Mål for planen
Dette er kvalifiseringsplanen for innvandrere – en plan for hele Innlandssamfunnet. Hovedmålet med planen er at flere av innlandets innvandrere skal ta utdanning, få stabil tilknytning til arbeidslivet og at flere skal delta i sivilsamfunnet.
Vi skal imøtekomme målene gjennom tre satsinger med tiltak:
Satsing 1: Styrke samhandlingen
Vi skal styrke den regionale tankegangen og den helhetlige koordineringen av arbeidet gjennom å:
- 1.1: arrangere integreringskonferanse for Innlandet
- 1.2: ha regionale integreringsmøter med faste møtepunkter (igangsatt)
- 1.3: lage oversikt over eksisterende tiltak
- 1.4: utrede samarbeid med internasjonale organisasjoner
- 1.5: etablere kurs og aktiviteter med Voksenopplæringsforbundet (pågående)
Satsing 2: Erfaringsdeling og kompetanseheving
Det er behov for å vise frem gode eksempler fra Innlandssamfunnet, for at de kan brukes igjen i andre kommuner eller andre deler av næringslivet. Vi skal også styrke regional tilpasset forskning på integreringsfeltet og fremme inkludering gjennom kunnskap. Vi skal gjøre dette ved å:
- 2.1: utvikle nettside for erfaringsdeling
- 2.2: lage kompetansehevende tiltak for å fremme forståelse (igangsatt)
- 2.3: utrede muligheten for tettere samarbeid på forskning (pågående)
Satsing 3: Styrke integreringen
Vi skal gjøre det enklere å komme til og bli en del av Innlandssamfunnet gjennom å:
- 3.1: utvikle en velkomstpakke for arbeidsinnvandrere og familieetablerte
- 3.2: utvikle tiltak for høyt kvalifiserte innvandrere
- 3.3: markedsføre fylkeskommunale tilskudd (pågående)
- 3.4: styrke realkompetansevurdering (igangsatt)
- 3.5: utrede løsninger for transport
Vi trenger en plan
Kvalifiseringsplanen skal bidra til at flere innvandrere i Innlandet tar utdanning, trives og kommer i jobb – på lik linje med resten av befolkningen. Hovedmålet er å styrke innvandreres tilknytning til utdanning og arbeidsliv.
For å nå dette målet må vi jobbe helhetlig med integrering sammen med aktørene som har ansvaret for å gi språkopplæring, kultur- og samfunnskunnskap, samt sikre at de har gode rammevilkår for å lykkes. Planen er derfor også et verktøy for å styrke integreringsarbeidet i regionen ved å styrke eksisterende arenaer for samarbeid og opprette nye der det mangler.
Som samfunn har vi et ansvar for å inkludere innvandrere og gi dem mulighet til å bygge et nytt liv. Selv om innvandrere er mer marginalisert, representerer de også en viktig ressurs. Derfor trenger vi en tydelig kvalifiseringsplan.
Planen skal brukes av både førstelinjetjenesten og andre som jobber med integrering i Innlandet. Den skal sikre at alle aktører har tilgang til oppdatert kunnskap, og bidra til en mer effektiv og målrettet innsats. I tillegg fungerer planen som et felles dokument for integreringsarbeidet i regionen. Den skal fremme en mer koordinert og helhetlig tilnærming, og peke på konkrete tiltak som svarer på Innlandets spesifikke utfordringer. Tiltakene skal innføres trinnvis, og det er avgjørende at samarbeidet mellom aktørene styrkes før nye tiltak settes i gang. Dette for å unngå overlapp og sikre god koordinering.
Kapittel 1 gir bakgrunn for planen og beskriver utfordringsbildet. Kapittel 2, 3 og 4 presenterer tre satsingsområder med tilhørende tiltak. I kapittel 5 finner du en handlingsplan med oversikt over tiltak, ansvar og kostnader.
Bakgrunn for planen
Innlandet fylkeskommune har vært ansvarlig for utarbeidelsen, i samarbeid med kommuner, Nav, interkommunale politiske råd, Karriere Innlandet, frivillige organisasjoner og arbeidslivet.
I tillegg er kvalifiseringsplanen en del av handlingsprogrammet for den regionale planen «Det Inkluderende Innlandet». Den regionale planen skal bidra til en felles inkluderingsdugnad. Innlandet skal oppleves som et åpent og inkluderende samfunn for alle, både økonomisk, sosialt, kulturelt og etnisk.
Planens handlingsprogram punkt K6 sier at det skal utarbeides et handlingsprogram for kvalifisering av innvandrere. Formålet er målrettet arbeid med kvalifisering av innvandrere. Det vil si at flere skal ta utdanning, få en varig tilknytning til arbeidslivet og flere skal delta i sivilsamfunnet.
Kvalifiseringsplanen utarbeides også som følge av vedtak i Fylkestinget i Innlandet den 17.12.2024 i sak nr. 98/24 «Plan for kvalifisering av innvandrere - kunnskapsgrunnlag, utfordringsbilde og tiltaksrettet strategi»:
- Målet med planen for kvalifisering av innvandrere i Innlandet er økt gjennomføring av utdanningsløp, stabil tilknytning til arbeidslivet og økt deltagelse i sivilsamfunnet for innvandrere.
