4.1. Innvandrere i utdanning

Innvandrerbefolkningens utdanningsnivå i Innlandet skiller seg noe fra den øvrige befolkningen ved at flere innvandrere har høyt utdanningsnivå. Nesten 40 % har høyere utdanning. Samtidig har også en større andel innvandrere kun grunnskole sammenlignet med den øvrige befolkningen. 

Færre innvandrere har videregåendeskole-nivå, slik det fremgår av figuren herunder. 

Innvandrerbefolkningen har noe lavere grunnskolepoeng. Grunnskolepoengene kan ses på som et samlemål for alle karakterene. De oppsummerer alle elevens resultater i forskjellige fag, og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole.

Alder for innvandring kan ha betydning for oppnådd grunnskolepoeng. Vi ser at grunnskolepoengene er høyere blant de som innvandret i 0-6 års alderen enn de som var over 7 år ved innvandring (IMDI, 2023). 

Innvandrerbefolkningen har markant lavere deltakelse i barnehage, spesielt blant de minste barna. 

Gjennomføring i videregående utdanning

Betydningen av å fullføre og bestå videregående utdanning er stor – både for den enkelte og for samfunnet. Bestått videregående utdanning gir enten yrkeskompetanse eller studiekompetanse. Yrkeskompetanse gjør det mulig å gå rett ut i arbeidslivet, mens studiekompetanse forbereder elevene til videre studier på høgskole eller universitet. Det er en sterk sammenheng mellom det å ikke fullføre videregående utdanning og risikoen for å havne utenfor arbeidsliv og utdanning (Markussen, Daus & Hovdhaugen, 2020).

Samtidig ser vi at ulike forhold påvirker hvorvidt elever i videregående utdanning lykkes. Elevens faglige forutsetninger ved inngangen til videregående skole er av stor betydning. For eksempel vil elever med høyt karaktersnitt fra grunnskolen fullføre og bestå videregående utdanning i vesentlig større grad enn elever med lave karaktersnitt (Statistisk sentralbyrå, 2024).

Elevers skoleresultater påvirkes av deres hjemlige forhold. Høy sosioøkonomisk status i hjemmet er ofte forbundet med bedre skoleresultater, mens lav sosioøkonomisk status kan være en risikofaktor for lavere prestasjoner (Statistisk sentralbyrå, 2021).

Språkbarrierer kan gi ekstra utfordringer for elever. Barn som vokser opp i hjem hvor det snakkes et annet språk enn undervisningsspråket som brukes i skolen, kan ha dårligere forutsetninger for å delta i og nyttiggjøre seg undervisningen som gis. Kulturelle forskjeller kan også påvirke forventninger og holdninger til utdanning (Fedoryshyn, Leksen & Skenteris, 2023).

I det følgende gis en oversikt over grunnopplæringen i Norge til og med videregående opplæring, med søkelys på innvandrerbefolkningen i Innlandet og Norge. Oversikten starter med gjennomføringsgrad i videregående utdanning og vil deretter peke på påvirkningsfaktorer for dette i tråd med punktene over.

Lavere gjennomføring blant innvandrere

Figuren under viser andelen elever i Norge som har fullført med studie- eller yrkeskompetanse fra 2006-kullet og frem til 2017-kullet. De tre grafene viser henholdsvis andelen for alle elever, norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere.

Innvandrere utgjør 13,1 % av alle elever, mens norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 5,5 % av alle elever i 2017-kullet.

Et fellestrekk ved alle tre elevutvalg er at en betydelig høyere andel av elevene har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i 2017-kullet enn i begynnelsen av tidslinjen, og det har vært en jevn positiv utvikling over de 12 årene statistikken viser.

Den største økningen er blant innvandrere, men andelen som fullfører med studie- eller yrkeskompetanse i denne gruppen er omtrent 15 prosentpoeng lavere enn de to andre elevgruppene.

Blant norskfødte med innvandrerforeldre er det ingen vesentlig forskjell i gjennomføring sett opp mot alle elever.

