Fjellet som utmarksressurs med næring knyttet til jakt, fangst og setring ble fra midten av 1800-tallet gradvis også et populært turistmål. Vitenskapsfolk, kunstnere og noen norske og engelske turister var de første som fikk øynene opp for fjellet. DNT ble stiftet i 1868, og Jotunheimen, Rondane og Dovrefjell ble viktige områder for dem. Bevaring og vern av norsk natur har lange tradisjoner i Innlandet. Botaniker og forsker Hanna Resvoll-Holmen (1873–1943) fra Vågå har tilnavnet «den første naturverner», særlig for hennes kamp for å verne Gjende og Sjoa mot vassdragsutbygging. I Atnadalen fikk Aasmund Olavsson Vinje i 1860 sterke inntrykk som ga inspirasjon til diktet «Ved Rondane», som starter slik: No ser eg atter slike fjell og dalar som dei eg i min fyrste ungdom såg.

Naturen i Innlandet gir opplevelser for alle typer friluftsliv og reiseliv. Dette legger grunnlaget for mye av dagens sysselsetting og gir et enormt potensial for vekst i regionen framover. Balansen mellom bevaring og tilrettelegging av naturområder og arealer er viktig for en bærekraftig forvaltning av  de tilgjengelige naturressursene, bærekraftige lokalsamfunn og et bærekraftig reiseliv.

Reiselivet i Innlandet

Innlandet er attraktivt som reisemål hele året. Vi har flere av landets beste vinterdestinasjoner som Hafjell, Kvitfjell, Trysil, Sjusjøen og Beitostølen, samt Norges beste løypenett sommer og vinter.

Vi har store sommerattraksjoner som nasjonal- parkene Jotunheimen og Rondane, Hunderfossen, Maihaugen, Domkirkeodden, Norsk jernbanemuseum, rafting i Sjoa, stisykling i Trysil, Mjøsgårdene og Skibladner.

I 2018 hadde Innlandet om lag tre millioner kommersielle gjestedøgn fordelt på hotell, fjellstuer, camping og hyttegrender. Dette representerer en samlet verdiskaping på rundt fire milliarder kroner. Reiselivet i Innlandet sysselsetter over 9 500 personer.

Bakgrunnen for at reiseliv er et anbefalt satsingsområde, er det store potensialet for videre verdi- skaping innen naturbasert turisme og betydningen som distriktsnæring. Dette krever oppfølging og endring i måten reiselivet tilrettelegges for i dag. For Innlandet er det naturbaserte reiselivet avgjørende. Dette innebærer å flytte fokus bort fra antall turister, og å se nærmere på opplevelser, lokal verdiskaping og reell bærekraft. Slik kan det naturbaserte reiselivet bli en del av det grønne skiftet. Reiselivet må derfor utvikles mer i tråd med kunnskap om ressursene som utgjør hoveddelen av reiselivsproduktet, altså naturen, landskapet og kulturhistorien.

Natur for folket

Innlandet har en unik og mangfoldig natur som gir både oss som bor her og tilreisende gode muligheter for fritidsaktiviteter, rekreasjon, idrett, friluftsliv, jakt og fiske. Verdien av natur for folket ligger i samspillet mellom naturopplevelser og fysisk aktivitet. Bevaring og tilrettelegging av naturområder og arealer, samt opplæring og stimulering til friluftsliv er sentralt for at naturen i Innlandet fortsatt kan være vår viktigste ressurs for god helse, trivsel og livskvalitet.

Store folkeaktiviteter i Norge er fotturer i skog og mark, der 2/3 av befolkningen er involvert. Videre kommer skiturer i skog og fjell, styrketrening, sykling til jobb og på tur, fotturer på fjell og vidde, jogging og langrenn. Samlet sett har disse aktivitetene en oppslutning fra 1/3 av befolkningen over 15 år i hele landet. Det antas at disse tallene også er representative for befolkningen i Innlandet.

Naturen i Innlandet skal være regionens fremste folkehelsearena, sosiale møteplass og turistmagnet. Disse interessene må ses i sammenheng.

Vår natur har stor verdi

Klimaendringer og endret menneskelig aktivitet endrer sammensetningen av arter i naturen, og mange arter er i ferd med å bli utrydda. Alle arter har en rolle å spille i naturen. Når enkelte arter forsvinner, forstyrres samspillet og stabiliteten i økosystemene. Innlandet har et særlig ansvar for  å ivareta sjeldne naturtyper og arter som er spesifikke for vår region. Villreinstammen i  Rondane er eksempel på en helt unik art som vi har et stort ansvar for å forvalte for framtida. På rødlista over truede arter finner vi i Innlandet fuglearter, rovdyr, amfibier, fisk, biller, karplanter, lav og sopp. Om lag halvparten av alle truede arter i Norge er knyttet til skog, mens 1/4 finnes i kulturmark. Berg og grunnlendt mark, kyst og våtmarksområder er også viktige naturtyper for mange av de truede artene.

Les mer om dette tema i langversjonen av kunnskapsgrunnlaget: Vi bygger Innlandet - Kunnskapsgrunnlag til Innlandsstrategien - Langversjon (PDF, 5 MB)