- Det utarbeidede kunnskapsgrunnlaget og utfordringsbildet danner utgangspunktet for den videre strategi- og tiltaksprosessen for å definere konkrete utviklingsområder og kvalifiseringstiltak. Partene som har bidratt i utformingen av kunnskapsgrunnlaget og utfordringsbildet inviteres med videre for å sikre kvalitet og gjennomføringskraft bak kvalifiseringstiltakene.
- Fylkeskommunedirektøren bes legge frem prioriterte kvalifiseringstiltak rettet mot innvandrere våren 2025. Et sentralt element i dette strategi- og tiltaksarbeidet vil være å synliggjøre tiltak rettet mot høyt kvalifiserte innvandrere. Tiltakene skal også inkludere arbeidsinnvandrere, siden fremtidig kompetansebehov i Norge vil være avhengig av arbeidsinnvandring.
- Fylkestinget ber om at kapasiteten på kombinasjonsklasser økes i tråd med eksisterende udekket behov. Fylkeskommunedirektøren bes vurdere hvorvidt det skal etableres kombinasjonsklasser flere steder enn i dag. Dette skal sees i sammenheng med prioriterte kvalifiseringstiltak rettet mot innvandrere våren 2025, jamfør sak PS 93/24 punkt 13.
Hvem er planen for?
Planen er for hele Innlandet. Den skal være et verktøy for å styrke og koordinere vår felles innsats i Innlandet slik at flere innvandrere tar utdanning, får varig tilknytning til arbeidslivet og flere deltar i sivilsamfunnet.
Målgruppen for planen er aktører som er viktige for å oppnå en felles innsats. Det er kommuner, Nav, fylkeskommunen inkludert karrieresentre, Statsforvalteren, NHO, interkommunale politiske råd, KS Innlandet, Universitetet i Innlandet, NTNU, frivilligheten med flere. Flere av disse aktørene har vært med å utarbeide planen og de vil også være ansvarlige for noen av tiltakene i planen.
Kommuner har en svært viktig rolle i integreringsarbeidet og vil kunne benytte tiltakene i planen for å forsterke egen innsats.
Målet er at tiltakene i planen skal kunne ha effekter for alle innvandrere i Innlandet. Dette inkluderer arbeidsinnvandrere, flyktninger (inkludert personer med midlertidig kollektiv beskyttelse) og familieinnvandrere. Det vil i tillegg være målrettede tiltak for høyt kvalifiserte innvandrere.
Tiltakene i planen retter seg først og fremst mot førstegenerasjonsinnvandrere, men norskfødte barn av innvandrere vil også kunne dra nytte av tiltakene.
Personer som er her midlertidig, for eksempel under utdanning, er ikke en primærmålgruppe, selv om de også vil kunne dra nytte av tiltakene.
Innvandrere er en mangfoldig gruppe med varierende utfordringer. Det vil derfor være behov for ulike tiltak til de forskjellige innvandringsgrupper. Planen vil komme med ulike tiltak for å imøtekomme behov hos både flyktninger, arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere.
Individets og samfunnets behov
Tiltak for innvandrere skal imøtekomme både enkeltindividers og samfunnets behov.
På individnivå handler det ofte om å sikre relevant opplæring, tilrettelegging for språklig og kulturell integrering, og å skape en vei inn i arbeidsmarkedet som samsvarer med personens evner, interesser og ambisjoner.
På samfunnsnivå handler behovene om å styrke økonomien, sikre sosial stabilitet og maksimere nytteverdien av den arbeidskraft og kompetanse som nye innbyggere bringer med seg.
Disse behovene er ikke alltid sammenfallende. For eksempel kan det være situasjoner der en persons karriereambisjoner ikke stemmer overens med samfunnets etterspørsel etter arbeidskraft innen spesifikke sektorer. Kvalifiseringsplanen må ta høyde for denne dynamikken og forsøke å bygge bro mellom individets mål og samfunnets prioriteringer.
Medvirkning i planprosessen
Medvirkning har vært en sentral del av planprosessen, og Innlandet fylkeskommune har lagt stor vekt på å involvere både samarbeidsaktører og kommuner med ansvar for de individuelle tiltakene. Allerede tidlig i prosessen ble daglige ledere for de interkommunale politiske rådene (IPR) informert om planarbeidet. Tilbakemeldingen herfra var tydelig: dialogen med kommunene er den viktigste arenaen for samarbeid.
Gjennom flere medvirkningsrunder har ulike perspektiver blitt løftet fram, noe som har bidratt til å sikre en faglig forankret og bredt forankret plan. Et viktig ledd i prosessen har vært de regionale dialogmøtene som ble arrangert på Karriere Innlandets lokasjoner. Karriere Innlandet har en nøkkelrolle som regional kompetanseutviklingsaktør og samarbeidspartner, og til disse møtene ble også kommunale tjenester, representanter fra arbeidslivet og frivillige aktører invitert. Dette markerte første gang alle tre partene samlet ble invitert til å drøfte integreringsrelaterte problemstillinger i fellesskap – et viktig skritt mot mer helhetlig samarbeid.
For å sikre bred faglig innsikt og forankring, ble det etablert en utvidet arbeidsgruppe med representanter fra flere avdelinger i fylkeskommunen, NAV Innlandet, Statsforvalteren i Innlandet, Karriere Innlandet og Universitetet i Innlandet. I tillegg ble det opprettet en referansegruppe bestående av lederrepresentanter fra KS Innlandet, Statsforvalteren, NAV, Universitetet i Innlandet og NTNU Gjøvik. Aktører som NHO Innlandet, LO Innlandet, Fagskolen i Innlandet og Røde Kors Innlandet ble også invitert til å bidra i prosessen.
