3.10 Miljø
Miljøområdet i handlingsprogrammet består av flere fagtemaer: naturmangfold, støy, luft, vann, forurensning og kulturminner. Hensyn til miljø er i stor grad lovfestet gjennom forskrift.
Naturmangfoldet påvirkes både gjennom bygging og i forbindelse med drift og vedlikehold av vegnettet. Betydningen for mangfoldet er størst ved inngrep i sjeldne naturtyper eller der områder inneholder sjeldne arter.
Inngrep i naturmiljøer som resultat av samferdselstiltak fører ofte til at leveområder for planter og dyr går tapt eller forringes. Veger kan også være en barriere for mange dyrearter, noe som begrenser dyrenes naturlige forflytninger. Mange fremmede organismer spres med vegtrafikken.
Artsrike vegkanter
Artsrike vegkanter langs fylkesveger er kartlagt med grunnlag i naturmangfoldloven, Stortingets politikk, internasjonale konvensjoner og mål. Registreringene er basert på plantesamfunn og truede plantearter, samt delvis på rike insektsbiotoper. De finnes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) og revideres og oppdateres ca. hvert femte år.
Tabell 2. Antall lokasjoner, artsrike vegkanter.
Blant prioriterte arter i Norge er dragehode (Dracocephalum ruyschiana) den eneste planten registrert i veggrøftene våre, spesifikt i artsrike vegkanter med svært høy verdi. Det er 42 lokaliteter med dragehode langs fylkesveger, som kan påvirkes av våre aktiviteter.
Støy
Vegtrafikk er den største utendørs støykilden. Tiltak for å redusere vegtrafikkstøy er blant annet støyskjerming langs veg og lokale tiltak på og ved boliger. Forurensningsforskriften stiller krav og føringer til at innendørs støy ikke overskrider 42dB.
Fylkeskommunen plikter å gjennomføre støytiltak for boliger/aktuelle bygg langs fylkesvegnettet, som overskrider tiltaksgrensen i forskriften. Hvert 5. år skal det gjennomføres vurderinger av hvilke boliger/aktuelle bygg, som har et innendørs støynivå, som overskrider grensen for tiltaksplikt gitt i forurensningsforskriften. Pr. nå er det ingen kjente behov for tiltak. Neste kartlegging skal gjennomføres i 2028/2029.
Luft
Vegtrafikk bidrar til luftforurensning både gjennom eksosutslipp og vegstøv fra asfalt, bildekk og bremser. Alle typer kjøretøy bidrar til slitasjepartikler (vegstøv), men bruk av piggdekk bidrar betydelig. Kommunene er forurensningsmyndighet på luftkvalitet og kan pålegge tiltak.
Det finnes seks målestasjoner for luft i Innlandet fylke. Disse er plassert i Lillehammer (2. stk.), Gjøvik, Brumunddal, Elverum og Hamar. Det er kommunene som eier målestasjonene, men Innlandet fylkeskommune delfinansierer driften sammen med Statens vegvesen og Nye Veier AS.
Vann
Vannforskriften er Norges implementering av EUs rammedirektiv for vann, vanndirektivet, som er en del av EØS-avtalen. Dette direktivet er blant Europas viktigste miljødirektiver og setter konkrete miljømål som Norge må oppfylle. Det viktigste verktøyet er helhetlige vannforvaltningsplaner i hver vannregion, på linje med resten av EU. Fylkeskommunene, som vegeier, har et ansvar for å gjennomføre tiltakene i henhold til vannforskriften. Samtidig byr forskriften på utfordringer, spesielt med tanke på å nå miljømålene i samferdselssektoren og andre sektorer.
Dersom en stikkrenne/kulvert fungerer som gjennomløp for elv/bekk, kan den utgjøre en fiskevandringshindring som krever utbedring. Langs fylkesvegene i Innlandet er det registrert nærmere 70 000 stikkrenner/kulverter. Arbeidet med å få oversikt er i gang, hittil er det opptil 25 fiskevandringshindringer med behov for tiltak. Det er sannsynlig at behovet er større.
Forurensning
Forurensing til jord og vann skjer både i anleggs-, drifts- og vedlikeholdsfasen og fra vegtrafikken. Forurensningen fra arbeidet langs og på fylkesveger kan inkludere salt, næringsstoffer, tungmetaller og kjemikalier.
Mikroplast
Vegsektoren er den desidert største kilden til mikroplast i Norge. Slitasje av bildekk, vegmaling og asfalt inneholder store mengder mikroplast som havner i elver og sjøer langs veger og til slutt i havet. Mikroplast fra vegsalt er minimalt sammenlignet med de andre kilder (bildekk, vegmaling og asfalt). Det er fortsatt behov for å utvikle mer kunnskap om hvilke tiltak som fungerer best for å hindre spredning av mikroplast fra vegsektoren.
Saltbruk
Det er pr. d.d. totalt ca. 20 mil med fylkesveg som saltes i større eller mindre grad.
Kulturminner
Kulturmiljø omfatter kulturminner og kulturlandskap, som er ikke-fornybare kunnskaps- og opplevelsesressurser. Det gjøres større satsinger på landskapsnivå for å sikre at utviklingen i områdene er i tråd med bærekraftsmålene.
Fylkeskommunen har som vegeier og kulturminnemyndighet ansvar for å ivareta verneverdige og fredete veger og bruer. Vegbygging, drift- og vedlikehold kan påvirke kulturminner og kulturmiljøer. Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner inkluderer 4 fylkesvegstrekninger eller vegobjekter (bruer) som er fredet etter lov om kulturminner. I tillegg er det flere strekninger som har høy nasjonal verneverdi, men ingen formelt vern, og noen som er vurdert regionalt verneverdige.
Prioriteringer 2026 – 2029
- Stille og ivareta miljøkrav i alle investeringstiltak.
- Bidra til at utviklingen av fylkesvegnettet skjer med minst mulig areal- og naturinngrep.
- Videreføre arbeidet med å utbedre vandringshindre for fisk/andre organismer.
- Fornye støyskjermer i Hamar, Lillehammer og Stange kommuner.
- Ivareta kulturminner og kulturmiljøer knyttet til fylkesveger. Utarbeide forvaltningsplaner i samarbeid med kulturavdelingen i Innlandet fylkeskommune.
- Oppdatere informasjonen som ligger inn i NVDB.
Bilde 9. Balkehøgda i Østre Toten. Et av Innlandets viktige kulturlandskaper.
Unni Tveiten Grøtberg.