Personer med godkjent utdanning fra utlandet kan mangle norsk autorisasjon i Norge for å kunne utføre den jobben de er utdannet til. Dette kan for eksempel være sykepleiere, revisorer, leger, advokater, ingeniører og psykologer. Her er det andre instanser enn godkjenningsinstansen for utdanning som utsteder autorisasjon. Dette resulterer i at flere innvandre tar arbeid i andre stillinger, som de er overkvalifiserte for.
• Det finnes ikke noen programmer for arbeidsinkludering av personer med høy utdanning. Det finnes slike programmer for Innlandet generelt, men ingenting som går målrettet på denne gruppen.

Manglende språkkompetanse og integrering av arbeidsinnvandrere

Manglende språkkunnskaper er ikke kun et hinder for flyktninger. Det kan også være til hinder for deltakelse i lokalsamfunnet for arbeidsinnvandrere. Kunnskapsgrunnlaget viser at mange arbeidsinnvandrere, spesielt fra EU/EØS-området, har vært i Norge i over 10 år. Mange arbeidsinnvandrerne har valgt å bosette seg i distriktskommuner, stiftet familie og blitt værende. Men i noen tilfeller er norskkunnskapene og deltakelse i lokalsamfunnet relativt begrenset. Dette kan blant annet medføre at det blir vanskeligere å følge opp barn på skolen.

Det er behov for å tilby språkopplæring og integreringstiltak som kan hjelpe arbeidsinnvandrere med å bli en aktiv del av lokalsamfunnet.

Strukturelle hindringer for deltakelse

Noen innvandrere ønsker å ta aktiv del i arbeidsliv og lokalsamfunn, men opplever strukturelle hindrer. Et eksempel som ofte fremheves i distriktskommuner er tilgangen til tilstrekkelig og rimelig transportløsninger. Dette gjør muligheten til å ta arbeid begrenset og det kan bli et hinder for å delta på fritidsaktiviteter, delta i frivilligheten osv.  

Frivillighetens rolle i integreringsarbeidet

Frivilligheten utgjør en bærebjelke i det norske samfunnet, og dens betydning i integreringsarbeidet kan ikke undervurderes. Når mennesker kommer til Norge fra ulike deler av verden, møter de ikke bare et nytt språk og et nytt klima, men også et nytt sett med sosiale normer, verdier og strukturer. I denne overgangen spiller frivillige organisasjoner og enkeltpersoner en sentral rolle i å gjøre integreringen mer menneskelig, inkluderende og effektiv.

Gjennom frivillige aktiviteter – som språkkafeer, idrettslag, kulturarrangementer og leksehjelp – skapes det trygge og uformelle møteplasser hvor mennesker med ulik bakgrunn kan møtes som likeverdige. Dette gir nyankomne muligheten til å praktisere norsk i en naturlig setting, bygge sosiale nettverk og få innsikt i hvordan samfunnet fungerer. Samtidig får lokalbefolkningen anledning til å bli kjent med nye kulturer, som bidrar til økt forståelse, toleranse og fellesskap.

Frivilligheten fungerer også som en bro mellom det offentlige og individet. Mange frivillige organisasjoner har lang erfaring med å møte mennesker i sårbare livssituasjoner, og de kan tilby støtte og veiledning som det offentlige ikke alltid har kapasitet til. Dette kan være alt fra hjelp til å forstå brev fra det offentlige, til å følge noen til et møte med NAV eller helsevesenet. Slike tiltak kan være avgjørende for at en person skal føle seg sett, hørt og inkludert.

I tillegg gir frivillig arbeid en mulighet for deltakelse og mestring. Mange innvandrere og flyktninger ønsker å bidra til samfunnet, og gjennom frivillig innsats kan de bruke sine ressurser og kompetanse på en meningsfull måte. Dette styrker selvfølelsen og gir en følelse av tilhørighet, som er helt sentralt for vellykket integrering. Frivilligheten skaper rom for å bli en del av et fellesskap, å bli møtt med åpenhet og respekt, og å få muligheten til å bidra.

