Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024/2025

2.3.6 Fravær i videregående skole

Indikatoren «gjennomsnittlig fravær» gir informasjon om elevfraværet målt i prosent. Dette er vitnemålsført fravær, det vil si både udokumentert og dokumentert fravær. Å redusere fraværet ved skolene er et like viktig mål som å redusere andelen sluttere. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen viktig for læringsutbyttet, som igjen påvirker elevenes resultater og gjennomføringsgrad. Alle de videregående skolene jobber kontinuerlig med å forebygge og følge opp elevers fravær. 
 

Figur 10 viser utviklingen av elevfraværet de siste skoleårene. Elevfraværet er målt i prosent av elevenes årstimetall. Figuren viser gjennomsnittlig fravær per elev. Elever som har sluttet i løpet av skoleåret er ikke en del av målegrunnlaget. Ut over dette er elevgrunnlaget identisk som for indikatoren for elever som slutter. Dette gir mulighet for sammenligning med nasjonale tall. Innlandet fylke har, sammen med Telemark, det laveste elevfraværet i landet.

 

Figur 10 - Gjennomsnittlig fravær 2018-19- 2024-25 (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)

Figur 10 viser at det var en kraftig økning i gjennomsnittlig fravær blant elevene, både nasjonalt og i Innlandet fra skoleåret 2021-22 til skoleåret 2022-23. Denne økningen ses i sammenheng med midlertidige fraværsregler knyttet til Koronapandemien. Fra skoleåret 2022-23 til skoleåret 2024-25 har fraværet økt med henholdsvis 0,6 og 0,5 prosentpoeng til 7,5 prosent i Innlandet. Fraværet i landet ca. et halvt prosentpoeng høyere, men følger samme tendens. Direkte sammenligninger med skoleårene under koronapandemien blir lite relevant da unntaksreglene for fravær påvirket tallene i stor grad i disse årene. 
 

Imidlertid, ser man på utviklingen fra før pandemien og gjennom de tre siste skoleårene, så er økningen betydelig, 2,9 prosentpoeng fra 2018-19 til 2024-25. At den økene tendensen fortsetter gir grunn til bekymring. Tilstedeværelse og deltakelse er viktig i seg selv, men det påvirker også i stor grad fullført- og bestått-andelen. Vi kommer nærmere tilbake til dette i neste delkapittel.
 

Ser vi på kjønnsforskjeller i Innlandet for skoleåret 2024-25, så har jenter et høyere fravær enn gutter samlet sett. Dette gjelder både for yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram og påbygg til generell studiekompetanse. Differansen er 1,3 prosentpoeng i skoleåret 2024-25 samlet, og har vært ganske stabil de tre siste skoleårene. Det er små forskjeller på studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige utdanningsprogram når det gjelder fravær. Påbyggelever har et noe høyere fravær enn øvrige elever. Dette kommer også til uttrykk ved at det er økende fravær fra Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til Vg3.
 

Fravær hindrer fullføring
I Innlandet har halvparten av elevene mindre enn 5 % fravær, og én av fire har mellom 5 og 10 %. Sammenlignet med 2022-23 har andelen med fravær under 5% gått ned med fem prosentpoeng, tilsvarende ca. 550 elever. Flere elever har nå høyere fravær. Sammenlignet med 2018-19, før pandemien, er endringen tydelig: da hadde to av tre elever under 5% fravær og ni av ti hadde under 10%.
 

Figur 11 viser en klar sammenheng mellom fravær og fullføringsgrad. Tallene gjelder både dokumentert og udokumentert fravær, og må ikke forveksles med fraværsgrensa.

 

Figur 11 - Andel elever som har fullført og bestått og bestått deltid etter fraværsintervaller. (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)

Sammenhengen er uavhengig av grunnskolepoeng. Hos elever med lave grunnskolepoeng (under 35) ser vi en fullføringsgrad på 88% hos elevene med under 5% fravær og at fullføringsandelen gradvis går ned med økende fravær. Dette viser at det å være på skolen øker sjansen for å bestå betydelig.

2.4 Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring

Det er mange og komplekse sammenhenger til frafall, fravær og manglende gjennomføring av videregående opplæring. Unge som ikke fullfører videregående opplæring er en sammensatt gruppe, og det er mange ulike historier og forløp bak tallene i gjennomføringsstatistikken. 
 

