3.1. 45 000 innvandrere i Innlandet

Innlandet har om lag 45 000 innvandrere. I tillegg er det i overkant av 8 000 norskfødte med innvandrerforeldre.

Innvandrerbefolkningen (inkl. norskfødte med innvandrerforeldre) utgjør dermed 14 % av befolkningen i fylket. Andelen for hele Norge er på 21 %. Vårt fylke har en markant lavere andel innvandrere i befolkningen enn landsgjennomsnittet (SSB tabell 09817, 2024).

Store variasjoner mellom kommunene

Det er store forskjeller mellom hvor mange innvandrere det er i kommunene, men de fleste av Innlandskommunene har et sted mellom 10 og 20 %. Det er høyest andel i Sør-Østerdal, Valdres, Hamar- og Lillehammerregionen. Lavest andel finner vi i Nord-Gudbrandsdal og Kongsvingerregionen.

Blant kommunene har Vang høyest innvandrerandel i Innlandet med 21 % innvandrere inkl. norskfødte med innvandrerforeldre.

Ni kommuner har under 10 % innvandrere i befolkningen (inkl. norskfødte). Det er Lesja, Gausdal, Nordre Land, Sør-Aurdal, Folldal, Skjåk, Vågå, Nord-Odal og Lom. Sistnevnte har lavest andel i fylket med 6 % innvandrere (inkl. norskfødte). 

Du finner også en visualisering av andel innvandrere i befolkningen for alle i kommuner i Norge hos SSB.

Markant økning over tid

Innvandrere utgjør en stadig større andel av befolkningen. I 2010 var 6 % av befolkningen i Innlandet innvandrere inkl. norskfødte. Denne andelen har økt til dagens 14 %. Økningen er på cirka 30 000 personer, hvorav 24 300 er innvandrere, mens 5 400 er norskfødte med innvandrerforeldre.

Innvandringen steg gradvis fram til EU-utvidelsen østover i 2004. I perioden som fulgte, økte innvandringen fram mot 2011. Etter dette avtok innvandringen og nådde det laveste nivået under pandemien. Vi må helt tilbake til 2004 for å finne en lavere innvandring enn i 2020. Allerede året etter var innvandringen tilbake til nivået før pandemien.

Invasjonen i Ukraina bidro til den største flyktningstrømmen i Europa etter andre verdenskrig, og mange ukrainere fikk midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge fra 2022. Antall innvandringer var rekordstort dette året og overgikk tidligere innvandringstopper (SSB, 2023).

Økningen over tid i andel innvandrere i befolkningen er likevel litt lavere i vårt fylke enn for landet. Størst økning finner vi i Valdres og Sør-Østerdal målt i prosentpoeng.

Etnedal, Vang, Tolga, Engerdal, Rendalen,  Tynset og Sel har alle hatt en økning i andel innvandrere inkl. norskfødte på over 10 prosentpoeng fra 2010-2014.

Lom, Vågå, Nord-Odal, Sør-Aurdal, Skjåk, Vestre Slidre og Folldal har minst økning på under fem prosentpoeng. 

Størst innvandring fra Europa

Størstedelen av de som har innvandret til Innlandet kommer fra Europa. I 2024 har nærmere 60 % av innvandrerne i fylket vårt europeisk bakgrunn. Deretter er det størst andel fra Asia (25 %) og Afrika (15 %).

De siste 25 årene har det kommet flere innvandrere fra Afrika og Asia, slik at de i dag utgjør en større del av innvandrerne. De siste fire årene har antall innvandrere fra Europa økt.

Det var innvandrere fra Norden som utgjorde den største andelen innvandrere i 1970. Arbeidsinnvandringen fra Asia og Afrika ble redusert fra midten av 1970-tallet pga. restriksjoner i arbeidsinnvandringen.

Deretter fulgte en lang periode med familieinnvandring til dem som tidligere hadde kommet som arbeidsinnvandrere. Det innvandret etter hvert også flyktninger fra blant annet Vietnam, Chile, Iran, Sri Lanka, Irak, Somalia, Afghanistan, Eritrea, Syria og sist fra Ukraina.

Fra Asia kommer også mange innvandrere gjennom familieetablering med personer uten innvandrerbakgrunn, som fra Filippinene og Thailand. Pakistan er det fjerde største asiatiske innvandringslandet, hvor de fleste som kommer i dag, kommer for å etablere familie.