Antall elever med innvandrerbakgrunn har hatt en betydelig økning i tidsperioden fra 2006-2007-kullet. Innvandrere har økt fra litt over 3 200 til litt over 8 400 elever. Norskfødte med innvandrerforeldre har økt fra om lag 1 800 til om lag 3 500 i 2017-kullet.

Den samme statistikken publiseres også på fylkesnivå. Imidlertid finnes ikke utvalget norskfødte med innvandrerforeldre i denne statistikken. Som det kommer frem av figuren under følger Innlandet fylkeskommune de nasjonale trendene både når det gjelder utvalget av alle elever og innvandrere.

Selv om trenden med økende andel innvandrere som fullfører med studie- eller yrkeskompetanse også gjelder Innlandet, er økningen mindre jevn og gjenstand for variasjon fra år til år. Det er naturlig siden utvalget i Innlandet er mindre. Det er 187 elever i utvalget innvandrere i 2006-kullet. Dette antallet er i 2017-kullet økt til 542 elever. Av 2017-kullet i Innlandet utgjør innvandrere 11,6 %.

Lavere gjennomføring på yrkesfag

Innvandrergruppen i Innlandet følger samme trend som landet, også når gruppen deles på utdanningsretning, men innlandstallene varierer noe mer med kullene pga. mindre elevtall.

Det er en særlig utfordring knyttet til gjennomføring på yrkesfag. Det er kjent at på yrkesfaglige utdanningsprogram er overgangen mellom skole og lære av særlig betydning for hvorvidt eleven/lærlingen fullfører og består sitt utdanningsløp.

Det er tradisjonelt slik at elever med høye grunnskolepoeng søker seg til studieforberedende utdanningsprogram, og elever med lavere grunnskolepoeng til yrkesfag. Dersom gjennomføringsstatistikken justeres for dette i utvalget av alle elever, så er forskjellene mellom utdanningsretningene i gjennomføringsstatistikken små.

Større kjønnsforskjeller blant innvandrere

Jenter har bedre gjennomføring enn gutter generelt, men kjønnsforskjellene er tydeligere i gruppen av innvandrere.

I det nasjonale utvalget har jenter på studieforberedende den høyeste andelen som har fullført med studie- eller yrkeskompetanse. Deretter kommer gutter på studieforberedende og jenter på yrkesfag. Lavest andel er i gruppen av gutter på yrkesfag.

Det er i stor grad slik at kjønnsforskjeller etableres i grunnskolen. Dette gir jenter bedre forutsetninger for å lykkes i videregående opplæring i at de har høyere grunnskolepoeng enn gutter. Justert for dette forholdet er det mindre forskjeller på kjønn i gjennomføringsstatistikken.

Gruppen med alle elever har en høyere gjennomføring enn i innvandrerbefolkningen. Selv om gutter har lavere andel fullført med studie- eller yrkeskompetanse for alle elever, er altså dette kjønnsskillet forsterket i gruppen av innvandrere.

Blant gutter på yrkesfag i landet har 2017-kullet den høyeste gjennomføringen blant kullene. Gutter på yrkesfag har lenge vært en fokusgruppe når det gjelder gjennomføring i videregående utdanning. Tallene viser at det er grunn til å ha et forsterket fokus mot den tilsvarende gruppen blant innvandrere.

Grunnskolepoeng har svært stor betydning for gjennomføring

Elevenes faglige forutsetninger i inngangen til videregående opplæring har svært stor betydning for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse.

Figuren under viser sammenheng mellom grunnskolepoeng og fullføring av videregående opplæring. Blant elever som begynte sin videregående utdanning i 2017 med mellom 10 og 30 grunnskolepoeng, har 44 % fullført med studie- eller yrkeskompetanse. Andelen som fullfører, øker med stigende grunnskolepoeng. For elever med over 50 grunnskolepoeng er andelen 99 %.

