Sigrun Myrvang Innlandet har ambisjoner om å ta en ledende posisjon i det grønne skiftet og sirkulærøkonomien og omstille seg til bruk av fornybar energi.

Dette skal Det grønne Innlandet: regional plan for klima, energi og miljø bidra til.

Mål og satsingsområder

I den regionale planen er det listet opp tre mål som sier noe om hvordan vi vil at det skal være i 2030:

1. Innlandet er forberedt på et klima i endring og skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050.
2. Innlandet har en ledende posisjon i omstillingen til, og bruken og produksjonen av, fornybar energi.
3. Innlandet tar vare på miljø, kulturmiljø og naturmangfold gjennom en bærekraftig forvaltning.

Det er seks satsingsområder:

• innovasjon og næringsutvikling for grønn omstilling i Innlandet
• arealbruk
• redusere klimagassutslipp
• klimatilpasning
• natur- og kulturmiljø og naturmangfold
• omstilling til, og bruk av, fornybar energi

I planen er det beskrevet strategier for hvordan målene innenfor hvert satsingsområde skal nås.

Gjelder for hele Innlandet

Den regionale planen er retningsgivende for kommuner, kompetanseinstitusjoner, næringsliv, frivillige organisasjoner og statlige aktører i Innlandet.

Fylkestinget har det overordna ansvaret for planen og for at den blir fulgt opp. Regional partnerskap er en sentral arena for å samordne arbeidet med planen.

Regional partnerskap ledes av Innlandet fylkeskommune og består i tillegg av Statsforvalteren i Innlandet, KS, Nav Innlandet, LO, NHO, Fagskolen Innlandet, Innovasjon Norge, Høgskolen i Innlandet og NTNU.

Medvirkning og høring

I prosessen med å lage denne regionale planen har fylkeskommunen gjennomført fire medvirkningsseminarer i tillegg til en skrivekonkurranse og en fotokonkurranse for ungdom.

Planforslaget har også vært ute på høring, og det kom inn 68 skriftlige innspill.

Politisk behandling

Sindre Sørhus (MDG) fremmet et forslag på vegne av MDG, Pensjonistpartiet, Rødt og SV.

De ville endre måltallet om klimagassutslipp til 45 prosent reduksjon sammenliknet med tallene fra 2018 innen 2030.

I planen er måltallet satt til 55 prosent reduksjon innen 2030 sammenliknet med utslippene i 1990.

- Et godt mål bør være ambisiøst, målbart og oppnåelig. Et mål om 55 prosent reduksjon er ambisiøst, men dessverre er det verken målbart eller oppnåelig. Vi har ikke utslippstall for 1990 for Innlandet, sa han.

Hans Kristian Enge var ikke enig i dette.

- Arbeiderpartiet ønsker å beholde offensive mål fordi vi vil strekke oss. De målene som er satt her, er også det som er anerkjent nasjonalt, sa han.

Stemte imot

Jostein Kristiansen (FrP) mener det var mye bra i planen, men varslet likevel at FrP kom til å stemme imot.

- Det er noen motsetninger i denne planen som ikke klinger helt godt. Planens helhet har en voldsom bismak av overformynderi, sa han.

Forslaget lagt fram av Sindre Sørhus fikk 10 mot 47 stemmer.

Det helhetlige planforslaget ble vedtatt mot fire stemmer.

Les sakspapirene PS 32/2023

Les den regionale planen

Et stykke unna målet

I den nye regionale planen for klima, energi og miljø er klimamålene for Innlandet fylke å redusere de direkte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030 sammenliknet med utslippene i 1990.

I 2020 vedtok fylkestinget to klimamål, og fra 2021 ble det innført klimabudsjett for Innlandet fylkeskommune. Klimamålet i den regionale planen er nå den som gjelder for Innlandet.

Fylkestinget fikk torsdag orientering om status for arbeidet med tiltakene for å redusere klimagassene i Innlandet så langt. Med dagens utvikling ligger vi an til å nå en reduksjon av klimagassutslipp i Innlandet på 21 prosent i 2030. Vi er dermed et godt stykke unna å nå klimamålet for Innlandet fylke.

Politisk behandling

Sindre Sørhus (MDG) fremmet et tilleggsforslag på vegne av MDG, Rødt, Venstre, KrF og SV om at administrasjonen i tillegg til klimabudsjetter også skal presentere en oversikt over hvilke tiltak som er nødvendige for å nå det vedtatte klimamålet. Oversikten skal vise utslipp og tiltak for ulike sektorer, inkludert de som ligger utenfor fylkeskommunens myndighet.

Saken ble vedtatt med tilleggsforslaget fra de fem partiene.

Les mer i sakspapirene PS 46/2023