2.3.6 Fravær i videregående skole
Indikatoren «gjennomsnittlig fravær» gir informasjon om elevfraværet målt i prosent. Dette er vitnemålsført fravær, det vil si både udokumentert og dokumentert fravær. Å redusere fraværet ved skolene er et like viktig mål som å redusere andelen sluttere. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen viktig for læringsutbyttet, som igjen påvirker elevenes resultater og gjennomføringsgrad. Alle de videregående skolene jobber kontinuerlig med å forebygge og følge opp elevers fravær.
Figur 10 viser utviklingen av elevfraværet de siste skoleårene. Elevfraværet er målt i prosent av elevenes årstimetall. Figuren viser gjennomsnittlig fravær per elev. Elever som har sluttet i løpet av skoleåret er ikke en del av målegrunnlaget. Ut over dette er elevgrunnlaget identisk som for indikatoren for elever som slutter. Dette gir mulighet for sammenligning med nasjonale tall. Innlandet fylke har, sammen med Telemark, det laveste elevfraværet i landet.
Figur 10 - Gjennomsnittlig fravær 2018-19- 2024-25 (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)
Figur 10 viser at det var en kraftig økning i gjennomsnittlig fravær blant elevene, både nasjonalt og i Innlandet fra skoleåret 2021-22 til skoleåret 2022-23. Denne økningen ses i sammenheng med midlertidige fraværsregler knyttet til Koronapandemien. Fra skoleåret 2022-23 til skoleåret 2024-25 har fraværet økt med henholdsvis 0,6 og 0,5 prosentpoeng til 7,5 prosent i Innlandet. Fraværet i landet ca. et halvt prosentpoeng høyere, men følger samme tendens. Direkte sammenligninger med skoleårene under koronapandemien blir lite relevant da unntaksreglene for fravær påvirket tallene i stor grad i disse årene.
Imidlertid, ser man på utviklingen fra før pandemien og gjennom de tre siste skoleårene, så er økningen betydelig, 2,9 prosentpoeng fra 2018-19 til 2024-25. At den økene tendensen fortsetter gir grunn til bekymring. Tilstedeværelse og deltakelse er viktig i seg selv, men det påvirker også i stor grad fullført- og bestått-andelen. Vi kommer nærmere tilbake til dette i neste delkapittel.
Ser vi på kjønnsforskjeller i Innlandet for skoleåret 2024-25, så har jenter et høyere fravær enn gutter samlet sett. Dette gjelder både for yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram og påbygg til generell studiekompetanse. Differansen er 1,3 prosentpoeng i skoleåret 2024-25 samlet, og har vært ganske stabil de tre siste skoleårene. Det er små forskjeller på studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige utdanningsprogram når det gjelder fravær. Påbyggelever har et noe høyere fravær enn øvrige elever. Dette kommer også til uttrykk ved at det er økende fravær fra Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til Vg3.
Fravær hindrer fullføring
I Innlandet har halvparten av elevene mindre enn 5 % fravær, og én av fire har mellom 5 og 10 %. Sammenlignet med 2022-23 har andelen med fravær under 5% gått ned med fem prosentpoeng, tilsvarende ca. 550 elever. Flere elever har nå høyere fravær. Sammenlignet med 2018-19, før pandemien, er endringen tydelig: da hadde to av tre elever under 5% fravær og ni av ti hadde under 10%.
Figur 11 viser en klar sammenheng mellom fravær og fullføringsgrad. Tallene gjelder både dokumentert og udokumentert fravær, og må ikke forveksles med fraværsgrensa.
Figur 11 - Andel elever som har fullført og bestått og bestått deltid etter fraværsintervaller. (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense)
Sammenhengen er uavhengig av grunnskolepoeng. Hos elever med lave grunnskolepoeng (under 35) ser vi en fullføringsgrad på 88% hos elevene med under 5% fravær og at fullføringsandelen gradvis går ned med økende fravær. Dette viser at det å være på skolen øker sjansen for å bestå betydelig.
2.4 Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring
Det er mange og komplekse sammenhenger til frafall, fravær og manglende gjennomføring av videregående opplæring. Unge som ikke fullfører videregående opplæring er en sammensatt gruppe, og det er mange ulike historier og forløp bak tallene i gjennomføringsstatistikken.
Erfaringer Innlandet fylkeskommune har gjort med tiltak som blant annet IKO-modellen (Identifisering, kartlegging og oppfølging), og skolebasert kompetanseutvikling, kan en se at skoler som systematisk gjennomfører tiltak for å øke gjennomføringen får gode resultater. For å lykkes med dette er det viktig med god forankring i skolens ledergruppe.
2.4.1 Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring
Det er en statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater i grunnskolen og resultater i videregående opplæring. I Innlandet er det mange elever med lave karakter fra grunnskolen. Det er i tillegg systematiske forskjeller grunnskolepoeng mellom kommunene i Innlandet. Dette er utgangspunktet for de videregående skolene i Innlandet og innebærer en pedagogisk praksis som tar hensyn til dette.
Figur 12 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng til elever i Innlandet i 2024-25, er lavere enn de nasjonale grunnskolepoengene.
Figur 12 - Gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter skoleåret 2024-25. Fylker. (Kilde: Udir)
Jenter har fortsatt vesentlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter, både i Innlandet og nasjonalt. I skoleåret 2024–25 har forskjellen blitt noe mindre, i tråd med en nasjonal tendens. Selv om kjønnsforskjellen er avtagende, er den fortsatt betydelig.
Blant elevene som gikk ordinære løp på videregående skoler i Innlandet 2024-25, hadde 9,7 prosent av guttene under 30 grunnskolepoeng, og 14,4 prosent mellom 30 og 35 poeng. Av jentene hadde 4,5 prosent under 30 grunnskolepoeng, og 7,7 prosent mellom 30 og 35 poeng.
I tillegg har 4,0 prosent av elevene ikke registrerte grunnskolepoeng i våre systemer. Dette gjelder blant annet elever med fritak fra vurdering i flere fag fra grunnskolen, og elever som ikke har gjennomført norsk grunnskole.
Figur 13 - Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Innlandet (og nasjonalt) fra skoleåret 2013-14 til 2024-25 (Kilde: Udir)
Figur 14 viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Innlandet på kommunenivå. For å øke volumet på utvalgene er resultatet for de fem siste årene slått sammen. Figuren viser at det er store forskjeller mellom kommunene i fylket.
Figur 14 - Gjennomsnittlig (vektet etter kullstørrelse) grunnskolepoeng for kommuner i Innlandet i skoleårene f.o.m. 2020-21 t.o.m. 2024-25 (Kilde: Udir)