3.6. Omstilling til og bruk av, fornybar energi

Fram mot 2030 forventer vi en betydelig vekst i kraftforbruket i Norge, hovedsakelig drevet av økt forbruk i kraftintensiv industri og elektrifisering av transport.
(NVE Rapport nr. 20/2022).
Økt etterspørsel etter energi gir store utfordringer og muligheter. Skal Innlandet dekke sitt framtidige energibehov må vi bli mer energieffektive, øke produksjonen og forsterke kraftnettet. Ved økt produksjon må dette skje så skånsomt som mulig for ikke å komme i konflikt med natur- og kulturverdier på land, og ivareta naturmiljøet i og langs vassdrag.
Kraftnettet
Kraftnettet må være riktig dimensjonert for å ivareta strømforsyningen for Innlandets kraftbehov. Dersom kraftproduksjonen, og/eller forbruket øker, må kraftnettet forsterkes. Nye kraftlinjer legger beslag på store arealer. Det må her vurderes om eksisterende linjetraseer kan benyttes, eller det må gjøres så skånsomme inngrep som mulig. Skal Innlandet lykkes i å videreutvikle næringslivet, er vi avhengig av en stabil forsyning av strøm.
I Norge består kraftnettet av transmisjonsnett, regionalnett og distribusjonsnett. Forskjellen mellom disse ligger i spenningsnivået de kan overføre.
Transmisjonsnett
Statnett er eier av transmisjonsnettet. Det binder sammen store produsenter og forbrukere, og har det høyeste spenningsnivået.
Regionalnett
Regionalnettet binder ofte sammen transmisjonsnettet og distribusjonsnettet, og kan også omfatte produksjons- og forbruksradialer (linje fra et forbruksuttak til nettet) på høyere spenningsnivå.
Distribusjonsnett
Distribusjonsnett er de lokale kraftnettene som vanligvis sørger for distribusjon av kraft til mindre sluttbrukere, som husholdninger og småindustri.
Utfasing av fossil energi
En viktig del av det grønne skiftet innebærer at fossil energi fases ut og erstattes med fornybar energi. For å oppnå det nasjonale målet om et lavutslippssamfunn innen 2050 er dette en nødvendig omstilling. Innlandet skal bidra sterkt til dette skiftet gjennom strategier og tiltak som skal støtte kommunene og næringslivet i arbeidet videre.
Det bør vurderes ulike former for energiløsninger for å ivareta samfunnsutviklingen i Innlandet. Situasjonen for kraftforsyningen er nærmere beskrevet i Regional plan for samfunnstryggleik.
Fornybar energi
Eksempler på fornybar energi er solenergi, vindkraft, vannkraft og geotermisk energi (jordvarme). Innlandet har et stort uforløst potensial i bruk av biomasse (brensel som stammer fra trær og planter, gjødsel, brenntorv med mer) og restressurser til energiformål, som for eksempel biogass. Her ligger det ikke bare en mulighet til å bidra til det grønne skiftet, men også til økt satsing på forskning, innovasjon og utvikling.
Solenergi og vindkraft utgjør i dag en liten del av Innlandets og Norges kraftproduksjon. Dette er energikilder med liten lagringskapasitet. Ved en satsing på disse energiformene, må en være oppmerksom at dette kan gi utfordringer for den totale kraftforsyningen i deler av året (nve.no).
Økt energiproduksjon skal alltid avveies mot andre viktige nasjonale og regionale samfunnsmål. Eksempler på dette er biologisk mangfold, og kultur- og naturverdier. Nybygging og opprusting eller utvidelse av eksisterende arealkrevende anlegg for fornybar energi, som vannkraft og vindkraft, kommer ofte i konflikt med kulturmiljøer og biologisk mangfold. Kulturmiljøer står også i fare for å erodere bort, og kan skades eller forsvinne når vannstand og vannføring endres.
Vannkraft
I Norge skjer mye av kraftproduksjonen i vannkraftverk med stor lagringskapasitet. 90 % av all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft, som er en fornybar, men også fleksibel og regulerbar energikilde (med unntak av elvekraftverk som ikke er regulerbare). Magasinene kan tappes og kraften produseres når det er behov. Vannkraftressursene i Innlandet er i stor grad bygget ut, men det ligger et potensial i å ruste opp eller utvide eksisterende kraftverk.
Utvidelse av vannkraftverk kan skje gjennom nye overføringer, utvide tverrsnitt i vannveier, og å øke virkningsgraden gjennom for eksempel effektkjøring. Dette er imidlertid tiltak som i stor grad vil være ødeleggende for naturverdier og i strid med målene i de regionale vannforvaltningsplanene, og dermed lite ønskelig
I Innlandet er den eksisterende vannkraftproduksjonen hovedsakelig lokalisert i de tynnest befolkede områdene, slik at det er behov for overføring av kraft øst- og sørover. Reguleringsgraden av produksjonssystemet er totalt sett dårligere enn gjennomsnittet på landsbasis, noe som betyr at området i perioder har et effektoverskudd om sommeren og et betydelig behov for tilskudd av effekt om vinteren.