Ungdommens stemme og mangfoldsperspektivet har også blitt ivaretatt gjennom informasjon og dialog med Innlandet ungdomsråd og Innlandets flerkulturelle råd. Disse rådene har blitt orientert om både kunnskapsgrunnlaget og de foreslåtte tiltakene i planen.
Et viktig bidrag til planarbeidet kom også gjennom deltakelsen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) regionale integreringskonferanse, hvor frivillighetens rolle sto i sentrum. Innlandet fylkeskommune deltok aktivt i arbeidsgruppen som utformet konferansen, og bidro særlig til en workshop om kvalifisering. Her fikk deltakerne gjennom en dialogkafé mulighet til å gi konkrete tilbakemeldinger på planutkastet.
Avslutningsvis ble det arrangert et oppstartsseminar 13. februar 2025, med 79 deltakere fra kommuner, NAV, frivilligheten, universiteter og andre relevante aktører. Seminaret hadde særlig fokus på tiltak rettet mot målgruppen, og løftet samtidig fram behovet for etablering av regionale møtepunkter som kan styrke samhandling og erfaringsdeling.
Relaterte prosjekter
Det pågår flere fylkeskommunale prosjekter, som er relatert til kvalifiseringsplanen. Flere av personene i prosjektledelsen for kvalifiseringsplan deltar også i arbeidsgruppene til disse prosjektene for å sikre samordning.
Likestilt arbeidsliv er en nasjonal sertifiseringsordning for både private og offentlige virksomheter som ønsker å jobbe systematisk og målrettet med likestilling, inkludering og mangfold.
Gjennom ordningen får virksomhetene tilgang til praktiske verktøy, kompetanseprogram, erfaringsnettverk og rådgivning. Dette gir et godt grunnlag for å styrke kvaliteten og resultatene i arbeidet med likestilling, integrering og mangfold.
Likestilt arbeidsliv hjelper virksomheter med å rekruttere, beholde og utvikle nødvendig arbeidskraft. Ordningen skal sikre at alle ansatte – uavhengig av kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne eller seksuell orientering – har like muligheter og rettigheter i arbeidslivet. Dette innebærer blant annet rettferdige ansettelsesprosesser, likelønn for likt arbeid og et inkluderende arbeidsmiljø der alle føler seg verdsatt og respektert. Det legges også vekt på like muligheter for opplæring, utvikling og karriere.
Innlandet fylkeskommune tilbyr støtte til virksomheter som ønsker sertifisering. Dette kan styrke virksomhetens attraktivitet som arbeidsgiver og bidra til et arbeidsmiljø som speiler mangfoldet i samfunnet.
Prosjekt INNsats er et samarbeidsprosjekt (2023-26) mellom Innlandet fylkeskommune og Nav Innlandet. Målet med prosjektet er å tilby skreddersydde karrierelæringsaktiviteter og karriereplanlegging til personer i alderen 19-30 år, slik at de fullfører fag- og yrkesopplæring. Alle regioner deltar i prosjektet, men personellmessig er det styrket karriereveiledningstjeneste i Kongsvingerregionen og i Gjøvikregionen.
Prosjektet "Flyktninger i jobb" er en del av et utviklingsnettverk etablert av KS (Kommunesektorens organisasjon). Målet med prosjektet er å få flere flyktninger i arbeid, både i kommunene og det lokale næringslivet. Prosjektet er et samarbeid mellom KS, Nav og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Innlandet fylkeskommune er med i nettverket som observatør.
Nettverket gir kommunene mulighet til å utveksle ideer og praksis for å få flere flyktninger i jobb. Dette inkluderer styrket samarbeid mellom kommunal voksenopplæring, Nav, og flyktningetjenesten. Prosjektet legger til rette for å kombinere introduksjonsprogrammet med muligheter for jobb i kommunen eller det lokale næringslivet.
I Innlandet er Øyer, Tolga, Alvdal, Stange og Elverum kommune med i prosjektet. Det er forventet at fylkeskommunen skal kunne benytte disse prosjektene til kompetanseheving av andre kommuner som ikke deltar i prosjektet. Prosjektet skal også sees i sammenheng med foreslåtte endringer i integreringsloven, som har et økt fokus på arbeid.
Prosjekt Minoritetsspråk har som formål å styrke inkludering og mangfold i videregående opplæring i Innlandet fylke. Det overordnede målet er økt gjennomføring for elever med et minoritetsspråk. Gjennom prosjektperioden har arbeidet vært rettet mot å koordinere og systematisere tiltak for denne elevgruppen, i samarbeid med Regional kompetanseutvikling og Fagopplæring og skoletilbud.
Prosjektet har bidratt til at kombinasjonsklassene er tilpasset kravene i ny opplæringslov, og prosjektet har støttet kompetanseutvikling innen språkutviklende undervisning, flerkulturell pedagogikk og inkluderende praksis i videregående skole. Målgruppen har vært skoleledere, lærere, rådgivere, oppfølgingstjenesten og PP-tjenesten.
Møteplass er et samarbeidsinitiativ mellom Nav og Innlandet fylkeskommune med mål om å styrke kompetansen hos personer mellom 19-30 år som mottar oppfølging fra Nav.
