3.2. Arealbruk
IFK Arealbruk griper inn i alle tre hovedtemaene klima, energi og miljø. Svært mange av de andre strategiene innenfor de øvrige satsingsområdene i planen får konsekvenser for arealbruken i Innlandet.
Arealene er under press
I Innlandet har vi en ambisjon om å ta vare på og utvikle arealene våre effektivt, helhetlig og tilpasset lokale forhold. Arealene er under press, og det er mange verdier og ressurser som skal tas vare på. Det er derfor viktig at vi bruker arealene våre effektivt, slik at vi i minst mulig grad bygger ned verdifull natur, matjord, friluftslivsområder med mer.
For å ruste oss mot klimaendringer, sikre trygge bomiljøer og solid infrastruktur, er helhetlig planlegging av arealene våre nødvendig. Helhetlig planlegging er også viktig for å redusere klimagassutslipp og negativ innvirkning på naturen.
Nedbygging og omdisponering av skog- og myrområder vil for eksempel føre til økte klimagassutslipp. Plassering av boliger, fritidsboliger og næringsbygg har også betydning for lokalsamfunnenes attraktivitet og næringsutvikling, samt muligheter for deltagelse i samfunnslivet for hele befolkningen. Dette må sees i sammenheng.
Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Hvordan vi bruker arealene og utformer transporttilbudet betyr mye for vår hverdag og helse, steders attraktivitet, næringsutvikling og klima, miljø og natur. Ved å samordne bolig-, areal- og transportplanleggingen, er det mulig å forvalte arealene på en bærekraftig måte. Dette kan gjøres ved blant annet å utvikle effektive, klima- og miljøvennlige og samfunnsøkonomisk lønnsomme transportsystemer.
Det er vedtatt at Innlandet skal halvere de direkte utslippene av klimagasser i fylket innen 2030. Innlandet er spredtbygd, og har stor gjennomgangstrafikk. 40 % av utslippene våre kommer fra transportsektoren. Samordnet areal- og transportplanlegging i Innlandet er viktig for at vi skal nå målene om reduserte klimagassutslipp. Det er i tillegg et nasjonalt mål om å øke andelen som går, sykler og reiser kollektivt.
I videre arealforvaltning er det viktig å sikre løsninger som bidrar til å nå disse målene. Samtidig understreker vi at nettopp god plass og spredt boligbygging er et av de viktigste fortrinnene når det gjelder bostedsattraktivitet i mange distriktskommuner.
Det er store ulikheter mellom kommunene i Innlandet ut fra blant annet avstander, befolkningstetthet, næringsgrunnlag og økonomisk og sosial utvikling. Kommunens planlegging må ta hensyn til dette. Den geografisk differensierte planleggingen må også være i tråd med statlige planretningslinjer for en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.
Utbygging av arealer kan utfordre hensyn som kommunene skal ta til jordvern, naturområder og annet. En høy utnyttelse av arealene vil derfor gjøre det enklere for kommunene å ivareta spekteret av hensyn på en helhetlig og framtidsrettet måte. Fortetting av eksisterende arealer, knutepunkts- og tettstedsutvikling må foregå med god kvalitet for å ivareta bokvalitetshensyn, kulturmiljøer og blågrønn infrastruktur.
For å sikre trygge og attraktive sentrumsområder, må vi i planprosessene for eksempel ta hensyn til kulturmiljø, møte- og lekeplasser, gang- og sykkelveger, støy, folkehelse, blågrønne strukturer, overvannshåndtering, klimagassutslipp, varehandel, boligsosiale forhold og sikring av viktige natur- og landbruksarealer.
blågrønn infrastruktur, også kalt grønne eller blå strukturer, er av Miljødirektoratet definert som ““veven av store og små naturpregede områder i byer og tettsteder” (Miljødirektoratet 1994). I Plan- og bygningsloven av 2008 er grønnstruktur definert som et hovedformål i kommuneplanens arealdel, på linje med samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur, bebyggelse og anlegg.
Både landarealer og vann og vassdrag inngår i begrepet, og det har blitt ekstra relevant i forbindelse med klimatilpasning.
“Med grønnstruktur menes et sammenhengende, eller tilnærmet sammenhengende, vegetasjonspreget område som ligger innenfor eller i tilknytning til en by eller et tettsted. Formålet gjør det mulig for kommunen å avgrense hovedstrukturen i grøntdrag og naturområder, gjennomgående turdrag og parker og større friområder, lekeområder og naturområder innen byggesonen. Grønnstrukturen vil binde de grønne områdene innenfor byggesonen sammen med friluftsområder utenfor. Friluftsområder vil inngå i LNF-områder (landbruks-, natur- og friluftsområde) i kommuneplanen.” (Odelstingsproposisjon nr. 32, 2007–2008).