Det finnes også muligheter for utbygging av småkraftverk.
Solenergi
Innlandet kan øke energiproduksjonen vesentlig ved at det monteres solcelleanlegg på bygninger, allerede utbygd areal og andre egnede arealer. Det offentlige er nødt til å bidra i denne omstillingen. Solenergi gir færre negative konsekvenser enn andre energiformer som krever større naturinngrep. Solkraft utgjør i dag en liten del av Norges samlede kraftproduksjon, men er i rask vekst. Til forskjell fra vannkraft er sol- og vindkraft ikke regulerbare.
Solenergi er avhengig av sollys og vil ikke produsere like mye energi om vinteren som om sommeren. Vindkraft produserer mye energi når det blåser mye, men gir null utbytte når det er vindstille.
Noen av de mest utfordrende effektsituasjonene er kalde vinterdager da mye energi går med til oppvarmning og en stor del av døgnet trenger mye belysning. Da er det typisk lite vind. Derimot er det som regel klart vær disse dagene, og i tillegg til regulerbarheten fra vannmagasiner vil dermed også solkraft kunne bidra positivt.
Man sier at sol- og vindkraft er komplementære, og har oppimot en 95 prosents ikke-korrelasjon.
Vindkraft
Muligheten for utbygging av vindkraft i Innlandet ansees for å være begrenset, siden områder med de beste vindforholdene kan komme i konflikt med andre interesser. Utbygging av vindkraft legger beslag på store naturarealer, og det er ikke like enkelt som for solkraft å kombinere arealet til andre ting. På samme måte som solkraft er også vindkraft væravhengig. Til forskjell fra regulerbar vannkraft kan ikke energien fra vind lagres før kraften produseres, men må leveres direkte på nett.
Figur 8: Kartet viser naturvernområder (skravert) og vindressurs-områder (gult) i Innlandet. Kartet viser naturvernområder og vindressurs-områder i Innlandet. De gule områdene er områder som er pekt ut som mulige vindressursområder. Skraverte felt er naturvernområder. Dermed ser vi at mange av områdene i Innlandet med gode vindressurser er naturvernområder, og kan derfor ikke brukes til vindkraft.
Få mer informasjon via vår karttjeneste.
Kjernekraft
Kjernekraft er en energiform som bør vurderes utredet også i Norge og Innlandet. Som vannkraft er dette en regulerbar produksjonsteknologi. Framtidens energiløsninger er ikke kjent, og det vil skje mye på dette området framover som Innlandet må bidra inn i utviklingen av.
Bioenergi
Bioenergi er en stabil kilde til energi som kan være en bidragsyter til å løse dagens energiutfordringer der andre fornybare energikilder har stor variasjon i ytelse gjennom sesong.
Innlandet er Norges største skogfylke, og er det fylket som har høyest bruk av bioenergi i landet, sett i forhold til folketall. Forbruk av bioenergi i Innlandet tilsvarte i 2022 strømforbruket til ca. 70 000 husstander. Videre kan fylket utnytte en større andel ressurser fra skogbruket til energiformål som et bidrag i det grønne skiftet. Det er et uutnyttet potensial innen biogass i Innlandet som ressurs og klimagassreduserende tiltak.
Energieffektivisering
Energieffektivisering er et stort uutnyttet energipotensial, og er viktig i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Holdninger til personlig forbruk av strøm blir viktig for å øke bevisstheten til energieffektivisering for hver enkelt.
Det er dokumentert at energieffektivisering av eksisterende bygninger i de fleste tilfeller er mer klimavennlig enn å rive og bygge nytt. Det er også dokumentert at det er mulig å energieffektivisere eldre bygninger på en skånsom og kostnadseffektiv måte. Vi må legge til rette for å bevare og oppgradere eksisterende bygninger, der det ikke er mer tungtveiende grunner for å bygge nye. Det må også i større grad legges til rette for vannbåren varme i alle bygg.
Fritidsfylke
Innlandet er det fylket i Norge som bruker nest mest energi på hytter og fritidshus totalt. De siste 10 årene har energibruken knyttet til hytter og fritidshus steget med 58 %. Med de åpenbare samfunnsøkonomiske ringvirkningene som deltidsinnbyggerne gir, er det viktig med fokus på energieffektivisering i deltidsboliger i alt plan- og utviklingsarbeid.
Framtidig kraftproduksjon og -etterspørsel
Framtidig kraftbruk og kraftetterspørsel påvirkes av flere faktorer og er til dels vanskelig å forutse. Eksempler på dette er elektrifiseringen av norsk petroleumsvirksomhet og tungtransport, og etableringen av ny kraftkrevende industri som batterifabrikker og datasentre. Graden av samlokalisering av næringsvirksomhet, deling av restressurser og produksjon etter sirkulærøkonomiske premisser vil påvirke framtidig energiforbruk.