Tiltaket skal legge til rette for et mer målrettet samarbeid mellom Nav og fylkeskommunen. For Nav innebærer det bedre forutsetninger for å nå målene om helhetlige tjenester og økt inkludering i samarbeid med arbeidslivet og fylkeskommunen. For fylkeskommunen gir Møteplass nye arenaer og samarbeidspartnere for opplæring, i tråd med målene om å styrke befolkningens kompetanse og et mer inkluderende Innland.
Prosjektet retter seg mot arbeidssøkere med minimum situasjonsbestemt innsatsbehov, med særlig fokus på personer som ikke har fullført fag- og yrkesopplæring.
Formålet er å teste ut om dedikerte ressurser med ansvar for oppfølging av arbeidssøkere, arbeidsgivere og støtteapparat kan bidra til at flere deltakere gjennomfører opplæringsløp og oppnår varig tilknytning til arbeidslivet. Prosjektet er forankret i intensjonene i Ungdomsgarantien til Nav og inngår som en del av arbeidet med å utvikle mer treffsikre og helhetlige tiltak.
Arbeidskraftsløftet i Innlandet er et initiativ fra NHO og Nav med mål å hjelpe bedrifter med å rekruttere arbeidskraft, få flere folk ut i jobb, og øke arbeidsinnsatsen.
Prosjektet består av 10 regionale tiltak for å mobilisere, beholde og utvikle arbeidskraften. Noen av de konkrete tiltakene inkluderer å øke tilgangen på arbeidskraft i befolkningen, jobbe smartere med produktivitet og teknologi og forbedre arbeidsmiljøet.
Arbeidskraftsløftet i Innlandet inkluderer også tiltak for å integrere innvandrere i arbeidsmarkedet. Dette er en viktig del av prosjektet, da det bidrar til å øke arbeidskraften og utnytte den kompetansen som innvandrere bringer med seg.
Innlandet har et betydelig potensial i den ubrukte arbeidskraften som finnes i regionen. For å møte fremtidens arbeidskraftbehov og sikre et mer inkluderende samfunn iverksettes det en styrket innsats for å få flere tilbake i ordinært arbeid. Satsingen handler ikke bare om å dekke arbeidsmarkedets behov, men om å skape muligheter for alle, bygge et sterkere samfunn og utnytte det potensialet som ligger i Innlandets arbeidsreserve. Det er en investering i mennesker, arbeidslivet og regionenes fremtid.
Prosjektet samordnes i fylkeskommunen i samarbeid med NAV og næringslivet og gjennomføres i løpet av 2025/2026. Samarbeidet med arbeidsmarkedsbedrifter vurderes som en viktig del av strategien, da deres erfaring og kompetanse kan spille en sentral rolle i overgangen til arbeid.
Innlandet fylkeskommune vedtar en Frivillighetsstrategi oktober 2025. Strategien peker på flere viktige faktorer og verdier i frivilligheten og hvor sentral frivilligheten er for samfunnsutviklingen, kompetanseheving, trivsel, velferd, demokrati og i arbeidet med å skape lokalsamfunn der det er godt å leve.
Med over 9000 registrerte frivillige lag og foreninger i Innlandet, representerer frivilligheten en stor bredde av aktiviteter, tjenester og deltakelse. Frivillighetsstrategien skal være styrende for valg og prioriteringer med frivillighet for Innlandet fylkeskommune i perioden 2026 – 2034. Den skal være et verktøy til inspirasjon for arbeidet med frivillighet i hele fylket. Et relevant delmål i strategien er at fylkeskommunen skal stimulere til god rekruttering, inkludering og mangfold, med påfølgende strategier for dette.
Innvandring til Innlandet
Hvem er en innvandrer
Innvandrere er personer som selv har innvandret til Norge, og som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.
Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre.
Innvandrerbefolkningen kan deles i flere underkategorier:
Arbeidsinnvandrere er personer som har flyttet til Norge i forbindelse med arbeid. For arbeidsinnvandrere avgjør statsborgerskapet hvilket regelverk som gjelder oppholds-/ arbeidstillatelse.
Nordiske statsborgere kan fritt reise mellom land i Norden og ta arbeid uten formelle krav.
EU- og EØS-borgere kan også reise fritt til Norge og søke arbeid, men må formalisere oppholdet. Dette kan gjøres ved en registrering hos myndighetene. EU- og EØS-borgere må returnere dersom det ikke lykkes å skaffe arbeid etter en visst tid, som hovedregel. Denne gruppen utgjør den største delen av innvandrerbefolkningen som ikke har rett og plikt til norskopplæring.
Personer utenfor EU og EØS må søke å få oppholds- og arbeidstillatelse på forhånd, basert på en arbeidskontrakt som tilfredsstiller de strenge kravene og vilkårene for arbeidstillatelse for tredjelands borgere. Denne gruppen har plikt til norskopplæringen, men denne må dekkes av arbeidsgiver eller arbeidstakeren selv.
Det er personer som har flyttet til Norge på bakgrunn av familierelasjoner. De som søker familieinnvandring, er vanligvis ektefelle eller barn av en som allerede bor i Norge. Andre eksempler er foreldre som har barn i Norge, de som skal gifte seg, eller helsøsken. Familieinnvandring skiller mellom familiegjenforening og familieetablering.
Familiegjenforening gjelder personer som allerede har familie i Norge og ønsker å bli forent i Norge. Familieetablering gjelder dem som ønsker å bli en familie i Norge. Det vil si personen flytter til Norge for å etablere en familie sammen med en referanseperson som allerede er bosatt i Norge.
