Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024/2025

2.1.6 Individuelle søkere

Individuelle søkere er personer som kan ha rettigheter til å bli vurdert for skoleplass utenom det ordinære inntaket.  Dette gjelder bl.a. søkere med enkeltvedtak om individuell tilrettelegging etter opplæringslovens kapittel 11, søkere med fortrinnsrett etter opplæringsforskriften §§ 4-21, 4-22 eller 4-27 og søkere med vedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 6-5. 
 

Tabellen nedenfor viser fordelingen av antall søkere og inntatte etter individuell vurdering, fortrinn og kombinasjonsklasser med søknadsfrist 1. februar. 
 

Tabell 7 – Fordelingen av individuelle søkere (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)

* Merknad: Søker vgs innen 1. februar på minoritetsspråklig grunnlag fordi det skal sjekkes at grunnskolebakgrunn og oppholdstillatelse er i orden. De fleste søkerne får inntak i det ordinære inntaket og konkurrerer med poeng. Noen få søkere kan fylle vilkårene for et individuelt inntak og tas inn individuelt etter bestemmelser i opplæringsforskriften.
** Kombinasjonsklasser kan søkes av personer som trenger mer grunnskole før oppstart i vgs.  Det gis et tilbud i inntil 2 år. Søker må ha rett til videregående opplæring i Innlandet. 
 

2.2 Kjennetegn på god opplæring

Kjennetegn på god opplæring ble innført for alle de videregående skolene i Innlandet til skoleåret 2023-24. Formålet med å innføre kjennetegn på god opplæring er å sikre høy kvalitet i undervisningen. Kjennetegnene skal støtte både ansatte og elever i å ta ansvar for god opplæring, og kjennetegnene bygger på opplæringsloven og den overordnede delen av læreplanen. 
 

Kjennetegnene skal være utgangspunkt for refleksjon og dialog rundt god pedagogisk praksis ved at lærerne legger til rette for at elevene opplever:

• Elevmedvirkning
• Fellesskap som fremmer læring og utvikling og trivsel
• Læring som fremmer sosial og faglig kompetanse
• Motivasjon og mestring

 

Kjennetegnene skal være retningsgivende for læringsarbeidet, og være utgangspunktet for god pedagogisk praksis. Skoleeier bruker kjennetegnene aktivt i forberedelser og gjennomføring av de årlige styrings- og kvalitetsdialogene, som rapporteringspunkter i skolenes årsmeldinger og i elevrådenes evalueringer av skoleåret. Tilbakemeldingene fra elevene er svært verdifulle både med tanke på hvordan det jobbes med kjennetegn for god opplæring ute på skolene, og hva det er viktig å videreføre av det god pedagogisk praksis. Tilbakemeldingene vil også inngå i styrings- og kvalitetsdialogene mellom skoleeier og skolene og være gjenstand for drøftinger og refleksjoner rundt aktuelle problemstillinger i skolenes utviklingsarbeid.  

I elevrådenes årsrapport for skoleåret 2024-25 er tilbakemeldingene på praktiseringen av kjennetegnene slik:

Elevmedvirkning – hva som må videreføres:

• Mange lærere legger til rette for at elevene blir hørt og deltar i diskusjoner om mål og innhold.
• Elever får påvirke vurderingsformer og undervisningsopplegg i flere fag
• Elevråd får delta i beslutningsprosesser og har god dialog med ledelsen 
• Klassens time brukes aktivt til å løfte saker og gi tilbakemeldinger
• Elevundersøkelser brukes som verktøy for å forbedre undervisningen
• Elever har fått påvirke timeplan, skolemiljø og arrangementer
• Elevråd har deltatt i møter med fylkeskommunen og eksterne aktører
   

Elevmedvirkning – hva som kan forbedres:

• Elevmedvirkning varierer sterkt mellom lærere og fag 
• Enkelte lærere er lite åpne for forslag eller endringer
• Elevmedvirkning oppleves som en formalitet uten reell påvirkning
• Egenvurdering brukes, men oppleves som lite meningsfull.
• Elever vet ikke alltid hvordan de kan påvirke skolehverdagen
• Ønske om lettere tilgang til faglærere for å diskutere undervisningsmetoder
• Flere skoler rapporterer om lav oppslutning og engasjement i elevrådet 
   

Fellesskap som fremmer læring og utvikling og trivsel – hva som må videreføres:

• Mange elever opplever trygghet i klassen og lav terskel for å si ifra
• Små klasser og makkerordninger gjør det lettere å delta og bli kjent
• Aktiviteter som VIP-makkerskap, oppstartsuker, grilldager, juleverksted og psykisk helse-uke skaper samhold
• Lærere og miljøarbeidere er synlige og tilgjengelige i fellesområder
• Elever føler seg sett og verdsatt av lærere
• Skolene markerer viktige dager og jobber med å fremme mangfold og inkludering
• Elevtjenesten og elevrådet samarbeider om trivselstiltak og miljøarbeid (f.eks. Vinstra, Valdres)
   