Erfaringer Innlandet fylkeskommune har gjort med tiltak som blant annet IKO-modellen (Identifisering, kartlegging og oppfølging), og skolebasert kompetanseutvikling, kan en se at skoler som systematisk gjennomfører tiltak for å øke gjennomføringen får gode resultater. For å lykkes med dette er det viktig med god forankring i skolens ledergruppe. 
 

2.4.1 Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring

Det er en statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater i grunnskolen og resultater i videregående opplæring. I Innlandet er det mange elever med lave karakter fra grunnskolen. Det er i tillegg systematiske forskjeller grunnskolepoeng mellom kommunene i Innlandet. Dette er utgangspunktet for de videregående skolene i Innlandet og innebærer en pedagogisk praksis som tar hensyn til dette. 
Figur 12 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng til elever i Innlandet i 2024-25, er lavere enn de nasjonale grunnskolepoengene. 

 

Figur 12 - Gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter skoleåret 2024-25. Fylker. (Kilde: Udir)

Jenter har fortsatt vesentlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter, både i Innlandet og nasjonalt. I skoleåret 2024–25 har forskjellen blitt noe mindre, i tråd med en nasjonal tendens. Selv om kjønnsforskjellen er avtagende, er den fortsatt betydelig.
 

Blant elevene som gikk ordinære løp på videregående skoler i Innlandet 2024-25, hadde 9,7 prosent av guttene under 30 grunnskolepoeng, og 14,4 prosent mellom 30 og 35 poeng. Av jentene hadde 4,5 prosent under 30 grunnskolepoeng, og 7,7 prosent mellom 30 og 35 poeng. 
 

I tillegg har 4,0 prosent av elevene ikke registrerte grunnskolepoeng i våre systemer. Dette gjelder blant annet elever med fritak fra vurdering i flere fag fra grunnskolen, og elever som ikke har gjennomført norsk grunnskole.

Figur 13 - Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Innlandet (og nasjonalt) fra skoleåret 2013-14 til 2024-25 (Kilde: Udir)

Figur 14 viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Innlandet på kommunenivå. For å øke volumet på utvalgene er resultatet for de fem siste årene slått sammen. Figuren viser at det er store forskjeller mellom kommunene i fylket. 
 

Figur 14 - Gjennomsnittlig (vektet etter kullstørrelse) grunnskolepoeng for kommuner i Innlandet i skoleårene f.o.m. 2020-21 t.o.m. 2024-25 (Kilde: Udir)
 

2.4.3 Tiltak for økt læringsutbytte i Innlandet

Dette kapitlet belyser systemer og tiltak som skal bidra til økt læringsutbytte og gjennomføring i videregående opplæring. Skolene har over tid etablert strukturer for å jobbe målrettet med å styrke elevenes utbytte av opplæringen.
 

Hvordan elever lærer, påvirkes av mange faktorer. Skolen er en kompleks organisasjon, og ingen enkeltforhold kan alene forklare resultatene. Forskning viser at både politiske rammer, skoleeiere, skoleledere og lærere har betydning for elevenes læring. Derfor er det avgjørende med samordnet innsats mellom aktører og nivåer (Ekspertgruppe for skolebidrag, 2020).
 

En forskningsbasert gjennomgang har identifisert ulike kjennetegn der skolene bidrar til å redusere betydningen av elevenes sosiale bakgrunn og kjønn for å oppnå gode læringsresultater (Ekspertgruppe for skolebidrag, 2020). Disse kjennetegnene er blant annet:

• Skoleeiere som er resultatorientert og balanserer støtte og oppfølging med skolenes egne ambisjoner.
• Tett dialog mellom skoleeier og skolelederne slik at det er enighet om mål og kvalitetsutviklende tiltak.
• Kompetanse og kapasitet til å analysere resultater, drøfte nødvendige tiltak og bidra til skoleutvikling
• Skoleledere som drøfter opplæringens kvalitet med lærerne og etablerer felles forståelse for arbeidet ved å koble bruk av resultater til tiltak for å forbedre undervisningen.
• Skoleledere som forstår grunnprinsipper for lærernes profesjonelle læringsfellesskap og tar ansvar for ledelse av læringsfellesskapene
• Skoleledere som tenker helhetlig om elevenes læring og lærernes læring.
   