Innvandringen er sterkt regulert av utlendingsloven (2008) og utlendingsforskriften (2009). Det stilles krav til blant annet økonomisk selvforsørgelse og bolig. Det er også referansepersonen som har ansvaret for integreringen av personen. Det er noen unntak, for eksempel er flyktninger unntatt noen krav til selvforsørgelse, så lenge de er under introduksjonsprogrammet.
Familieetablerte er i realiteten utenlandske arbeidssøkere med lovlig opphold i Norge. Personene kan vurderes for arbeidsmarkedstiltak i regi av Nav, uten krav om permanent oppholdstillatelse eller dagpengerettigheter. Ingen har automatisk rett til slike tiltak, men alle kan vurderes for om deltakelse er nødvendig for å få eller beholde arbeid. Utenlandske arbeidssøkere vurderes likt med norske borgere. Deltakere på arbeidsmarkedstiltak har krav på tiltakspenger og eventuelle tilleggsstønader. Ulike krav gjelder for lovlig opphold i Norge. Mer informasjon finnes på Utlendingsdirektoratet (UDI) sin nettside.
Flyktninger er personer som er nødt til å flykte fra det landet de bor i på grunn av krig, forfølgelse eller andre faktorer der det er reell fare for liv og helse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell sosial gruppe.
Her finnes det flere veier som kan føre til opphold i Norge. Det mest vanlige har vært gjennom FN og kvotesystemet. Norge deltar i samarbeid med verdenssamfunnet om hvor mange flyktninger i løpet av året det skal bosettes i de ulike landene. Her deltar norske myndigheter med seleksjon før flyktningene får mulighet til å komme til Norge.
Den andre veien er ved at man møter fysisk opp på en grensestasjon og søker om asyl eller beskyttelse. Det er ikke mulig å søke om asyl eller beskyttelse ved norske utenriksstasjoner. Personer er nødt til å komme seg til Norge fysisk, for å kunne søke om dette.
Asyl betyr fristed mot forfølgelse. En person kalles asylsøker når personen har søkt om beskyttelse i Norge, og ikke har fått søknaden sin endelig avgjort.
Utlendinger som frykter for å bli forfulgt i sine hjemland kan få asyl i Norge dersom de oppfyller vilkårene for å bli anerkjent som flyktning.
Ved utforming av en langsiktig kvalifiseringsplan for innvandrere i Innlandet står vi overfor et krevende politisk dilemma knyttet til personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. Disse individene har fått opphold i Norge på grunn av krig eller krise i hjemlandet, og det er en uttalt forventning om at de skal returnere når forholdene tillater det.
Samtidig viser erfaring at mange blir værende i landet i flere år – noen permanent – på grunn av vedvarende ustabilitet eller praktiske hindringer for retur. Dette setter politikere i en krevende balansegang: På den ene siden skal vi forvalte ressursene ansvarlig og i tråd med midlertidighetsprinsippet. På den andre siden må vi ta høyde for realitetene og sikre at personer som er i våre lokalsamfunn over tid, får mulighet til å bidra og utvikle seg.
Å unnlate å tilby kvalifisering kan føre til utenforskap, økte sosiale kostnader og svekket samfunnssikkerhet. Derfor må vi vurdere om det er behov for en mer fleksibel og pragmatisk tilnærming, der kvalifiseringstiltak også kan fungere som beredskap for både retur og varig integrering.
Innvandring er viktig for oss
I Innlandet har vi om lag 45 000 innvandrere. I tillegg er det 8 000 norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrere utgjør en stadig større andel av befolkningen. I 2010 var 6% av befolkningen i Innlandet innvandrere inkl. norskfødte. Denne andelen har økt til dagens 14%.
Innvandrere har lenge vært den viktigste bidragsyteren til befolkningsveksten i fylket. Uten innvandring vil mange av distriktskommunene hatt en enda større folketallsnedgang og enda mer utfordrende alderssammensetning i befolkningen. Innvandring vil også fremover være avgjørende for å opprettholde folketallet, spesielt i distriktene.
Innlandet har innvandrere fra over 150 forskjellige nasjoner. Innvandring bidrar til mangfold og berikelse av lokalsamfunnene i fylket, som kan styrke oss både sosialt og økonomisk. Innvandrere kommer med kompetanse og andre erfaringer som kan føre til innovasjon og entreprenørskap i både privat, offentlig og frivillig sektor.
Innvandrere kan fylle arbeidskraftbehov i sektorer som mangler kvalifiserte arbeidere. Med en aldrende befolkning er det et økende behov for personer i arbeidsfør alder. Innlandet har landets eldste befolkning, og må imøtekomme behovet for personer i arbeidsdyktig alder. Innvandrerbefolkningen er ung, og de kan være en viktig del av løsningen på et utfordrende demografisk fremtidsscenario for fylket.
Vi har et felles ansvar
Norge har forpliktet seg til å jobbe for å nå FNs bærekraftsmål innen år 2030. Gjennom Norges forpliktelser har også Innlandet et ansvar for en bærekraftig utvikling.
Sosial bærekraft handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Det handler om blant annet utdanning, anstendig arbeid, likestilling, kulturelt mangfold og et godt helsetilbud. Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates. De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres.
