Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024/2025

  1. Sammendrag
  2. 1. Innledning og bakgrunn
    1. 1.1 Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle
    2. 1.2 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer
      1. 1.2.1 Opplæringsloven, målstruktur og fylkestingets vedtak
      2. 1.2.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Innlandet
      3. 1.2.3 Det 13-årige opplæringsløpet i Innlandet
  3. 2 Videregående skoler
    1. 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler
      1. 2.1.1 Elevtallsutvikling
      2. 2.1.2 Demografiske endringer: 400 flere ungdommer med svært kort botid
      3. 2.1.3 Søkermønsteret til Vg1 skoleåret 2024-2025
      4. 2.1.4 Omvalg
      5. 2.1.5 Tilpassa opplæring og individuell tilrettelagt opplæring (ITO)
      6. 2.1.6 Individuelle søkere
    2. 2.2 Kjennetegn på god opplæring
    3. 2.3 Gjennomføring
      1. 2.3.1 Gjennomføring på systemnivå
      2. 2.3.3 Gjennomføring fordelt på kjønn og utdanningsprogram
      3. 2.3.4 Gjennomføring på studiespesialisering
      4. 2.3.5 Elever som slutter i videregående skole
      5. 2.3.6 Fravær i videregående skole
    4. 2.4 Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring
      1. 2.4.1 Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring
      2. 2.4.3 Tiltak for økt læringsutbytte i Innlandet
    5. 2.5 Læringsmiljø
      1. 2.5.1 Elevundersøkelsen
      2. 2.5.2 Handlingsplan for psykisk helse
      3. 2.5.3 Avgangsmarkeringen
  4. 3 Fag- og yrkesopplæring
    1. 3.1 Arbeidslivets behov og samfunnsutviklingen i Innlandet
    2. 3.2 Implementering av ny opplæringslov
    3. 3.3 Kontrakter i Innlandet
      1. 3.3.1 Formidling av læreplass
      2. 3.3.2 Gjennomsnittsalder ved læretidens oppstart
      3. 3.3.3 Løpende kontrakter ved årsskiftet
    4. 3.4 Yrkesfagkoordinatorer
    5. 3.5 Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring
    6. 3.6 Oppsigelse og heving av kontrakt om opplæring
    7. 3.7 Godkjenning av lærebedrifter og samarbeidsorgan for lærebedrifter
    8. 3.8 Fag-/svenneprøver og kompetanseprøver
    9. 3.9 Overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram
    10. 3.10 Flere med fagbrev kommer ut i jobb
    11. 3.11 Lærekandidatordningen i bedrift
    12. 3.12 Ordning for lærekandidater med individuelt tilrettelagt opplæring i bedrift
    13. 3.13 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
      1. 3.13.1 Årlig rapportering fra lærebedrifter
      2. 3.13.2 Lærlingundersøkelsen
      3. 3.13.3 Kompetanseutvikling
      4. 3.13.4 Yrkesfagnettverkene
    14. 3.14 Læreplassgaranti - Pilot
      1. 3.14.1 Tilskuddsordninger for lærebedrifter
    15. 3.15 Skolekonkurranser for elever på yrkesfag
    16. 3.16 Fag og svennebrevutdeling
  5. 4. Internasjonalt servicekontor
    1. 4.1 Reis ut – Internasjonal praksis for lærlinger
    2. 4.2 Erasmus+ inkluderingsprosjekt
    3. 4.3 Nettverkssamarbeid mellom Tyskland og Norge
  6. 5 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
  7. 6 Elevtjenesten
    1. 6.1 Rådgivningstjenesten
    2. 6.2 Oppfølgingstjenesten
  8. 7 Voksnes læring
    1. 7.1 Aktiviteten i Karriere Innlandet det siste året
    2. 7.2 Tiltak for minoritetsspråklige elever
    3. 7.3 Modulstrukturert opplæring
    4. 7.4 Karriereveiledning
    5. 7.5 Opplæring innen kriminalomsorgen
    6. 7.6 Opplæring for voksne i institusjon
    7. 7.7 Integrering
    8. 7.8 Desentrale og fleksible fag- og høgskoletilbud
    9. 7.9 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
    10. 7.10 Tallgrunnlag for voksnes læring
  9. 8 Opplæring innen institusjoner
  10. 9. Eksamenskontoret
  11. Referanser
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

7.1 Aktiviteten i Karriere Innlandet det siste året

I skoleåret 2024–25 har 2283 voksne deltatt i videregående opplæring i Innlandet. Av disse fikk 1807 opplæring gjennom Karriere Innlandet, mens 136 benyttet seg av fylkesdekkende nettundervisning i Trysil. 91 av nettundervisningselevene fullførte skoleåret. 69 deltok i Voksenagronom, en økning fra 55 året før. I tillegg fikk 31 voksne over 25 år undervisning i ordinær videregående skole.
 