Klimatilpasning
Klimaendringene gir utfordringer for dagens bruk av arealer i Innlandet. Det blir viktig å forebygge skade forårsaket av styrtregn, flom og ras. Dette er nærmere omtalt under satsingsområdet Klimatilpasning og i Regional plan for samfunnstryggleik.
Jordvernet skal styrkes
Økt sentralisering vil i mange tilfeller medføre et økt press på jordbruksarealer og arealer med natur- og kulturverdier. Jord- og skogbruk er viktige næringer i Innlandet, og det er viktig å ivareta produksjonsgrunnlaget.
Jordvern er avgjørende for matsikkerhet og beredskap. Regjeringen har varslet at jordvernet skal styrkes ytterligere. Per i dag er det fastsatt et jordvernmål om at den årlige omdisponeringen av dyrket mark ikke skal overstige 3000 dekar innen 2025 samlet for hele landet. I Regional plan for samfunnstryggleik er matproduksjon og selvforsyning beskrevet nærmere.
Norges største hyttefylke
Innlandet er Norges største hyttefylke og bør gå foran i arbeidet for en nasjonal hyttepolitikk som synliggjør både de store ringvirkningene, mulighetene og utfordringene dette gir.
Det finnes nærmere 90 000 fritidsboliger i Innlandet. Dette tilsvarer at hver tredje bolig er en fritidsbolig. Enkelte kommuner har flere eller like mange fritidsboliger som helårsboliger.
Det er viktig å se planlegging av fritidsboliger i et kommunalt og regionalt perspektiv for å sørge for en bærekraftig utvikling og ta hensyn til klima-, energi- og miljøspørsmål. Samtidig må dette veies opp mot både den materielle og immaterielle verdiskapingen deltidsinnbyggerne gir i et fylke med krevende demografi, med nedgang i folketallet og en aldrende befolkning.
Innlandet mangler humankapital, og kan i større grad involvere og nyttiggjøre seg deltidsinnbyggerne. Avveiingen av de ulike verdiene må sees i sammenheng med lokale muligheter og begrensninger.
Kommunal- og distriktsdepartementet publiserte i 2022 en veileder om planlegging av fritidsboliger. Veilederen gir en oversikt over nasjonale føringer og hensyn som er viktige for å sikre en mer bærekraftig lokalisering, utbygging og bruk av fritidsboliger.
Innlandet fylkeskommune leder også et prosjekt om klimavennlig stedsutvikling i hyttekommuner. Gjennom prosjektet vil det publiseres en veileder som blir en regional versjon av den nasjonale veilederen.
Tap av naturmangfold
Ifølge FNs naturpanel og Norsk rødliste er endringer i arealbruk den største trusselen mot naturmangfoldet (se figur). Arealbruksendringer fører til en bit for bit-nedbygging med påfølgende oppsplitting og reduksjon i leveområder for mange arter og naturtyper. Nedbygging av arts- og karbonrike skog- og myrområder spesielt vil føre til økte klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold. Arealbruksendringer fører også til reduksjon i produksjonsarealer som skog- og jordbruksområder.
Figur 6: Påvirkningsfaktorer på truede arter i fastlands-Norge med havområder sortert etter antall arter som påvirkes. Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken Skal vi stanse tapet av skog- og jordbruksområder, kulturmiljøer, naturmangfold og naturressurser, må vi så langt det lar seg gjøre unngå å bygge på mark som ikke har vært utbygd tidligere. Dette er også et viktig premiss for bærekraftig utvikling, der det ikke er rom for å forbruke arealer slik vi gjør i dag. Samtidig er det mange interesser og behov som skal ivaretas, og det er et stort behov for å arbeide videre med temaet bærekraftig arealforvaltning.
Areal- og naturregnskap
For å kunne nærme seg en bærekraftig arealforvaltning, må vi øke kunnskapen om arealene vi har. Vi må derfor utarbeide et areal- og naturregnskap, slik at dette tas i bruk som kunnskapsgrunnlag for arealforvaltningen lokalt og regionalt.
Et slikt regnskap vil gi oss kunnskap om dagens arealbruk fordelt på kategorier, og en mulighet til å følge utviklingen over tid. Kommunene vil få oversikt over arealer som er tatt i bruk, hvilke arealer som er øremerket for framtidig bruk i kommunens arealplaner (arealreserver) og hvilke områder som er egnet for fortetting og restaurering.