Innvandrere er en sammensatt gruppe, men i gjennomsnitt har de dårligere levekår enn den øvrige befolkning innen arbeidslivet, helse, boforhold og økonomi. I tillegg kan selve migrasjonen medføre opplevelse av tap, når man forlater velkjente steder og mister sosiale felleskap og språkforståelse. Man kan også miste tidligere roller i arbeidsmarkedet, nærmiljøet eller nettverket.
Skal vi oppnå et sosialt bærekraftig samfunn må vi løfte de sårbare gruppene. Innvandrere er en sårbar gruppe, hvor både Innlandssamfunnet i helhet og innvandrerne selv kan tjene på høyere grad av deltakelse i arbeidsliv, utdanning og sivilsamfunnet. Dette skal kvalifiseringsplanen være et verktøy for.
Utfordringsbildet
Forut for planarbeidet er det utarbeidet et kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget gir en felles forståelse ved å beskrive utviklingstrekk, muligheter og utfordringer ved innvandrerbefolkningen. Dette har vært vårt startpunkt for arbeidet med kvalifiseringsplanen.
Gå til kunnskapsgrunnlaget på innlandetfylke.no.
Innvandrerbefolkningen har dårlige levekår
Kunnskapsgrunnlaget viser at:
- innvandrerbefolkningen har lavere deltakelse i barnehage og svakere karakterer i grunnskolen, avhengig av alder ved innvandring. Språkbarrierer kan hemme skoleprestasjoner. Flere innvandrere har lavt utdanningsnivå, med færre som fullfører videregående skole, enn i øvrig befolkning. Samtidig har flere innvandrere høyt utdanningsnivå og mange er overkvalifiserte for jobben de er i.
- innvandrere har økt risiko for å havne utenfor arbeidsliv og utdanning. Innvandrere har lavere sysselsettingsgrad (64 % mot 78 % i den øvrige befolkningen). Nesten tre av ti innvandrere i Innlandet står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak. Lav sysselsetting kan føre til sosioøkonomiske utfordringer. Innvandrere er overrepresentert i yrker med lav lønn og høy fysisk belastning. De har lavere månedslønn og større misnøye med deres økonomiske situasjon.
- Innvandrere eier sjeldnere bolig og bor trangere. De opplever mer ensomhet og sosial eksklusjon. Språkbarrierer og diskriminering kan forsterke isolasjonen. Mangelfull systemforståelse av det offentlige systemet i Norge kan hindre tilgang til offentlige tjenester.
- For Innlandet vil flere eldre innvandrere kreve tilpasninger av våre helse- og omsorgstjenester.
Du finner mer informasjon i kunnskapsgrunnlaget.
Mange aktører i integreringsfeltet
Svært mange aktører er involvert i integreringsarbeidet:
- Staten:
- NAV
- IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet)
- UDI (Utlendingsdirektoratet)
- Lokale myndigheter / kommunale tjenester:
- Flyktningetjenesten
- Helsestasjon
- Lokal NAV
- Voksenopplæringssenter
- Regionale myndigheter:
- Fylkeskommunale tjenester for utdanning, kollektivtransport og tannhelse
- Arbeidsgivere og næringsliv:
- Bedrifter og næringslivs-organisasjoner
- Sivilsamfunnet:
- Frivillige organisasjoner
- Trosbaserte organisasjoner
- Idrettsorganisasjoner
- Stiftelser
- Utdanningsinsitusjoner
- Universitet- og høyskolesektor
- Fagskolen
- Andre kurs og utdanningstilbud
Aktørenes rolle
Nav spiller en avgjørende rolle i integreringen av innvandrere i det norske arbeids- og samfunnslivet. Arbeid er en nøkkel til vellykket integrering, men mange innvandrere trenger støtte og kvalifisering for å møte kravene i et kompetansekrevende arbeidsliv. Nav kan bidra med markedskompetanse, tiltak og veiledning for å hjelpe innvandrere med å oppnå dette.
Innvandrere fra land utenfor EØS er en prioritert målgruppe for oppfølging og tiltak i Nav. Dette gjelder spesielt innvandrere fra landgruppe 3, inkludert flyktninger og familiegjenforente med disse.
Nav er en sentral aktør i integreringsarbeidet, men de kan ikke gjøre jobben alene. Integreringsarbeidet går på tvers av mange sektorer og det betyr at løsningene ofte ligger i samarbeidet.
Arbeidsgivere spiller en sentral rolle i integreringen av innvandrere og flyktninger i samfunnet. Ved å tilby tilgang til arbeidsmarkedet gir de nyankomne muligheten til å oppnå økonomisk selvstendighet, utvikle språkkunnskaper i praksis og bygge sosiale nettverk.
Arbeidsplassen fungerer ofte som en viktig møteplass mellom ulike kulturer, og arbeidsgivere som fremmer mangfold og inkludering bidrar til økt forståelse, redusert diskriminering og et mer inkluderende samfunn. I tillegg har mange innvandrere verdifull kompetanse som kan styrke virksomhetenes innovasjon og konkurranseevne. Ved å anerkjenne og utnytte denne ressursen, bidrar arbeidsgivere ikke bare til egen vekst, men også til å motvirke arbeidskraftmangel. Til slutt viser arbeidsgivere som inkluderer mennesker med ulik bakgrunn et sterkt samfunnsansvar, og er med på å bygge et mer rettferdig og bærekraftig samfunn.
Kommunene har ansvar for å tilby og gjennomføre introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere som er bosatt i kommunen. I mange kommuner skjer det gjennom kommunal voksenopplæring, som er en sentral aktør i kvalifiseringsarbeidet.