Noe av det viktigste skolene kan gjøre for å øke elevenes læringsutbytte og redusere forskjeller mellom elevene, er å utvikle en inkluderende skolekultur kombinert med tydelig klasseledelse, strukturerte rammer og lærere med solid fagkompetanse og med vekt på at alle elevene får utnyttet sitt potensiale for å lære. 
 

Skolene tar i bruk mange systemer og tiltak i arbeidet med kvalitet i opplæringen.
 

Årsmelding
Skolene har i mange år jobbet systematisk for å styrke elevenes læringsutbytte. Årsmeldingen er et sentralt grunnlag for styrings- og utviklingsdialogen mellom skole og skoleeier, og bygger både på resultater fra foregående skoleår, nasjonale styringsdokumenter og skolens egne utviklingsmål.
 

Fra og med 2024–25 er malen for årsmeldingen endret. Hver avdeling skal beskrive konkrete tiltak basert på resultatene og erfaringene fra lærere, elever og andre ansatte forrige skoleår. Rektor skal sammenstille og redegjøre for satsinger og utviklingsområder for skolen kommende skoleår.
 

Forventningsindikator 
Ved å ta hensyn til elevenes forutsetninger, valg av utdanningsprogram og hvilket nivå de er på i opplæringsløpet, er det mulig å utarbeide en forventningsindikator – en modell som viser forventet andel elever som fullfører og består. Beregningen gjøres per utdanningsprogram og trinn på hver enkelt skole. Sammenlikning mellom forventet og faktisk resultat gir god styringsinformasjon og et solid grunnlag for analyse og kvalitetsarbeid og er viktig for å heve kvaliteten på styrings- og utviklingsdialogen med skolene.
 

Kompetanse – lærende profesjonsfellesskap
Internasjonale studier viser at lærernes kompetanse kan bidra til å redusere betydningen av sosial bakgrunn for elevenes faglige prestasjoner. Lærernes utdanningsnivå, fagspesialisering og faglige og fagdidaktiske trygghet øker graden av likeverd i skolen, dvs. bidrar til å redusere den sterke sammenhengen mellom elevenes hjemmebakgrunn og læringsutbytte (TIMSS 2016).
 

Tiltak for å styrke lærernes kompetanse har derfor vært en prioritert oppgave. Mange lærere har styrket sin formelle undervisningskompetanse gjennom ordningen Kompetanse for kvalitet. De siste årene har innsatsen dreid mot kollektive og skolebaserte tiltak. Alle videregående skoler i Innlandet har etablert interne arenaer for læring og kompetanseutvikling. Målet er å bygge sterke, lærende profesjonsfellesskap – en nøkkel for å utvikle gode skoler.
 

Effektiv og god kompetanseutvikling i det pedagogiske personalet på skolen innebærer flere nøkkelaspekter (Utdanningsdirektoratet 2020): 

• Helhet og langsiktighet – tiltak må være en del av skolens daglige drift.
• Profesjonsfellesskap der lærere deler erfaringer og utvikler felles praksis.
• Tiltak som bygger på systematiske behovsvurderinger.
• Samarbeid med universiteter, høyskoler og andre eksterne aktører.
• Kontinuerlig evaluering og justering for å sikre effekt.
   

Desentralisert kompetanseheving (Dekomp)– samhandling med universitets- og høgskolesektoren 
Desentralisert kompetanseheving (Dekomp) gir lokale aktører ansvar for å tilpasse tiltak til skolens behov. Midler fordeles regionalt, og tiltak planlegges i samarbeid med universitets- og høgskolesektoren. Kompetanseheving skjer kollektivt, med flere lærere fra samme skole, for å styrke praksis og sikre effekt.
 

I Innlandet er Dekomp organisert gjennom et samarbeidsforum ledet av Statsforvalteren. Forumet fordeler midler til videregående opplæring etter innspill fra fylkeskommunen. Innlandet fylkeskommune har etablert et tett samarbeid med Universitetet i Innlandet (INN), som bidrar i arbeidet med analyse av kompetansebehov, veiledning og vurdering av tiltak, samt faglig støtte til skolene. De største satsningsområdene har vært og vil fremover være læreplanforståelse samt hvordan bruke analyse av tallgrunnlag og kvalitative data fra elever, lærere og andre ansatte til å utvikle skolene.
 

