3.5 Klimaendringer utfordrer samfunnssikkerheten
«Årsnedbøren er beregnet til å øke med 15-20%, med størst økning om vinteren og våren. Episoder med kraftig nedbør vil øke vesentlig både i intensitet og i hyppighet. Som en konsekvens av endringene i kraftig nedbør, kan utfordringene med overvann bli større enn i dag» (FylkesROS Innlandet 2022-2026). Dette vil utfordre samfunnssikkerheten i Innlandet» (Regional plan for samfunnstryggleik, 2023).
Kartløsning
Innlandet fylkeskommune har utarbeidet en kartløsning som kobler ulike aktsomhetskart for flom, jord- og flomskred, skredfare og 200 års flomsone opp mot Nasjonal vegdatabank (NVDB). Kartløsningen er et verktøy som gjør det mulig å danne et godt og helhetlig bilde av sårbare punkter på vegnettet relatert til natur- og klimarelaterte risikofaktorer. Ved å benytte kartløsningen kan behovet for klimatilpasning vurderes tidlig i planprosessen. Kartløsningen er tilgjengelig: Aktsomhetsanalyse i forbindelse med handlingsprogramarbeid (arcgis.com). I tillegg til kartløsningen, kan informasjon fra naturfareplaner og periodiske sårbarhetsanalyser i VegROS bidra til å få en oversikt over sårbare punkter på vegnettet.
Flom og jord- og flomskred
I Innlandet er det først og fremst hendelser knyttet til flom og jord- og flomskred som er de største truslene. Kartleggingen viser bl.a. at hele 1072 kilometer, eller ca. 16 % av fylkesvegnettet, ligger utsatt til for jord- og flomskred. 680 km med fylkesveg er flomutsatt.
Innlandet har ca. 1250 bruer og konstruksjoner der 127 bruer ligger innenfor aktsomhetsområde for jord- og flomskred. 80 bruer kan ikke håndtere en 200 års flom.
På bakgrunn av bl.a. ekstremværet Hans er det kjent at større flomhendelser vil medføre økt risiko for undergraving og i verste fall brukollaps. Etter hvert som brukapitalen skal fornyes og skiftes ut, må bruene bygges slik at de tåler 200-årsflom.
Ekstremvær vil også i stor grad påvirke tilførselsvegene. Fylkeskommunen har også et betydelig antall stikkrenner, som ligger innenfor de samme aktsomhetstypene. Dette viser at store deler av fylkesvegnettet vårt er sårbart med hensyn til flom og jord- og flomskred. Klimatilpasning av framtidig investeringer på veg og bruer vil innebære at kostnadene vil øke framover.
Tabell 1: Antall kilometer med fylkesveg, antall stikkrenner og bruer som ligger innenfor ulike klimarelaterte aktsomhetsområder.
Ved å bruke klimatilpasning som et kriterium ved prioritering av ulike tiltak på fylkesveger, vil det bidra til å øke samfunnssikkerheten, opprettholde funksjonsevnen og gjøre vegsystemet mer robust med tanke på «å stå seg» mot et villere og våtere klima.
Klimatilpasning skal være en integrert del av alle våre oppgaver: planlegging, prosjektering og bygging, drift og vedlikehold, og beredskap. Det er et kontinuerlig arbeid.
Prioriteringer 2026 – 2029
- Videreføre arbeidet med å utvikle naturfareplaner og VegROS for hele fylkesvegnettet.
- Utbedre kritiske VegROS-punkter på fylkesvegnettet.
- Samarbeide med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om gjennomføring av klimatilpasningstiltak i områder som berører flere ulike samfunnsinteresser.
- Ta hensyn til klimatilpasning ved gjennomføring av investeringstiltak, for eksempel tilpasse bruer og kulverter for dimensjonerende flomstørrelser.
Bilde 5. Stengt veg etter ekstremværet Hans. Fv. 255.
Steinar Svensbakken
Bilde 5. Stengt veg etter ekstremværet Hans. Fv. 255. Foto: Marius Meland.