EU-utvidelsen i 2004 var en viktig faktor for endringen i sammensetningen av innvandrergruppen i Norge. Etter utvidelsene i 2004-2013 var det 13 nye land som ble med i EU, og vi har sett en betydelig økning i arbeidsinnvandring fra mange av disse landene. Arbeidsinnvandringen var spesielt stor i perioden 2006–2016 (SSB, 2023).

Flest fra Ukraina og Polen

Når vi ser på hvilke land innvandrerne i Innlandet kommer fra, er det i 2024 flest som kommer fra Ukraina. Per 1. januar 2024 er det 5 697 innvandrere fra Ukraina som bor i Innlandet, noe som tilsvarer 1,5 % av befolkningen i fylket. Antall ukrainere har vokst vesentlig siden 2022 da det var 386 fra Ukraina som bodde i Innlandet.

Innvandrere fra Polen utgjør den nest største gruppen på rundt 4 700 personer. Det svarer til 1,3 % av befolkningen i Innlandet. Antallet av polakker har holdt seg relativt stabilt de siste årene, men øker fortsatt noe. Fra 2020 til 2024 økte antallet polakker med 10 % eller 426 personer. 

SSB har også en visualisering av andel innvandrere i kommunene, fordelt etter landbakgrunn

I perioden 2020 til 2024 har det vært størst økning i antall innvandrere fra Ukraina (+5 365), Polen (+426 personer), Tyskland (+269) og Syria (+258).

Det har i samme periode vært en betraktelig reduksjon i antall personer fra Somalia som bor i Innlandet (-271 personer).

Det har samtidig blitt færre personer med bakgrunn fra Danmark, Island og Finland. Når man ser på innvandrere fra andre land i Norden samlet, har det likevel vært en økning på grunn av tilvekst fra Sverige (+152 personer).

Figuren under viser utviklingen i antall innvandrere. Du kan velge å se utviklingen for fylket, Norge eller Innlandets kommuner. 

Født i Norge av foreldre som har innvandret

Ved inngangen til 2024 hadde vi rundt 8000 personer i Innlandet som er født i Norge av foreldre som har innvandret. Det tilsvarer 2,2 % av befolkningen i fylket.

Flest har foreldre fra Polen – i alt cirka 800 personer, og dette utgjør nesten 10 % av alle norskfødte med innvandrerforeldre.

Denne gruppen har vokst kraftig siden EØS-utvidelsen i 2004 og stadig flere barn med polsk bakgrunn fødes i fylket. Gruppen har vokst med 130 personer de siste fire årene, og er blant gruppene norskfødte med innvandrerforeldre som har vokst mest.

Den nest største gruppen kommer fra Eritrea med cirka 680 personer i 2024. De har hatt størst vekst de siste fire årene med en tilvekst på over 200 norskfødte med innvandrerforeldre.

Barn av innvandrere fra Somalia er den tredje største gruppen norskfødte med innvandrerforeldre med cirka 630 personer i 2024. Denne gruppen har imidlertid blitt redusert over de seneste årene.

Pakistanere utgjør en mindre andel av de norskfødte med innvandrerforeldre i Innlandet, enn i Norge som helhet. Ser man på tall for hele landet utgjør pakistanere den største gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre. 

Les mer om innvandrere og deres barn i denne artikkelen fra SSB

3.2. Ung innvandrerbefolkning

Aldersfordeling

Aldersfordelingen blant innvandrere (inkl. norskfødte) i Innlandet er per 1.1.2024 som følger:

• 26 % er 0-19 år. I denne gruppen er størstedelen 6-12 år (10%).
• 42 % er 20-44 år
• 26 % er 45-66 år
• 6 % er eldre enn 67 år

Det er høyere andel barn, unge og voksne i Innvandrerbefolkningen, og markant lavere andel eldre, enn i Innlandets befolkning som helhet. I Innlandets befolkning uten innvandrere er 23 % over 67 år. I innvandrerbefolkningen er andelen 6 %. Utregnet for hele fylkets befolkning er andelen eldre enn 67 år på 21%. Innvandrerne trekker altså ned snittalderen i befolkningen. 

Innlandet har litt flere barn og unge samt eldre i sin innvandrerbefolkning, enn det som er snittet for Norge. Innlandet har færre 20-44 årige enn snittet for Norge.

