3.1 Innovasjon og næringsutvikling for grønn omstilling i Innlandet

Innlandet må arbeide for å bli en viktig bidragsyter i det grønne skiftet både lokalt og nasjonalt. Dette vil kreve at næringslivet og offentlig sektor produserer og bruker varer og tjenester som ikke gir negative virkninger på klima og miljø.

Omstillingen er nødvendig for at næringslivet skal opprettholde konkurransekraften og øke verdiskapingen i lavutslippssamfunnet, som grunnlag for styrket bosetting og utvikling av arbeidsplasser i hele fylket. Det siste er viktig for å få aksept for omstillingen.

Innlandets fortrinn

Innlandet må satse på næringer der vi har fortrinn i form av naturressurser, beliggenhet og kompetanse. Innlandet har spesielt gode forutsetninger innen industri, bioøkonomi, reiseliv og bygg- og anleggssektoren.

Særlig viktig er bioøkonomi-sektoren, som er basert på produksjon og foredling av fornybare biologiske ressurser. Dette fordi vi er landets største landbruksregion. En firedel av arealet i fylket er produktiv skog, med stor binding av karbon. Vi har størst avvirkning fra skogen og høyest verdiskaping fra jordbruket, sammenlignet med andre fylker.

Innlandet har i tillegg komplette verdikjeder innenfor de fleste produksjonsområder både på jord- og skogbrukssiden, samt store og viktige kompetansemiljøer knyttet til utvikling av disse næringene. Mulighetene til å etablere fremtidsrettet energikrevende industri er også til stede.

Beiteressursene, både på innmark og utmark, har store verdier for jordbruket, Samtidig sørger aktivt beitebruk for karbonbinding. Setring og beiting er også viktig for det biologiske mangfoldet, kulturlandskapet og for dyrehelsen.

Nødvendige tiltak

For å redusere skadelig påvirkning på klima og miljø, må det gjennomføres tiltak innen mange av Innlandets ulike næringer.

Innenfor reiselivet må det utvikles gode løsninger for arealbruk, deling, transport og besøkshåndtering. Næringslivet må øke bruken av restressurser og sidestrømmer. Jordbruket må følge opp sin egen klimaplan, basert på jordbrukets intensjonsavtale med regjeringen. Bygg- og anleggssektoren må arbeide med klimavennlig materialbruk, restaurering av bygg, og utslippsfrie byggeplasser.

Ved en aktiv vare- og tjenesteproduksjon er det nødvendig med transport av både gods og mennesker. Arbeidet med å få transportnæringen til å ta i bruk fornybare energikilder og mer gods over på bane er derfor en viktig del av den grønne omstillingen.

Skogen er sentral i klimaarbeidet både gjennom binding av karbon gjennom fotosyntesen og lagring av karbon gjennom bruk av produkter fra skogen som alternativ til fossile innsatsfaktorer. Dette krever en aktiv forvaltning av skogressursene i Innlandet.

Sirkulærøkonomiske prinsipper

Det er viktig at alle næringer og offentlige virksomheter arbeider etter sirkulærøkonomiske prinsipper. Med dette menes å utnytte naturressurser og produkter så effektivt og så lenge som mulig, i et kretsløp der minst mulig ressurser går tapt. Vi må derfor arbeide for at de samme ressursene og produktene brukes flere ganger, og at nye eller etablerte bedrifter/verdikjeder utnytter sidestrømmer og overskuddsvarme.

Forskning og utviklingsarbeid

For å få til omstillingen må det satses sterkt på forskning og utviklingsarbeid. Gjennom økt kompetanse er det mulig å innovere i større grad enn i dag, og å utvikle nye teknologiske løsninger som reduserer klimafotavtrykket.

Innlandet har store og gode forskningsmiljøer på høgskolen og universitetet. Sammen med det etablerte næringslivet er dette en sentral kraft i arbeidet med klimavennlige løsninger. Andre viktige forutsetninger for å gjennomføre omstillingen er tilgang på arbeidskraft og kapital.

Offentlig innkjøp

Offentlig sektor gir i sine innkjøp viktige premisser for næringsaktørene. Strengere krav til miljø- og klimahensyn gir insentiver for grønne, bærekraftige innovasjoner. Det må derfor bygges opp kompetanse om hvordan klima, miljø og innovasjon kan vektlegges sterkere i det offentlige innkjøpssamarbeidet. 

3.1.1 Slik gjør vi det i Innlandet

​​​​​​

3.2 Arealbruk

IFK

Arealbruk griper inn i alle tre hovedtemaene klima, energi og miljø. Svært mange av de andre strategiene innenfor de øvrige satsingsområdene i planen får konsekvenser for arealbruken i Innlandet.

Arealene er under press

I Innlandet har vi en ambisjon om å ta vare på og utvikle arealene våre effektivt, helhetlig og tilpasset lokale forhold. Arealene er under press, og det er mange verdier og ressurser som skal tas vare på. Det er derfor viktig at vi bruker arealene våre effektivt, slik at vi i minst mulig grad bygger ned verdifull natur, matjord, friluftslivsområder med mer.

For å ruste oss mot klimaendringer, sikre trygge bomiljøer og solid infrastruktur, er helhetlig planlegging av arealene våre nødvendig. Helhetlig planlegging er også viktig for å redusere klimagassutslipp og negativ innvirkning på naturen.

Nedbygging og omdisponering av skog- og myrområder vil for eksempel føre til økte klimagassutslipp. Plassering av boliger, fritidsboliger og næringsbygg har også betydning for lokalsamfunnenes attraktivitet og næringsutvikling, samt muligheter for deltagelse i samfunnslivet for hele befolkningen. Dette må sees i sammenheng.

Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Hvordan vi bruker arealene og utformer transporttilbudet betyr mye for vår hverdag og helse, steders attraktivitet, næringsutvikling og klima, miljø og natur. Ved å samordne bolig-, areal- og transportplanleggingen, er det mulig å forvalte arealene på en bærekraftig måte. Dette kan gjøres ved blant annet å utvikle effektive, klima- og miljøvennlige og samfunnsøkonomisk lønnsomme transportsystemer.

Det er vedtatt at Innlandet skal halvere de direkte utslippene av klimagasser i fylket innen 2030. Innlandet er spredtbygd, og har stor gjennomgangstrafikk. 40 % av utslippene våre kommer fra transportsektoren. Samordnet areal- og transportplanlegging i Innlandet er viktig for at vi skal nå målene om reduserte klimagassutslipp. Det er i tillegg et nasjonalt mål om å øke andelen som går, sykler og reiser kollektivt.

I videre arealforvaltning er det viktig å sikre løsninger som bidrar til å nå disse målene. Samtidig understreker vi at nettopp god plass og spredt boligbygging er et av de viktigste fortrinnene når det gjelder bostedsattraktivitet i mange distriktskommuner.

Det er store ulikheter mellom kommunene i Innlandet ut fra blant annet avstander, befolkningstetthet, næringsgrunnlag og økonomisk og sosial utvikling. Kommunens planlegging må ta hensyn til dette. Den geografisk differensierte planleggingen må også være i tråd med statlige planretningslinjer for en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.

Utbygging av arealer kan utfordre hensyn som kommunene skal ta til jordvern, naturområder og annet. En høy utnyttelse av arealene vil derfor gjøre det enklere for kommunene å ivareta spekteret av hensyn på en helhetlig og framtidsrettet måte. Fortetting av eksisterende arealer, knutepunkts- og tettstedsutvikling må foregå med god kvalitet for å ivareta bokvalitetshensyn, kulturmiljøer og blågrønn infrastruktur.

For å sikre trygge og attraktive sentrumsområder, må vi i planprosessene for eksempel ta hensyn til kulturmiljø, møte- og lekeplasser, gang- og sykkelveger, støy, folkehelse, blågrønne strukturer, overvannshåndtering, klimagassutslipp, varehandel, boligsosiale forhold og sikring av viktige natur- og landbruksarealer.

Klimatilpasning

Klimaendringene gir utfordringer for dagens bruk av arealer i Innlandet. Det blir viktig å forebygge skade forårsaket av styrtregn, flom og ras. Dette er nærmere omtalt under satsingsområdet Klimatilpasning og i Regional plan for samfunnstryggleik.

Jordvernet skal styrkes

Økt sentralisering vil i mange tilfeller medføre et økt press på jordbruksarealer og arealer med natur- og kulturverdier. Jord- og skogbruk er viktige næringer i Innlandet, og det er viktig å ivareta produksjonsgrunnlaget.

Jordvern er avgjørende for matsikkerhet og beredskap. Regjeringen har varslet at jordvernet skal styrkes ytterligere. Per i dag er det fastsatt et jordvernmål om at den årlige omdisponeringen av dyrket mark ikke skal overstige 3000 dekar innen 2025 samlet for hele landet. I Regional plan for samfunnstryggleik er matproduksjon og selvforsyning beskrevet nærmere.

Norges største hyttefylke

Innlandet er Norges største hyttefylke og bør gå foran i arbeidet for en nasjonal hyttepolitikk som synliggjør både de store ringvirkningene, mulighetene og utfordringene dette gir.

Det finnes nærmere 90 000 fritidsboliger i Innlandet. Dette tilsvarer at hver tredje bolig er en fritidsbolig. Enkelte kommuner har flere eller like mange fritidsboliger som helårsboliger.

Det er viktig å se planlegging av fritidsboliger i et kommunalt og regionalt perspektiv for å sørge for en bærekraftig utvikling og ta hensyn til klima-, energi- og miljøspørsmål. Samtidig må dette veies opp mot både den materielle og immaterielle verdiskapingen deltidsinnbyggerne gir i et fylke med krevende demografi, med nedgang i folketallet og en aldrende befolkning.

Innlandet mangler humankapital, og kan i større grad involvere og nyttiggjøre seg deltidsinnbyggerne. Avveiingen av de ulike verdiene må sees i sammenheng med lokale muligheter og begrensninger.

Kommunal- og distriktsdepartementet publiserte i 2022 en veileder om planlegging av fritidsboliger. Veilederen gir en oversikt over nasjonale føringer og hensyn som er viktige for å sikre en mer bærekraftig lokalisering, utbygging og bruk av fritidsboliger.

Innlandet fylkeskommune leder også et prosjekt om klimavennlig stedsutvikling i hyttekommuner. Gjennom prosjektet vil det publiseres en veileder som blir en regional versjon av den nasjonale veilederen. 

Tap av naturmangfold

Ifølge FNs naturpanel og Norsk rødliste er endringer i arealbruk den største trusselen mot naturmangfoldet (se figur). Arealbruksendringer fører til en bit for bit-nedbygging med påfølgende oppsplitting og reduksjon i leveområder for mange arter og naturtyper. Nedbygging av arts- og karbonrike skog- og myrområder spesielt vil føre til økte klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold. Arealbruksendringer fører også til reduksjon i produksjonsarealer som skog- og jordbruksområder.