Fagnettverk
I Innlandet er det etablert i alt 25 fagnettverk hvor lærere i samme fag på tvers av skoler kommer sammen for å lære av hverandre, utveksle erfaringer og ny forskning. Dette skal bidra til økt kvalitet i opplæringen og sikre likeverdig praksis mellom skolene. Nytt i 2025-26 er etableringen av fagnettverk for kantineansatte.
 

Fagnettverket består av én koordinator, og ett medlem fra alle skoler som har utdanningsprogrammet eller fagområdet. Fagnettverkene er etablert innenfor hvert enkelt utdanningsprogram og de større fellesfagene. I tillegg er det også fagnettverk for spesialpedagoger, skolebibliotekarer, miljøarbeidere, kantinemedarbeidere og for lærere som arbeider med minoritetsspråklige elever. 
 

Fagutviklere
Fagutviklerne skal gi dyktige lærere faglige utviklingsmuligheter, samtidig som de fortsetter å undervise. De skal styrke profesjonsfellesskapet og bidra til utvikling av skolen som lærende organisasjon.
 

I skoleåret 2024–25 var det 100 fagutviklere fordelt på 23 videregående skoler i Innlandet. Fagutviklerne er faglig oppdatert på forskning og fagdidaktikk, og bruker kompetansen sin til å utvikle skolen og kollegiet. De kobler forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, og bidrar til tiltak som styrker kvaliteten på opplæringen og elevenes læringsutbytte.
 

Kjennetegn på god opplæring
Innlandet fylkeskommune har utarbeidet kjennetegn på god opplæring. Kjennetegnene skal være utgangspunkt for refleksjon og dialog rundt utviklingen av god pedagogisk praksis i de videregående skolene. Kjennetegnene er formulert kort og presist og hvor læreren skal legge til rette for:

• Elevmedvirkning
• Fellesskap som fremmer læring, utvikling og trivsel
• Læring som fremmer sosial og faglig kompetanse
• Motivasjon og mestring
   

Kjennetegnene bygger på erfaringer fra skolene og er forankret i forskning. De brukes som rettesnor for lærere og som tydelige forventninger til elevenes læringsmiljø.
 

Læreplaner 
Det er jobbet systematisk med læreplanforståelse over tid. De nye læreplanene er godt innarbeidet, og jobbes kontinuerlig med å ta i bruk det pedagogiske handlingsrommet målrettet. Temaet har vært sentralt både på ledersamlinger og planleggingsdager i skoleårene 2023–24 og 2024–25.
 

God vurderingspraksis er en sentral del av elevenes læringsarbeid og henger tett sammen med læreplanforståelse. Derfor har begge områder vært viktige i utviklingsarbeidet ved flere videregående skoler. Det har særlig vært fokus på læringsmetoder som gir elevene opplevelser av mestring. Målet med mestringsopplevelser er å styrke motivasjonen, fremme faglig innsats og bidra til økt nærvær.
 

IKO-modellen
IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging og Oppfølging) er en strukturert metode for å følge opp elever med ulike former for risiko i skoleløpet – som høyt fravær, fare for å stryke i fag, sosiale utfordringer eller manglende faglige utfordringer. Målet er tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid, med tydelige ansvarsroller og dokumentasjon, slik at elevene får riktig støtte til rett tid. Modellen er sentral i arbeidet med å redusere fravær og frafall, og et viktig verktøy for å øke gjennomføringen.
 

Arbeidet starter før skolestart. Skolene får da tilgang til data fra grunnskolen som gir oversikt over elever i risikosonen og gjør det mulig å planlegge tiltak i forkant av skoleoppstarten. Ved skolestart gjennomføres samtaler med elevene for å avdekke faglige og sosiale utfordringer. Ved behov skal det raskt utarbeides en plan og settes inn målrettede tiltak. Oppfølgingen skal være intensiv og tilpasset den enkelte elev. 
 

IKO-arbeidet pågår gjennom hele skoleåret. Elever kan identifiseres med behov for oppfølging når som helst, og tiltak utarbeides fortløpende.
 