Det er relativt store variasjoner i aldersfordelingen i innvandrerbefolkningen mellom fylkene. For eksempel varierer andelen barn og unge fra 20 % i Oslo, til 27 % i Østfold og Telemark (SSB tabell 07111).

Fra 2021-2024 har antall innvandrere i aldersgruppen 30-54 år økt med nesten 4000 personer. I prosent finner vi størst økning i aldersgruppen 0-5 år, med en økning på 111 %, tilsvarende nesten 500 personer (IMDi, ingen dato).

Det er blant personer fra Afrika at vi finner den yngste innvandrerbefolkningen i Innlandet med nesten 40 % under 20 år. Også innvandrere med bakgrunn fra Asia har ung snittalder med om lag 30 % under 20 år. Barn- og unge andelen i den europeiske innvandrerbefolkningen er på 23%. Det er de europeiske innvandrere som er flest i antall, slik at barn og unge fra Europa utgjør nesten like mange personer som barn og unge fra Asia og Afrika.

Den eldste innvandrerbefolkningen finner vi blant de med bakgrunn fra Nord-Amerika. Her er 19 % over 67 år. Merk at dette fortsatt er en lavere andel enn tallet for befolkningen i Innlandet uten innvandrere, hvor 23 % er eldre en 67 år. 

Spesielt for innvandrergruppen fra Latin-Amerika, Karibien og Oseania er at det her er en høy andel i arbeidsfør alder: 20% er 20-66 år. Disse innvandrergruppene er få i antall.    

Flere eldre innvandrere i fremtiden

I dag er det få eldre innvandrere i Norge, men antallet vil øke framover. I Norge kan det bli fire ganger så mange innvandrere over 80 år de neste 20 årene. Innen 2060 kan det bli hele 14 ganger flere, ifølge befolkningsframskrivingene. I absolutte tall forventes det en økning fra i overkant av 10 000 i dag til 140 000 i 2060 (Syse & Tønnessen, 2022).

Innlandet kan forvente en tilsvarende økning i antall eldre innvandrere og det vil øke behovet for omsorgstjenester. Tjenestene bør forberede seg på både økningen i antall innvandrere som forventes i den aller eldste aldersgruppen, samt endringene i sammensetningen av gruppen.

En studie fra 2022 viser at en stor andel av framtidens eldre innvandrere vil ha et relativt lavt utdanningsnivå, som er sterkt forbundet med svakere helse og dermed behovet for omsorgstjenester. På den andre siden kan innslaget av uformell omsorg være noe større, siden relativt mange er kommet som familieinnvandrere og fra land hvor familieomsorg er mer vanlig (Folkehelseinstituttet, 2022).

Helse- og omsorgstjenestene representerer en sentral arena for integrering. Det er viktig å være forberedt på at også eldreomsorgen kan håndtere dette i økende grad, sett i lys av manglende språkkompetanse og kulturelle barrierer. 

Halvparten har bodd i Norge i over ti år

De fleste av innvandrerne i Innlandet har bodd i Norge i lang tid. Halvparten, over 22 000 personer, har bodd i landet i ti år eller mer. Herav er de fleste fra Eritrea, Sverige og Litauen (Innlandsstatistikk, rapport 2.3; SSB tabell 10598).

Over 1 800 av våre innvandrere har bodd i Norge i 40 år eller mer. Dette er primært personer fra Danmark og Sverige (SSB tabell 10598).

En tredjedel av innvandrerne i Innlandet har bodd i Norge i under fem år. Det tilsvarer cirka 14 000 personer, og mer enn 5 000 av dem kommer fra Ukraina (SSB tabell 10598).

Det kan være nyttig å skille innvandrere som kom til Norge i førskolealder, fra dem som var noe eldre da de kom. Vi kan tenke oss at en innvandrer som kom til Norge før fylte seks år har mer til felles med en som er født i Norge enn med en som kom hit senere i livet. Vi kan anta at en som har gjennomført hele grunnskoleutdanningen i Norge, vil skille seg ut på sentrale integrerings- og levekårsområder fra innvandrere som har innvandret i høyere alder.

Kun 8 % av dagens innvandrere til Norge kom hit før fylte seks år. Noe overraskende har andelen tidliginnvandrede holdt seg konstant til tross for de store endringene vi har sett i innvandringsmønsteret etter 2017 (SSB, 2023).