Figur 6: Påvirkningsfaktorer på truede arter i fastlands-Norge med havområder sortert etter antall arter som påvirkes. Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken

Skal vi stanse tapet av skog- og jordbruksområder, kulturmiljøer, naturmangfold og naturressurser, må vi så langt det lar seg gjøre unngå å bygge på mark som ikke har vært utbygd tidligere. Dette er også et viktig premiss for bærekraftig utvikling, der det ikke er rom for å forbruke arealer slik vi gjør i dag. Samtidig er det mange interesser og behov som skal ivaretas, og det er et stort behov for å arbeide videre med temaet bærekraftig arealforvaltning.

Areal- og naturregnskap

For å kunne nærme seg en bærekraftig arealforvaltning, må vi øke kunnskapen om arealene vi har. Vi må derfor utarbeide et areal- og naturregnskap, slik at dette tas i bruk som kunnskapsgrunnlag for arealforvaltningen lokalt og regionalt.

Et slikt regnskap vil gi oss kunnskap om dagens arealbruk fordelt på kategorier, og en mulighet til å følge utviklingen over tid. Kommunene vil få oversikt over arealer som er tatt i bruk, hvilke arealer som er øremerket for framtidig bruk i kommunens arealplaner (arealreserver) og hvilke områder som er egnet for fortetting og restaurering.

Dette vil gi en større forutsigbarhet i arbeid med arealplaner og legge et bedre grunnlag for arealgjenbruk fremfor å ta i bruk nye arealer. Arealregnskapet bør utarbeides sammen med det som omtales som natur- eller økosystemregnskap. Da inkluderes kunnskap om verdien av arealene.

Innlandet fylkeskommune vedtok i 2022 å utarbeide et areal- og naturregnskap for Innlandet fylke, og dette arbeidet har startet. Dette kan brukes enten som et verktøy og en del av kunnskapsgrunnlag for kommunene i Innlandet, eller som et grunnlag for å lage egne areal- og naturregnskap.

Bærekraftig arealforvaltning

Prioritering av hensyn i arealplanleggingen. Vi må UNNGÅ vesentlige skadevirkninger ved for eksempel å endre/tilpasse lokalisering av tiltak. Vi må BEGRENSE ved å redusere vesentlige skadevirkninger, som ikke kan unngås. Vi må ISTANDSETTE eller restaurere vesentlige skadevirkninger som ikke kan unngås. Vi må KOMPENSERE for vesentlige skadevirkninger som ikke kan unngås, begrenses eller istandsettes.

Arealnøytralitet er et viktig grep på vegen mot en bærekraftig arealforvaltning. Arealnøytralitet betyr at vi må gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur, og går derfor godt sammen med to andre prinsipp mange kommuner og fylkeskommuner i dag jobber ut ifra: arealeffektivitet og fortetting.

Arealnøytralitet er et relativt nytt begrep, men flere kommuner i Norge har allerede vedtatt mål om dette. I dette arbeidet vil gjenskaping og restaurering av tidligere tapt eller forringet natur bli vesentlig, spesielt der nye naturinngrep er uunngåelig og må kompenseres for.

I mange sammenhenger vises det til et system for hvordan hensynene til arealbruk bør være i planleggingen (se figur).

I denne modellen er hovedmålet å unngå natur- og kulturområder som vil ha en vesentlig skadevirkning av inngrepet. Utbygde arealer er i praksis tapt som leveområde for mange av artene som levde der, og det kan ta svært lang tid, eller være umulig, å gjenskape ødelagt natur og kulturmiljøer.

I tillegg er gjenskaping og restaurering ofte veldig kostbart. Derfor kan det i mange tilfeller sies at det billigste klimatilpasningstiltaket vi kan gjøre er å ikke bygge ned naturen i første omgang. Dette vil også bidra til å ivareta naturressurser for kommende genererasjoner.

Dersom det ikke er mulig å unngå inngrepet må neste prioritet være å forsøke å redusere skadevirkningen, videre restaurere områder som er tapt eller ødelagt, og nederst i tiltakshierarkiet kompensere for det som ikke kan unngås, begrenses eller reduseres.

Nasjonalregnskapet

I mars 2021 vedtok FN en internasjonal statistisk standard for utvidelse av nasjonalregnskapet, slik at naturgrunnlagets verdi for samfunnet kan måles, også kalt et økosystemregnskap.

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet. Nasjonalregnskapet er Norges regnskap for verdiskaping.

Nasjonalregnskapet inneholder kun forhold som kan verdsettes i kroner og øre. Økosystemenes bidrag til verdiskaping i ulike sektorer i økonomien, inkludert det offentlige og husstander, er stort sett ikke synlig i dagens nasjonalregnskap. Dette innebærer at hverken forringelse av natur eller de positive bidragene fra naturen inngår i dagens økonomiske statistikk (NINA.no).

Arealregnskap

Et arealregnskap er et mulig verktøy som kan gjøre det tydeligere for kommunene hvor mye arealer de legger opp til at skal utbygges i årene fremover, hvor mye arealer som er tatt i bruk, samt skape en bevissthet om hvor mye dyrkbar jord eller områder med naturmangfold som blir borte (Regjeringen.no).

Naturregnskap

Definisjonen er at et naturregnskap, eller økosystemregnskap, kan brukes til å systematisere kunnskap om naturens goder og tjenester og bidra til bedre beslutninger for en bærekraftig utvikling. Regjeringen kaller det naturregnskap, (Hurdalsplattformen 2021-25, s.32). SSB jobber nå med å iverksette standarden, der Nordre Follo kommune og Viken fylkeskommune er piloter. FNs nye standard (2021) kaller det et økosystemregnskap (siden det er umulig å kartlegge all natur på artsnivå). 

