Regional plan for klima, energi og miljø

3.4. Klimatilpasning

Giff av en sky som beveger seg over himmelen. Plutselig begynner det å regne. - Klikk for stort bilde

Selv om reduksjon av klimagassutslipp er den viktigste måten å forebygge negative konsekvenser av klimaendringene på, er det samtidig nødvendig å gjøre innlandssamfunnet rustet til å møte et endret klima.

Klimaendringer

Klimaendringene fører til at vi må være forberedt på at værrelaterte hendelser kan skje på andre steder, på andre tider av året enn vi er vant til, og at de kan skje oftere.

I Innlandet forventer vi at episoder med kraftig nedbør vil øke vesentlig både i intensitet og hyppighet i framtiden. Vi må forvente flere og større regnflommer og mer vind. I mindre bekker og elver må vi forvente en økning i flomvannføringen. Utfordringer med overvann vil bli større enn i dag.

Til sammen gir dette økt fare for jord-, flom- og sørpeskred. Høyere temperaturer og økt fordamping vil føre til økt sannsynlighet for tørke og skogbrann om sommeren. I Regional plan for samfunnstryggleik er naturfare og klimaendringer beskrevet nærmere.

Store skader i Innlandet

De siste ti årene har forsikringsselskapene i Norge utbetalt en samlet erstatning på rundt 30 milliarder kroner for skader på bygninger og innbo, samt skogskader som kan skyldes naturhendelser eller vær. Utbetalingene viser at Innlandet er hardest rammet i landet når man ser på erstatninger utbetalt etter flom- og skredhendelser.

Hendelsene påvirker mange sektorer og er krevende for samfunnet økonomisk. Vind-, flom- og skredhendelser vil kunne påvirke oss i enda større grad i framtida om vi ikke gjør forebyggende tiltak og fremtidsrettede valg.

Landbruks- og skognæringene må tilpasses slik at vi reduserer de negative effektene som følge av klimaendringene både for egen produksjon og for resten av samfunnet.

Fokus på naturbaserte løsninger

Hvis vi velger naturbaserte løsninger, er vi bedre rustet til å møte klimaendringene. Da reduseres samtidig faren for naturskade og overvann. Vi må velge naturbaserte løsninger og vektlegge restaurering av natur, da dette også bidrar til å trygge våre naturverdier.

En bekk som renner åpent i landskapet vil kunne håndtere mer vann enn om den var lagt i rør. Den har også et større artsmangfold. Flom i en elv med naturlig elveløp og plass til vannet i flommarkskoger og brede kantsoner vil forårsake mindre skade enn en utrettet og kanalisert elv.

Fokus på blå-grønne løsninger i et område med tette flater vil kunne fordrøye overflatevannet og redusere fare for skader når vi opplever kraftig regn. I tillegg vil det gi positive effekter i form av vannrensing, trivsel for befolkningen, økt biologisk mangfold og folkehelse.

Forskning og utvikling

Ved å støtte og delta i fremtidsrettede forsknings- og innovasjonsprosjekter om klimaendringer og klimatilpasning, vil vi øke kunnskapsnivået og velge løsninger hvor vi utnytter mulighetene som ligger i et klima i endring. Innlandet fylkeskommune har signert en avtale med EU om å støtte opp under arbeidet med klimatilpasning i Europa.

Landbruk

Det er behov for å øke kunnskapsgrunnlaget om klimaeffekter av ulike måter å drive landbruk på. Det er viktig at Innlandet er pådriver for en bærekraftig utvikling av skogbruket for framtiden, både med hensyn til hogst, nyplanting og forvaltning av Innlandets skogsområder. Jordbruket er i ferd med å omstille seg for å møte klimaendringene. Innlandet har viktige kompetansemiljøer som bidrar på dette området.

Slik gjør vi det i Innlandet

  1. Vi har god kunnskap om lokale og regionale utfordringer og konsekvenser av et endret klima. Dette gjør at alle sektorer er best mulig rustet til å håndtere de utfordringene de står overfor.
  2. Arealplanlegging og tiltak gjennomføres på en slik måte at fare for hendelser som følge av naturfare og klimaendringer reduseres. Vi prioriterer naturbaserte løsninger i arbeidet med klimatilpasning der det er mulig.
  3. Innlandssamfunnet utnytter mulighetene for verdiskaping som ligger i et klima i endring.