3.3. Innvandring gir folketallsvekst

Innvandring er en svært viktig bidragsyter til folketallsveksten i Innlandet. Uten innvandring fra utlandet ville det ha vært en befolkningsnedgang i nesten alle kommuner i fylket (NAV, 2023).

Innlandet har Norges største fødselsunderskudd. Det betyr at det fødes færre barn enn det dør eldre. Dermed er det ingen naturlig tilvekst av folk, og det må komme folk utenifra for å opprettholde folketallet.

De som flytter til Innlandet, er enten fra andre fylker i Norge eller utlandet.

I 2022 og 2023 var det kun innvandring som bidro til folketallsvekst i Innlandet. Disse årene var nettoinnvandringen rekordhøy på rundt 4000 personer. Det skyldes en økt innvandring (+ 6000 personer), mens utvandringen over tid har holdt seg stabilt (cirka 1 500 personer). Den store innvandringen disse årene kom fra Ukraina.

De siste 20 årene har det stort sett vært innenlandsk netto fraflytting på mellom -1000 og +500, mens nettoinnvandringen har vært positiv på mellom 1000 og 4000.

Det er stor innenlandsk tilflytting både internt i fylket og til og fra andre fylkene, men nettotallet er negativt. Altså er det i sum flere som flytter ut av fylket og til andre fylker, enn inn i fylket.

Den innenlandske tilflyttingen fra andre fylker er svært varierende mellom kommunene. Generelt har de sentrale byene innenlandsk tilflytting, mens distriktene har innenlandsk fraflytting. Det er en sentralisering av befolkningen mot byene. Dette har vært et demografisk utviklingstrekk i store deler av verden de siste tiårene.

I rapporten under kan du velge en innlandskommune og se størrelsen på innenlandsk flytting og innvandring over tid.

Mange ukrainere de siste årene

Befolkningsveksten i Norge ble sterkt påvirket av det store antallet ukrainske flyktninger i 2022 og 2023. I dag er Ukrainere med sine om lag 5 700 personer den største gruppen av innvandrere i Innlandet.

De ukrainske flyktningene har blitt ujevnt fordelt mellom regionene. Det har blitt bosatt langt flere ukrainere i distriktene enn i sentrale strøk, relativt til folketallet.

I Innlandet har Rendalen hatt størst vekst i antall ukrainere i prosent av folketallet i kommunen. Ukrainere utgjør nå 3,5 % av befolkningen. Sør-Fron hadde en reduksjon i antall ukrainere i 2023. Det skyldes trolig at kommunen hadde et asylmottak med mange ukrainere i 2022.

Tilstrømningen av ukrainske flyktninger har gjort at en del av distriktskommunene har høyere folketallsutvikling enn foregående år. Befolkningsutviklingen hadde uten de ukrainske flyktningene fulgt det sentraliserende mønstret som vi kjenner fra tidligere, slik at alle de ti regionene med sterkest befolkningsvekst uten ukrainere er på det sentrale Østlandet, mens alle de ti regionene med størst nedgang er typiske distriktsregioner.

Ser vi på befolkningsveksten fratrukket ukrainere ville størsteparten av kommunene i Norge ha hatt en folketallsnedgang i 2023. 155 kommuner i Norge ville hatt befolkningsvekst utenom ukrainere i 2023. Det vil si at 201 kommuner ville ha hatt nedgang i folketallet dette året uten innvandringen fra Ukraina (Telemarksforskning, ingen dato).

3.4. Innvandring fremover

Nettoinnvandringen til Innlandet var rekordhøy i 2023 på over 4 300 personer på grunn av ukrainakrigen.

Følger vi SSBs hovedalternativ for framskriving av nettoinnvandringen, kan vi forvente en reduksjon i innvandringen til omtrent 1 200 per år. SSB forventer deretter en relativt stabil innvandring frem mot 2050. Samtidig ventes den innenlandske flyttingen å øke, slik at nettoinnvandringen og innenlandsk nettoflytting etter hvert vil være nesten like store.

Men her må det tas forbehold. Innvandring er noe av det som er vanskeligst å framskrive og tallene er svært usikre.

Klimaendringer og krig kan, som vi har sett, føre til uventede og raske endringer på tilstrømningen av flyktninger.