Regnskapet har som hovedformål å synliggjøre økosystemenes bidrag til ulike deler av nasjonaløkonomien. Regnskapet kan også brukes til å dokumentere økosystemenes bidrag til menneskelig velferd, jobber og levebrød og rapportere på oppnåelse av FNs bærekraftsmål. Standarden presiserer at statistikken skal være beslutningsrelevant. Det vil si at landene kan utvikle statistikk på viktige forvaltningsrelevante tema (NINA.no).

3.2.1 Slik gjør vi det i Innlandet

3.3 Redusere klimagassutslipp

Innlandet skal være et lavutslippssamfunn innen 2050. Vi har gjennom Parisavtalen, «Lov om klimamål» og 2030-agendaen forpliktet oss til å kutte klimagassutslipp og å følge opp FNs bærekraftsmål. Mål nr. 13 Stoppe klimaendringene er spesielt viktig. Det utarbeides et årlig klimaregnskap for Innlandssamfunnet. Dette er viktig for å følge utviklingen over tid. Miljødirektoratet har ansvaret for å rapportere norske utslipp og opptak av klimagasser fra alle sektorer. Klimagassregnskap for Norge - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no).

Rask reduksjon av utslipp

Vi må kutte klimagassutslippene våre mye raskere, og i et større omfang enn vi gjør nå. Det er politisk vedtatt at Innlandet skal halvere de direkte utslippene av klimagasser i Innlandet innen 2030. (Direkte utslipp er klimagassutslipp som foregår innenfor et bestemt geografisk område, som for eksempel et land, et fylke eller en kommune.)

Helt konkret innebærer det å redusere utslippene med mer enn 1,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (oppvarmingseffekten av en klimagass) fra 2018 til 2030. 

Avhengig av bil

Innlandet binder Norge sammen. Det går mye person- og godstransport gjennom fylket vårt. Vi er Norges mest spredtbygde fylke der 40 % bor i spredtbygd strøk, sammenliknet med en andel mellom 11–28 % i de andre fylkene. Det vil si at vi i store deler av fylket vårt er avhengige av privatbil i hverdagen. 

Konsekvensen av dette er at utslipp fra person- og godstransport utgjør nesten 40 % av de direkte klimagassutslippene i fylket vårt. Dette skyldes både spredtbygd bosetting og en stor andel gjennomgangstrafikk. Utslippene fra tunge kjøretøy alene utgjør mer enn 20 % av de direkte klimagassutslippene i Innlandet.

For å bidra til å redusere klimagassutslipp, må vi også endre reisevanene våre. Spesielt i og mellom byer og tettsteder hvor det er tilrettelagt, eller kan tilrettelegges, for gåing, sykling og kollektivtransport. I tillegg må vi ta i bruk ny teknologi og legge til rette for smartere logistikk og deleordninger, for både person- og varetransport.

Når kommuner, fylkeskommuner, regional stat og næringslivet vurderer lokalisering av næringsvirksomhet, boliger og servicefunksjoner, må man vurdere hvordan dette påvirker økt transport opp mot klimaregnskapet.

Infrastrukturen for elektrisk lading og andre nullutslippsløsninger som hydrogen og biogass for lette og tunge kjøretøy, må utvikles for å legge til rette for slik bruk i hele fylket. I tillegg må vi jobbe for å få mer person- og godstransport over på jernbanen.

Klimavennlig jordbruk

Det er fire overordna mål for jordbrukspolitikken i Norge:

• matsikkerhet og beredskap,
• landbruk over hele landet,
• økt verdiskaping
• bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser

Klimagassutslippene fra jordbruket utgjør ca. 40 % av de samlede direkte utslippene i Innlandet. Samtidig er jordbruket en del av løsningen i det grønne skiftet, det er viktig for matproduksjon og -trygghet, arbeidsplasser, spredt bosetting og opprettholdelse av kulturlandskap.

Lokal foredling av ressursene som finnes i Innlandet er viktig for å redusere transporten. Vi kan få et mer klimavennlig jordbruk ved å følge opp «Intensjonsavtalen mellom jordbruket og regjeringen for reduserte klimagassutslipp» og ved å legge til rette for at vi når målene i Landbrukets klimaplan.

Intensjonsavtalen gjelder for perioden 2021-2030, og er utgangspunktet for statens klimaarbeid i jordbrukssektoren. Avtalen innebærer blant annet at regjeringen vil jobbe for å redusere matsvinn, og at matforbruket i befolkningen i størst mulig grad blir i tråd med nasjonale kostholdsråd. Landbrukets klimaplan inneholder klimagassreduserende tiltak innen blant annet avl, transport, oppvarming, gjødselhåndtering og bruk av ny teknologi.

Etableringen av Bionova i Innlandet er også en viktig pådriver for å bidra til reduksjon av klimagassutslipp og økt opptak og lagring av karbon i jord på gårdsnivå. De bidrar også til en økt verdiskapning gjennom en mer ressurseffektiv og sirkulær bioøkonomi.

Opptak av klimagasser

Arealer som skog, utmark, vann og myr, beite og dyrket mark både tar opp og lagrer klimagasser fra atmosfæren. Myr, skog og jordbruksarealer er de mest karbonrike arealene. Dette er arealer som tar opp og lagrer CO₂ fra atmosfæren og binder karbon gjennom fotosyntesen. I 2015 tilsvarte netto-opptaket av klimagasser i arealene våre 4,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Dette innebærer at opptaket er redusert. Denne reduksjonen av opptaket av klimagasser må bremses.  I perioden 2010-2015 er netto-opptaket i arealer blitt redusert med en tredel.