Antallet voksne i videregående opplæring i Innlandet økt med 22,4 % fra skoleåret 2023–24, særlig innen Karriere Innlandet og Voksenagronom. Økningen var forventet etter at ny opplæringslov trådte i kraft 1. august 2024. Loven gir voksne utvidede rettigheter til både fullføring av videregående opplæring og rekvalifisering. I tillegg har personer fra 19 år nå har rett til å velge mellom ordinær videregående opplæring og tilrettelagt opplæring for voksne.
 

Lovendringen har som mål å øke fullføringsgraden og tilpasse opplæringen bedre til arbeidslivets behov. Deltakere som stryker eller avbryter, har nå rett til opplæring helt til fullført og bestått videregående. I tillegg er opplæringen i 13 lærefag blitt modulstrukturert, med større vekt på medbrakt kompetanse (realkompetanse) som skal legges til grunn for å avklare hva deltakeren skal ha mer opplæring i for å oppfylle læringsmålene i den enkelte modul for å kunne gå opp til fag- eller svenneprøve. 
 

Økningen i deltakere i Karriere Innlandet kan skyldes flere faktorer, men den nye loven og utvidede rettigheter for voksne er trolig hovedårsaken. Gruppen 19–24 år kan nå velge mellom voksenopplæring og ordinær videregående, og retten til fullføring og rekvalifisering gjør det mer attraktivt å ta utdanning. Flere ønsker også å formalisere kompetanse for å få eller beholde jobb. Arbeidssøkere uten erfaring har ofte større behov for opplæring, og behovet for forsterket språkopplæring har økt, noe som krever mer ressurser.
 

Yrkesfaglige opplæringsløp: I 2024–25 deltok 1 122 voksne i yrkesfaglige opplæringsløp, en økning på 0,8 % fra året før. 314 av disse gikk modulstrukturerte fag, en økning på 18 %.
 

Av de 1 122 deltakerne var 589 innen helse- og oppvekstfag, hvorav 321 på Vg2 helsearbeiderfag, 75 på Vg1, 66 på Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag, 25 på Vg2 helseservice og 34 på Vg3 helsesekretær. 144 deltok i teknologi- og industrifag, flest innen produksjonsteknikk. Det var også 57 deltakere i bygg- og anleggsteknikk, 27 i salg og service og 18 i elektrofag.
 

Trender i valg av opplæringsløp: Fordelingen på fag er tilnærmet likt tidligere år. Nasjonalt er helse- og oppvekstfag det mest populære yrkesfaglige utdanningsprogrammet, med flest voksne i helsearbeiderfaget.
 

Fag til generell studiekompetanse
421 deltakere tok fag til generell studiekompetanse – en økning på 41,8 % fra 2023–24. Av disse tok:

  • 214 Norsk (120 i Norsk for språklige minoriteter med kort botid)
  • 137 Naturfag
  • 117 Matematikk (53 i 1P og 2P)
  • 99 Historie
  • 89 Engelsk
     

Nasjonalt tok nesten 5 700 voksne slike fag. Økningen kan skyldes ny opplæringslov fra høsten 2024, som gir flere voksne rett til opplæring fra fylte 19 år. Den største veksten var i norsk, noe som kan tyde på økt andel deltakere med innvandrerbakgrunn. Naturfag, matematikk og historie er, sammen med norsk, også fag som elever med yrkesfaglig opplæringsløp mangler for å oppnå generell studiekompetanse. 
 

Økt deltakelse gjenspeiles i søkertallene til høyere utdanning, som steg med 3,2 % fra 2024 til 2025 – særlig til helse- og lærerutdanninger. Generell studiekompetanse er hovedregelen for opptak.

Realkompetansevurdering
Det ble gjennomført 151 realkompetansevurderinger i 2024–25, mot 81 året før – en økning på 86,4 %. Dette samsvarer med ny opplæringslov, som vektlegger vurdering av voksnes realkompetanse ved inntak og tilpasning av opplæringsløp.
 

Andelen med rett til videregående opplæring økte fra 61 % til 65 %, mens andelen uten rett sank fra 39 % til 35 %. Andelen praksiskandidater holdt seg stabil, med en liten økning fra 7 % til 8 %.

Avlagte fagprøver
Antall fagprøver for personer over 25 år gikk ned fra 2023-24 til 2024-25, fra 1 218 til 1 139. Hele 95 % besto med resultatet bestått eller meget godt bestått.
 

Forrige kapittel Neste kapittel