Dette vil gi en større forutsigbarhet i arbeid med arealplaner og legge et bedre grunnlag for arealgjenbruk fremfor å ta i bruk nye arealer. Arealregnskapet bør utarbeides sammen med det som omtales som natur- eller økosystemregnskap. Da inkluderes kunnskap om verdien av arealene.
Innlandet fylkeskommune vedtok i 2022 å utarbeide et areal- og naturregnskap for Innlandet fylke, og dette arbeidet har startet. Dette kan brukes enten som et verktøy og en del av kunnskapsgrunnlag for kommunene i Innlandet, eller som et grunnlag for å lage egne areal- og naturregnskap.
Prioritering av hensyn i arealplanleggingen. Vi må UNNGÅ vesentlige skadevirkninger ved for eksempel å endre/tilpasse lokalisering av tiltak. Vi må BEGRENSE ved å redusere vesentlige skadevirkninger, som ikke kan unngås. Vi må ISTANDSETTE eller restaurere vesentlige skadevirkninger som ikke kan unngås. Vi må KOMPENSERE for vesentlige skadevirkninger som ikke kan unngås, begrenses eller istandsettes. Arealnøytralitet er et viktig grep på vegen mot en bærekraftig arealforvaltning. Arealnøytralitet betyr at vi må gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur, og går derfor godt sammen med to andre prinsipp mange kommuner og fylkeskommuner i dag jobber ut ifra: arealeffektivitet og fortetting.
Arealnøytralitet er et relativt nytt begrep, men flere kommuner i Norge har allerede vedtatt mål om dette. I dette arbeidet vil gjenskaping og restaurering av tidligere tapt eller forringet natur bli vesentlig, spesielt der nye naturinngrep er uunngåelig og må kompenseres for.
I mange sammenhenger vises det til et system for hvordan hensynene til arealbruk bør være i planleggingen (se figur).
I denne modellen er hovedmålet å unngå natur- og kulturområder som vil ha en vesentlig skadevirkning av inngrepet. Utbygde arealer er i praksis tapt som leveområde for mange av artene som levde der, og det kan ta svært lang tid, eller være umulig, å gjenskape ødelagt natur og kulturmiljøer.
I tillegg er gjenskaping og restaurering ofte veldig kostbart. Derfor kan det i mange tilfeller sies at det billigste klimatilpasningstiltaket vi kan gjøre er å ikke bygge ned naturen i første omgang. Dette vil også bidra til å ivareta naturressurser for kommende genererasjoner.
Dersom det ikke er mulig å unngå inngrepet må neste prioritet være å forsøke å redusere skadevirkningen, videre restaurere områder som er tapt eller ødelagt, og nederst i tiltakshierarkiet kompensere for det som ikke kan unngås, begrenses eller reduseres.
I mars 2021 vedtok FN en internasjonal statistisk standard for utvidelse av nasjonalregnskapet, slik at naturgrunnlagets verdi for samfunnet kan måles, også kalt et økosystemregnskap.
Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet. Nasjonalregnskapet er Norges regnskap for verdiskaping.
Nasjonalregnskapet inneholder kun forhold som kan verdsettes i kroner og øre. Økosystemenes bidrag til verdiskaping i ulike sektorer i økonomien, inkludert det offentlige og husstander, er stort sett ikke synlig i dagens nasjonalregnskap. Dette innebærer at hverken forringelse av natur eller de positive bidragene fra naturen inngår i dagens økonomiske statistikk (NINA.no).
Et arealregnskap er et mulig verktøy som kan gjøre det tydeligere for kommunene hvor mye arealer de legger opp til at skal utbygges i årene fremover, hvor mye arealer som er tatt i bruk, samt skape en bevissthet om hvor mye dyrkbar jord eller områder med naturmangfold som blir borte (Regjeringen.no).
Definisjonen er at et naturregnskap, eller økosystemregnskap, kan brukes til å systematisere kunnskap om naturens goder og tjenester og bidra til bedre beslutninger for en bærekraftig utvikling. Regjeringen kaller det naturregnskap, (Hurdalsplattformen 2021-25, s.32). SSB jobber nå med å iverksette standarden, der Nordre Follo kommune og Viken fylkeskommune er piloter. FNs nye standard (2021) kaller det et økosystemregnskap (siden det er umulig å kartlegge all natur på artsnivå).
Regnskapet har som hovedformål å synliggjøre økosystemenes bidrag til ulike deler av nasjonaløkonomien. Regnskapet kan også brukes til å dokumentere økosystemenes bidrag til menneskelig velferd, jobber og levebrød og rapportere på oppnåelse av FNs bærekraftsmål. Standarden presiserer at statistikken skal være beslutningsrelevant. Det vil si at landene kan utvikle statistikk på viktige forvaltningsrelevante tema (NINA.no).