Opptak av klimagasser i skog

Skogen står alene for et netto-opptak på nesten 2,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Framskrivninger viser at det forventes en nedadgående trend i opptaket av karbon i skog fram mot 2050.

Det reduserte opptaket som ventes framover, skyldes at mye av skogen som ble plantet etter andre verdenskrig vil bli hogstmoden de nærmeste årene. Skog som aldres vokser saktere, og tar opp mindre CO₂. Etter 2050 vil opptaket stabiliseres og deretter øke fram mot 2100.

Det er et mål for planperioden at vi skal kunne snu denne utviklingen tidligere ved å iverksette tiltak for å øke opptaket i skog, redusere nedbyggingen av skog og myr, og kutte i utslippene fra annen arealbruk. Å ivareta og skjøtte de produktive skogarealene vil være viktig for å beholde og øke opptak i skog. Dette må gjøres på en måte som ikke er til skade for økosystemene.

Store indirekte utslipp

Forbruket vårt forårsaker store klimagassutslipp også andre steder i verden, det vil si utslipp som stammer fra energiforbruket vårt og fra forbruk av varer og tjenester. Disse indirekte klimagassutslippene våre er mange ganger større enn de direkte utslippene.

Innlendingenes klimafotavtrykk tilsvarer et utslipp på ca. 11 tonn CO₂-ekvivalenter i året per innbygger per år. Klimafotavtrykk vårt er summen av de direkte og indirekte utslippene vi forårsaker.

For å redusere disse utslippene til anbefalte 3 tonn per innbygger per år innen 2030, må vi finne nye måter å forbruke varer og tjenester på, med mindre forbruk og mer gjenbruk. Vi må stille strengere krav til klima- og miljøhensyn i større anskaffelser.

For å nå målet om å redusere utslippet av klimagasser, må også utslippene fra bygg- og anleggssektoren reduseres. Det er et stort behov for å redusere direkte utslipp fra byggefasen, redusere indirekte utslipp fra forbruk av byggematerialer og å redusere energibruken i drift.

3.3.1 Slik gjør vi det i Innlandet

3.4 Klimatilpasning

Selv om reduksjon av klimagassutslipp er den viktigste måten å forebygge negative konsekvenser av klimaendringene på, er det samtidig nødvendig å gjøre innlandssamfunnet rustet til å møte et endret klima.

Klimaendringer

Klimaendringene fører til at vi må være forberedt på at værrelaterte hendelser kan skje på andre steder, på andre tider av året enn vi er vant til, og at de kan skje oftere.

I Innlandet forventer vi at episoder med kraftig nedbør vil øke vesentlig både i intensitet og hyppighet i framtiden. Vi må forvente flere og større regnflommer og mer vind. I mindre bekker og elver må vi forvente en økning i flomvannføringen. Utfordringer med overvann vil bli større enn i dag.

Til sammen gir dette økt fare for jord-, flom- og sørpeskred. Høyere temperaturer og økt fordamping vil føre til økt sannsynlighet for tørke og skogbrann om sommeren. I Regional plan for samfunnstryggleik er naturfare og klimaendringer beskrevet nærmere.

Store skader i Innlandet

De siste ti årene har forsikringsselskapene i Norge utbetalt en samlet erstatning på rundt 30 milliarder kroner for skader på bygninger og innbo, samt skogskader som kan skyldes naturhendelser eller vær. Utbetalingene viser at Innlandet er hardest rammet i landet når man ser på erstatninger utbetalt etter flom- og skredhendelser.

Hendelsene påvirker mange sektorer og er krevende for samfunnet økonomisk. Vind-, flom- og skredhendelser vil kunne påvirke oss i enda større grad i framtida om vi ikke gjør forebyggende tiltak og fremtidsrettede valg.

Landbruks- og skognæringene må tilpasses slik at vi reduserer de negative effektene som følge av klimaendringene både for egen produksjon og for resten av samfunnet.

Fokus på naturbaserte løsninger

Hvis vi velger naturbaserte løsninger, er vi bedre rustet til å møte klimaendringene. Da reduseres samtidig faren for naturskade og overvann. Vi må velge naturbaserte løsninger og vektlegge restaurering av natur, da dette også bidrar til å trygge våre naturverdier.

En bekk som renner åpent i landskapet vil kunne håndtere mer vann enn om den var lagt i rør. Den har også et større artsmangfold. Flom i en elv med naturlig elveløp og plass til vannet i flommarkskoger og brede kantsoner vil forårsake mindre skade enn en utrettet og kanalisert elv.

Fokus på blå-grønne løsninger i et område med tette flater vil kunne fordrøye overflatevannet og redusere fare for skader når vi opplever kraftig regn. I tillegg vil det gi positive effekter i form av vannrensing, trivsel for befolkningen, økt biologisk mangfold og folkehelse.

Forskning og utvikling

Ved å støtte og delta i fremtidsrettede forsknings- og innovasjonsprosjekter om klimaendringer og klimatilpasning, vil vi øke kunnskapsnivået og velge løsninger hvor vi utnytter mulighetene som ligger i et klima i endring. Innlandet fylkeskommune har signert en avtale med EU om å støtte opp under arbeidet med klimatilpasning i Europa.

Landbruk

Det er behov for å øke kunnskapsgrunnlaget om klimaeffekter av ulike måter å drive landbruk på. Det er viktig at Innlandet er pådriver for en bærekraftig utvikling av skogbruket for framtiden, både med hensyn til hogst, nyplanting og forvaltning av Innlandets skogsområder. Jordbruket er i ferd med å omstille seg for å møte klimaendringene. Innlandet har viktige kompetansemiljøer som bidrar på dette området.