Innlandet fylkeskommunes Frivillighetsstrategi skal legge grunnlaget for en langsiktig og ambisiøs frivillighetspolitikk med stabile og forutsigbare rammer for fylkeskommunens arbeid med frivillig sektor. Frivillighetsstrategien skal stimulere til god rekruttering, inkludering og mangfold.  

Tiltak

Tiltak 3.1: Utvikle en velkomstpakke for arbeidsinnvandrere og familieetablerte

Fylkeskommunen ønsker a se på muligheten for a utvikle en velkomstpakke for arbeidsinnvandrere i samarbeid med kommunene, frivilligheten og næreringslivet. Velkomstpakken bør sikre en smidig og vellykket integrering av arbeidsinnvandrere og deres familier.. Målet er å tilby nødvendig informasjon, støtte og ressurser som dekker ulike aspekter av livet i Norge. For at pakken skal bli vellykket må kommuner, næringsliv, frivilligheten og fylkeskommune utvikle den sammen.

Velkomstpakken kan bestå av flere moduler:

• språkkurs som tilbyr gratis eller subsidierte kurs for å lette integreringen
• kulturelle orienteringsprogrammer
• mentorordning for praktisk og sosial integrering
• sosiale arrangementer for å fremme nettverksbygging
• støtte til familieintegrasjon med skoleinformasjon for barn og aktiviteter for ektefeller
• finansiell veiledning om banktjenester, skattesystemet og økonomisk planlegging
• boligassistanse som hjelper arbeidsinnvandrere med å finne bolig og gir informasjon om leiemarkedet og støtteordninger.

En digital informasjonsplattform vil kunne støtte disse modulene med et brukervennlig grensesnitt, flerspråklig støtte, interaktive kart og tilbakemeldingssystem.

Det er mulig å teste velkomstpakken på enkelte regioner i Innlandet først for deretter å utvide til andre regioner.

De fleste av modulene er allerede tiltak som er iverksatt av kommunene eller andre aktører, men med velkomstpakken ønsker vi å skape en sømløs integrasjon av disse.

Ved å benytte oss av karriereveiledermetodikken kan pakkene tilpasses individuelle behov. Pakken er også tiltak for familieetablerte som ikke har et introduksjonsprogram og må sees i sammenheng med tiltakene i satsing 1.

Tiltak 3.2: Utvikle tiltak for høyt kvalifiserte innvandrere

Gjennom tidene har det blitt utviklet en rekke tiltak og programmer i regi av kommunene for å øke andelen høyt kvalifiserte innvandrere i arbeid. En sentral utfordring med disse initiativene er at kommunene ofte mangler en helhetlig regional oversikt, som gjør det vanskelig å koordinere tiltakene effektivt.

For å møte disse utfordringene ønsker fylkeskommunen, i samarbeid med NAV og kommunene, å utforske flere muligheter rettet mot denne målgruppen, da behovene varierer betydelig. Følgende tiltak vurderes:

• Samarbeid med Trainee Innlandet: Fylkeskommunen vil undersøke muligheten for å inngå et samarbeid med Trainee Innlandet, med mål om å skape flere inngangsporter til arbeidslivet for høyt utdannede innvandrere.
• Tilleggsutdanning for autorisasjon: I samarbeid med NAV, NTNU og Universitetet i Innlandet vil fylkeskommunen utforske muligheten for å tilby tilleggsutdanning til personer som har godkjent utdanning fra utlandet, men som mangler norsk autorisasjon.
• Etablering av hurtigspor til arbeid: Fylkeskommunen og NAV ønsker å utvikle et unikt hurtigspor til arbeidslivet for høyt kvalifiserte innvandrere som allerede befinner seg i Norge. Dette tiltaket forutsetter et tett samarbeid med næringslivet for å sikre relevante og bærekraftige jobbmuligheter.