Differansene som beskrives i gjennomføring på bakgrunn er grunnskolepoeng er både store og relativt stabile over år. Det største bidraget til økningen av andelen som har fullført med studie- eller yrkeskompetanse de siste kullene kommer fra gruppene av elever med lavere grunnskolepoeng. 

Gjennomføringstallene tyder på at det er av stor betydningen av å ha over 30 grunnskolepoeng. Det er derfor all grunn til å se på det 13-14-årige løpet gjennom grunn- og videregående skole i sammenheng i arbeidet med å øke andelen som fullfører og består videregående utdanning.

Forskjeller ut ifra landbakgrunn

Mange av de samme tendensene når det gjelder innvandrere som beskrives i gjennomføringsstatistikken i videregående opplæring er å finne igjen i statistikk fra grunnskolen. Det er naturlig med tanke på den tette sammenhengen som er redegjort for mellom grunnskoleresultater og gjennomføring.

Men det er viktig å nyansere hvem gruppen av innvandrere er. Resultatene til norskfødte med innvandrerforeldre er systematisk og markert bedre enn resultatene til innvandrere.

I det følgende presenteres resultater fra grunnskolen hvor gruppen av innvandrere er nyansert ytterligere. SSB gjør dette ved å dele i to ulike landgrupper, hvor innvandrerkategoriene er delt i

• Landgruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand
• Landgruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS.

Figuren under viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng for alle elever, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter disse landgrupper. 

Innvandrere har lavere grunnskolepoeng enn alle elever i alle fem år som vises i figuren. Den gjennomsnittlige differansen over de fem årene er 4,1 grunnskolepoeng.

Det er også en betydelig forskjell i gruppen av innvandrere. Den gjennomsnittlige differansen mellom landgruppe 1 og landgruppe 2 er 3,9 prosentpoeng. Gruppen av innvandrere utgjør i alt 9,3 % av alle elever over de fem årene i statistikken. Innvandrere i landgruppe 2 utgjør 62,2 % av innvandrerne.

Det er mindre forskjell mellom norskfødte med innvandrerforeldre og alle elever. Gruppen alle elever har 1,5 grunnskolepoeng høyere grunnskolepoengsnitt over de fem årene. Også blant norskfødte med innvandrerforeldre er det forskjell når gruppen deles i landgruppene. I gjennomsnitt er differansen 3,3 grunnskolepoeng. Gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 7,6 % av alle elever i statistikken. Av disse er 88 % i landgruppe 2.

På samme måte som en del skolestatistikk har avvikende tall i pandemiårene gjelder det samme for grunnskolepoeng. Dette gir seg utslag i statistikken over på den måten at for årene 2020, 2021 og 2022 er grunnskolepoengene høyere enn på tilstøtende år.

Flere innvandrere med lave grunnskolepoeng

Elever som har under 30 grunnskolepoeng har betydelig lavere gjennomføring enn grupper med høyere grunnskolepoeng. Noen elever har ikke beregnet grunnskolepoeng fra grunnskolen. Det kan være flere årsaker til det, men gjennomføringsstatistikken viser at dette også er en risikogruppe når det gjelder gjennomføringsgrad i videregående.

Figuren under viser andelen elever i de nevnte grunnskolepoengintervallene for alle elever, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Som tidligere er innvandrerkategoriene delt i landgruppe 1 og 2.

Statistikken viser relativt store forskjeller på de ulike kategoriene. Særlig skiller innvandrere i landgruppe 2 seg ut med en betydelig høyere andel elever i de aktuelle grunnskolepoengintervallene.

Språkbarrierer hemmende for å lykkes

Gode ferdigheter i norsk er viktig for å kunne nyttiggjøre seg undervisning i norske klasserom på tvers av fag. Det er også viktig for deltakelse i undervisningen og i skolehverdagen – faglig og sosialt. For gruppen av innvandrere kan språkbarrierer være hemmende for å lykkes i skolearbeidet.