3.4.1 Slik gjør vi det i Innlandet

3.5 Natur- og kulturmiljø og naturmangfold

Natur og økosystemer

Naturen og fotosyntesen er grunnsteiner i menneskets eksistens. Naturen gir oss velferd gjennom å fordele ferskvann, regulere klimaet, pollinere en stor andel av matplantene, forebygge naturskader og mye mer. Økosystemene tar også opp mye av de menneskeskapte karbonutslippene. Det kan derfor sies at det å ta vare på naturen kanskje er det billigste og enkleste klimatiltaket vi kan gjøre.

Robuste økosystemer er bedre rustet til å stå imot endringer som følge av framtidige klimaendringer. Naturen og kulturlandskapet er også viktig for oss for rekreasjon, læring, friluftsliv, jakt- og fiske, og kulturell identitet. 

I dag blir økosystemer og arter globalt ødelagt, truet og utryddet i en skala som vi aldri før har opplevd. Hovedårsaken til dette er endringer i arealbruk.  

Mange økosystemer i skog, kulturlandskap, våtmarker, vassdrag og fjell er i dag helt eller delvis endret som følge av menneskelige inngrep og forstyrrelser. Arealbruksendring som påvirkning på truet natur i Norge fordeler seg relativt likt mellom jord- og skogbruk, og andre arealbruksendringer som boligbygging, veibygging og energianlegg.

Påvirkningsfaktorer i landbruket er endrete driftsformer, oppdyrking, grøfting og drenering av myr og våtmarksområder, samt moderne skogsdrift og etablering av monokulturer. Det internasjonale naturpanelet (Ipbes) fremskaffer økt kunnskap og bidrar til å hindre tap av biologisk mangfold og økosystemtjenester.

Kulturmiljø

Kulturmiljø omfatter kulturminner og kulturlandskap, som er ikke-fornybare kunnskaps- og opplevelsesressurser. Det gjøres større satsinger på landskapsnivå for å sikre at utviklingen i områdene er i tråd med bærekraftsmålene.

Eksempelvis har jordbrukets kulturlandskap stor kulturhistorisk verdi. Naturtypene i dette kulturlandskapet er blant de mest artsrike vi har i Norge, og bidrar sterkt til det biologiske mangfoldet. Verneverdige og fredete bygninger inngår i flere av disse landskapene.

Natur for framtiden

I tillegg til å ivareta naturen, har vi mulighet til å reparere og forbedre natur og økosystemer som er ødelagt eller forstyrret. Gjennom restaurering og reetablering av natur og kulturlandskap kan vi tilbakeføre og ivareta naturmangfold og viktige økologiske funksjonsområder som tidligere har gått tapt.

Det ligger også et potensial for framtidige arbeidsplasser innen naturrestaurering og klimatilpasningstiltak.

I Innlandet er det viktig å ta vare på en variert jordbruksstruktur, som sikrer fortsatt beitebruk og seterdrift for å både sikre selvforsyning og opprettholde kulturlandskapet og artsmangfoldet.

Forvaltning av ressurser

Det ligger et stort uutnyttet potensial, både nærings- og rekreasjonsmessig, i våre vilt- og fiskeressurser. Dette krever en aktiv og samordnet forvaltning for å unngå negative konsekvenser, og en god balanse for alle samfunnsinteresser.

Innlandet har helt eller delvis seks av de ti nasjonale villreinområdene innenfor sine fylkesgrenser. I 2021 havnet villreinen på Norsk rødliste for arter som er nært truet, og fikk i 2022 en egen kvalitetsnorm. Innlandet har fire regionale villreinplaner. Regional plan for Forollhogna, Dovrefjellområdet, Rondana-Sølnkletten og Ottadalsområdet. 

Vann er en felles ressurs som har stor betydning for bærekraftig samfunnsutvikling. Vannkraft og flomvern påvirker vannmiljøet mange steder. For å ivareta vannmiljøet best mulig, er det vedtatt miljømål for alt vann i egne regionale planer for vannforvaltning. Godt vannmiljø er viktig for et rent og trygt drikkevann, god badevannskvalitet, attraktive boligområder, gode rekreasjonsområder, god folkehelse, biologisk mangfold, trygg sjømat, reiseliv og turisme, lokal verdiskaping og næringsutvikling. 

Forurensing

Forurensing skjer både i vann, i jordsmonn, i luft og i vegetasjon. Det kan få katastrofale følger for natur og plante- og dyrearter. Både miljøgifter, farlig avfall, luft- og støyforurensing er alvorlige trusler mot helsa vår, miljøet og den framtidige matforsyningen.

Miljøgiftene kommer fra mange kilder, og det varierer mye hvor mye skade de kan gjøre. Industrien, vedfyring og veitrafikk er viktige kilder til utslipp av flere tungmetaller og organiske miljøgifter.

Mye vann i Innlandet har god vannkvalitet, og ca. 80 % av vannet har god eller svært god økologisk tilstand. Likevel påvirkes mange vassdrag i Innlandet negativt på ulike måter. Avrenning og utslipp fra avløp, jordbruk og skogbruk, fremmede arter og avrenning fra gruver påvirker vannkvaliteten i mange sjøer, elver og bekker. Gjennom vedtatte regionale vannforvaltningsplaner er det fastsatt miljømål for alle sjøer, bekker og elver.

