3.12 Eierskap til gang- og sykkelveger og veglys
Eierskap for gang- og sykkelveger og veglys langs fylkesveger er delt mellom kommuner og fylkeskommunen. I sak PS 26/2025 (april 2025) vedtok fylkestinget følgende:
Innlandet fylkeskommune bør på sikt drifte og eie gang- og sykkelveger og veglys langs fylkesveger. Fylkestinget ber derfor om at det settes i gang et arbeid for å overta disse anleggene fra kommunene. Overtakelsen vil føre til økte investerings- og driftskostnader for fylkeskommunen. Oppgaven må derfor løses i fellesskap mellom kommunene og fylkeskommunen, og det forventes noen konkrete bidrag fra kommunene.
Tabell 3. Antall km gang- og sykkelveg langs fylkesveg, fordelt på vegeier.
Tabell 4. Antall lyspunkter langs fylkesveg, fordelt på vegeier.
Kostnader for å ta over kommunale gang- og sykkelveger og veglys langs fylkesveg
Kostnaden knyttet til overtakelse av de kommunale anleggene vil både omfatte drift/vedlikehold og investeringer.
Gang- og sykkelveger
Hvis fylkeskommunen tar over gang- og sykkelveger, vil driftskostnadene øke med anslagsvis 7,5 mill. kr i året. I tillegg kommer et anslag på 5 mill. kr pr. år for å ta igjen forfall.
Veglys
Oversikten under viser et grovt anslag for de enkelte kostnadselementene, basert på at Innlandet fylkeskommune tar over alle kommunale anlegg. Private anlegg inngår også i oppsettet.
Kostnaden kan grovt deles inn i elementene som framgår i tabell 5.
Tabell 5. Kostnader for å overta kommunale gang- og sykkelanlegg og veglys langs fylkesveg.
Videre håndtering av eierskapet
Følgende prinsipper legges til grunn for overtakelse:
- Innlandet fylkeskommune starter et arbeid for på sikt eie og drifte alle sideanlegg langs fylkesveger (lys og gang- og sykkelveger).
- Innlandet fylkeskommune og kommunene må løse oppgavene ved overtakelse i fellesskap, og det forventes noen konkrete bidrag fra kommunene:
a. Som motytelse for at fylkeskommunen overtar gang- og sykkelveger og veglys langs fylkesveg, må kommunene overta noen fylkesveger som omklassifiseres til kommunal veg.
b. Motytelsen fra kommunene må stå i et visst økonomisk forhold til det fylkeskommunen overtar, men det vil bli for krevende at dette skal ende i «nullsum» i alle kommuner.
c. Kommunene må skille ut tennskap og overføre veggrunn fra kommunene til Innlandet fylkeskommune. Dette gjøres vederlagsfritt. - For å komme i mål med overtakelse av sideanlegg, er det viktig at både fylkeskommune og kommunene som hovedregel tar over lysanlegg, gang- og sykkelveger og vegstrekninger i den tilstanden de er i, uten krav til oppgradering.
Overtakelse av gang- og sykkelveger vil bli kostbart og må løses over flere handlingsprogramperioder.
Riksvegprosjekter påvirker fylkesvegnettet
Det pågår flere vegprosjekter langs riksvegnettet i Innlandet som vil føre til at dagens riksveg blir omklassifisert til fylkesveg. Dette gir flere km å drifte og vedlikeholde i tiden framover. Dette gjelder prosjektene rv. 3 Elverum – Ulsberg, rv. 3 Tunna bru, rv. 4 Oslo – Gjøvik, rv. 4 Lygna og E6 Moelv – Roterud/Storhove/Øyer. Lengre fram i tid kan utviklingen av rv. 25 i Løten, E6 Øyer – Otta, E136 Dombås – Vestnes også gi konsekvenser.
Etablering av nytt sykehus på Moelv, Mjøssykehuset, vil påvirke fylkesvegnettet, og atkomsten for både kjørende, kollektivreisende og gående/syklende må sikres. Jernbaneutbyggingen av Intercity til Hamar krever også flere omlegginger av fylkesvegnettet.
Prioriteringer i 2026-29
- Starte arbeidet med å overta eierskap av gang- og sykkelveger og veglys langs fylkesvegene som kommunene eier i dag.
- Innlandet fylkeskommune tar en aktiv rolle i planforvaltningen for å sikre gode løsninger for samfunnet og egne interesser knyttet til vegeierskap i forbindelse med utbygging av riksvegnettet og større statlig infrastruktur i Innlandet.
Bilde 11. Veglys langs fylkesveg.
Steinar Svensbakken