Innvandringspolitikken kan endres, slik at det blir enklere eller vanskeligere å komme og oppholde seg i Norge. Hvor mange asylsøkere som kommer til Norge, vil avhenge av hvor attraktivt det er å søke beskyttelse i Norge sammenliknet med andre land. Kommuner kan være mer eller mindre interesserte i å ta imot og bosette flyktninger, og dette kan ha stor betydning for størrelsen på innvandringen lokalt.

Valutakursen kan også påvirke arbeidsinnvandreringen. En svak norsk krone kan gjøre det mindre attraktivt å jobbe her. Omvendt kan en sterk norsk økonomi bety at det fortsatt er tilgjengelige jobber og gode lønninger. Behovet for arbeidskraft kan øke slik at det rekrutteres mer aktivt fra utlandet.

Forhold i innvandrernes hjemland kan også gjøre det mer eller mindre attraktivt å reise hjem igjen. Som det kommer fram er det svært vanskelig å vite hva som skjer med innvandringen fremover.

3.5. Innvandrere flytter mer

Innvandrere flytter mer mellom kommuner i Norge enn den øvrige befolkningen. Dette kalles for sekundærbosetting. Sekundærbosetting refererer til flytting av flyktninger fra deres første bosettingskommune til en annen kommune. Flyktninger kan velge sekundærbosetting av ulike grunner, som bedre jobbmuligheter, utdanning, eller nærhet til familie og venner. Flyktninger som opplever utfordringer i den første bosettingskommunen, som begrensede arbeidsmuligheter, mangel på passende bolig eller manglende nettverk så kan sekundærbosetting derfor være en strategi. Spesielt så er nettverk en viktig årsak for flytting for flyktninger.

Økt innvandring de siste tiårene har ført til at innvandrere i økende grad preger den innenlandske flyttingen i Norge. En av årsakene er at andelen innvandrere i befolkningen har økt betydelig, og at mange innvandrere er unge voksne, som er blant de mest mobile i samfunnet. Flere unge søker seg til større byer eller områder med flere arbeidsmuligheter. Innvandrernes flyttemønster får derfor stor betydning for sentraliseringen av befolkningen (SSB, 2024).

Nyankomne innvandrere har i perioder bosatt seg mer desentralt, spesielt i årene med høy grad av arbeidsinnvandring (2006-2016) og antall flyktninger (2015-2016). Nyere ankomstkohorter av innvandrere er mer bofaste enn tidligere, men flyktninger med innvilget asyl flytter mye de første årene, ofte fra eller mellom asylmottak. Innvandrere flytter oftere enn befolkningen ellers, både innenlands og til utlandet, og flyttehyppigheten er høyest blant innvandrere i de minst sentrale kommunene. Når innvandrere flytter, flytter de i snitt mer sentraliserende enn befolkningen ellers, og flyktninger som flytter, flytter ofte mot mer sentrale kommuner. Desentraliseringstrenden fra 2006 til 2016 skyldes at nye innvandrere bosatte seg mer desentralt, økt bofasthet blant innvandrere, og at flyttinger blant innvandrere ble mindre sentraliserende. Etter 2018 har denne trenden reversert, med færre nye flyktninger, mer sentral bosetting blant nye arbeidsinnvandrere, og lavere utvandring fra de mest sentrale kommunene (Tønnessen, 2022).

Innvandrere som flytter blir sysselsatt

Innvandrere som flytter vil i større grad komme i arbeid enn de som ikke flytter. Flytting viser en generell positiv effekt på sysselsetting, siden andelen som fikk jobb etter flytting var høyere sammenlignet med de som ikke flyttet for både innvandre og den øvrige befolkningen. Innvandrere som ikke har en jobb, flytter i større grad enn den øvrige befolkningen. 

Innvandrere fra EU har høyest andel sysselsatte etter flytting.  Innvandrere fra EU ser også ut til å ha lettere for å få jobb sammenlignet med andre innvandrerkategorier, både med og uten flytting. Folk fra EU er i større grad arbeidsinnvandrere og har høyere sysselsetting.

Ikke-sysselsatte innvandrere fra Asia, Afrika mv. er de som i minst grad ble sysselsatt etter flytting (SSB, 2024).

3.6. Flere har dårligere levekår

Innvandrere i Norge har i snitt dårligere levekår enn øvrig befolkning innen en rekke faktorer, som tilknytning til arbeidslivet, helse, boforhold og økonomi. Dette er faktorer som har betydning for livskvaliteten. Det er imidlertid store forskjeller blant innvandrere.