Mjøsa er en av Norges viktigste ferskvannsressurser. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag av Miljødirektoratet utarbeidet en rapport om økologisk tilstand i ni av Norges største innsjøer. Den bekrefter en urovekkende utvikling i Mjøsa, med økt tilførsel av fosfor og nitrogen, blant annet fra landbruket og husholdninger. Dette skaper økt algevekst som kan være uheldig for blant annet badevann, fisk og annet liv i innsjøen.

De senere årene ser en også at tilstanden i Oslofjorden har blitt kraftig forverret. Hovedårsaken til dette er økt nitrogeninnhold i fjorden som følge av utslipp fra avløp og jordbruk i elvene rundt Oslofjorden. Innlandet står for en betydelig andel av næringstilførselen. Vi har derfor en stor oppgave de neste årene i å få redusert disse utslippene. Dette krever store tiltak, spesielt i landbruket og i kommunalt og privat avløp.

Plastavfall på avveie utgjør også et stort problem, særlig fordi det brytes så langsomt ned. Spredning av mikroplast er et raskt økende og svært alvorlig globalt miljøproblem.

I Innlandet er det stor aktivitet i bygge- og anleggsbransjen, både på vei, bane og innen boligbygging. Massehåndtering er viktig. Anleggsarbeid kan medføre betydelig skade på miljøet, blant annet ved at store mengder partikler/slam og en rekke andre forurensingskomponenter finner veien til vann og vassdrag. Partiklene fra anleggsarbeid kan være svært skadelige for blant annet fisk og bunndyr. Anleggsvann vil også typisk kunne ha høyt innhold av miljøgifter og tungmetaller, høy pH og nitrogenforbindelser. 

Husdyrhold medfører utslipp av metan til luft, mens mikrobiologiske prosesser i jordsmonnet leder til utslipp av N₂O. Bruk av gjødsel samt drift av siloer medfører utslipp av NH₃. Kunnskap om størrelsen på disse utslippene under ulike forhold og driftsmetoder er viktig.

Lysforurensing er en økende utfordring, spesielt i fritidsboligområder. Dette kan påvirke både dyr og mennesker.

Støy rammer stadig flere, og i 2019 var antallet støyrammede det høyeste på 20 år ifølge Statistisk sentralbyrå. Veitrafikk er den klart største kilden til støyplager i Norge. 

Se klima og natur i sammenheng

Klima og natur henger sammen. For å forstå sammenhengen kreves mer kunnskap og forståelse, forsterket innsats og nye framgangsmåter. For at vi skal kunne nå de regionale, nasjonale og internasjonale klima- og miljømålene, må vi sørge for at framtidig utvikling av innlandssamfunnet reduserer, og på lengre sikt stopper, videre tap av naturmangfold, kulturmiljøer og utslipp av klimagasser.

3.5.1 Slik gjør vi det i Innlandet

3.6 Omstilling til og bruk av, fornybar energi

Økt etterspørsel etter energi gir store utfordringer og muligheter. Skal Innlandet dekke sitt framtidige energibehov må vi bli mer energieffektive, øke produksjonen og forsterke kraftnettet. Ved økt produksjon må dette skje så skånsomt som mulig for ikke å komme i konflikt med natur- og kulturverdier på land, og ivareta naturmiljøet i og langs vassdrag. 

Kraftnettet

Kraftnettet må være riktig dimensjonert for å ivareta strømforsyningen for Innlandets kraftbehov. Dersom kraftproduksjonen, og/eller forbruket øker, må kraftnettet forsterkes. Nye kraftlinjer legger beslag på store arealer. Det må her vurderes om eksisterende linjetraseer kan benyttes, eller det må gjøres så skånsomme inngrep som mulig. Skal Innlandet lykkes i å videreutvikle næringslivet, er vi avhengig av en stabil forsyning av strøm.

Utfasing av fossil energi

En viktig del av det grønne skiftet innebærer at fossil energi fases ut og erstattes med fornybar energi. For å oppnå det nasjonale målet om et lavutslippssamfunn innen 2050 er dette en nødvendig omstilling. Innlandet skal bidra sterkt til dette skiftet gjennom strategier og tiltak som skal støtte kommunene og næringslivet i arbeidet videre.

Det bør vurderes ulike former for energiløsninger for å ivareta samfunnsutviklingen i Innlandet. Situasjonen for kraftforsyningen er nærmere beskrevet i Regional plan for samfunnstryggleik.

Fornybar energi

Eksempler på fornybar energi er solenergi, vindkraft, vannkraft og geotermisk energi (jordvarme). Innlandet har et stort uforløst potensial i bruk av biomasse (brensel som stammer fra trær og planter, gjødsel, brenntorv med mer) og restressurser til energiformål, som for eksempel biogass. Her ligger det ikke bare en mulighet til å bidra til det grønne skiftet, men også til økt satsing på forskning, innovasjon og utvikling.

Solenergi og vindkraft utgjør i dag en liten del av Innlandets og Norges kraftproduksjon. Dette er energikilder med liten lagringskapasitet. Ved en satsing på disse energiformene, må en være oppmerksom at dette kan gi utfordringer for den totale kraftforsyningen i deler av året (nve.no).

Økt energiproduksjon skal alltid avveies mot andre viktige nasjonale og regionale samfunnsmål. Eksempler på dette er biologisk mangfold, og kultur- og naturverdier. Nybygging og opprusting eller utvidelse av eksisterende arealkrevende anlegg for fornybar energi, som vannkraft og vindkraft, kommer ofte i konflikt med kulturmiljøer og biologisk mangfold. Kulturmiljøer står også i fare for å erodere bort, og kan skades eller forsvinne når vannstand og vannføring endres.