Noen sentrale sider av norskspråklige ferdigheter måles gjennom nasjonale prøver. Nasjonale prøver i lesing måler elevenes evne til å forstå, tolke og vurdere ulike typer tekster, samt bruke lesestrategier effektivt. I figuren under vises fordeling av elever i mestringsnivåer i lesing delt på innvandrerkategorier. Skalaen går fra mestringsnivå 1 (lavt) til nivå 5 (høyt). At en elev er på mestringsnivå 1 indikerer at eleven trenger betydelig støtte for å utvikle mer avanserte leseferdigheter.

Det er viktig å understreke at nasjonale prøver i lesing måler generelle leseferdigheter, og er ikke en prøve i skolefaget norsk. Prøven gis imidlertid på norsk med tekster skrevet på norsk. For en elev som ikke har norsk som morsmål, er det naturlig å anta at en eventuell lav score ikke nødvendigvis reflekterer elevens faktiske leseferdigheter, men vel så mye elevens ferdigheter i norsk.

I gruppen av alle elever er 12,5 % av elevene på mestringsnivå 1. Dette er den laveste andelen blant gruppene i fremstillingen. Det er ikke unaturlig siden den store majoriteten av elevene i denne gruppen har norsk som morsmål, og foreldre med norsk som morsmål. 

Også i dette indikatorsettet er det store variasjoner i innvandrerkategoriene. Fordelingen på mestringsnivå av norskfødte med innvandrerforeldre fra landgruppe 1 er ikke vesentlig forskjellig fra gruppen av alle elever. Samtidig viser fremstillingen at over en tredjedel av innvandrere fra landgruppe 2 er på mestringsnivå 1.  

4.2. Færre innvandrere i jobb

Innvandrere har en lavere sysselsettingsgrad enn øvrig befolkning. I Innlandet er sysselsettingsgraden blant de 20-66årige innvandrere på 64 % mens andelen i den øvrige befolkningen er på 78 % (2023-tall, SSB tabell 11607). Dette må bl.a. ses i sammenheng med at mange ikke har den kompetansen som etterspørres i det norske arbeidsmarkedet. Svake norskferdigheter kan også gjøre det vanskelig å komme inn i arbeidslivet. Men innvandrere møter også andre barrierer i arbeidsmarkedet, bl.a. diskriminering (Meld. St. 32 (2020–2021).

Nasjonale tall viser at er forskjellene i andel sysselsatte mellom dem med og uten innvandrerbakgrunn er blitt noe mindre de siste åtte årene for aldersgruppen 25-39 år (SSB, 2024)

Innvandrere har i hovedsak lavere utdanningsnivå enn den øvrige befolkningen. Det gjelder særlig flyktninger og gjenforente familiemedlemmer til flyktninger hvor en høy andel kommer uten tilstrekkelig kompetanse til å delta i norsk arbeidsliv. Over 30 % av innvandrerne fra land utenfor EU mangler formell utdanning over grunnskolenivå. Blant flyktningene mangler over halvparten slik utdanning (Finansdepartementet, 2021).

De fleste ikke-sysselsatte innvandrere er fra ikke-vestlige land*. 56 % av denne gruppen var sysselsatt i Innlandet i 2023. På landsbasis ser man at det er særlig innvandrere fra Afrika, Asia og Øst-Europa utenom EU med kort botid, og da særlig kvinner, som har lav sysselsettingsgrad (SSB tabell 11609).

Fremover vil innvandrere utgjøre en stadig større andel av befolkningen i yrkesaktiv alder. Det er viktig at også denne gruppen har høy andel i arbeid. Kunnskap og ferdigheter styrker den enkeltes muligheter i arbeidsmarkedet. Høyere utdanningsnivå gir bedre muligheter for å komme i jobb.