Ved kommunale voksenopplæringssentre tilbys et individuelt tilpasset fulltidsprogram som skal forberede deltakerne på deltakelse i arbeids- og samfunnsliv i Norge. Programmet skal minst inneholde:
- Norskopplæring med mål om å oppnå nivå B1 eller høyere
- Samfunnskunnskap (75 timer) på et språk deltakeren forstår
- Livsmestringskurs, inkludert temaer som helse, økonomi og foreldrerollen
- Arbeids- og utdanningsrettede tiltak, som praksisplasser, karriereveiledning og grunnskoleopplæring for voksne
Kommunal voksenopplæring samarbeider tett med Nav, arbeidsgivere og frivillige organisasjoner for å sikre at innholdet er relevant og arbeidsrettet. Det utarbeides en integreringsplan og kontrakt i samarbeid med deltakeren, og det gjennomføres kompetansekartlegging og karriereveiledning i starten av programmet.
De fleste kommuner har en flyktningetjeneste, selv om organisering og navn kan variere. I mange tilfeller er ansatte som jobber med introduksjonsprogrammet og flyktninger organisert i Nav-kontoret. Uavhengig av organisering er et tett samarbeid mellom Nav og flyktningstjenesten avgjørende for å lykkes med integreringsarbeidet.
Nav bidrar med markedskompetanse, arbeidsmarkedstiltak og kontakt med arbeidsgivere.
Flyktningstjenesten har spesialisert kunnskap om integrering, migrasjon og relevant regelverk.
Alle kommuner som tilbyr introduksjonsprogram, skal ha samarbeidsavtaler eller rutiner mellom kommunen og Nav. Dette er nærmere beskrevet i Veileder om samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsprogrammet (imdi.no)
Fylkeskommunen har etter integreringsloven et overordnet ansvar for det regionale integreringsarbeidet. Dette ansvaret er forankret i lovens § 4, og innebærer at fylkeskommunen skal utarbeide strategiske og helhetlige planer for kvalifisering av innvandrere i fylket. Planene skal bidra til at innvandrere får tilgang til relevante opplærings- og utdanningstilbud, og at de raskt kan oppnå varig tilknytning til arbeidslivet og økonomisk selvstendighet
Videre skal fylkeskommunen gi anbefalinger til kommunene i fylket om hvor mange flyktninger som bør bosettes i hver kommune, basert på en vurdering av kommunenes kapasitet og integreringsmuligheter. Fylkeskommunen har også ansvar for å tilby karriereveiledning til deltakere i introduksjonsprogrammet, samt å sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer som deltar i fulltid videregående opplæring
I henhold til integreringsforskriften skal fylkeskommunen i tillegg legge til rette for at fagutdannede og høyt kvalifiserte innvandrere inkluderes i arbeidslivet, og at innvandrere får støtte til å etablere egne virksomheter. Dette arbeidet skal skje i samarbeid med relevante aktører, herunder næringslivet, utdanningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner, for å sikre en helhetlig og effektiv integreringsprosess
Frivillig sektor er av stor betydning for å skape nettverk og fellesskap som mange innvandrere mangler grunnet migrasjonen til et nytt land. De frivillige organisasjonene kan også ha tilbud om kvalifisering, kurs, språkkafeer m.m. som kan være et viktig supplement til det offentlige tilbudet. Frivilligheten som arena for integrering er et pågående arbeid.
Ulike samarbeidsfora
Interkommunalt samarbeid er en effektiv måte for kommuner å dele ressurser og kompetanse for å møte felles utfordringer på integreringsfeltet. Ved å samarbeide kan kommunene utvikle felles strategier og tiltak som er bedre tilpasset innvandrernes behov. For eksempel kan flere kommuner gå sammen om å opprette felles kvalifiseringsprogrammer og opplæringstiltak som gir innvandrere nødvendige ferdigheter for å komme inn på arbeidsmarkedet. Det kan også inkludere deling av erfaringer, som kan forbedre kvaliteten på tjenestene.
Samarbeid mellom kommunen og næringslivet er avgjørende for å skape flere jobbmuligheter for innvandrere. Kommunene kan inngå partnerskap med lokale bedrifter for å utvikle mentorordninger og praksisplasser som gir innvandrere verdifull arbeidserfaring og nettverk. Bedrifter kan også bidra med å tilby språkopplæring og andre kvalifiseringstiltak som er tilpasset arbeidsmarkedets behov. Dette samarbeidet kan bidra til å redusere arbeidsledigheten blant innvandrere og fremme økonomisk vekst i lokalsamfunnet.
Næringslivet i innlandet trenger rekruttering og det er tatt et initiativ av åtte større selskaper og organisasjoner for å bemanne fremtidens arbeidsplasser i fylket. Prosjektet er kalt T10 og har som mål og tiltrekke seg kompetanse og talenter til næringslivet i Innlandet, både internasjonalt og nasjonalt. T10 skal gjennom effektiv markedsføring og smart teknologi bidra å skape 10 000 nye arbeidsplasser i Innlandet.
Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i integreringsarbeidet, og samarbeid med kommunen kan styrke dette arbeidet betydelig.