Tiltak 3.3: Informasjon om fylkeskommunale tilskudd

Innlandet fylkeskommune forvalter bortimot 50 tilskuddsordninger årlig på tvers av fagområdene samferdsel, næring, samfunnsutvikling, kultur og idrett. Kultur- og idrett tilbyr 23 av disse. Her er viktige kriterier at tiltak og aktiviteter treffer frivilligheten.

Fylkeskommunens tilskuddsordninger endres løpende for å imøtekomme samfunnets utvikling. Ordningene på kulturfeltet evalueres i 2026 for å se om tilskuddene og kriteriene treffer kunst og kulturlivet godt nok og målet med ordningene oppnås.

Nye ordninger kommer også til, som Kultur- og likestillingsdepartementets regionale kulturfond, som per mai 2025 er ute på høring. Regionale kulturfond skal støtte opp under ansvar og roller fylkeskommunene har på kulturområdet i dag, og skal bidra til gode lokalsamfunn og et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet.   

I arbeidet med frivillighetsstrategien ønsker Innlandet fylkeskommune å gjøre tilskuddsordningene mer tilgjengelige, forenkle søknadsprosesser og gi tydelig veiledning og informasjon til frivilligheten. Det foreslås også å tilpasse tilskuddsordningene til ulike behov og gi forutsigbar støtte til stabile organisasjoner.

Fylkeskommunen skal benytte seg av de regionale møtene (tiltak 1.2) gjennom karrieresentrene til å fremme tilskuddsordningene. Dette er en forsterking av markedsføringen av fylkeskommunale tilskudd og skal sees i sammenheng med frivillighetsstrategien.

Tiltak 3.4: Styrke realkompetansevurdering

Realkompetansevurdering er en mulighet som sikrer en mer helhetlig og rettferdig vurdering av en persons ferdigheter og kunnskaper. Denne kan gjennomføres både på grunnskole-, videregående- og universitetsnivå. Dette er viktig for de som har tilegnet seg betydelig erfaring og kompetanse gjennom arbeid, frivillighet, eller uformell læring, men som kanskje ikke har formelle kvalifikasjoner.

Ved å benytte seg av karriereveiledning er det mulig å skreddersy en helthetlig individuell plan, som åpner opp for flere muligheter innen utdanning og arbeidsliv. Den vil også bidra til å redusere barrierer for videre utvikling og karrierevekst. Dette fremmer også livslang læring og kan bidra til å møte behovene i et stadig skiftende arbeidsmarked.

Fylkeskommunen ønsker å styrke samarbeidet med kommuner og universitetene for å sikre at flere får tilgang til formell kompetanse, som en vei til stabil tilknytning til arbeidslivet, samt å se på muligheten for standardiserte metoder for vurdering, opplæring av vurdering og informasjonsarbeid rettet mot arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner.

Dette må sees i sammenheng med tiltak 3.2: Utvikle tiltak for høyt kvalifiserte innvandrere.

Tiltak 3.5: Utrede løsninger for transport

Det er vanskelig å lage offentlig tilbud for kun enkelte målgrupper som innvandrerbefolkningen, men man kan satse på lokale løsninger som imøtekommer de med dårlig råd eller de uten førerkort eller tilgang til bil. Det kan for eksempelvis være løsninger som styrker mulighetene i samkjøring eller at man i økt grad utnytter frivilligheten for transport til fritidsaktiviteter.

Ved å etablere lokale samkjøringsordninger, for eksempel gjennom digitale plattformer eller samarbeid med lokale organisasjoner, kan man øke tilgjengeligheten til transport. Samkjøring kan styrke fellesskapet ved å skape nye sosiale nettverk og relasjoner mellom innvandrere og den øvrige befolkningen. I tillegg er det et miljøvennlig tiltak.

Vi ønsker å utrede om det kan finnes tiltak som kan gjøre at transport er en mindre hindring for samfunnsdeltakelse enn i dag. Det kan til eksempelvis være å utvikle eller kjøpe inn digitale løsninger som gjør koordinering av samkjøring enklere.