Studier viser at to av tre er i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Fra og med 2010 har det vært en nasjonal målsetting at minst 70 prosent skal være i arbeid eller under utdanning innen ett år etter endt introduksjonsprogram. For de som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2022 ble ikke målsettingen oppnådd. Når vi ser fordelingen mellom kvinner og menn ble den nasjonale målsettingen oppnådd for menn mens det for kvinner fortsatt er langt igjen (SSB, 2024)

Hvis vi får mer innvandring fremover, kan det trekke deltakelsen på arbeidsmarkedet ned, særlig hvis innvandrerne har liten eller ingen utdanning fra før. Dette gjør det enda viktigere å ha gode tiltak for å få denne gruppen inkludert på arbeidsmarkedet.

*Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og NZ, polare områder. Lav sysselsetting gjelder også innvandrere fra Øst-Europa utenom EU med kort botid (under 4 år). Der er andel sysselsatte 31 % for menn og 22 % av kvinner.

Høyere sykefravær blant innvandrere

Innvandrermenn har noe høyere sykefravær enn resten av befolkningen, mens innvandrerkvinner har et sykefravær på nivå med øvrig befolkning (SSB tabell 14355). Ser man nærmere på undergrupper av innvandrere varierer tallene mye avhengig av hvilke yrker og hvilken alder og landbakgrunn det er snakk om.

Det er godt kjent at sykefraværet stort sett øker med alder blant alle lønnstakere. Men ifølge en undersøkelse fra SSB er denne økningen sterkere blant innvandrere enn resten, og nivået er høyere blant de eldste (Bruer-Skarsbø, 2020).

Tidligere studier har konkludert med betydelige forskjeller i helse mellom innvandrerbefolkningen og majoritetsbefolkningen i Norge. Altså må antakelig en vesentlig del av forklaringen på at innvandrere har høyere sykefravær, være at de faktisk er sykere. At mange ikke-vestlige menn har jobber der sykefraværet generelt er høyt og sliter mer med muskel- og skjelettproblemer, bygger opp under dette.

En annen hovedkonklusjonen fra studiet er oppfølgingen av sykmeldte med innvandrerbakgrunn ikke er særlig mer krevende enn oppfølgingen av sykmeldte fra majoritetsbefolkningen, men det kan være noen utfordringer. Noen innvandrere forstår det norske byråkratiet dårlig, mens andre forstår norsk dårlig. Det er også innvandrere som opplever det som mer privat å snakke om helseproblemer, enn hva de fleste nordmenn gjør. Forskjeller i å snakke om sykdom og helse kan være knyttet til ulike kulturer. Samtidig kan det tenkes at noen innvandrergrupper har lettere for å karakterisere sin egen helse som dårlig, enn hva norskfødte menn og kvinner har (Norges forskningsråd, 2016; Brekke & Schøne, 2023) 

4.3. Flere innvandrere i tunge yrker

Arbeid gir sosiale økonomisk trygghet, relasjoner, identitet og personlig vekst for de aller fleste. Dette medvirker til god helse, yrkesdeltakelse og sysselsetting. På den annen side kan arbeid også ha negativ innvirkning på helsa hvis arbeidsmiljøet er negativt. Arbeidsmiljøets påvirkning på sykefravær og frafall er godt dokumentert (NOU 2021: 2, s. 171).

De to yrkesgruppene med høyest arbeidsrelatert, langvarig sykefravær, er barnehagelærere og renholdere. Andre yrker med høyt fravær er bygningsarbeidere, kokker/kjøkkenassistenter, tømrere/snekkere, helsefagarbeidere, rørleggere, vernepleiere/sosialarbeidere, servitører og barnehage-/skoleassistenter (STAMI, 2024).

Dette er yrker med mange sysselsatte innvandrere. Figuren under gir et overblikk over de vanligste yrkene blant innvandrere i Innlandet. Her kommer det frem at mange innvandrere jobber som renholdere, pleie- eller helsefagarbeidere, butikkmedarbeidere eller som tømrere.

I forhold til sysselsettingen i den øvrige befolkningen er det overvekt av innvandrere som er sysselsatt i mat- og restaurantnæringen (servitører, kokker, kjøkkenassistenter mv.) samt blant renholdere, hotelresepsjonister, universitets- og høyskolelektorer, bussjåfører mv. Figuren under viser forskjeller i yrkestilknytning blant innvandrere og den øvrige befolkningen.