Samarbeid med frivillige organisasjoner er kommunenes ansvarsområde. Kommunene kan samarbeide med frivillige organisasjoner for å arrangere aktiviteter og møteplasser som fremmer sosial inkludering og nettverksbygging for innvandrere. Dette kan inkludere språkkafeer, kulturarrangementer og fritidsaktiviteter. Frivillige organisasjoner kan også bidra med å spre informasjon om rettigheter og tilgjengelige tjenester til innvandrere, samt tilby veiledning og støtte i integreringsprosessen. Ved å samarbeide kan kommunen og frivilligheten utnytte hverandres ressurser og kompetanse for å skape en mer inkluderende og støttende integreringsprosess.
Fylkeskommunen tilrettelegger for arenaer der flyktningstjenesten, andre tjenester i kommunene og frivilligheten møtes for informasjon, erfaringsdeling og samhandling.
Det ble i 2023 etablert nettverk for ledere av flyktning- og bosettingsarbeidet i kommunene. Dette oppstod som et behov kommunene meldte fra om i anmodningsprosessen for 2023.
Ledernettverket administreres av samfunnsutviklingsavdelingen i fylkeskommunen. Nettverket er en arena for erfaringsdeling mellom kommunene om aktuell tematikk. Det er fire-fem samlinger årlig og det settes også opp flere samlinger etter behov. Tema for samlingene bestemmes i samråd med ei arbeidsgruppe som består av ledere fra fem kommuner. Det er viktig at det er kommunene som setter dagsorden.
Det har vært god oppslutning rundt samlingene. Det har medført at mange gode eksempler fra arbeidet som gjøres rundt i kommunene deles. Dette har også vært en arena hvor kommunene har hatt en god dialog med blant annet statsforvalter, IMDi og KS. Nettverket har også tatt en fadderrolle for nyansatte for å dele erfaringer om ulike områder.
Det ble i 2024 også etablert et nettverk på saksbehandlernivå. Nettverket administreres på samme måte som ledernettverket. Her har det til nå vært gjennomført tre samlinger. Tilbakemeldingene har vært at det er en god arena for samhandling.
Etter ønske fra kommunene er det opprettet en teamskanal, hvor vi deler informasjon og man kan spørre andre om hvordan ulike situasjoner løses. Selv om kommunene er ulike i størrelse og har ulik erfaring med bosetting er det mange felles problemstillinger.
I fylkeskommunens arbeid med anbefalinger om bosetting av flyktninger i kommunene har nettverkene bidratt til gode relasjoner og kunnskap om kommunene. Denne kunnskapen er viktig i vårt samarbeid med IMDi, KS og Statsforvalter. Samfunnsutvikling vil derfor fortsette å administrere nettverk for bosettings- og flyktningarbeidet i kommunene.
Barrierer som må løses
Kunnskapsgrunnlaget viser at en rekke barrierer må løses:
- Språkutfordringer: Mangel på norskferdigheter, inkludert yrkesspesifikk norsk, er en betydelig barriere for å få seg utdanning og jobb. Mange arbeidsgivere mangler kunnskap om hvordan man kan stille riktige språkkrav og vurdere norskferdigheter ved rekruttering. Noen arbeidsgivere bryter loven ved å stille høyere språkkrav enn det er reelt behov for i jobbutførelsen.
- Mangel på etterspurt kompetanse: Mange innvandrere mangler den kompetansen som er etterspurt i arbeidsmarkedet, og det er utfordringer knyttet til gjennomføring av utdanning.
- Godkjenning av utenlandsk utdanning og kompetanse: Utenlandske utdanninger og arbeidserfaringer blir ikke alltid anerkjent i Norge, noe som kan hindre innvandrere i å få jobber de er kvalifiserte for.
- Overkvalifisering og yrkestilknytning: Lønnstakere i Innlandet med innvandringsbakgrunn jobber i høyere grad innen yrker som har lavere lønnsnivå og høyere sykefravær. Det er langt flere innvandrere som er overkvalifiserte for jobben de har, sammenlignet med øvrig befolkning.
- Sosiale nettverk og kulturell forståelse: Mangel på sosiale nettverk og forståelse av norske kulturelle koder kan gjøre det vanskelig å navigere i arbeidslivet og samfunnet generelt.
- Levekår og helse: Dårlige levekår og helseproblemer kan hindre deltakelse i arbeidslivet. Dette kan inkludere økonomiske vanskeligheter, dårlige boforhold, manglende tilgang til helsetjenester og traumer fra tidligere opplevelser.
- Diskriminering: Forutinntatte holdninger og diskriminering gjør det vanskeligere for innvandrere å komme på jobbintervjuer og få ansettelser. Diskriminering kan også bidra til at innvandrere har vanskeligheter med karriereutviklingen.
- Manglende samarbeid og helhetlig innsats: Kommunene, frivilligheten, næringslivet og øvrige aktører melder om at de mangler samhandlingsarenaer for integreringsarbeidet. Dette fører til at det utvikles parallelle tiltak i kommunene. Det er også aktører, eksempelvis frivilligheten, som ønsker å bidra mer i integreringsarbeidet.
- Introduksjonsprogrammet: Frivilligheten og arbeidslivet ønsker å bli invitert inn i utformingen av det individuelle introduksjonsprogrammet, men blir ofte påkoblet for sent til å kunne skape mange og gode nok praksisplasser.
Planen skal presentere tiltak som bidrar til å løse utordringene på et overordnet nivå. Mange av utfordringene er relaterte til hverandre. Tiltak på et tema vil også kunne være et positivt bidrag på andre av de nevnte barrierer.