3.13.1 Årlig rapportering fra lærebedrifter
Alle godkjente lærebedrifter skal årlig rapportere om opplæringen av lærlinger og lærekandidater. Rapporteringen støtter fylkeskommunens arbeid med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen, og sikrer at kravene i regelverket følges.
Tidligere mottok Innlandet fylkeskommune rundt 220 rapporter årlig – én fra hvert opplæringskontor og hver frittstående lærebedrift. Etter lovendringer i 2024, skal nå alle lærebedrifter med lærlinger rapportere direkte via en ny portal i VIGO, utviklet av Novari. I januar 2025 ble 1919 faglige ledere bedt om å rapportere for 2024. Ved fristens utløp hadde 1323 svart (68,9 %).
Den kraftige økningen i antall rapporter har gjort vurderingsarbeidet mer krevende. Et digitalt verktøy er derfor utviklet for å sortere svarene og identifisere bedrifter med størst behov for oppfølging. 24 lærebedrifter og 33 faglige ledere ble fulgt opp og avvik lukket. Samarbeidsorganene har bistått med oppfølging av avvik og manglende svar.
Rapporteringen avdekket enkelte avvik og variasjoner i kvalitetssystemene. Likevel viser resultatene at de fleste lærebedrifter har gode rutiner og systemer, noe som støttes av høy gjennomføring og beståttgrad i fag-, svenne- og kompetanseprøver. Det er viktig å huske at rapporteringen er en egenvurdering, og må suppleres med kontroller. Enhet for fag- og yrkesopplæring har derfor styrket innsatsen innen veiledning og kontroll. Resultatene behandles årlig i lærlingrådet og yrkesopplæringsnemnda.
3.13.2 Lærlingundersøkelsen
Lærlingundersøkelsen er en anonym, nettbasert spørreundersøkelse utviklet og administrert av Utdanningsdirektoratet. Den retter seg mot lærlinger og lærekandidater med kontrakt i minst 11 måneder, og gir innsikt i lærings- og arbeidsmiljøet slik deltakerne selv opplever det.
Høsten 2024 lanserte direktoratet en ny portal for administrasjon, innlogging, besvarelse og rapportering. Den nye løsningen reduserte svarperioden fra 10 til 3 uker.
Fylkeskommunene bruker dataene til å lage rapporter som bidrar til å utvikle læringsmiljøet. Ved å filtrere på bedrift eller utdanningsprogram blir det lettere å se hvor opplæringen fungerer godt, og hvor det er forbedringspotensial. Det er viktig at alle aktører i fag- og yrkesopplæringen bruker funnene til kvalitetsutvikling. Resultatene behandles årlig i lærlingrådet og yrkesopplæringsnemnda.
Innlandet fylkeskommune hadde i år en svarprosent på 44 %. Det er høyere enn landsgjennomsnittet, men midt på treet sammenlignet med andre fylker. Av 1497 inviterte lærlinger svarte 655 innen fristen. Til sammenligning var svarprosenten i 2020 på 71,5 %. Høy svarprosent er viktig for validiteten, og det legges ned mye arbeid i å øke deltakelsen. Årsaker til nedgangen kan være kortere svarperiode og utfordringer med formuleringer og lenker i SMS og e-post fra UDIR.
3.13.3 Kompetanseutvikling
Fylkeskommunens kompetansetiltak 2024-25 har gitt et allsidig tilbud til videregående skoler lærebedrifter, opplæringskontor og prøvenemnder. Målsetningen har vært å sikre kunnskap, forståelse og holdninger til opplæring, slik at fag- og yrkesopplæringen i Innlandet er godt forankret i LK20.
Utdanningsdirektoratets yrkesfaglige kompetansepakke og det digitale lærlingkurset danner grunnlaget for fylkeskommunens kompetansetilbud. Aktuelle tiltak har blitt tilrettelagt ut fra etterspørsel og behov. Tilbudet er gjennomført både digitalt og som fysiske samlinger.
Gjennomførte kompetansetiltak:
- Tilrettelegging av digitale kompetansepakker for lærebedrifter.
- Vår- og høstmøter med opplæringskontor og større frittstående lærebedrifter.
- Fagdager med veiledning og vurdering i regi av fagskolen.
- Oppstartsamlinger for 1 års-lærlinger og deres veiledere.
- Fagdager for alle prøvenemndsmedlemmer med tema vurdering.
- Samlinger for nyoppnevnte prøvenemndsmedlemmer.
- Digitalt kurs for lærlinger og lærebedrifter.
- Søkbar tilskuddsordning for lokal/regional kompetanseutvikling.
- Evalueringssamling for alle skoler og mottagere av lokale tilskuddsmidler.
3.13.4 Yrkesfagnettverkene
Et godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv er viktig for å gjøre opplæringen relevant og utdanne fagarbeidere med solid og god fagkompetanse, samt sikre økt formidling. Det er derfor etablert yrkesfagnettverk på alle de yrkesfaglige skolene i Innlandet.
Gjennom yrkesfagnettverkene får skolene og bedriftene som skolen samarbeider med, en arena for å drøfte temaer som er av relevans for kvaliteten i opplæringen. I yrkesfagnettverkene skal det jobbes både med konterte elementer som planlegging og gjennomføring av Yrkesfaglig fordypning, YFF, for elevene og samarbeid om kompetanseutvikling både som hospitering og yrkesfaglærer 2 ordning, i tillegg kan yrkesfagnettverkene planlegge og vekte opplæringen av elevene i skolen sett opp mot YFF.
I skoleåret 2024-25 ble det arrangert en felles samling for alle skolene i Innlandet med yrkesfag, med fokus på erfaringsdeling mellom skolene. Samlingen skulle bidra til å sikre god sammenheng mellom opplæring i skole og bedrift, og økt kvalitet i alle deler av yrkesopplæringen.