Blant de innvandrere som jobber som renholdere og innen helse- og omsorg er det en klar overvekt av kvinner, slik figuren under viser. Blant bussjåfører og tømrere er det er sterk overvekt av menn.

4.4. Flere innvandrere utenfor

Nesten tre av ti innvandrerne i Innlandet står utenfor både arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak (NEETs), mot to av ti i den øvrige befolkningen. Innvandrere er altså overrepresentert blant innbyggere som står «utenfor» (blant de 20-66årige i 2023, SSB tabell 13563).

Innvandrerkvinner har konsekvent høyere NEET-andeler enn innvandrermenn i alle land (SSB rapport 2024/40). Spesielt kvinner med innvandrerbakgrunn utenom EU/EFTA land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand har en betydelig lavere deltakelse i arbeidslivet. Nesten 1 av 2 er ikke sysselsatt (IMDI, 2022)

Blant norskfødte med innvandrerforeldre ser vi imidlertid det motsatte mønsteret, der kvinner har lavere NEET-andeler enn menn (SSB rapport 2024/40).

Dette skyldes flere faktorer, blant annet språkbarrierer, manglende nettverk og utfordringer med å få godkjent utenlandsk utdanning og arbeidserfaring. Blant de helt ledige i Innlandet er det flest med yrkestilhørighet innen kategorien «ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt».

Forskjellen mellom innvandrere og den øvrige befolkningen er spesielt merkbar når det kommer til utenforskap blant unge (15-29 år). I Innlandet i 2023 var omtrent 1 av 4 unge innvandrere utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak, mens det i den øvrige befolkningen var omtrent 1 av 12 i ungt utenforskap (Ungt utenforskap - Innlandsstatistikk).

Det er dog en lavere andel uføre blant innvandrere enn den øvrige befolkningen. Dette viser at innvandrere, til tross for høyere utenforskap, kan ha en lavere forekomst av helseproblemer som fører til uførhet, eller at de møter andre barrierer som hindrer dem i å få tilgang til uføretrygd. Dette kan være at de ikke har medlemskap i folketrygden eller at de mottar supplerende stønad som sikrer en samlet inntekt tilsvarende minste ytelse for uføretrygd, som de kan få dersom de har flyktningstatus og oppholdstillatelse (Supplerende stønad for uføre flyktninger under 67 år - nav.no).

4.5. Mange innvandrere er overkvalifiserte

Høyt kvalifiserte innvandrere brukes når den personer har fullført høyere utdanning og jobber i yrker som normalt ikke krever kompetanse på dette nivået. 

Andelen overkvalifiserte innvandrere var på 40 % siden 2015 og har endret seg lite de siste årene sammenlignet med den øvrige befolkningen der 14% er overkvalifisert (SSB, 2022).  Forskjeller mellom innvandrergrupper har også sammenheng med blant annet ulikheter i andelen sysselsatte blant innvandrere som har høyere utdanning. Innvandrere fra EU har generelt høyere sysselsetting enn innvandrere utenfor EU.

SSB fremhever at høyt kvalifiserte innvandrere ofte møter utfordringer i det norske arbeidsmarkedet, til tross for deres kompetanse.  Mange opplever at deres utenlandske utdanning og arbeidserfaring ikke blir fullt ut anerkjent, noe som fører til at de ofte må ta jobber som ikke samsvarer med deres kvalifikasjoner.

Denne manglende anerkjenning skyldes noen ganger forskjeller i utdanningssystemer mellom Norge og opprinnelsesland. Det gjør det vanskelig for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) å vurdere den utenlandske utdanningen.