Elever med et minoritetsspråk
Fylkeskommunen har gjennomført et treårig prosjekt (avsluttet juni 2025) med mål om å styrke oppfølgingen av elever med minoritetsspråk. Sammen med skolene er det etablert felles rutiner og prosedyrer for å ivareta elevenes rettigheter, i tråd med nasjonale og lokale styringsdokumenter. Prosjektet har også styrket fylkeskommunens kompetanse og etablert et profesjonsfellesskap på andrespråksfeltet på tvers av skolene.
 

Skoleåret 2024–25 hadde Innlandet åtte skoler med overgangstilbud for innvandrere med kort botid, ofte kalt kombinasjonsklasser. Til sammen fikk 258 elever opplæring i disse tilbudene. Gjennom skoleåret er det implementert nye læreplaner på nivået under videregående i kombinasjonsklassene. Prosjektet har bidratt til at skolene med overgangstilbud samarbeider om kompetanseutvikling. Målet med et slikt samarbeid, har vært å utjevne forskjeller mellom tilbudene og sikre kvalitetsutvikling i hele Innlandet. 
 

Ved slutten av skoleåret 2024-25 ble det besluttet å igangsette et prosjekt for skoleåret om kunstig intelligens i kombinasjonsklassene for skoleåret 2025-26. Målet er å undersøke og utvikle anvendelsen av språkmodeller i klasser med ulik språklig og kulturell bakgrunn.

2.5 Læringsmiljø

Læringsmiljøet på skolen har betydning for elevens læring, helse og trivsel og omfatter både kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold. Kjennetegn på et godt og inkluderende læringsmiljø: 
 

•  Skolen har en god ledelse som kontinuerlig arbeider med å forbedre ulike sider ved læringsmiljøet og har gode rutiner for arbeidet med trygt og godt skolemiljø. 
• Skolen har utviklet en god kultur for klasseledelse preget av gode relasjoner mellom lærer og elev. 
• Skolen har positive relasjoner mellom elevene og en kultur for læring blant elevene. 
• Skolen har gode relasjoner og et godt samarbeid med foreldrene. 
   

Et godt læringsmiljø betyr at elevene opplever både mestring og trivsel og er viktig for læringsarbeidet. Fellesskapet med andre elever samt gode relasjoner til lærere, skoleledere og andre ansatte på skolen er viktige komponenter i et godt og inkluderende læringsmiljø. 
Læreren har en viktig og avgjørende rolle for å etablere et godt læringsmiljø i klassen eller gruppen av elever. 

Forskningen viser at det er sammenheng mellom et godt og inkluderende læringsmiljø og elevenes utbytte av opplæringen. Motivasjon og læringsglede forsterkes i et læringsmiljø der eleven trives og blir møtt med forventninger og ambisjoner om å lære mest mulig. 

Elevundersøkelsen, som Utdanningsdirektoratet gjennomfører om høsten hvert år, gir viktig informasjon om hvordan elevene opplever eget læringsmiljø på skolen. Elevundersøkelsen er obligatorisk på Vg1. I Innlandet skal også elevene på Vg2 og Vg3 gjennomføre undersøkelsen. 

De samlede resultatene i Elevundersøkelsen og hvordan elevene svarer på spørsmålene varierer ikke så mye mellom det nasjonale snittet og gjennomsnittet i Innlandet. Det er også små variasjoner i snittscore fra det ene skoleåret til det andre. Derimot kan det være større forskjeller i svarene mellom utdanningsprogram og mellom klasser på den samme skolen.  

Bruken av resultatene og svarene i Elevundersøkelsen er derfor mest interessant på skolenivå og i den enkelte klasse. Sammen med lærerne skal elevene snakke om sider ved læringsmiljøet som kan forbedres og samtidig bli mer bevisste på hva som fungerer godt og som må videreføres. 

Skolene jobber aktivt med Elevundersøkelsen og mål og tiltak knyttet til læringsmiljøet legges inn i skolenes utviklingsplaner.  Disse følges opp i styrings- og utviklingsdialogene med skolene som gjennomføres to ganger i året.  

Andelen elever som deltar i Elevundersøkelsen er i stor grad høy for de fleste videregående skolene i Innlandet. Svarprosenten for Innlandet fylkeskommune samlet sett skoleåret 2024-25 var 84,9%, som er 2,9 prosentpoeng høyere enn året før.