3.3 Stort vedlikeholdsetterslep
Hovedutfordringen for fylkesvegnettet i Innlandet er et stort og økende vedlikeholdsetterslep med stort behov for både vedlikeholdsmidler og nyinvesteringer for å innhente forfallet. Samlet sett er vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger i Innlandet anslått til å være 7-8 milliarder kroner.
Etterslep på dekke
Det er bl.a. registrert ca. 2500 km med asfalterte fylkesveger som har dårlig eller svært dårlig dekke, for det meste lavtrafikkerte fylkesveger. Dersom en legger til grunn at asfaltdekke har en estimert funksjonell levetid 15-20 år vil det årlige reasfalteringsbehovet være ca. 400 km/år. De siste ti årene har den årlige dekkeleggingen i snitt på ligget på ca. 250 km/år.
Gamle bruer
Av i alt 1250 bruer har ca. halvparten alvorlige eller svært alvorlig skadegrad, og 60 % av bruene er eldre enn 50 år. I tillegg er det stort vedlikeholdsetterslep på vegobjekter som rekkverk, veglys, skilt m.m. Samtidig medfører klimaendringene økt risiko for skader på vegnettet og redusert framkommelighet i perioder.
Øvrig infrastruktur
Utover selve kjørevegen er det mange elementer i tilknytning til vegnettet som også skal vurderes i forhold til standard og tilstand, som for eksempel for gang- og sykkelveger, holdeplasser, rasteplasser, kontrollplasser o.l.
Det er registrert ca. 40 km med dårlig/svært dårlig dekke på gang- og sykkelvegene. Dette går ut over kvaliteten og tilbudet til de gående og syklende. I tillegg til nytt dekke på gang- og sykkelvegene er det mange steder behov for forarbeider i form av drensarbeider og dypfresing/forsterking av bærelag.
Godstrafikken i Innlandet vil vokse i årene framover, og det stilles større krav fra transportørene og ulike deler av næringslivet om en trygg, effektiv og forutsigbar framkommelighet for godstransporten, med bl.a. økte totalvekter og større kjøretøy som f.eks. modulvogntog.
Omkjøringsmuligheter
Ved hendelser på vegnettet (ulykker, flom, ras, skred og andre uønskede hendelser) kan det bli behov for omkjøringsmuligheter. Hendelser på europa- og riksvegnettet vil ved gitte situasjoner kreve omkjøringsmuligheter på fylkesvegnettet.
Innlandet har i alt 3363 km (kilde: Vegkart.no) med omkjøringsruter på fylkesvegnettet, fordelt på 1510 km med overordna omkjøringsruter og 1852 km med lokale omkjøringsruter. Dette er samfunnskritisk infrastruktur. Utfordringen er at dette vegnettet i utgangspunktet ikke er dimensjonert til å tåle store trafikkmengder over lang tid. Flere av omkjøringsrutene har bruer som ikke har tilstrekkelig bæreevne for den omdirigerte trafikken.
Vegnettet er spesielt utsatt i teleløsningsperioder, hvor det ved flere anledninger de senere år har vært behov for å benytte omkjøringsrutene fordi riksvegnettet har vært stengt som følge av flom.
Prioriteringer 2026 – 2029
- Fornye og utbedre eksisterende veger. Strekninger og bruer som har stor betydning for samfunnssikkerhet, næringsliv/godstransport prioriteres.
- Videreføre utbedringsprogram for utbedringer som ikke krever reguleringsplan.
- Omkjøringsvegnettet for riksvegnett prioriteres for investeringer.
- Utbedre kritiske risikopunkter og VegROS-punkt (punkter med forhøyet risiko og sårbarhet).
- Få på plass et nasjonalt bruprogram for å fornye og forsterke fylkesvegbruer.
Krakelert asfalt på Vestre Totenveg (fv. 2370).
Steinar Svensbakken