Andre ganger er den relatert til at norske arbeidsgivere nøler med å ansette personer med utenlandsk utdanning, selv om den har blir godkjent av NOKUT. Dette skyldes at arbeidsgivere mangler kjennskap til utenlandske kvalifikasjoner, som igjen fører til usikkerhet i ansettelsesprosesser. Dette kan være frustrerende og demotiverende for de berørte.

Rapporten fremhever også at for å motvirke dette så har det blitt iverksatt flere integreringstiltak, som mentor- og traineeprogrammer, som skal hjelpe høyt kvalifiserte innvandrere med å få relevant arbeidserfaring og bygge nettverk i Norge.

Høyt kvalifiserte innvandrere bidrar betydelig til den norske økonomien, spesielt innen sektorer som teknologi, helse og ingeniørfag. Deres kompetanse er avgjørende for å fylle hull i arbeidsmarkedet og drive innovasjon. Likevel er språkutfordringer en betydelig barriere for mange, da manglende norskkunnskaper kan hindre full integrering både i arbeidslivet og samfunnet generelt.

Rapporten understreker behovet for bedre anerkjennelse av utenlandsk utdanning og erfaring, samt mer målrettede integreringstiltak for å sikre at høyt kvalifiserte innvandrere kan bidra fullt ut til det norske samfunnet (SSB, 2022).

4.6. Mindre aktive i foreningsliv

Norge skiller seg ut blant europeiske land ved at myndighetene legger aktiv til rette for frivillighet og organisasjonsarbeid. Organisasjonslivet i lokalsamfunn bygger tillit og styrker samfunnets forutsetning for å løse kollektive utfordringer. Samtidig bidrar det til felles møtepunkter i lokalmiljøet (Fafo, 2024).

Innvandrere deltar mindre i foreninger i lokalmiljøet, derimot er noen grupper litt mer aktive i religiøse og etniske foreninger, sammenlignet med øvrig befolkning (Fafo (2024): Hverdagsliv og integrering). Dette kan ha en sammenheng med følelsen av tilhørighet og at mange innvandrere opplever at språk-barrierer hindrer dem fra delta i mange typer aktiviteter (Institutt for samfunnsforskning, 2021).

Det ser ikke ut til å være store forskjeller mellom innvandrere og øvrig befolkning når det gjelder deltakelse i frivillige aktiviteter, hvis man justerer for utdannings- og inntektsnivå, språkferdigheter og hvor lenge man har bodd i Norge. Landbakgrunn har betydning for mye innvandrere engasjerer seg i frivillig arbeid. For eksempel har personer fra Polen lav deltakelse i frivillig arbeid. Kvinner, lavt utdannede, eldre og de som behersker norsk dårlig, har også en lavere sannsynlighet for å delta som frivillig.

Lav deltakelse blant innvandrere i frivillige aktiviteter og organisasjonsliv kan ha flere negative konsekvenser for både individene og samfunnet som helhet. Manglende deltakelse i lokalsamfunnet kan forsterke følelsen av isolasjon og ensomhet og kan være et hinder i å bygge sosiale nettverk som er viktige for integrasjon og trivsel. Sosial isolasjon og manglende deltakelse kan også ha negative helseeffekter, både fysisk og psykisk. Mangel på sosiale aktiviteter og støtte kan forverre helseproblemer og redusere livskvaliteten.

Lav deltakelse kan også svekke tilliten mellom innvandrere og den øvrige befolkningen, som igjen kan påvirke innvandrernes engasjement i samfunnsspørsmål og deres følelse av tilhørighet.

Deltakelse i frivillige aktiviteter og organisasjonsliv er viktig for integrasjon. Når innvandrere ikke deltar, går de glipp av muligheter til å lære språket, forstå kulturen og bidra til samfunnet, noe som kan hindre deres integrasjon og utvikling.

For å motvirke disse konsekvensene er det viktig å tilrettelegge for at innvandrere kan delta i frivillige aktiviteter og organisasjonsliv, samt å fjerne barrierer som språk og kulturelle forskjeller. Dette kan bidra til bedre integrasjon, økt tillit og et mer inkluderende samfunn.