Handlingsprogram for fylkesveger i Innlandet 2026–2029

  1. Forord
  2. 1. Innledning
  3. 2. Sammendrag
  4. 3. Innlandet – landets største fylkesvegeier
    1. 3.1 Utforkjøringsulykker
    2. 3.2 Stort klimafotavtrykk
    3. 3.3 Stort vedlikeholdsetterslep
    4. 3.4 Viktig for totalforsvaret
    5. 3.5 Klimaendringer utfordrer samfunnssikkerheten
    6. 3.6 By- og tettstedsutvikling
    7. 3.7 Innsats for å få flere til å gå og sykle
    8. 3.8 Viktig transittfylke for gods
    9. 3.9 Bedre infrastruktur for kollektivtransporten
    10. 3.10 Miljø
    11. 3.11 Bruene er mange og gamle
    12. 3.12 Eierskap til gang- og sykkelveger og veglys
    13. 3.13 Fjelloverganger og forbindelser øst – vest
  5. 4. Ta vare på vegnettet
    1. 4.1 Profil for utviklingen av fylkesvegnettet
    2. 4.2 Mål for utviklingen av fylkesvegnettet
  6. 5. Økonomiske rammer
    1. 5.1 Økonomiske forutsetninger og utviklingen over tid
  7. 6. Investeringstiltak
    1. 6.1 Innledning
    2. 6.2 Fordeling av investeringsramma
    3. 6.3 Bindinger
    4. 6.4 Hvordan er tiltakene prioritert?
    5. 6.5 Utbedring
    6. 6.6 Gang- og sykkel
    7. 6.7 Trafikksikkerhet
    8. 6.8 Kollektivtiltak
    9. 6.9 Miljøtiltak
    10. 6.10 Brutiltak
    11. 6.11 Åpen post
    12. 6.12 Spleiselag
    13. 6.13 Planlegging
  8. 7. Utrednings- og planleggingsprogram
  9. 8. Gjennomføring og risiko
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

3.11 Bruene er mange og gamle

Bruene i Innlandet er kategorisert som: 

  • 551 platebruer 
  • 345 bjelkebruer 
  • 167 kulverter 
  • 135 andre brutyper (hengebru, fagverksbru, hvelvbru mm) 
  • 81 rør i fylling

 

Figur 4. Antall bruer med byggeår i Innlandet.
 

Gjennomsnittsalder for bruene i Innlandet er 52 år. Med tanke på bruenes alder kommer vedlikeholdsetterslepet til å øke i årene som kommer. Levetiden for veldig mange av konstruksjonene på fylkesvegnettet er alt brukt opp, og hovedtyngden av bruene når levetiden de er konstruert for de neste tiårene.

For bruer bygget før ca. 1970 er kapasiteten på bæreevnen fullt utnyttet, siden endring i regelverk for dimensjonerende laster ble økt fra 30/41 tonn på 20 meter opp til 81 tonn på 20 meter i 1969. Bruer bygget før 90-tallet er i hovedsak bygget etter gjeldene standarder for de ulike byggeårene, og hadde en typisk forventet levetid på 50-60 år.

Regelverk, materialer, standarder og krav til last har hele tiden bedret seg, men det er først i 1996 at kravet til 100-års levetid kom, som nye bruer dimensjoneres for.

Forfallsinnhenting vil ikke kunne løse utfordringen med utdaterte bruer, etter stadig økende krav til fremkommelighet for tømmer- og transportnæring, beredskap og samfunnssikkerhet generelt.
Majoriteten av bruene i Innlandet har ikke ønsket funksjonalitet, knyttet til bæreevne, flom, vegbredde, rekkverk, tilbud for gående og syklende med mer.

Bruene blir eldre, og investeringsetterslepet øker for hvert år. Tiltak på eksisterende bruer er nødvendig for å ta vare på konstruksjonene og bedre trafikksikkerheten, men fører sjeldent til en oppgradering av funksjon.  

Når det gjelder brukslast har fylkesvegene i Innlandet relativt stor grad av framkommelighet for BK10/60. De fleste bruene som lar seg forsterke, eller kan være lønnsomme å forsterke, er forsterket.

Økonomisk investeringsramme til programområde bru økes betydelig i dette handlingsprogrammet, sammenlignet med handlingsprogrammet for 2022-25. Det må likevel forventes nedskriving og stenging av bruer. Tidsperioden hvor levetid på bruene bygget på 1950-1970 tallet er oppbrukt nærmer seg. Dette på grunn av dårlig betongkvalitet, lave krav til utførelse, og lavere krav til dimensjonerende laster for bæreevne.  

 

Prioriteringer 2026 – 2029

  • Gjennomføre prioriterte investeringstiltak på fylkesvegbruer.
  • Videreføre kartleggingen av brusituasjonen. 
  • Gjennomføre større vedlikeholdstiltak/fornyingstiltak på utvalgte bruer.
  • Videreføre påbegynt påvirkningsarbeid for å endre dagens regelverk med mål om at vegeier skal få større myndighet over eget vegnett.
  • Starte planlegging av større brutiltak som skal gjennomføres i neste handlingsprogramperiode.

 

Bilde av en bru, kirke og Mjøsa med blomster i forgrunnen - Klikk for stort bildeBilde 10. Nessundet bru i Ringsaker (fv. 1702). Steinar Svensbakken
Forrige kapittel Neste kapittel