Vannkraft

I Norge skjer mye av kraftproduksjonen i vannkraftverk med stor lagringskapasitet. 90 % av all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft, som er en fornybar, men også fleksibel og regulerbar energikilde (med unntak av elvekraftverk som ikke er regulerbare). Magasinene kan tappes og kraften produseres når det er behov. Vannkraftressursene i Innlandet er i stor grad bygget ut, men det ligger et potensial i å ruste opp eller utvide eksisterende kraftverk.

Utvidelse av vannkraftverk kan skje gjennom nye overføringer, utvide tverrsnitt i vannveier, og å øke virkningsgraden gjennom for eksempel effektkjøring. Dette er imidlertid tiltak som i stor grad vil være ødeleggende for naturverdier og i strid med målene i de regionale vannforvaltningsplanene, og dermed lite ønskelig

I Innlandet er den eksisterende vannkraftproduksjonen hovedsakelig lokalisert i de tynnest befolkede områdene, slik at det er behov for overføring av kraft øst- og sørover. Reguleringsgraden av produksjonssystemet er totalt sett dårligere enn gjennomsnittet på landsbasis, noe som betyr at området i perioder har et effektoverskudd om sommeren og et betydelig behov for tilskudd av effekt om vinteren.

Det finnes også muligheter for utbygging av småkraftverk.

Solenergi

Innlandet kan øke energiproduksjonen vesentlig ved at det monteres solcelleanlegg på bygninger, allerede utbygd areal og andre egnede arealer. Det offentlige er nødt til å bidra i denne omstillingen. Solenergi gir færre negative konsekvenser enn andre energiformer som krever større naturinngrep. Solkraft utgjør i dag en liten del av Norges samlede kraftproduksjon, men er i rask vekst. Til forskjell fra vannkraft er sol- og vindkraft ikke regulerbare.

Vindkraft

Muligheten for utbygging av vindkraft i Innlandet ansees for å være begrenset, siden områder med de beste vindforholdene kan komme i konflikt med andre interesser. Utbygging av vindkraft legger beslag på store naturarealer, og det er ikke like enkelt som for solkraft å kombinere arealet til andre ting. På samme måte som solkraft er også vindkraft væravhengig. Til forskjell fra regulerbar vannkraft kan ikke energien fra vind lagres før kraften produseres, men må leveres direkte på nett.

Figur 8: Kartet viser naturvernområder (skravert) og vindressurs-områder (gult) i Innlandet.

Kartet viser naturvernområder og vindressurs-områder i Innlandet. De gule områdene er områder som er pekt ut som mulige vindressursområder. Skraverte felt er naturvernområder. Dermed ser vi at mange av områdene i Innlandet med gode vindressurser er naturvernområder, og kan derfor ikke brukes til vindkraft.

Få mer informasjon via vår karttjeneste.

Kjernekraft

Kjernekraft er en energiform som bør vurderes utredet også i Norge og Innlandet. Som vannkraft er dette en regulerbar produksjonsteknologi. Framtidens energiløsninger er ikke kjent, og det vil skje mye på dette området framover som Innlandet må bidra inn i utviklingen av.

Bioenergi

Bioenergi er en stabil kilde til energi som kan være en bidragsyter til å løse dagens energiutfordringer der andre fornybare energikilder har stor variasjon i ytelse gjennom sesong.

Innlandet er Norges største skogfylke, og er det fylket som har høyest bruk av bioenergi i landet, sett i forhold til folketall. Forbruk av bioenergi i Innlandet tilsvarte i 2022 strømforbruket til ca. 70 000 husstander. Videre kan fylket utnytte en større andel ressurser fra skogbruket til energiformål som et bidrag i det grønne skiftet. Det er et uutnyttet potensial innen biogass i Innlandet som ressurs og klimagassreduserende tiltak.

Energieffektivisering

Energieffektivisering er et stort uutnyttet energipotensial, og er viktig i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Holdninger til personlig forbruk av strøm blir viktig for å øke bevisstheten til energieffektivisering for hver enkelt.

Det er dokumentert at energieffektivisering av eksisterende bygninger i de fleste tilfeller er mer klimavennlig enn å rive og bygge nytt. Det er også dokumentert at det er mulig å energieffektivisere eldre bygninger på en skånsom og kostnadseffektiv måte. Vi må legge til rette for å bevare og oppgradere eksisterende bygninger, der det ikke er mer tungtveiende grunner for å bygge nye. Det må også i større grad legges til rette for vannbåren varme i alle bygg.

Fritidsfylke

Innlandet er det fylket i Norge som bruker nest mest energi på hytter og fritidshus totalt. De siste 10 årene har energibruken knyttet til hytter og fritidshus steget med 58 %. Med de åpenbare samfunnsøkonomiske ringvirkningene som deltidsinnbyggerne gir, er det viktig med fokus på energieffektivisering i deltidsboliger i alt plan- og utviklingsarbeid.

Framtidig kraftproduksjon og -etterspørsel

Framtidig kraftbruk og kraftetterspørsel påvirkes av flere faktorer og er til dels vanskelig å forutse. Eksempler på dette er elektrifiseringen av norsk petroleumsvirksomhet og tungtransport, og etableringen av ny kraftkrevende industri som batterifabrikker og datasentre. Graden av samlokalisering av næringsvirksomhet, deling av restressurser og produksjon etter sirkulærøkonomiske premisser vil påvirke framtidig energiforbruk.

3.6.1 Slik gjør vi det i Innlandet