Fellesskap som fremmer læring og utvikling og trivsel – hva som kan forbedres

• Bedre inkludering av elever som faller utenfor og behov for å fange opp og inkludere elever som står utenfor sosialt eller faglig
• Ønske om mer strukturert og helhetlig arbeid med klassemiljø og fellesskap gjennom hele skoleåret
• Styrke fellesskap på tvers av klasser og linjer og behov for flere aktiviteter som samler elever på tvers av utdanningsprogram og trinn
• Opplevelsen av fellesskap og trygghet varierer med lærerens innsats og klasseledelse
• Flere skoler ønsker å involvere flere elever i fellesskapsbygging, ikke bare elevrådsrepresentanter
   

Læring som fremmer faglig og sosial kompetanse – hva som må videreføres

• Tydelige mål og forutsigbare rammer hvor lærere gir klare læringsmål og skaper trygge strukturer i undervisningen
• Timeplaner og vurderingsdatoer kommuniseres godt
• Variasjon og praktisk tilnærming hvor undervisningen er variert og inkluderer praktiske oppgaver, særlig på yrkesfag.
• Elever får velge hvordan de viser kompetanse
• Formativ vurdering og tilbakemelding hvor lærere gir vurderinger som hjelper elevene å utvikle seg videre
• Elever opplever at det er lov å feile og lære av det
• Elever deltar i planlegging og vurdering av undervisningen
• Klasseregler og felles refleksjon bidrar til trygghet og ansvar.
   

Læring som fremmer faglig og sosial kompetanse – hva som kan forbedres

• Ujevn kvalitet på vurderinger hvor tilbakemeldinger varierer i kvalitet og nytteverdi
• Ønske om flere formative vurderinger som gir tydelig retning
• Manglende forståelse for læringsmål der elever forstår ofte hva de skal gjøre, men ikke hvorfor
• Behov for bedre gjennomgang av læreplanmål og relevans
• Noen elever opplever undervisningen som ensformig og lite utforskende
• Ønske om mer aktiv og kreativ undervisning, særlig på studieforberedende
• Oppfølging og støtte varierer mellom utdanningsprogram og lærere
• Ønske om mer individuell tilpasning og jevnere praksis
   

Motivasjon og mestring – hva som må videreføres:

• Tydelige læringsmål og forventninger er viktig hvor elevene opplever at lærerne gir klare mål og har tro på dem
• Undervisningen oppleves som relevant for både nåtid og fremtidig utdanning og yrkesliv, særlig på yrkesfag
• Praktisk og variert undervisning som gir mestringsfølelse
• Lærere veksler mellom teori og praksis
• Tilpasset undervisning og vurdering hvor flere lærere tilpasser undervisning og vurderingsformer til elevenes nivå og behov
• Positivt læringsmiljø hvor lærere gir støtte og oppmuntring, og elevene opplever mestring
   

Motivasjon og mestring – hva som kan forbedres:

• Ujevn praksis mellom lærere og fag der motivasjon og mestring varierer sterkt mellom klasser og faglærere
• Lite konkrete og nyttige tilbakemeldinger hvor vurderingene ofte er generelle og lite utviklende
• Ønske om mer formative vurderinger som gir retning for videre læring
• Manglende individuell tilpasning hvor noen elever opplever at undervisningen ikke er tilpasset deres nivå eller behov
• Lite engasjerende undervisning hvor enkelte elever opplever undervisningen som kjedelig eller lite motiverende
• Ønske om mer praktisk og kreativ undervisning
• Behov for bedre gjennomgang av læreplanmål der elevene ønsker bedre forståelse av hva de skal lære og hvorfor 
   

 

Mostphotos

2.3 Gjennomføring

Et overordnet mål for Innlandet fylkeskommune er at flere gjennomfører videregående opplæring. Graden av gjennomføring kan måles på to ulike måter: 
 

Gjennomføring på systemnivå beskriver måten Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut gjennomføring. Dette er et mål på utdanningssystemets effektivitet, og beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem/seks første årene etter at de begynte i videregående opplæring.  
 

Gjennomføring per skoleår beskriver hvordan fylkeskommunen definerer gjennomføring for et enkelt skoleår. Andelen elever som fullfører og består skoleåret regnes med utgangspunkt i antall elever registrert ved skolene det aktuelle skoleåret, som følger et normalt- eller deltids opplæringsløp og som har bestått i alle fag. 
 

Mostphotos