Boforhold

Innvandrerbefolkningen eier sjeldnere bolig og bor trangere enn øvrig befolkning. Dette gjelder både på nasjonalt nivå og i Innlandet (Oppøyen, 2023; SSB tabell 11036, 2024; SSB tabell 11044, 2024).

HER MANGLER FIGUR OM BOFORHOLD

I tillegg til å være store forskjeller mellom innvandrere og øvrig befolkning, er det også betydelige forskjeller mellom ulike innvandrergrupper ut ifra landbakgrunn. I 2023 var 85 % av ikke-innvandrere i Innlandet boligeiere. Blant innvandrere fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand var 66 % boligeiere, mens blant innvandrere fra øvrige land var andelen på 52 % (SSB tabell 11036, 2024).

Personer som leier bolig, opplever lavere livskvalitet og har mer levekårsproblemer enn personer som er boligeiere. Dette gjelder spesielt for barnefamilier og personer som leier bolig senere i livet (Revold & With, 2023).

Dårligere økonomi

Vedvarende lav inntekt og mangel på økonomisk trygghet kan føre til helseutfordringer og marginalisering. Det er en større andel av innvandrerbefolkningen som oppgir at de er misfornøyde med sin egen økonomiske situasjon, enn i befolkningen totalt (Støren, Rønning & Gram, 2020).

Lønnstakere i Innlandet med innvandringsbakgrunn har, per 2. kvartal 2024, i gjennomsnitt 6­–7 000 kroner lavere månedslønn enn øvrig befolkning i fylket vårt. Dette gjelder også median månedslønn (SSB tabell 12315, 2024).

Det er store forskjeller på inntekt blant innvandrere, men i gjennomsnitt har innvandrerbefolkningen lavere inntekt enn øvrig befolkning. I 2022 var medianinntekten til innvandrerfamilier på 350 000 kroner, mens den var på 445 000 kroner i hele befolkningen (SSB tabell 10515, 2022). Det betyr at innvandrerfamilienes inntekt var 80 prosent av inntekten til befolkningen samlet.

Hvis vi sammenligner innvandrere med ulik innvandringsbakgrunn og botid, er det store forskjeller. Personer som hadde arbeid eller utdanning som hovedårsak for å innvandre til Norge, har i snitt høyere inntekt enn personer som ankom som flyktninger. Dette gjelder også når vi kun ser på innvandrere som har bodd i Norge i flere år. Innvandrere som ankom som flyktninger har en medianinntekt på 270 000 kroner. Uansett innvandringsgrunn, øker gjennomsnittsinntekten med økt botid i Norge (SSB tabell 10515, 2022).

Personer som er født i Norge med innvandrerforeldre har i snitt høyere inntekt enn utenlandsfødte, men har lavere inntekt enn de uten innvandringsbakgrunn (Omholt, 2023). I denne gruppen er det imidlertid også store forskjeller ut ifra hvilket land foreldrene kommer fra. Et eksempel er at norskfødte med innvandrerforeldre fra India hadde en medianinntekt på 525 000 kroner i 2021, noe som er mye høyere enn ikke-innvandrerbefolkningen (Omholt, 2023).

Innvandrere er overrepresentert i befolkningen med lavest inntekt. I perioden 2020–2022 bodde 11 % av den norske befolkningen i husholdninger med lavinntekt (EU-skala 60 prosent). Det samme gjaldt for 25 % av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika og Latin-Amerika var andelen på 33 % (SSB tabell 09008, 2022).

Hele 30 % av innvandrere fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika hadde lavinntekt i 2022. Når vi ser på hele den norske befolkningen, eksklusive studenter, lå andelen på 11 % (SSB tabell 09679, 2022). Det samme gjelder andel med vedvarende lavinntekt i perioden 2020–2022 (SSB tabell 09008, 2022).

Faktorer som i størst grad påvirker om en innvandrerfamilie har lav inntekt er kombinasjonen av lite utdanning, liten tilknytning til arbeidslivet og mange barn (Epland & Normann, 2020).

3.7. Mindre sosialt nettverk

Migrasjon fører ofte til opplevelse av tap. Det innebærer å forlate velkjente steder og mennesker, og miste sosiale felleskap der en deler språk og forståelse med flertallet av befolkningen. I tillegg kan migrasjon innebære å miste tidligere roller og funksjoner både på arbeidsmarkedet, i nærmiljøet eller i nettverket (Helse- og omsorgsdepartementet, 2018).

