3.4 Viktig for totalforsvaret
Fylkesvegnettet har stor betydning for å opprettholde transportevnen gjennom og innad i fylket.
God forsvarsevne forutsetter at transportsystemet er robust og tilgjengelig til å kunne håndtere stort og tungt forsvarsmateriell. Reaksjonsevne og mobilitet er direkte relatert til logistikk og transport. I dagens sikkerhetspolitiske bilde blir det viktig å sørge for at både veg og jernbane i Innlandet forsterkes og fornyes med tanke på forflytting av forsvarsmateriell, styring av forsyningslinjer og sikring av god forsvarsevne.
Grensekryssende fylkesveger
Innlandet, med sin lange grense mot Sverige med mange grensekryssende fylkesveger, står i en særstilling når det gjelder betydning av å kunne opprettholde forsyningslinjer i en krisesituasjon for landet. Dette gjelder både forsyninger av forsvarsmateriell og mat.
Sverige og Finland ble medlemmer i NATO i 2024. Denne utvidelsen har stor betydning for Norge og Innlandet. Samlet vil endringene føre til økt samarbeid, styrket beredskap og en mer sentral rolle for Norge og Innlandet i den regionale sikkerhetsarkitekturen. Vår strategiske betydning har økt, særlig knyttet til forsvar og sikkerhet i Østersjøen. Innlandet vil trolig spille en mer sentral rolle i å støtte allierte operasjoner og transitt. Innlandet blir en viktig gjennomfartsåre for militære styrker og materiell på veg til Sverige og Finland.
Dette øker behovet for robuste transport- og logistikkløsninger i regionen vår, både nord-sør og øst-vest. Med økt militær aktivitet og betydning, vil det være nødvendig å beskytte kritisk infrastruktur i Innlandet, som veger, jernbane, elektronisk kommunikasjon og energiforsyning mot mulige trusler.
NATO sine sju krav
Regional plan for samfunnstryggleik inneholder en beskrivelse av totalforsvaret og NATO sine sju krav til medlemslandene:
- Sikre kontinuitet for styresmaktene og kritiske offentlige tjenester
- Sikre en robust kraftforsyning
- Sikre evnen til å håndtere ukontrollert forflytning av mennesker
- Sikre robust mat- og vannforsyning
- Sikre evnene til å håndtere masseskadesituasjoner
- Sikre robuste sivile kommunikasjonssystemer
- Sikre robuste transportsystemer
Videreutvikling av totalforsvaret
Totalforsvaret innebærer samfunnet sine samlede ressurser til forsvar av Norge. Arbeidet med å videreutvikle totalforsvaret i Innlandet startet i 2024, og er organisert gjennom Fylkesberedskapsrådet, der både regionale beredskapsaktører (herunder fylkeskommunen) og kommunene i Innlandet er involvert. Statsforvalteren i Innlandet (SFIN) leder arbeidet.
Sivil transportberedskap (STB)
Fylkeskommunene har fått i oppdrag, gjennom forskrift for sivil transportberedskap, å utvikle en plan for sivil transportberedskap (STB) i de respektive fylker. Forskriftens formål er å gi grunnlag for å sikre en nødvendig nasjonal sivil transportberedskap i fredstid, ved beredskap, i krig og ved ekstraordinære kriseforhold ved å pålegge fylkeskommunene transportberedskapsoppgaver.
Sivil transportberedskap består av 3 hovedelement:
- Transportkapasiteter og tilliggende funksjoner
- Framkommelighet og funksjonalitet i veg- og transportsystemene
- Robust organisering og utholdenhet
Arbeidene med handlingsprogram, VegROS og Vegnettsplan ivaretar framkommelighet og funksjonalitet. De andre elementene utvikles som en del av STB-prosjektet. STB inngår som pilotprosjekt i SFIN sitt arbeid med totalforsvaret i Innlandet.
Prioriteringer 2026 - 2029
- Videreføre arbeidet med VegROS (risiko – og sårbarhetsanalyser).
- Utbedre kritiske VegROS-punkter på fylkesvegnettet og foreta gode sårbarhetsanalyser.
- Delta i øvelser sammen med andre sivile beredskapsaktører og Forsvaret i Innlandet.
- Utarbeide en sivil transportberedskapsplan for Innlandet.
- Bidra til å øke kompetansen og erfaringsdelingen innenfor samfunnssikkerhet.
Fv. 24 i Nord-Odal.
Steinar Svensbakken