Innvandrere i Norge opplever i større grad ensomhet og sosial eksklusjon sammenlignet med den øvrige befolkningen. Det skyldes flere faktorer, inkludert levekårsutfordringer som lav inntekt og dårlig helse. En del innvandrere har også begrensede norskferdigheter, noe som kan gjøre det vanskeligere å delta fullt ut i samfunnet og bygge sosiale nettverk (SSB, 2021). Personer med innvandrerbakgrunn oppgir i mindre grad enn øvrig befolkning at de føler de kan få hjelp fra nettverket sitt hvis de skulle få behov for det (FAFO 2024: Hverdagsliv og integrering).

Diskriminering og fordommer kan ytterligere forsterke følelsen av isolasjon. I tillegg kan innvandrere oppleve utfordringer med å opprettholde kontakt med familie og venner i hjemlandet, noe som kan bidra til en følelse av ensomhet og fremmedgjøring.

Resultatene fra nasjonale målinger og rapporter viser ingen forskjeller mellom innvandrere og øvrig befolkning når det gjelder å ha en god venn. Samtidig oppgir mange innvandrere at de ikke har noen venner uten innvandrerbakgrunn, og at de gjerne skulle hatt dette (FAFO 2024: Hverdagsliv og integrering).

Norskfødte med innvandrerforeldre opplever ikke nødvendigvis høyere grad av ensomhet, men de kan føle seg sosialt ekskludert noe oftere enn gjennomsnittet. Sosial eksklusjon kan altså være en vedvarende utfordring på tvers av generasjoner (SSB, 2021).

3.8. Traumer fra flukt

Traumer i forbindelse med flukt er en viktig faktor som kan påvirke helsen og livskvaliteten til flyktninger. De fleste flyktningene må gjennom flere farlige ruter, noen i flere år før de kommer til Norge eller flyktningleir.

Flyktninger kan oppleve en rekke traumatiske hendelsers som vold, overgrep, tap av familiemedlemmer, og ekstreme levekår. Disse opplevelsene kan føre til posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon, angst, og andre psykiske helseproblemer. Selv etter å ha funnet trygghet i Norge, kan minner om traumatiske hendelser og bekymringer for familiemedlemmer som er igjen i hjemlandet, fortsette å påvirke deres mentale helse. Dette kan gjøre det vanskelig for dem å fokusere på utdanning, arbeid, og sosial integrasjon.

For å hjelpe flyktninger med å overvinne disse utfordringene, er det viktig med tilgang til psykososial støtte og helsetjenester som kan adressere deres spesifikke behov. Integreringstiltak bør inkludere mental helse som en sentral komponent, og det bør være et fokus på å skape trygge og støttende miljøer hvor flyktninger kan bygge nye liv.

Ved å anerkjenne og adressere traumene flyktninger har opplevd, kan vi bidra til å forbedre deres livskvalitet og fremme et mer inkluderende og støttende samfunn samtidig som det bidrar til stabil tilknytning til arbeid. (Solberg, Ø., Nissen, A., Cauley, P., & Andersen, A. J.,2020)

3.9. Tillit til folk og institusjoner varierer

Spørreundersøkelser viser at innvandrere har i gjennomsnitt litt lavere tillit til folk flest enn øvrig befolkning, men det varierer mellom grupper med ulik innvandringsbakgrunn. Tilliten til folk flest øker jo lengre tid man bor i Norge (FAFO 2024: Hverdagsliv og integrering).

Politiet, NAV, domstolene/rettsvesenet, helsevesenet og skolesystemet har høy tillit både blant innvandrere og ikke-innvandrere i Norge. Personer med innvandrerbakgrunn har imidlertid betydelig lavere tillit til det norske barnevernet, enn øvrig befolkning. I en rapport fra FAFO påpekes det at dette kan skyldes den medieoppmerksomhet noen omstridte barnevernssaker har fått (FAFO 2024: Hverdagsliv og integrering)

Deltakelse i frivillighet og kontakt på tvers av grupper har sammenheng med økt tillit til norske institusjoner blant innvandrere. Det samme gjelder hyppig kontakt med personer uten innvandrerbakgrunn der man bor, på jobb og gjennom fritidsaktiviteter (FAFO 2024: Hverdagsliv og integrering).